Kvalitet i skolen 2014 l 2016
2
Ett skritt fram Kvalitet i skolen 2011-13. Oppvekst og kulturkomiteen ba i februar 2010 rådmannen om å utvikle en plan for kvalitetsløft for alle skolene i kommune over en tidsramme på 3 år. Planen ble vedtatt i Kommunestyret 2010. Rød tråd. Med bakgrunn i behovet for et helhetlig oppvekstløp med gode overganger mellom barnehage og skole, ble satsingen Kvalitet i Oppvekst igangsatt i alle oppvekstenhetene. I de 3 årene arbeidet har pågått er det utviklet og synligjort en tydelig rød tråd i utviklings- og læringsløpet for barn og unge i Larvik fra 0-16 år innenfor de 4 satsningsområdene ledelse, læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter og foreldresamarbeid. Kunnskapsbasert praksis. Barnehager og grunnskoler i Larvik har som mål å fremstå som en profesjonell aktør, og begrunne valg i kunnskapsbasert praksis, lovkrav og styrende dokumentasjon for vår virksomhet. Arbeidet er ikke et prosjekt i tradisjonell betydning, men et vedvarende kvalitetsarbeid med kontinuerlig forbedring som modell. Er det én ting forskningen viser, er det at det langsiktige, helhetlige og systematiske arbeidet er det som gir effekt. Nøkkelen til godt læringsmiljø er systematisk arbeid over tid..og to til. Kvalitet i skolen 2014-16 Læring først og alt annet etterpå. Den nye planen er vedtatt i Larvik kommunestyre 13.12.14 og utdyper det videre utviklingsarbeid i skolene de neste årene. De overordnede målsettingene er detaljert ut i målsettinger, effektmål og tiltak for de 4 sentrale kvalitetsområdene som er videreført fra forrige planperiode. Dette omfatter utviklingsarbeid i 3 dimensjoner rettet mot: elevers læring, lærerens læring og skolens kvalitetsvurdering, forbedringsarbeid og kollektive læring. Styrking av tilpasset opplæring er konkretisert i planen. Planen setter eleven i sentrum, samtidig som lærerens rolle og profesjonalitet i læringsarbeidet i sterke grad er tydeliggjort. Skolelederens ansvar for skolens kontinuerlige kvalitetsarbeid er videreført og forsterket. Oppvekst vil øke kvaliteten og tilgangen på informasjon som kan bidra til ennå mer målrettet skoleutvikling i planperioden på den enkelte skole. Kvalitetsarbeidet i Oppvekst skal bygge på kunnskapsbasert praksis, og være datainformert og ikke datastyrt med indikatorer som inkluderer både læringsprosesser og læringsresultater. Utviklingsarbeid for elevers læring skal være forankret i skoleledelsen, lederteam og helt ut til våre ansatte som til daglig arbeider der slaget står. Vi vil gi honnør til rektorer, teamledere, lærere og ansatte som til daglig står i det profesjonelle læringsarbeidet i samspill med elever og foreldre. Tuva Enger og Sissel Gro Johnson RE-ledere Oppvekst Larvik, 05.02.14 3
Læring først, alt annet etterpå 4
Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn...6 1.1 Larvikskolens utfordringer...7 1.2 Planens ambisjonsnivå...7 1.3 Planens overordnede målsettinger...9 1.4 Bakgrunn for planen Kvalitet i skole 2014-2016...9 2. Kvalitet i skolen...10 2.1 Eleven i sentrum...11 2.2 Hva har størst effekt på elevens læring:...11 2.3 Kunnskapsbasert praksis...11 2.4 Kvalitetsvurdering, kvalitetsarbeid og kollektiv læring i skolen...12 3. Kvalitetsområder...14 3.1 Ledelse...15 3.2 Læringsmiljø...16 3.2.1 Lærernes viktige rolle for læringsmiljøet og for økt læring...17 3.2.2 Vurdering for læring...18 3.2.3 Klasseledelse...18 3.3 Grunnleggende ferdigheter...19 3.3.1 Lesing/skriving...20 3.3.2 Regning...20 3.3.3 Digitale ferdigheter...20 3.4 Foreldresamarbeid...22 3.4.1 Lovgrunnlaget for foreldresamarbeid...22 3.4.2 Hva sier forskningsbasert kunnskap om foreldresamarbeidet?...22 3.4.3 Mål foreldresamarbeid...23 4. Ståsted...24 4.1 Faglige resultater...25 4.1.1 Eksamen 2013...25 4.2 Grunnskolepoeng 2013...25 4.3 Nasjonale prøver 2013...26 4.4 Elevundersøkelsen...27 4.5 Tilpasset opplæring / spesialundervisning...30 5. Andre forutsetninger...32 5.1 Økonomi...33 5.2 Kostratallene...33 5.3 Elevtallsutviklingen...33 5.4 Levekår, utdanningsnivå og demografi (befolkningsbeskrivelse)...34 5.5 Skolen som helsefremmende arena...35 6. Samarbeidspartnere og andre forhold...36 6.1 SFO...37 6.2 Andre enheter som arbeider for barn og unge...37 6.3 Oppvekstmiljø...37 6.4 Andre samarbeidspartnere...37 6.5 Økonomi...37 5
6 1. Innledning og bakgrunn
