Senter for partikkelterapi - Arealplan ID

Transkript

1 Sivilingeniør Helge Hopen AS Senter for partikkelterapi - Arealplan ID Transportbehov Bergen,

2 INNHOLD 1 INNLEDNING DAGENS TRAFIKKSITUASJON TRAFIKKMENGDER TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET KOLLEKTIVTRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET TRANSPORTBEHOV PARKERING OG TRAFIKKSKAPNING FORUTSETNINGER BEREGNING KONSEKVENSER OG EVT. AVBØTENDE TITLAK TRAFIKKAVVIKLING OG KAPASITET TRAFIKKSIKKERHET OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 9 Helse Bergen 1

3 1 INNLEDNING Helse Bergen skal utarbeide reguleringsplan som tilrettelegger for etablering av nytt behandlingssenter for partikkelterapi. Planområdet er øverst i Haukelandsbakken på området som i dag nyttes til parkering. Transportbehov er ett av flere tema som inngår i en konsekvensutredning (KU) for tiltaket. I denne rapporten gjøres det rede for tiltakets virkninger når det gjelder transportbehov, parkeringsløsninger, trafikkgenerering og eventuelle konsekvenser for trafikkavvikling/kapasitet samt trafikksikkerhet. n er utarbeidet av Sivilingeniør Helge Hopen AS på oppdrag for Helse Bergen. Arbeidet er utført i samarbeid med Origo Arkitekter AS som er plankonsulent og koordinerer arbeidet med konsekvensutredningen. For deler av trafikkvurderingene refereres det til trafikkanalyse for Haukelandsbakken utført av Sivilingeniør Helge Hopen for Bybo AS I denne analysen vurderes blant annet trafikksikkerhetstiltak og kapasitet i krysset Haukelandsbakken / Haukelandsveien. Sammendraget fra denne trafikkanalysen er vist i kap.7 Vedlegg. Bergen, Helse Bergen 2

4 2 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 2.1 Trafikkmengder Figur 1. Trafikkmengde (ÅDT) i dagens situasjon. Kilde: NVDB. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Trafikkmengdene er beregnet ut i fra tilgjengelige trafikktellinger, samt vurderinger ut i fra kjøremønster og korttidstellinger. Trafikknivået i Haukelandsbakken er usikkert. Basert på korttidstellinger kan det anslås et trafikknivå på ca kjt./døgn i nedre del (ÅDT) Trafikkavvikling og kapasitet Fv.585 Haukelandsveien har i dag full utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Det er flere flaskehalser på strekningen ved Haukeland sykehus som har kapasitetsbegrensninger og som medfører kødannelser i rushperiodene. Tiltak som vil øke kapasiteten i ett kryssområde vil imidlertid ha begrenset effekt fordi køene da bare vil flytte seg til neste flaskehals. I et bymessig område som dette er det ikke praktisk mulig å bygge seg ut av kapasitetsproblemene med veitiltak. Dette er heller ikke i tråd med dagens transportpolitikk. Transportmessige utfordringer i bymessige strøk skal løses med å tilrettelegge for alternative transportmidler. Det er klare mål om nullvekst i biltrafikken i byene, og Bergen kommune har strukket dette enda lengre og har et mål om ca. 10% trafikkreduksjon. Selv om biltrafikken i byene ønskes redusert, kan det ofte være behov for tiltak for å balansere ut tilgjengelig kapasitet, dvs. gjennomføre utbedringstiltak i punkt dersom dette gir en jevnere kapasitet over en sammenhengende strekning. Det er ikke ønskelig å ha en stor flaskehals som medføre at uønsket gjennomgangstrafikk flyttes til sårbare gater eller skaper gjennomkjøring i boligområder. Krysset Haukelandsveien / Haukelandsbakken er ikke det mest belastede krysset langs fv. 585, og tiltak for å øke kapasiteten i dette krysset er således ikke en aktuell problemstilling. Helse Bergen 3

