Omregulering veg Haukeland Bergen, november 2011
INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLING... 4 3. TRAFIKKSITUASJONEN I DAG... 5 3.1. INNLEDNING... 5 3.2. LOKAL TILGJENGELIGHET... 6 3.3. TRAFIKKMENGDER... 6 3.4. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 7 3.5. KOLLEKTIVTRAFIKK... 8 3.6. TRAFIKKSIKKERHET... 9 3.7. MILJØ... 9 4. FREMTIDIG TRAFIKKSITUASJON... 9 5. REGULERT VEG TRANSPORTFUNKSJON...10 5.1. BILTRAFIKK... 10 5.2. KOLLEKTIVTRAFIKK... 11 5.3. ANDRE TRANSPORTFUNKSJONER... 12 6. REGULERT VEG KONSEKVENSER...12 6.1. INNLEDNING... 12 6.2. TILGJENGELIGHET... 12 6.3. TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET... 12 6.4. KOLLEKTIVTRAFIKK... 13 6.5. TRAFIKKSIKKERHET... 13 6.6. LOKALMILJØ... 13 6.7. OPPSUMMERING... 13 7. KONKLUSJON...15 Helse Bergen 2
1. INNLEDNING Helse Bergen har varslet oppstart for reguleringsplan i området ved Haukeland sykehus Pasienthotellet. Her foreligger det en godkjent reguleringsplan for en mulig fremtidig veg mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate. På oppdrag fra Helse Bergen har Sivilingeniør Helge Hopen foretatt en trafikkanalyse for å avdekke konsekvensene av en eventuell permanent avregulering av veien. Bergen 16.11.2011 Sivilingeniør Helge Hopen AS Org. nr. 988 387 029 Tlf. 91 55 33 90 E-post: helge.hopen@bergen.online.no Helse Bergen 3
2. PROBLEMSTILLING Veien mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate foreligger i godkjent reguleringsplan fra 1996. Figur 1. Utsnitt fra godkjent reguleringsplan 1996. Vegen er tegnet inn fra nytt kryss ved Øyeklinikken i Jonas Lies vei og kommer ut i Ibsens gate et stykke ovenfor kryss med Hunstadsvingen. I forbindelse med varslet oppstart av reguleringsarbeid ønskes det vurdert om veien kan avreguleres på permanent basis. Som grunnlag for å vurdere permanent avregulering er det gjort en trafikkanalyse av hvilke transportfunksjoner en slik veg kan få, og hvilke konsekvenser en bygging av vegen vil får når det gjelder: - trafikkavvikling og kapasitet - tilgjengelighet - kollektivtrafikk - trafikksikkerhet - bomiljø Beskrivelse av dagens og fremtidig trafikksituasjon samt vurdering av vegens transportfunksjon, er gjort ved hjelp av trafikkmodellen Contram. På grunnlag av trafikkanalysene vil det bli gitt en anbefaling om regulert veg bør avreguleres eller ikke. Helse Bergen 4
3. TRAFIKKSITUASJONEN I DAG 3.1. Innledning Området der regulert veg skal bygges er tett trafikkert, og det er store trafikkavviklingsproblemer i rushtidene. Jonas Lies vei er en lokalveg som har direkte kontakt med sykehusområdet, men som primært betjener lokale boligområder på Kronstadhøyden. Det er delvis gjennomgjøringsmuligheter i dag fra Møllendalsveien, via Klaus Hanssens veg, Edvard Griegs vei (enveisregulert) og fra Ibsens gate via Hunstadsvingen (enveisregulert). Ibsens gate er en av de viktigste tverrforbindelsene som knytter Bergen sentrum, Nygårdstangen og E39 til østre deler av Bergensdalen (Haukeland sykehus, Landås, Nattland mv.) Figur 2. Oversikt over området med regulert veg mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate. Det har over lang tid vært utfordringer med tverrforbindelsene i Bergensdalen, og etter bybanen ble bygget har Inndalsveien (i den ene kjøreretningen) vært stengt, og økt trafikkpresset på de øvrige tverrforbindelsene. I tillegg til manglende kapasitet skaper tverrforbindelsene miljøkonflikter i forhold til boligbebyggelsen. Dette har i mange år vært et tema i Ibsens gate som har tett bebyggelse langs veien. Helse Bergen 5
