Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

2 Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer som følge av Oppfølgingsprosjektet, forskrift og rundskriv 4.2 Erfaringer i forbindelse med Oppfølgingsprosjektet 5. Kartlegging av OT-arbeidet i fylket 5.1 Oppfølgingsarbeidet 5.2 Samarbeidspartnere 5.3 Opplevelse av ressurssituasjonen 5.4 Forventninger til framtidig organisering 6. Framtidig organisering 6.1 Nasjonale signaler 6.2 OT i framtida hva slags tjeneste? 6.3 Organisering, ansvarsdeling, stillingsstørrelse og plassering 1

3 1. Bakgrunn/mandat Fylkesopplæringssjefen oppnevnte i juni 2013 ei arbeidsgruppe som skulle gjennomgå situasjonen for oppfølgingstjenesten (heretter benevnt OT) i Nord-Trøndelag. Begrunnelsen for dette var erfaringer gjort i forbindelse med Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. I tillegg har OT ressurs- og organisasjonsmessig vært uendret siden Arbeidsgruppa har sett på OT sin rolle spesielt, og ikke som del av elevtjenestene samla sett. Oppdraget har omhandlet organisering og ressurssituasjonen for OT. Virkemidler og tiltak innenfor OT-arbeidet har ikke vært en del av oppdraget. Mandat for arbeidsgruppa: Legge fram forslag til framtidig modell for oppfølgingstjenesten, herunder organisering, stillingsstørrelse, ansvarsdeling og plassering. Arbeidsgruppa har bestått av: Odd-Inge Strandheim, rektor ved Levanger vgs Hilde S. Hynne, elevtjenesten ved Steinkjer vgs Annette T. Storleer, OT ved Ytre Namdal vgs Camilla Wolan, tillitsvalgt Bjørg Holien, AVGO Toril Haugland, AVGO leder av arbeidsgruppa Lise Eriksen, AVGO sekretær Det har vært gjennomført to møter i arbeidsgruppa, og et arbeidsmøte for OT, hvor arbeidsgruppa hadde ansvar for gjennomføring av et dagsmøte. I etterkant av dette er rektorgruppen involvert gjennom informasjon, drøftinger og skriftlige tilbakemeldinger. I tillegg har det vært gjennomført møter eller telefoniske avklaringer med alle skoler. Hensikten med møtene har vært å komme fram til en omforent løsning innenfor de foreslåtte fagteam. Tilbakemeldingene er så langt som mulig hensyntatt i forslaget til framtidig organisering. 2. Dagens organisering Alle i OT er organisert som del av elevtjenestene, og nærmeste leder er rektor, assisterende rektor eller studieleder. Oversikt pr. skole: Ytre Namdal vgs elevtjenesten, nærmeste leder er pedagogisk leder. Olav Duun vgs elevtjenesten, nærmeste leder er studieleder for TIP, elektro og byggfag. Grong vgs elevtjenesten, nærmeste leder er assisterende rektor. Steinkjer vgs elevtjenesten, nærmeste leder er leder for elevtjenesten Mære vgs elevtjenesten, nærmeste leder er rektor. Inderøy vgs elevtjenesten, nærmeste leder er rektor. Leksvik vgs elevtjenesten, nærmeste leder er rektor. Vedal vgs elevtjenesten, nærmeste leder er assisterende rektor. 2

4 Levanger vgs elevtjenesten, nærmeste leder er assisterende rektor. Ole Vig vgs elevtjenesten, nærmeste leder er assisterende rektor. Meråker vgs elevtjenesten, nærmeste leder er rektor. 2.1 Ressursbruk pr. skole OT-ressursen i Nord-Trøndelag består av 4,50 årsverk 1 fordelt på 12 personer etter følgende inndeling: Ytre Namdal videregående skole 40 % Kommunene: Leka, Vikna og Nærøy Olav Duun videregående skole 50 % Kommunene: Namsos, Overhalla, Fosnes og Flatanger Grong videregående skole 40 % Kommunene: Grong, Snåsa, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik og Lierne Steinkjer videregående skole 75 % - fordelt på 2 personer Kommunene: Steinkjer og Verran Mære videregående skole 20 % Kommune: Namdalseid Inderøy videregående skole 20 % Kommune: Inderøy Verdal videregående skole 60 % Kommune: Verdal Levanger videregående skole 50 % Kommune: Levanger Leksvik videregående skole - 20 % Kommune: Leksvik Ole Vig videregående skole 60 % - fordelt på 2 personer Kommunene: Stjørdal og Frosta Meråker videregående skole 15 % Kommune: Meråker 1 I forbindelse med ressursfordelingsmodellen tildeles OT 4,95 årsverk. 3