5 2.3 Kollektivtrafikk Ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå en stabilisering eller nedgang i biltrafikken er å tilrettelegge for god kollektivfremkommelighet gjennom f.eks. kollektivfelt og kollektivprioritering i kryss. Langs fv. 585 Haukelandsveien er det godt tilrettelagt for prioritering av kollektivtrafikken. Flaskehalser Normale kødannelser (etterm) Kollektivprioritering Figur 2. Trafikkavvikling og kollektivprioritering langs Haukelandsveien i dag. Langs Haukelandsveien er det kollektivprioritering (kollektivfelt) på flere delstrekninger. Dette bidrar til å ivareta kollektivtrafikkens framkommelighet på en god måte. Unntaket er Haukelandsveien i sørgående retning opp mot den gamle trikkesløyfen i kryss ved Slettebakksveien. Her er gangfeltet over Haukelandsveien en faktor som gir begrenset kapasitet og dette gir som regel kødannelser tilbake mot kryss med Ibsens gate. Her er det kun kollektivfelt i nordgående retning. Dette gir noe redusert framkommelighet for kollektivtrafikken i ettermiddagsrushet mot sør. I dag er det holdeplasser for alle bussrutene langs fv. 585 Haukelandsveien i kryssområdet ved Haukelandsbakken. Holdeplassene ligger i relativt kort avstand fra planområdet i Haukelandsbakken og vil medvirke til at planområdet vil ha god tilgjengelighet til kollektivsystemet. Planlegging av framtidig bybane mellom sentrum og Fyllingsdalen skal betjene Haukeland sykehus. Det vil bli bybanestopp i området ved Haukelandsbakken som da vil får få ytterligere forbedret kollektivtilgjengelighet. I tillegg til lokale bussruter til sentrum vil området da bli koblet på bybanenettet med forbindelser både til sentrum, Fyllingsdalen samt Nesttun- Lagunen-Flesland via omstigningspunktet på Kronstad, og seinere tilsvarende forbindelse mot Åsane. Helse Bergen 4

6 2.4 Trafikksikkerhet Trafikkregulering Krysset Haukelandsveien / Haukelandsbakken er signalregulert med trafikkstyring (detektorer som regulerer faseplanen i tråd med etterspørsel). Det er fartsgrense 50 km/t i hele området Ulykkesdata Figuren som følger viser det totale antallet trafikkulykker i området som er registrert i Nasjonal vegdatabank (NVDB) siden ca. midten av 1970-tallet. 2 fotgjengerulykker (1982, 1990) 1 møteulykke (2006) 1 påkjøring bakfra (2003) 5 ulykker før år 2000 Sykkelulykke (2011) Møtende kjøretøy (2013) Fotgjengerulykke (2016) Fotgjengerulykke (2006) Figur 3. Samlet oversikt over registrerte trafikkulykker med personskade siden ca. midten av 1970-tallet. Det understrekes at datagrunnlaget kan være noe mangelfullt før ca Statistikken viser at det er registrert 1 alvorlig skadet (fotgjengerulykke i krysset Haukelandsbakken/Haukelandsveien i 1998), ellers bare lettere skadde i kryssområdet og langs Haukelandsbakken og i Jonas Lies vei. Etter år 2000 er det kun registrert 2 ulykker i krysset og 2 ulykker i Haukelandsbakken, alle med bare lettere personskade. I Jonas Lies vei er det registrert 2 fotgjengerulykker m/ lettere personskade Trafikksikkerhetsplan for Bergen I gjeldende trafikksikkerhetsplan for Bergen er det ikke pekt på spesielle risikofaktorer eller utrygghetspunkt i planområdet. Helse Bergen 5