3.2. Lokal tilgjengelighet Tilkomsten til Kronstadhøyden i dag er via Jonas Lies vei, Hunstadsvingen (enveis), Edvard Griegs vei (enveis) og Klaus Hanssens vei. Jonas Lies vei er stengt mot Danmarksplass. Kronstad Jonas Lies vei Veitilkomst til Kronstadhøyden i dag. Figur 3. Dagens veitilkomst til Kronstadhøyden. 3.3. Trafikkmengder Figuren under viser eksisterende trafikkmengder på hovedvegnettet i henhold til Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktallene på lokalveiene (Jonas Lies vei og Hunstadsvingen) er hentet fra trafikkanalyse/notat fra 24.8 2007, utført av Asplan Viak. 60.000 12.000 14.000 4.000 3.000 4.000 16.000 45.000 19.000 Trafikkmengder i dag (ÅDT) Figur 4. Trafikkmengder (ÅDT) i dagens situasjon. Helse Bergen 6
3.4. Trafikkavvikling og kapasitet Overbelastet kryss/svingebevegelse Ettermiddag - dagens situasjon Figur 5. Illustrasjon av kryss/svingebevegelser med periodevis overbelastning i dag (ettermiddagsrush). I dag er det trafikkavviklingsproblemer i begge ender av Ibsens gate. Det er vesentlig større trafikketterspørsel enn kapasitet og dette fører til mye kødannelser og forsinkelser. I tillegg til de tradisjonelle rushperiodene, kan det ofte være overbelastning i venstresvingen på Danmarksplass på formiddagen, blant annet pga. stor trafikk til Haukeland sykehus. Typisk køsituasjon. Ettermiddag - dagens situasjon Figur 6. Illustrasjon av et typisk købilde ettermiddag. Helse Bergen 7
3.5. Kollektivtrafikk I dag er det flere ruter som betjener Haukeland sykehus. Figur 7. Utsnitt fra ruteplan Skyss. Det går ordinære bussruter både i Ibsens gate og Haukelandsveien, men ikke i Jonas Lies vei. Det trafikkeres noen arbeidsruter med buss om morgenen fra Hunstadsvingen, langs Jonas Lies vei frem til Haukelandsbakken / Haukelandsveien. Linjene 2, 3 og 80 følger trasé langs Nattlandsveien-Haukelandsveien-Årstadveien og videre til sentrum. Linje 12 følger Nattlandsveien-Haukelandsveien-Møllendalsbakken-Møllendalsveien og videre til sentrum. Linje 20, 27, 28 og 403 Starter ved Haukeland (ulike holdeplasser) og kjører via Ibsens gate (og Bjørnsons gate) til Danmarksplass og videre mot nord/vest. Om morgenen kjører en del avganger fra Ibsens gate via Hunstadsvingen og Jonas Lies vei til Haukeland. Dette fordi det er en etterspurt trasé og at fremkommeligheten i alternative traseer ofte er dårlig. Linje 21 og 25 starter ved Haukeland (ulike holdeplasser) og kjører via Haukelandsveien til Nattlandsveien og videre sørover. I dag har kollektivtrafikken betydelige fremkommelighetsproblemer. Spesielt gjelder dette de busslinjene som kjører via Ibsens gate. I tillegg har flere av disse linjene relativt usentrale holdeplasser for reisende som skal til og fra de delene av sykehuset som ligger lengst mot nord og Haraldsplass. Kjøring via Hunstadsvingen er et svar på å bedre bussenes tilgjengelighet i området, men bussene har store problemer med fremkommeligheten i Hunstadsvingen pga. det er trangt, uoversiktlig og vanskelige/uforutsigbare forhold vinterstid. Helse Bergen 8
3.6. Trafikksikkerhet Kartet viser registrerte ulykker med personskade i perioden 2000-2007: Figur 8. Trafikkulykker med personskade 2000-2007. 3.7. Miljø Stor trafikk i Ibsens gate medfører negative konsekvenser for bomiljøet i Ibsens gate. Dette har vært en problemstilling over mange år. Trafikken skaper vesentlige ulemper for støy, barrierevirkning, utrygghetsfølelse og forurensning (lokale utslipp). 