5 OT-ressurs og organisering har vært uendret siden OT ble da lagt til hver enkelt skole. Denne beregningen tok utgangspunkt i en modell hvor følgende elementer inngikk: rettselever pr. OT-området og prosentvis fordeling av saksmengde fordelt over to år. 3. OT-målgruppen Målgruppen er i opplæringslova 3-6 definert som ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikke er i opplæring eller arbeid. Dette fører til at ungdom som for eksempel er i ferd med å falle ut av videregående opplæring, ikke er omfatta. Ungdommene kommer først inn under ansvaret til oppfølgingstjenesten når de faktisk har slutta i videregående opplæring. Ungdommene er i målgruppa til og med det året de fyller 21 år, jf. lova 3-6. Ansvaret følger skoleåret. Målgruppa til OT i Nord-Trøndelag er til enhver tid på mellom ungdommer. Andelen øker gjennom skoleåret. I forbindelse med Ny GIV Oppfølgingsprosjektet har vi blitt oppfordret til at OT skal inngå i det sluttforebyggende arbeidet. Gjennom implementering av oppfølgingsplaner til bruk i det sluttforebyggende arbeidet, har det vært en forutsetning at OT har en rolle i dette arbeidet. Flere av de som jobber i OT og i elevtjenesten har en oppfatning av at målgruppen har endret seg til å bli mer kompleks og sammensatt. Av de 190 elevene som sluttet i videregående opplæring i løpet av skoleåret 2012/13 hadde 54 vedtak om spesialundervisning. Elevtjenesten/OT opplever at en større andel har rusog/eller psykiske vansker, og at det i større grad er forhold utenfor skolen, enn spesifikke fagvansker, som er den store utfordringen. Den største andelen av OT-målgruppen er de som ikke søker eller ikke begynner i videregående opplæring fordelt på alle nivå. For skoleåret 2012/13 utgjorde dette 408 ungdommer. Andelen øker med alderen. I aldersgruppa under 17 år utgjorde dette 11 ungdommer, mens det for aldersgruppa år var 132 ungdommer. Dette er ungdommer som OT må etablere kontakt med, og jobbe aktivt med, for å få i aktivitet. 4. Arbeidsoppgaver i OT Det har vært endringer i arbeidsoppgaver og i målgruppa til OT siden dagens ressursfordeling for OT ble lagt i

6 4.1 Endringer som følge av Oppfølgingsprosjektet, forskrift og rundskriv OT skal: i større grad inngå i det sluttforebyggende arbeidet for elever- og lærlinger/lærekandidater. ha oversikt over alle i målgruppa, og ingen skal være ukjente. etablere kontakt med alle i målgruppa - i form av dialog. Det er ikke tilstrekkelig bare å ta kontakt via brev, mail eller sms for eksempel i forbindelse med søknadsfristen. tilby kompetansefremmende tiltak. Dette erstattet begrepet sysselsetting. Kompetansefremmende er et mer forpliktende begrep, og dette skal tilbys innenfor rammene til videregående opplæring og/eller i samarbeid med NAV. informere foresatte til ungdommer under 18 år. Foresatte skal ha samme informasjon som ungdommen om rettigheter og muligheter. sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. 4.2 Erfaringer i forbindelsen med Oppfølgingsprosjektet Generelt bedre oversikt over ungdommer i små kommuner noe som trolig henger sammen med relativt større ressurs og mer oversiktlige forhold. Dette gjenspeiles også i forbindelse med rapporteringen. Det er i hovedsak de store kommunene i Nord-Trøndelag som har hatt «ukjente». OT skal samarbeide med mange både internt i skolen, og eksternt - med NAV, opplæringskontor og øvrige kommunale tjenester - som barnevern, rus og psykisk helse. Dette krever god oversikt over «hjelpeapparatet» i kommune(r) man har ansvar for, samt evne til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner. OTs rolle i det sluttforebyggende arbeidet utøves forskjellig i fylket fra de som er «tett på», til de som er lite involvert dersom eleven skal «overføres» til OT i annen kommune, eller før eleven faktisk slutter. Det er et uttrykt ønske fra NAV om at OT må være tilgjengelig i løpet av sommeren. Kravene til kompetanse er de samme uavhengig av stillingsstørrelse. Rollen er sammensatt og krever kompetanse innenfor; kommunikasjons-/relasjonsarbeid, handlingsrom/muligheter i skolen, samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og saksbehandlingsverktøyet OTTO. 5. Kartlegging av OT-arbeidet i fylket Arbeidsgruppa gjennomførte et dagsmøte med OT hvor hensikten var å kartlegge hvordan OT er organisert, og hvordan OT-jobben utføres internt ved den enkelte skole, og eksternt mot relevante samarbeidspartnere. Alle skoler var representer med unntak av Meråker vgs. Det er innhentet synspunkter fra Meråker vgs gjennom et telefonmøte i etterkant. 5