1.1 Larvikskolens utfordringer. l De faglige resultatene er for svake. l Det er i for liten grad vektlagt betydningen av tilpasset opplæring for å utvikle alle elevers ferdigheter og læringsresultat. l Det er behov for et bedre systematisk arbeid knyttet til den enkelte elevs progresjon og læringsutbytte. l Det er behov for systematisk veiledning av nyutdannede lærere. l Det er behov for gode overganger, sammenheng og helhet for å sikre elevenes gjennomføringskraft. l Tidlig innsats. 1.2 Planens ambisjonsnivå Larvik, Vestfolds beste skole Larvik kommune skal innen 2016 bli den kommunen i Vestfold som har best resultat innenfor følgende områder: Læringsresultat l Nasjonale prøver l Eksamen l Grunnskolepoeng l Kartleggingsprøver i 1.-4.trinn Trivsel l Resultat fra elevundersøkelsen l Trivsel l Mobbing l Medbestemmelse I tillegg vil vi internt i kommunen måle progresjon på følgende områder: Sosiale ferdigheter l Færre elever får nedsatt orden og oppførsels- karakter. l Færre utvisninger på ungdomsskolen. l Mindre utagering og meldinger om vold. Mangfold l Alle elever får opplæringstilbudet på sin hjemmeskole. l Minoritetsspråklige elever kommer tidligere ut på hjemmeskolen. l Barn som er født og oppvokst i Norge trenger ikke grunnleggende norsk. l Barnehage og skole har et forpliktende samarbeid med Kultur og Idrett. Første fellessamling 15.08.11 for alle ansatte i Oppvekst i barnehager, barneskoler, SFO og ungdomsskoler. 7
8
1.3 Planens overordnede målsettinger Nytenkende og moderne skole som bygger på kunnskapsbasert praksis Aktive elever i god fysisk form Elev- og foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere og skoleledere som sammen utvikler et godt læringsmiljø Elever og ansatte har gode sosiale ferdigheter og skaper et arbeidsmiljø som er preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt Kvalitet i skolen God vurderingspraksis Tilpasset opplæring for alle elever som grunnlag for å øke læringsutbytte l En nytenkende og tidsriktig skole som bygger på kunnskapsbasert praksis. l Kvalifiserte, profesjonelle og motiverte lærere og skoleledere som sammen utvikler et godt læringsmiljø. l God vurderingspraksis. l Tilpasset opplæring for alle elever som grunnlag for å øke læringsutbytte. l Elever og ansatte som har gode sosiale ferdigheter, og som sammen skaper et arbeidsmiljø som er preget av ro, orden, høflighet og gjensidig respekt. l Aktive elever i god fysisk form. l Elev- og foreldremedvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem og skole. 1.4 Bakgrunn for planen Kvalitet i skole 2014-2016 Planen er en videreføring av planen Kvalitet i skolen 2011-2013. Formålet med planen er å få et kvalitetsløft i alle Larviks skoler. Elevens læringsmiljø og læringsresultater skal heves, og tilpasset opplæring og vurdering for læring skal styrkes. Ambisjonen er å score best i Vestfold på læringsresultat innen utgangen av 2016. De læringsresultat som blir målt er resultat på nasjonale prøver, resultat på eksamen og antall oppnådde grunnskolepoeng. Kvalitetsområdene i planen er tilpasset opplæring, læringsmiljø, grunnleggende ferdigheter, foreldresamarbeid og ledelse. Skolen skal utgjøre en forskjell for alle, og skal kjennetegnes av: l En rød tråd gjennom hele virksomhetsområde. l Helhetlig utvikling og læringsløp. l Tydelige målsettinger og måloppnåelse. l Systematisert resultatoppfølging og kvalitetsforbedring. l Brukermedvirkning. Planen har en tydelig forankring i kommunens strategidokument, og underbygger samfunnsdelens ambisjons nivå og mål om økt kompetanse, økt vekst og behovet for omstilling og innovasjon. 9
10 2. Kvalitet i skolen
2.1 Eleven i sentrum Kvalitet i skolen er ikke noe entydig begrep, og alt etter hvem som tar dette opp gis det forskjellig mening. Det kan enkelte ganger synes som eleven kan forsvinne noe i alle de gode hensiktene en har med å utvikle kvaliteten i skolen. Det er imidlertid eleven som er i sentrum. John Hattie, som er en kjent skoleforsker, sier at det som virker best i skolen er at elevene forstår hva de skal lære, hvorfor de skal lære det, og hva som er deres neste steg. 2.2 Hva har størst effekt på elevens læring: l Vurdering der lærer vektlegger det som gir læring. l Lærernes tilbakemelding til elevene. l Lærernes tydelighet og struktur i undervisningen. l En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer. l Klare standarder for god undervisning. l Håndtering av bråk og uro i undervisningen. l Elevenes evne til realistisk egenvurdering. l Følge eleven gjennom hvert enkelt læringsstadium. Det overordnede målet i en Hattie-skole er å få lærerne til å se sin egen undervisning gjennom barnas øyne, derav navnet Visible Learning: When teachers see learning through the eyes of the students, and when students see themselves as their own teachers. John Hattie. 