4. FREMTIDIG TRAFIKKSITUASJON Utfordringene for fremtidig trafikksituasjon er store. Det er ikke planlagt infrastruktur som i vesentlig grad vil endre transportfunksjon for eksisterende vegnett. Det er stor sannsynlighet for at dagens trafikkproblemer vil bli forsterket over tid pga.: - økt utbygging av offentlige funksjoner og boliger som vil skape økt trafikk - større restriksjoner på trafikkavvikling i Bergen sentrum (herunder eksisterende vei mellom Sandviken og Haukeland/Landås via K.Oscars gate, Nygaten) vil øke trafikkpresset på Ibsens gate. Det foreligger planer om en bybanetrasé fra Bergen sentrum via Haukeland sykehus til Minde, og videre derfra mot Oasen og eventuelt Loddefjord/Storavatnet. Det er imidlertid ingen avklart finansiering, og tidspunkt for gjennomføring er usikkert. En fremtidig bybane vil kunne avhjelpe trafikksituasjonen i området ved Haukeland sykehus. En fremtidig Mindetunnel vil ikke endre situasjonen for tverrforbindelsene og trafikkforholdene omkring Haukeland sykehus. Helse Bergen 9
5. REGULERT VEG TRANSPORTFUNKSJON 5.1. Biltrafikk Bygging av regulert vei mellom Jonas Lies vei og Ibsens gate vil gi både endret tilgjengelighet til/fra Kronstadhøyden for lokaltrafikken, men vil også utløse nye gjennomkjøringsmuligheter. Dannmarks plass Kronstad (lokaltrafikk) Nattlandsveien Figur 9. Ny kjøremulighet for lokaltrafikken mot Kronstadhøyden. Fra Kronstad mot Nattlandsveien er det alternativ tilkomst via Jonas Lies vei og Haukelandsbakken / Haukelandsveien. Den nye veien åpner en alternativ kjøremulighet til Danmarksplass. I dag benyttes Hunstadsvingen (til) og Edvard Griegs vei (fra) Kronstadhøyden for kontakt mot Danmarksplass. I tillegg er det forbindelse til hovedvegnettet via Møllendalsveien. Endringene i forhold til dagens situasjon er relativt små, men vil kunne føre til noe endringer i kjøremønsteret. Dannmarks plass Haukeland Sykehus Figur 10. Gjennomkjøringsmulighet Haukeland sykehus - Damarksplass. Helse Bergen 10
Veien åpner en direkte kontakt fra Haukeland sykehus mot Danmarksplass uavhengig av krysset Haukelandsveien / Ibsens gate. Trafikkforholdene i rush vil imidlertid være avgjørende for hvorvidt dette er en attraktiv forbindelse i forhold til dagens veg. Gamle Nygårdsbro Nattlandsveien Figur 11. Gjennomkjøringsmulighete Gamle Nygårdsbro - Haukelandsveien. I dag benyttes Mølledalsveien og Møllendalsbakken som alternativ tverrforbindelse med utgangspunkt i sekundært vegnett ved Danmarksplass. Regulert vei åpner for en gjennomkjøringsmulighet via Klaus Hansens veg og regulert vei til øvre del av Ibsens gate. Dette kan betraktes som en mulig «snikkjøringsrute» i rushperiodene for å omgå køer. 5.2. Kollektivtrafikk Det er usikkert om regulert vei vil kunne ha en fremtidig funksjon som kollektivtrase. Skissen viser dagens kollektivtraseer og en mulighet via regulert vei: Eksisterende kollektivtraseer Mulig ny kollektivtrase på regulert veg Figur 12. Dagens kollektivtraseer og mulig ny trase via regulert vei. Helse Bergen 11
Det vil være naturlig å nytte en slik trasé for kontakt mot Ibsens gate / Danmarksplass. Mot Haukeland kan det tenkes flere trasémuligheter og stoppesteder, figuren viser en mulighet. I hvilken grad denne traseen vil være attraktiv og dermed underbygge behovet for regulert vei, drøftes i neste kapittel om konsekvenser. 5.3. Andre transportfunksjoner Regulert vei vil på grunn av sin nærhet til Haukeland sykehus kunne ha en funksjon for uttrykningskjøretøy. Vurdering av dette følger i neste kapittel. 6. REGULERT VEG KONSEKVENSER 6.1. Innledning Konsekvensene av å bygge regulert vei avhenger av hvilken funksjon veien skal ha. Det vurderes konsekvenser både ved åpen veg for all trafikk, og som kollektivgate/utrykningsveg. 6.2. Tilgjengelighet Regulert vei gir en alternativ tilkomst til boliger og sykehusområdet på Kronstadhøyden, men endringene fra dagens situasjon er små. Regulert vei gir ingen store endringer i kjørelengde eller kjøretid mot Haukeland sykehus. Regulert vei åpner en del nye gjennomkjøringsmuligheter som ikke finnes i dag. Dette kan ikke betraktes som forbedret tilgjengelighet fordi dette først og fremst vil fungere som uønsket «snikkjøring» gjennom boliggater pga. køer på hovedvegnettet. Som kollektivgate vil vegen kunne ha en funksjon som utrykningsveg. 