7 2.4.4 Samlet vurdering Kryssområdet Haukelandsveien / Haukelandsbakken har god trafikksikkerhet gjennom planskilt kryssing for gående og syklende, samt signalregulering av kjørende trafikk. Det har kun skjedd 2 ulykker etter år 2000, begge med lettere personskade Den største risikoen i denne type kryssløsninger er knyttet til kryssinger av gående i plan. Det er ikke tilrettelagt for signalregulert kryssing i plan over Haukelandsveien, og det forutsettes derfor at alle gående og syklende benytter gangbroen. Krysset synes å være riktig utformet med tanke på å unngå at uregelmessig kryssing skjer ved at gangbroen gir god betjening av målpunkt på begge sider (blant annet bussholdeplassene), samt fysiske tiltak som gjør kryssing i plan lite attraktivt (ledegjerder etc.). Samlet vurdert er det ikke grunnlag for å peke på spesielle risikofaktorer knyttet til signalkrysset Haukelandsveien / Haukelandsbakken. Når det gjelder Haukelandsbakken opp mot planområdet er det utfordringer knyttet kortere perioder med høy trafikk og oppstuing av biler både mot Haukelandsbakken og Jonas Lies vei samtidig som det er svært mye gang og sykkeltrafikk på kryss og tvers i området. Slike situasjoner inntreffer ofte i forbindelse med vaktskifte ved sykehuset der gang- og sykkeltrafikken er stor. Dette trafikkbildet er periodevis noe kaotisk og kryssing av Haukelandsbakken skjer på mange punkt og ofte innimellom biler som står i kø. Dette er ikke en ønskelig trafikksituasjon, men samtidig bidrar «kaoset» også til at både kjørende og gående/syklende er mer oppmerksomme og tilpasser seg til forholdene, blant annet gjennom forsiktig kjøring i sakte fart. Lav fart for kjørende trafikk er det beste utgangspunktet for å unngå at ulykker inntreffer og for å ha lav risiko for alvorlig skade dersom uhell inntreffer. Forholdene i kryssområdet gjør at det blir naturlig for kjørende trafikk å ha lav hastighet. Lengre oppe i Haukelandsbakken er det imidlertid mulig å holde høyere hastighet. Det er 50 km/t som hastighetsgrense i hele området, t.o.m. Jonas Lies vei frem til Kronstadhøyden der det er 30-sone. Det har skjedd 3 ulykker med gående eller syklende involvert i Haukelandsbakken og Jonas Lies vei nær sykehusområdet. Dette er et varsel om at det foreligger risiko når det er store mengder gående og syklende i konflikt med lokal biltrafikk. Det er vanskelig å planlegge for separering av trafikantgrupper i dette området siden både kjøre- og gangmønsteret er komplekst. Det er ikke realistisk å lede gangtrafikken i regulerte traseer dersom dette innebærer omvei og lengre gangtid. Her er det ansatte som skal rekke jobben eller bussen hjem, og da krysses veien gjerne i raskeste linje. Samtidig er det mulig å vurdere om det kan gjøres tilpasninger i krysset som kan bidra til mer ordnet gangmønster og dermed bedre fremkommelighet for gående og bedre trafikksikkerhet, eksempelvis etablering av gangfelt. Forslag til nytt gangfelt er skissert i trafikkanalyse for boligbygging i Haukelandsbakken (Bybo AS, 2016). Helse Bergen 6

8 3 TRANSPORTBEHOV Når det gjelder transportbehov til virksomheten foreligger det følgende opplysninger fra Helse Bergen: Pasientgjennomstrømningen vil være i størrelsesorden tre pasienter pr. rom pr time. Med de planlagte to rommene vil dette bety 6 pasienter i timen. Ved mer komplekse forhold, eksempelvis sengeliggende pasienter eller pasienter som må legge i narkose, vil antallet reduseres. De fleste pasienter gjennomgår en behandlingsserie på mellom etterfølgende behandlinger. En behandling pr dag med unntak av helger. I praksis vil det si at pasienter enten er tilreisende og bor på hotell (fortrinnsvis pasienthotellet) eller er lokale og reiser til og fra. Opptaksområdet vil for et nasjonalt anlegg være landsdekkende, og det vil derfor være relativt sett få pasienter fra Bergensområdet og følgelig relativt få som kjører egen bil til behandling. Besøksreiser (pårørende) er lite relevant da pasient etter endt behandling vil returnere til bosted/hotell. Det som er relevant er pårørende i forbindelse med barn eller andre som ønsker følge til behandling. Det vil være et lite antall, om noen, som kommer spesielt direkte til stedet for å «følge». Antall ansatte vil normalt være 30 personer samt noe tilknyttet forskningsaktivitet. Dette vil medføre arbeidsreiser i størrelse personturer hver retning. Det legges til grunn at det meste av arbeidsreisene vil foregå med kollektivtransport og gang/sykkel. Varelevering vil i hovedsak skje som intern varedistribusjon fra sentralt mottak. I tillegg må det påregnes noe vareleveranse av reservedeler etc. fra leverandør. 4 PARKERING OG TRAFIKKSKAPNING 4.1 Forutsetninger Det er i dag et parkeringshus på to og en halv etasje der nybygget skal etableres. Det er i dag ca. 228 parkeringsplasser i P-anlegget med følgende fordeling UiB 158 Helse Bergen 5 Statsbygg/Helse Bergen leier 65 plasser Videre er det: Ca. 26 plasser langs parkeringshuset Ca. 6 plasser ved Sykepleierhøgskolen, mellom byggene. Ca. 20 plasser ved Haukelandsbakken 49 Parkeringsbehovet for ny virksomhet er beregnet til ca. 80 plasser (se etterfølgende tabell). Helse Bergen 7