2.3 Kunnskapsbasert praksis Planens overordnede strategi bygger på kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis betyr: l Å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og elevens/foreldres utgangspunkt og behov i den gitte situasjonen. l Å nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag. Disse kunnskapskildene er: l Relevant og oppdatert forskningskunnskap. l Praktisk pedagogisk erfaringskunnskap. l Barnas/ elevenes/ foreldrenes kunnskap og innsikt. Det vi vet fra forskning og vitenskap, det vi og andre har erfart gjennom mange år i skolen og erfarer daglig, og det dagens elever, tidligere elever, foreldre og samfunn forteller oss, skal sammen legge grunnlaget for kvalitetshevingen. Ved å bygge på kunnskapsbasert praksis har vi grunnlag for å velge fire kvalitetsområder for utvikling: l Skoleledelse og lærernes læringsledelse. l Læringsmiljø, vurderingsarbeid og klasseledelse. l Systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter. l Utvikle foreldresamarbeidet. Tilpasset opplæring gjelder i alle kvalitetsområdene. Skoler i Larvik har som mål å fremstå som en profesjonell aktør i tjenesteutøvelsen, og begrunne sine valg i kunnskapsbasert praksis og i tråd med lovkrav. Figuren under viser de ulike dimensjonene i modellen som utgjør kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsutvikling i Oppvekst. Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning 11
2.4 Kvalitetsvurdering, kvalitetsarbeid og kollektiv læring i skolen Planen Kvalitet i skolen 2014-16 viser hvor vi er, peker ut hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Hvor er vi? Hvordan skal vi komme dit? Hvor skal vi? Økt tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målrettet skoleutvikling. Men, ifølge Knut Roald (2012), kan kvalitetsvurdering også fungere som meningstomme og kontraproduktive ritualer når vurderingsresultatene ikke blir bearbeid et på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement. Dette må en for enhver pris prøve å unngå. Kvalitetsarbeidet i Oppvekst skal være datainformert og ikke datastyrt. Et godt system inkluderer derfor både prosess- og resul tatkvalitet. Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten og det helhetlige læringsutbyttet for eleven. Prosesskvaliteten handler om virksomhetens indre aktivi teter, selve arbeidet med opplæringen (St.meld. nr. 30 (2003 2004), s. 125). Prosesskvaliteten dreier seg om både arbeidsprosesser og organisering, det vil si alle handlinger som utføres for å støtte elevenes læringsarbeid slik at deres læringsutbytte blir så bra som mulig, noe som fører til at resultatkvaliteten øker. 12
13
14 3. Kvalitetsområder
Kvalitet i Larvikskolen Grunnleggende ferdigheter Ledelse Tilpasset opplæring Læringsmiljø Foreldresamarbeid 3.1 Ledelse Skoleledere i Larvik må: l Ta ansvar for alle elevers faglige progresjon. l Bedre kvaliteten på det faglige og pedagogiske arbeidet i skolen. l Ha gode gjennomgående systemer som kvalitetssikrer resultatoppfølging, helhet og effektivitet i organisasjonen. l Være team- og nettverksorientert. Skoleledere har stor betydning for skolenes læringsmiljø. En rekke undersøkelser har vist at norske skoleledere er betydelig mer orientert i retning av admini strativt lederskap enn pedagogisk, og funn tyder på at norske skoler har svak pedagogisk ledelse. St. melding nr. 16, 3.2.4, peker på at Ledelse ved skoler der elevene oppnår gode resultater, har et tydelig og aktivt pedagogisk lederskap med fokus på skolens kunnskapsmål. Skoleledelsen har høye faglige forventninger til elevene ut fra deres forutsetninger, og har klare sosiale spilleregler som håndheves konsekvent. Elevene får løpende og systematisk oppfølging, og godt arbeid belønnes. Det dreier seg om lærende skoler der ledelsen, lærerne og elevene i fellesskap utvikler