6.3. Trafikkavvikling og kapasitet Konsekvensvurderingene forutsetter åpen veg for all trafikk. Det forutsettes vikepliktsregulert T-kryss mot Ibsens gate. Ut i fra trafikkmodellberegninger og grov analyse av kjøremønster er det regnet med en trafikkmengde på regulert veg på i størrelse 2.000 4.000 ÅDT. Etablering av regulert veg vil ikke gi vesentlige forbedringer i trafikkavvikling i andre kryss i området. Det må påregnes vesentlige kapasitetsproblemer ved utkjøring mot Ibsens gate i rush. Venstresving fra Ibsens gate mot regulert veg vil i perioder skape noe køer/tilbakeblokkering i Ibsens gate. Helse Bergen 12
6.4. Kollektivtrafikk Regulert veg vil kunne gi mulighet for å etablere en kollektivtrase fra Haukelandsveien / Haukeland sykehus mot Ibsens gate. Det vil trolig være mest aktuelt å benytte traséen for busser mellom Haukeland og vest/nord som kjører via Ibsens gt. Det kan tenkes flere mulige kjøremønstre, og den nye vegen vil kunne gi noe bedre tilgjengelighet til deler av sykehusområdet. De mulige driftsoppleggene må vurderes opp mot fremkommeligheten i området, også i den eventuelt nyetablerte veilenken. Utenom rush vil det være begrenset innsparing i reisetid sammenlignet med dagens forbindelse via Ibsens gate og Haukelandsveien. I rushperiodene vil traséen kunne gi noe bedre fremkommelighet i retning Haukeland på grunn av køer i Ibsens gate opp mot Haukelandsveien. Effekten vil være begrenset i situasjoner der køene strekker seg helt ned mot Hunstadsvingen eler lengre. I retning fra Haukeland mot Danmarksplass vil T-krysset med Ibsens gate gi noen begrensninger i fremkommelighet, men de største forsinkelsene inntreffer i Ibsens gate mot Danmarksplass og her vil situasjonen være uforandret. I forhold til vegstandard (kurvatur, stigning, kjørekomfort) vil traséen via regulert vei være et dårligere alternativ enn dagens vei. Samlet vurdert er det muligheter for å utnytte regulert veg til kollektivtrasé og dette kan gi noe bedre kollektivtilgjengelighet til Haukeland sykehus, samt noe forbedret fremkommelighet, men traséen har også ulemper sammenlignet med dagens vei, blant annet i forhold til kurvatur og stigning. Eventuell nytteverdi for kollektivtrafikk forutsetter at veien er en ren kollektivgate. 6.5. Trafikksikkerhet Konsekvensene er vurdert i forhold til at regulert veg er åpen for all trafikk. Regulert veg åpner for en del «snikkjøringsruter» som vil skape økt trafikk i sårbare boliggater i rushperiodene. Dette er riktignok i gater som har lav fart og fartshumper og der trafikksikkerheten er generelt god. Konsekvensene vil imidlertid være økt utrygghetsfølelse. Ny veg vil i seg selv påvirke trafikksikkerheten. Det etableres et vikepliktsregulert T-kryss mot Ibsens gate som vil gi risiko for påkjøringsulykker, særlig påkjøring bakfra i forbindelse med venstresving (det er ikke plass til venstresvingefelt i Ibsens gate). Samlet vurder er vil det være svakt negative konsekvenser for trafikksikkerhet. 6.6. Lokalmiljø Etablering av regulert veg vil ha negative konsekvenser for bomiljø i omgivelsene tett opp til veien i og med det ikke er bilveg der i dag. Økt gjennomgangstrafikk over Kronstadhøyden vil også ha negativ effekt på bomiljøet. Liten pluss i forhold til en mulig svak avlastning av Hunstadsvingen og Edvard Griegs vei. 6.7. Oppsummering Samlet oppstilling av konsekvenser av å etablere regulert vei som bilvei åpen for all trafikk, alternativt kollektivgate: Helse Bergen 13