7 Her følger en kort oppsummering av tilbakemeldinger fra OT. Organisering Alle i OT er organisert i elevtjenesten, og dette framheves som en styrke særlig i forhold til det sluttforebyggende arbeidet, og den nære kontakten med samarbeidspartnere i elevtjenesten. 5.1 Oppfølgingsarbeid Alle er koplet på det sluttforebyggende arbeidet ved egen skole, selv om dette varierer noe. Noen kan også være koblet på gjennom andre roller som sosialpedagogisk rådgiver, spesialpedagogisk rådgiver og som karriereveileder. Dette oppleves i all hovedsak som en fordel. Ulempen er at OT noen ganger blir salderingspost da ungdommene som OT skal følge opp ikke er på skolen. Gjennom Oppfølgingsprosjektet er oppfølgingsplan innført som et «verktøy» i det sluttforebyggende arbeidet. Planen skal sikre at det gjennomføres avklaringsmøter når det av ulike årsaker oppstår bekymring for en elev. Planens primære hensikt er å finne løsninger ved den enkelte skole. De gangene det ikke er mulig, skal planen fungere som et samarbeidsverktøy mot NAV og andre aktuelle samarbeidspartnere. Oppfølgingsplan er et bra «verktøy», og det må fortsatt jobbes for at den skal brukes i det sluttforebyggende arbeid, hvor den bl.a. bør ses i sammenheng med fraværsrutiner. På de største skolene trenger ikke OT være involvert dersom ungdommen tilhører andre kommuner enn skolens OT har ansvar for. Det varierer hvordan oppfølgingsarbeidet drives i fylket noen er veldig tett på gjennom oppsøkende virksomhet. Hovedinntrykket er likevel at dersom man ikke får kontakt gjennom kanaler som telefon, brev og sms, så oppnås det ikke kontakt med alle i målgruppa. 5.2 Samarbeidspartnere Samarbeidet med NAV er gjennomgående godt i hele fylket. Dette henger trolig sammen med faste kontaktpersoner, godt innarbeidet samarbeidsavtale, og felles satsing på kultur- og kompetanseutvikling. Utvikling av samarbeidet med NAV har vært sentralt gjennom Ny GIV - Oppfølgingsprosjektet. Samarbeidet med kommunale tjenester som rus, psykisk helse og barnevern varierer med hensyn til omfang og hyppighet. Flere opplever imidlertid utfordringer i samarbeidet med barnevernet. Det er også mer å hente på å fortsatt styrke samarbeidet med fagopplæring/opplæringskontor. 5.3 Opplevelse av ressurssituasjonen Alle i OT merker at oppgavene har økt, og flere viser til at de strekker seg utover den stillingsprosenten de har. De som opplever gapet mellom krav og ressurser størst, sier at de burde hatt dobbel ressurs for å få gjort, ikke bare må -, men bør - oppgaver. 6