en fleksibel skoleorganisasjon for å involvere alle i læringsprosessene. Skolene som lykkes i arbeidet med læringsmiljø, karakteriseres av en dynamisk, tilretteleggende ledelse og en profesjonell kultur. Personalet og ledelsen ved disse skolene utvikler et samarbeidende kollektiv som fremmer utvikling av organisasjonen. (kilde: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Utdanningsdirektoratet, T. Nordahl og forskergruppen). Larvikskolen skal ha rektorer som med faglig tyngde og personlige kvalifikasjoner viser trygghet og evne til å lede et personale i nye faglige utfordringer, til endringer i arbeidspremisser, og utvikle et kollektivt læringstrykk. Målsettinger Ledelse l Skoleledelsen driver skolebasert utviklingsarbeid med fokus på kontinuerlig forbedring. l Skoleledelsen gjør kvalitetsvurderinger og bearbeider resultater på måter som skaper kollektiv innsikt, læring og engasjement lokalt på skolene. 15
l Skoleledelsen har balanse i data og mål. I tillegg til resultatmål (tester, karakterer, etc.) skal prosessmål brukes (hvordan læreprosesser og handlinger fungerer på skolen). Det forutsetter felles kvalitetskriterier, indikatorer og tydelige kvalitetsmodeller. Effektmål: l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i 2016 enn i 2013 i regning, lesing og engelsk. l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i lesing, regning og engelsk i 2016 enn i 2013. l Alle skoler bruker mindre enn 10 % av det totale timetallet på spesialundervisning i 2016. l Alle skoler har sykefravær under 6 %. 3.2 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Læringsmiljøet skal fremme elevenes helse, trivs el og sosiale og faglige læring. Arbeidet med skolens læringsmiljø er koblet til kapittel 9a i opplæringsloven, elevenes arbeidsmiljølov. Det fysiske miljøet skal fremme trygghet, helse, triv - s el og læring. Oppl 9a- 3 henviser til det psyko sosiale læringsmiljøet. Dette handler om hvordan elever og ansatte oppfører seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling eleven får på det sosiale og personlige området gjennom ulike betingelser i læringsmiljøet. Tiltak l Utvikling av lederavtaler /utviklingsavtaler med kvalitetsvurdering og forpliktelse på progresjon. l Ta i bruk kvalitetssikrede data og analysemetoder som grunnlag for vurdering av skolenes kvalitetsarbeid. l Profesjonell rekruttering. l Lederutdanning. l Individuell lønn. l Utvikle og ta i bruk teamlederverktøy for utvikling og læring på skolen. Sosial kompetanse Klasseledelse Vurdering for læring 16
3.2.1 Lærernes viktige rolle for læringsmiljøet og for økt læring. To av tre faktorer som påvirker elevens læringsutbytte er knyttet til lærerens arbeid med skolens læringsmiljø. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren, og her er forhold som: l Relasjon mellom elev og lærer. l Forventninger og støtte til elevene. l Direkte instruksjoner og anvendelse av regler. l Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og god sosial kompetanse samtidig som motiverte og velfungerende elever også bidrar til å opprettholde et godt læringsmiljø (Nordahl 2007). Innen pedagogisk forskning dokumenteres klart den betydning ulike betingelser i læringsmiljøet har for elevens faglige og sosiale læring (Kjærnslie, 2007, Norden bo m.fl. 2008, Hattie 2009). Av de viktigste faktorene tilknyttet elevens sosiale og faglige læring framstår: l Relasjon mellom elev og lærer. l Klasseledelse. l Relasjoner mellom elever. l Bruk og håndhevelse av regler. l Forventninger til elevene. l Samarbeid mellom hjem og skole. Forhold som er grunnleggende for arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø. l Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. l Positive relasjoner mellom elev og lærer. l Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. l Godt samarbeid mellom skole og hjem. l God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Målsettinger Lærernes rolle l Alle lærere er profesjonelle læringsledere som hjelper elevene til å nå sine mål og utnytte sitt potensiale. l Alle lærere har forventninger til elevene, og følger opp den enkeltes sosiale og faglige utvikling. l Alle lærere tar ansvar for faglig og pedagogisk utvikling. l Alle lærere bidrar til skolens kollektive utvikling og læring. Profesjonelle ferdigheter og evner Faglig kunnskap og forståelse Profesjonelle verdier og personlig engasjement Kilde: GTC Scotland 17