6.7.1. Konsekvenser som bilvei Konsekvenstema Konsekvenser (++ positive) (- - - negative) (0 uendret) Vurdering Tilgjengelighet +/0 Alternativ tilkomst til Kronstadhøyden etableres, men små endringer fra i dag. Trafikkavvikling og kapasitet 0 Marginal avlastning av øvrige kryss og strekninger, marginal positiv effekt på kapasitet/avvikling. Nytt T-kryss mot Ibsens gate med forventede kapasitetsproblemer. Kollektivtrafikk 0 Med biltrafikk på regulert veg vil dette ikke være en attraktiv kollektivtrase. Trafikksikkerhet - Økt utrygghetsfølelse pga. gjennomkjøring i boliggater. Nytt T-kryss med risiko for påkjøringsulykker. Lokalmiljø - - Ulemper for omkringliggende bebyggelse (fysiske inngrep, støy, lokal forurensning, barriereeffekt) 6.7.2. Konsekvenser som kollektivtrasé /utrykningsveg Konsekvenstema Konsekvenser (++ positive) (- - - negative) (0) uendret Vurdering Tilgjengelighet + Mulig utrykningsveg som gir forbedret tilgjengelighet mot Haukeland sykehus. Trafikkavvikling og kapasitet 0 Ingen endring av kapasitetsforhold/trafikkavvikling. Kollektivtrafikk + Muligheter for å benyttet regulert vei til noen kollektivruter er til stede. Noe bedring i kollektivtilgjengelighet til Haukeland sykehus, og noe mulig forbedring i fremkommelighet for enkelte kjøreretninger, men ugunstig trasé i forhold til kurvatur og stigning. Trafikksikkerhet - Nytt T-kryss med økt risiko for påkjøringsulykker. Lokalmiljø - - Ulemper for omkringliggende bebyggelse (fysiske inngrep, støy, lokal forurensning, barriereeffekt). Svak avlastning av Hunstadsvingen og Edvard Griegs vei. Helse Bergen 14
7. KONKLUSJON Etablering av regulert veg som bilveg vil kun ha marginal positiv effekt i form av etablering av en alternativ tilkomst til Kronstadhøyden. Ulempene for bomiljø og trafikksikkerhet vurderes å være vesentlig større enn nytteeffekten. Forventet fremtidig trafikkpress i området vil forsterke ulempene. Som kollektivgate/utrykningsveg vil vegen kunne ha en viss nytte som en utrykningsveg til Haukeland sykehus. Innspart kjøretid er imidlertid liten. I tillegg vil veien kunne benyttes for en del kollektivruter, og vil med dette kunne gi noe forbedret kollektivtilgjengelighet til Haukeland sykehus. Fremkommeligheten kan bli noe forbedret i rushperiodene. Regulert veg er imidlertid ugunstig som kollektivtrasé i forhold til kurvatur og stigning. Mulig nytteverdi for kollektivtrafikk og utrykning må veies opp mot kostnadene med å bygge veien og de ulempene veien vil føre til for lokalmiljø og trafikksikkerhet. I tillegg må det vurderes sannsynlighet for at regulert vei på et senere stadium kan bli åpnet for all trafikk og de konsekvensene dette vil ha. Samlet vurderes fremtidig potensiell nytte av regulert veg ikke å være tilstrekkelig stor i forhold til kostnadene og ulempene for bomiljlø/trafikksikkerhet. I tillegg kommer kostnader/ulemper med å ikke kunne utnytte vegarealet til utbyggingsformål. Som kollektivtiltak antas det å være andre behov/tiltak som vil kunne gi større nytte/kosteffekt for kollektivtrafikken enn å bygge ny veg mellom Jonas Lies veg og Ibsens gate. Spørsmålet om å avregulere vegtraséen som fremtidig veg for kjøretøyer vil være en vurdering av hvilken fremtidig nettonytte man med dette utelukker, sett opp mot ønsker og behov i forhold til alternativ utnyttelse av tilgjengelig areal og hensynet til forutsigbarhet for boligbebyggelsen/nærmiljøet. n indikerer at fremtidig potensiell nytte er begrenset, og lavere enn kostnadene/ulempene ved å bygge veien (negativ nettonytte). Det antas at det ligger stor verdi i å utnytte regulert veiareal til andre formål, og at dette vil være positivt for bomiljøet. Med dette som utgangspunkt anbefales en avregulering av veien. Helse Bergen 15