8 5.4 Forventninger til framtidig organisering Det uttrykkes forventninger til at ressursen skal økes. Mye er bra i tjenesten i dag, men den har et potensial til å bli enda bedre. Det uttrykkes også ønske om mer felles føringer for hele fylket, siden funksjonene i dag utøves ganske forskjellig. Det gis uttrykk for at større stillinger og et ansvarsområde som innbefatter flere skoler, er bedre enn små stillinger ved alle skoler. I tillegg forventes en ryddig prosess, hvor de som evt. blir berørt av denne blir informert underveis. Det er viktig å bygge videre på grunnlaget som er lagt i Ny GIV. Det uttrykkes behov for koordinering i det tverretatlige arbeid, samtidig er det viktig at dette ikke må gå på bekostning av lokale ressurser. 6. Framtidig organisering 6.1 Nasjonale signaler Videre satsing på unge utenfor opplæring og arbeid er forankret i St. melding 20 På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. I videreføringen av Oppfølgingsprosjektet i perioden skal følgende mandat legges til grunn: Oppfølgingsprosjektet skal arbeide med å etablere tverrfaglige forebyggende tiltak også rettet mot elever i videregående opplæring med høy risiko for frafall. Utvikling av tiltak for at ungdom utenfor opplæring og arbeid skal returnere til videregående opplæring eller kvalifisere seg til ordinært arbeid skal fortsette. Videreføringen skal omfatte: - etablering av konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølgingen av utsatte elever i videregående opplæring og om ungdom utenfor arbeid og opplæring, herunder tiltak knyttet til levekårsvansker av betydning for frafall. - utvikling av praksisnære og kvalifiserende tiltak, blant annet i samarbeid med NAV - samarbeid med Fylkesmannen om Ny GIV, jf. felles embetsoppdrag fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for Embetsoppdraget vil videreføres i OT i framtida hva slags tjeneste? Basert på erfaringer og endrede oppgaver anbefales en framtidig oppfølgingstjeneste som er robust, og best mulig organisert for å bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Robust Muligheter for vikar/overlapping ved ferier og sykdom. Tilgjengelighet i skolehverdagen, og deler av sommeren. Særlig gjelder dette i forkant av skolestart. Flere som drar lasset sammen team. Kvalitet - utarbeide felles retningslinjer for tjenesten. Minimum 50 % stillinger. 7

9 Kompetanse Vektlegge kompetanse/ferdigheter innenfor veiledning, motivasjons- og endringsarbeid, gode kommunikasjons- og relasjonsferdigheter og oppsøkende arbeid. Navn på tjenesten For at benevnelsen skal være mer tilpasset rollen foreslås det å endre benevnelse fra OTkoordinator til OT-rådgiver. Mange fylker bruker denne benevnelsen, og den brukes i tillegg i PPT og i rollen som sosialpedagogisk rådgiver. Veiledning vil være sentralt i OTarbeidet, selv om betegnelsen rådgiver velges. Sluttforebyggende arbeid OT skal inngå i det sluttforebyggende arbeidet ved alle skoler. - koblet til arbeidet med oppfølgingsplaner, og den enkelte skole sine sluttforebyggende rutiner. OT har gode erfaringer med å være en del av elevtjenesten. Bør videreutvikles og styrkes. Behov for en fortsatt styrking av samarbeidet mot opplæringskontor/fagopplæring. Organisering i fagteam med følgende inndeling: Indre-, Ytre- og Midtre-Namdal Steinkjer, Verran, Inderøy og Leksvik Verdal og Levanger Stjørdal, Meråker og Frosta Fagteam innebærer at det etableres et samarbeid på tvers av skoler og kommuner hvor man har et felles ansvar for alle ungdommer i målgruppa. Rammer for samarbeidet avtales på ledernivå innenfor fagteamet. Dette bør omfatte overlapping/samarbeid i forbindelse med ferier og fravær. I tillegg bør det avtales hvordan man skal bistå hverandre innenfor felles geografisk ansvarsområde. Faglig koordinering Erfaringer fra Ny GIV har vist at det er behov for faglig koordinering av OT-arbeidet - mot samarbeidspartnere, og i særdeleshet NAV. Ansatte i OT har gitt uttrykk for at det er viktig å bygge videre på grunnlaget som er lagt i Ny GIV. Ressurs til faglig koordinering legges til AVGO. Praktisk og faglig bistand vil ytes etter nærmere avtale med det enkelte team. Plassering/ansvar: Rektor skal fortsatt være leder for OT. OT plasseres ved følgende skoler: Ytre Namdal vgs Grong vgs Olav Duun vgs Steinkjer vgs Leksvik vgs Verdal vgs Levanger vgs 8