9 Dette behovet dekkes opp av dagens tilgjengelige plasser. Øvrige parkeringsplasser fjernes, slik at det blir en netto reduksjon i antall parkeringsplasser på = 148. Det vil bli etablert parkeringsplasser for handikappede i tilknytning til anlegget. Dette vil kunne brukes av administrativt personell, pårørende og eventuelt pasienter. I tillegg må det være mulighet for oppstilling av tyngre kjøretøy for lossing inklusive plass for kraning. Det trenger ikke være egne plasser for dette formål. Når det gjelder trafikkskapning r det lagt til grunn følgende forutsetninger: ÅDT pr.plass - arbeidsparkering 2 ÅDT pr.plass - beboerparkering 3,5 ÅDT pr.plass - besøk/pasienter 20 ÅDT - varelevering/service 16 ÅDT shuttletransport pasienter 20 Snitt belegg p-plasser 90 % Utkjøring makstime (andel) 70 % Beregnet trafikkskapning i makstimen er beregnet på grunnlag av både parkeringskapasitet og andel tømming i makstimen, samt andel trafikk i makstimen av ÅDT. 4.2 Beregning Tabellen viser forutsatt parkeringsbehov for ny virksomhet og beregnet netto trafikkskapning i før- og ettersituasjonen: Parkeringsforutsetninger og Dagens situasjon Etter utbygging Endring (effekt av tiltaket) trafikkskapning Trafikkskapning Trafikkskapning Trafikkskapning P-plasser i bruk ÅDT Makstime P-plasser i bruk ÅDT Makstime P-plasser i bruk ÅDT Makstime Dagens parkeringsplasser Sykepleierhøyskolen Haukelandsbakken 49 d Langs hybelhus P-hus Sum P-plasser i nybygg Servicekjøretøyer El-biler, ansatte El-biler, besøk Besøksplasser pasienter Arbeidsparkering ansatte HC parkering Parkering, forskningsaktivitet Utleie/erstatningsplasser Sum SUM Beregningene viser at nettoreduksjonen på ca. 150 parkeringsplasser som følge av utbyggingen vil medføre at samlet trafikkskapning til/fra planområdet vil være uendret eller svakt redusert fra dagens situasjon (ÅDT endring på -74). Når det gjelder trafikkbelastning i makstimen vil den bli vesentlig redusert (- 65 kjt/t). Dette tilsvarer ca. 15% redusert trafikkbelastning fra Haukelandsbakken i kryss med Haukelandsveien. Dette skyldes endret trafikkmønster fra dagens situasjon med mye arbeidsreiser til utleieplasser i parkeringsanlegget til framtidig situasjon med jevnere trafikk over døgnet knyttet til pasienttransport, besøkstrafikk etc. Helse Bergen 8

10 5 KONSEKVENSER OG EVT. AVBØTENDE TITLAK 5.1 Trafikkavvikling og kapasitet Tiltaket vil medføre ca. 15% redusert trafikkbelastning fra sidevei (Haukelandsbakken) i kryss med Haukelandsveien i makstimen. Dette vil medvirke til en svak forbedring i trafikkavvikling og kapasitet. Tiltaket vil med dette ikke utløse behov for nye tiltak i forhold til trafikkavvikling og kapasitet. Når det gjelder trafikksituasjonen generelt i krysset vises det til kap. 3 om dagens trafikksituasjon. 5.2 Trafikksikkerhet På grunn av marginalt redusert trafikkbelastning på døgnnivå vil tiltaket ikke utløse behov for trafikksikringstiltak ut over generelle behov i dagens situasjon, det vises til kap. 3 om dagens trafikksituasjon. 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Tiltaket vil medføre redusert trafikkbelastning på veinettet til/fra planområdet fordi dagens parkeringskapasitet vil bli redusert med totalt ca. 150 parkeringsplasser. Trafikkmønsteret vil bli noe endret. I dagens situasjon er det mye arbeidsreiser til utleieplasser i parkeringsanlegget. I framtidig situasjon vil det være jevnere trafikk over døgnet knyttet til pasienttransport, besøkstrafikk etc. Dette fører blant annet til vesentlig redusert trafikk i rushperiodene (15% redusert trafikkbelastning fra sidevei i krysset Haukelandsbakken / Haukelandsveien). Dette vil gi noe forbedret trafikkavvikling i rushperiodene. Tiltaket vil på denne bakgrunn ikke utløse behov for kapasitetstiltak eller trafikksikringstiltak ut over generelle behov i dagens situasjon, det vises til kap. 3 om dagens trafikksituasjon. Helse Bergen 9