Effektmål l Bedre faglige resultat. l Bedre resultat på elevundersøkelsen når det gjelder motivasjon og trivsel. Tiltak l Videreutdanning for lærere. l Veiledningsprogram for nyutdannede lærere. l Skolebasert kompetanseutvikling. l Lærende nettverk. A teacher takes a hand opens a mind and touches a heart 3.2.2 Vurdering for læring Kunnskapsbasert praksis peker på betydningen av at elever har mulighet til å ta eierskap over eget læringsarbeid. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding gjør at eleven forstår hva han eller hun mestrer og hva som må jobbes mer med før man går videre. Gjennom slik involvering er målet en større bevissthet hos den enkelte elev omkring egen sosiale og faglig utvikling, og at underveisvurdering er grunnlag for tilpasset opplæring. Det er kompetansemålene i læreplanene for fag som er grunnlaget for vurdering i fag. Det innebærer at vurdering i grunnopplæringen bygger på et målrelatert vurderingsprinsipp, der elevenes kompetanse vurderes i forhold til mål, og ikke i forhold til hverandre. Målrelatert vurdering krever at lærere og elever har en felles forståelse av målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Dette krever at lærerne snakker med elevene om hva kompetansemålene betyr, og at det er tydelig for elevene hva som er forventet av dem. Mål vurdering: Ukjent forfatter l Vurdering skal ha som siktemål å forbedre undervisningen, læringsmiljøet og elevens sosiale og faglige læringsutbytte. l Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. l Skolene har en vurderingspraksis som er i tråd med prinsipper for god underveisvurdering. Effektmål l Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. l Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. l Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. l Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tiltak l Lærerne gjennomfører prinsippene for god underveisvurdering. l Lærende nettverk innføres på alle skoler som ikke har vært med i den nasjonale satsningen Vurdering for læring 3.2.3 Klasseledelse Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/ gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betyd ning for læringsmiljøet, og dermed elevenes læring. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeids innsats. Gjennom god klasseledelse skaper læreren betingelser for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø. God klasseledelse vil innebære at elevene opplever at de har medbestemmelse i opplæringssituasjonen. I form og omfang må selvsagt medbestemmelsen være tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå. Elevenes medbestemmelse må være preget av den grunnleggende asymmetriske pedagogiske relasjonen mellom lærer og elev. Det er læreren som er den profe sjonelle voksne, og som har ansvar for at det foregår læring. Thomas Nordahl, Høyskolen i Hedmark Kjennetegn ved god klasseledelse l Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer-elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. l Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. l Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. l Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. l Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. l Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. l Undervisningen har en tydelig og god struktur. 18
Læringsaktivitetene har markert start og avslutning. Sosial kompetanse og læringsmiljø Arbeid med sosial kompetanse er sentralt i læringsmiljøutviklingen. Et godt psykososialt miljø er sentralt for den faglige utviklingen så vel som for den sosiale. Variasjonen i elevenes sosiale erfaring, og dermed mulig hetene for positiv, sosial læring er stor. Opplæringsloven 9a-3 krever et system som ivaretar opplæringen og systematikken i skolene. Larvik kommune har helart som vårt system. HelART er godt implementert i skolene i Larvik. Systemet bygg er i sine grunnleggende verdier på å motivere og gi posi tiv respons på ønsket atferd. Ved implementering av helart på den enkelte skole står felles arbeid med kjerneverdier og regler sentralt. Målsettinger Klasseledelse og sosial kompetanse l Det er effektiv klasseledelse på alle skoler. l Alle skoler har en plan for gjennomføring av helskoleart