10 Ole Vig vgs Meråker vgs (personlig avtale) Det vil ikke være en OT-koordinator med fast tilholdssted ved Mære landbruksskole eller Inderøy vgs. Det må avtales tilstedeværelse for OT ved disse skolene på ledernivå innenfor fagteamet. Det er viktig at OT deltar på møter i elevtjenesten, og at det er forutsigbare rammer for OT sin rolle ved nevnte skoler. OT-koordinator ved Meråker vgs vil beholde sin ansettelse ved skolen begrunnet i øvrig lærerstilling ved skolen. Dersom det skal rekrutteres nye personer til OT for Stjørdal, Meråker og Frosta vil hele OT-ressursen legges til Ole Vig vgs. Dagens avtale forutsetter avtalt tilstedeværelse ved Ole Vig vgs. Samarbeid med NAV Inndelingen sammenfaller godt med NAV sine tjenesteområder. Den eneste forskjellen er at Leksvik er plassert sammen med Steinkjer, Verran og Inderøy. I NAV er Levanger og Leksvik i samme tjenesteområde. Erfaringer har vist at det viktigste er faste kontaktpersoner mellom OT og NAV, og gode samarbeidsrelasjoner mellom disse. Utgangspunkt for forslaget Minimum 50 % stillinger/funksjoner Hensiktsmessig fordeling innenfor hvert fagteam Beregningsmodell som kombinerer antall elever pr. skole med kommunetall 9

11 Kommunetall: Utgangspunkt i antall elever pr. kommune som skal starte Vg1 skoleåret 2014/15. Vg1 14/15: Antall ungdommer på vg1 i 14/15 Antall vg skoler Forslag ressurs Verran: 26 Steinkjer: % Inderøy: 87 Leksvik: Verdal: 187 Levanger: % 420 Frosta: 34 Meråker: % Stjørdal: Snåsa: 33 Flatanger: 12 Vikna/Nærøy/Leka: 137 Namsos: % Namdalseid: 22 Fosnes: 13 Overhalla: 52 Grong: 27 Lierne/Røyrvik/Namsskogan: % Høylandet: Ressurs i dag Bruker Forslag Meråker Ole Vig Leksvik Inderøy Steinkjer Mære Levanger Verdal Olav Duun Grong Ytre Namdal

12 Forslag til fordeling Namdal 220 % Steinkjer/Verran/ Inderøy/Leksvik 175 % Verdal/Levanger 150 % Stjørdal/Frosta/Meråker 150 % Dette utgjør en styrking på 2 årsverk. Inndelingen er sammenfallende med organiseringen av PPT, som er en viktig samarbeidspartner for OT. 6.3 Organisering, ansvarsdeling, stillingsstørrelse og plassering Namdal: Olav Duun vgs 100 % Stilling, normalt arbeidsår Grong vgs 60 % Stilling, normalt arbeidsår Ytre Namdal vgs 60 % Stilling, normalt arbeidsår Ansvar for kommunene: Namsos, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Namdalseid, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Høylandet, Grong, Snåsa, Vikna, Nærøy og Leka Steinkjer, Verran, Inderøy og Leksvik: Steinkjer vgs 100 % 2 x 50 % funksjon Leksvik vgs/inderøy vgs/mære landbruksskole 75 % Stilling, normalt arbeidsår Ansvar for kommunene: Steinkjer, Verran, Inderøy og Leksvik Verdal og Levanger: Levanger vgs 80 % Funksjon Verdal vgs 70 % Funksjon Ansvar for kommunene: Verdal og Levanger. 11

13 Stjørdal/Meråker/Frosta: Ole Vig vgs 100 % 60 % funksjon + 40 % stilling (personlig avtale). Meråker vgs 50 % funksjon Ansvar for kommunene: Meråker, Stjørdal og Frosta. 12