med spesiell fokus på felles regelanvendelse, forventninger og anerkjennelse. l Skolene i Larvik er mobbefrie. Effektmål: l Elevene opplever at de trives. l Elevene opplever et læringsfremmende miljø. l Elevene opplever et mobbefritt miljø. l Elevene opplever et miljø fritt for rasisme. l Elevene opplever at de er en del av et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Tiltak l Program for systematisk kollegaveiledning gjennomføres minst to ganger årlig fra 2014. l Program for veiledning av nyutdannede lærere blir utarbeidet i 2014. l Skolevandring brukes som et lederverktøy. l Felles planleggingsdag for alle ansatte i skolen gjennomføres hvert år med fokus på Læringsmiljø. l Handlingsplan for økt fysisk aktivitet. l Skolene samarbeider tett med andre enheter i oppvekstfeltet om gode arenaer for oppvekst. l Antall assistenter reduseres med 40 % i planperioden. Midlene omdisponeres tilbake til lærerstillinger. 3.3 Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter ble innført som et begrep i Læreplanverket for kunnskapsløftet i 2006. Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. Ferdighetene utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag, og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. (Rammeverk for utvikling av grunnleggende ferdigheter, Udir 2012) Rammeverket stiller sterkt økende krav til kognitive og sosiale ferdigheter og kompetanser, samtidig med at tilpasset opplæring skal forbedres og videreutvikles. Det settes også målsettinger for lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Dette er sentrale områder som vurderes ved standardiserte prøver. Den muntlige aktiviteten skal ikke nedvurderes, men må inngå i arbeidsmetodene i klasserommet. De grunnleggende ferdigheter er: l Muntlige ferdigheter. l Å kunne skrive. l Å kunne lese. l Å kunne regne. l Digitale verktøy. 19
Tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter For å nå målet om at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv, må skolen prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter tidlig. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur og system for å gripe inn tidlig når problemer avdekkes. Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring. 3.3.1 Lesing/skriving Målsettinger l Alle lærere som underviser i norsk på ungdomstrinnet har minst 60 studiepoeng i faget. l Alle lærere som underviser i norsk på 5-7.trinn har minst 30 studiepoeng i faget. l Alle lærere som driver lese- og skriveopplæring i 1. og 2. trinn har økt kompetansen innen emnet i planperioden. Effektmål: l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i lesing i 2016 enn i 2013. l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i lesing i 2016 enn i 2013. l Alle skoler har færre elever med karakteren 1 og 2 i norsk hovedmål og i norsk sidemål i 2016 enn i 2013. l Alle skoler har flere elever med karakteren 6 i norsk hovedmål og norsk sidemål i 2016 enn i 2013. Tiltak l Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter skal utvikles i alle fag, ikke bare i norskfaget. l Alle lærere følger Larvik kommunes plan for lese- og skriveopplæring Språkbølgen 0 til 16 år, og forpliktes til å sette seg inn i hele planen og spesielt være oppmerksom på overganger mellom de ulike trinn i skolen. l Alle lærere som har ansvar for leseopplæring i 1. og 2.trinn inngår i lærende nettverk i leseopplæring. l Minst 10 nye lærere gjennomfører videreutdanning i leseopplæring innen 2016. l Elever i 5.trinn på alle skoler velges ut til å bli leseambassadører for 1.trinn på alle barneskoler. l Kurset Gutter og lesing gjennomføres for norsklærere på ungdomstrinnet. 3.3.2 Regning Målsettinger l Alle lærere som underviser i matematikk på ungdomstrinnet har minst 60 studiepoeng i faget. l Alle lærere som underviser i matematikk på 5.-7.trinn har minst 30 studiepoeng i faget. l Alle lærere som har ansvar for begynneropplæringen i matematikk har fått økt kompetansen i emnet i planperioden. Effektmål l Alle skoler har færre elever i laveste prøveklasse i regning i 2016 enn i 2013. l Alle skoler har flere elever i høyeste prøveklasse i regning 2016 enn i 2013. l Alle skoler har færre elever med karakteren 1 og 2 i matematikk i 2016 enn i 2013. l Alle skoler har flere elever med karakteren 6 i matematikk i 2016 enn i 2013. Tiltak: l Regning som grunnleggende ferdigheter skal utvikles i alle fag, ikke bare i timer med regnefaget Alle lærere som har ansvar for regneopplæring i 1. og 2. trinn inngår i lærende nettverk i regneopplæring. l Regne- og realfagsoppæringen skal være praktisk og variert. l Lærere på ungdomstrinnet som underviser i matematikk er med i lærende nettverk matematikk. l Regneplanen er implementert 2014. l Minst 10 nye lærere gjennomfører videreutdanning i matematikk innen 2016. l Newtonrommet er i drift. l Matteparken er i drift. 3.3.3 Digitale ferdigheter Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. (Digital skole hver dag, ITU 2005). I Læreplanverket for kunnskapsløftet er digitale grunnleggende ferdigheter definert slik: å kunne velge, vurdere og bruke informasjon. Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. Juridiske og etiske utfordringer knyttet til internettbruk er et 20
21
sentralt element av digitale ferdigheter. Målsettinger: l Alle elever i grunnskolen skal kunne utnytte IKT på en etisk, sikker, fortrolig og kreativ måte slik at de utvikler kunnskaper de behøver for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet. l IKT skal brukes på alle trinn i fag der det er relevant. l IKT skal tas i bruk som verktøy for kontakt elev/ lærer og hjem/ skole. l Alle lærere skal kunne undervise sine elever i grunnleggende digital kompetanse. l Elevene skal være en funksjonell bruker av digitale medier for å øke egen læring. Effektmål: l Elevene skal være en funksjonell bruker av digitale medier for å øke egen læring. l Elevene behersker grunnleggende digitale ferdigheter. l Elevene viser godt nettvett. l Elevene skal kunne bruke et bredt spekter av digitale ferdigheter i praktiske undervisningssituasjoner og i det daglige liv. l Elevene er forberedt til å gjennomføre digitale eksamener. Tiltak l Iverksetting av det nettbaserte verktøyet IKT-plan for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen med kompetansemål for 1. til 10. trinn. l Skolen bruker IKT- plan som utgangspunkt for arbeids- og årsplaner. l Øke den digitale kompetansen for lærere gjennom kollegaveiledning. l Newtonrommet. l Skolen bruker digitale verktøy i: l Informasjonsarbeidet. l Utvikling og bruk av pedagogiske opplegg i vurderingsarbeidet. l Samhandling med foresatte, elever og omverden. 3.4 Foreldresamarbeid 3.4.1 Lovgrunnlaget for foreldresamarbeid Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen, herunder faglig innhold, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen og at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvar for å samarbeide med foreldrene om opplæringen for å skape forståelse for arbeidet som gjøres, og sikre nødvendig oppfølging. Opplærings loven 1-1 første ledd fastsetter at opplæringen i skole og lærebedrift skal være i samarbeid med, og i forståelse med hjemmet. l Alle foresatte, uansett bakgrunn og utdanning, har en sentral rolle i barnas læring og utvikling. De holdningene foresatte formidler til sine barn om skole og læring, har en avgjørende betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. l Det er skolen som har det faglige og pedagogiske ansvaret for elevens læring. Skolen skal sørge for at eleven utvikler sosial, kulturell og etisk kompetanse. l Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Det er skolens oppgave å gi de foresatte informasjon om skolens mål og planer, slik at de kan være reelle medaktører. 3.4.2 Hva sier forskningsbasert kunnskap om foreldresamarbeidet? Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. l Samarbeidsforholdet skole-hjem er et vesentlig bidrag til skolens læringsmiljø. l Det er foreldrenes forventninger til skolepresta - sjoner som har sterkest innvirkning på elevenes motivasjon og innsats; dernest følger foreldrenes interesse for skolearbeid hjemme og på skolen, leksehjelp og dialog om skoleframgang. Dette betyr mye mer enn andre faktorer i familien, slik som sosioøkonomisk status. l Foreldre er fremmedgjorte for skolen fordi de ikke forstår skolens språk. Derfor må skolen og hjemmene kommunisere, slik at de kan snakke samme språk og formidle de samme forventningene, slik at elevene slipper å leve i to verdener. l Studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldrene gjør hjemme 6 ganger viktigere enn det som skjer på skolen. 22