Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 27.09.11 118/11 TRANSPORTPROGRAM FOR VESTLANDET 2012-2015 - HØRINGSUTTALELSE

Like dokumenter
Nasjonal transportplan

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

HOVEDUTSKRIFT. Følgende medlemmer møtte: Jon Olav Berget, Thomas Fosen, Eilev Bekjorden, Oddvar Garås, Bjørg Homelien

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

Nasjonal transportplan Høringsuttalelse fra OFV

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Dato: 1. august Høringsuttale - Vestlandsrådet, forslag til handlingsprogram

Sak: Nasjonal transportplan Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Retningslinjer for dokumentasjon og rapportering i istandsettingstiltak i Prosjekt Bryggen

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

NTP Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

Status Trøndelagsprosessen

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Selje - Kommuneplan - Samfunnsdel og Arealdel

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) FRÅSEGN IS Fjordvegen

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

Strategidokument Fossum IF STRATEGI FOR Fossum IF

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Velkommen. Åpent møte om Trafikkanalyse og mulighetsstudie for FV 82 Vesterålsgate, samt handelsanalyse for Sortland

Kva? Kvifor? Korleis?

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 20/10

UTVIKLINGSPLAN Trondheimsregionen

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ

Arbeidsutvalget (ordførerne) i Lister.

SATSING MOT FRÅFALL PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

Styremøte 5. mars 2015

UTVIKLINGSPLAN Rådmannsforum

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

Transportetatenes grunnlagsdokument NTP Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune

Region Viken. Fra naboprat til forhandlinger

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Gjerpen vår menighet!

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

Trafikksikkerhetsplan Rollag kommune

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

- + I,,L. Hgringssvar til Jernbaneverkets utkast til Handlingsprogram Oslo,2O Vår ref tH540

PROTOKOLL FRA IDRETTSKRETSSTYREMØTE 08/14

Årsrapport BOLYST

STYRINGSKORT 2013 FOR ENHET BARNEHAGE PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2013

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

HØYRES VALGPROGRAM Rindal kommune

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

Kollektivtransport og kostnader

Veg-/infrastrukturløsninger i Kirkenes-området

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Statens vegvesen. Notat

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

Saksframlegg. Transportetatenes grunnlagsdokument NTP , høring fra

Møteprotokoll styret NFI

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

1 Om forvaltningsrevisjon

KOMMUNEREFORMEN ENDELIG TILRÅDING FOSEN PR FRA FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG

Informasjon fra Statens vegvesen Region vest, 17. september 2007.

Ferjestandard for Møre og Romsdal og deltaking i arbeidsgruppe med Statens vegvesen Vegdirektoratet

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG

Slik skal planarbeidet gjøres! Planprogram

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

Gausdal kommune inn mot 2026

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbehandler Transprtplansje f Byplansjef : 201103848 : E: 130 N01 &13 : Håkn Auglend : Håkn Auglend : Mette Paavla Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr Frmannskapet 27.09.11 118/11 TRANSPORTPROGRAM FOR VESTLANDET 2012-2015 - HØRINGSUTTALELSE SAKEN GJELDER Sandnes kmmune har mttatt Transprtplan fr Vestlandet 2012-15 på høring med frist 1. ktber 2011. Handlingsprgrammet er lagt ved saken sm vedlegg g er tilgjengelig elektrnisk på www.vestlandsraadet.n Vestlandsrådet fattet følgende vedtak 14.juni 2011: 1. Det vert gjrt slike endringar i Handlingsprgram 2012 2015: -Vestlandsrådet meiner at kllektivtransprt bør mtalast i særslikt tema i NTP. a. Årlege løyvingar til rassikring vert auka til 2 mrd kr per år. 2. Handlingsprgrammet fr samferdsle presenterer Vestlandsrådet sin samferdsleplitikk g vil vere ein særs viktig premissleverandør inn mt arbeidet mt Nasjnal Transprtplan 2014 2023. Eit viktig mål i handlingsprgrammet er å få ei mnaleg auke i løyvingane til realisering av Ferjefritt E39 både på krt g lang sikt. 3. Vestlandsrådet sender med dette Handlingsprgrammet fr samferdsle ut på høyring til fylkeskmmunane Sør-Trøndelag, Møre g Rmsdal, Sgn g Fjrdane, Hrdaland, Rgaland g Vest Agder, byane, kmmunane, næringslivet g sentrale samfunnsmessige institusjnar g rganisasjnar med frist fr høyringssvar innan 1. ktber 2011. 4. Transprtprgrammet blir endeleg handsamast i møte i Vestlandsrådet 24.nvember 2011. Saken legges med dette frem fr behandling i frmannskapet. TIDLIGERE BEHANDLING Utvalg fr byutvikling behandlet i 2004 en samlet utbyggings- g finansieringspakke fr E 39 Kyststamveien gså kalt Vest39. Det ble da gjrt følgende vedtak (UBU-sak 135/04) den 18.08.2004: Sandnes kmmune tar frslaget m en samlet utbyggings- g finansieringsplan fr E 39 Kyststamveien (Vest39) til etterretning med følgende merknader: A. Sandnes kmmune er psitiv til at det er utarbeidet en samlet utbyggings- g finansieringsplan fr E 39 Kyststamveien g at planlagte veiprsjekt langs E 39 i Rgaland, deriblant E 39 Stangeland Hve, fremskyndes. B. Sandnes kmmune vil avvente behandlingen av finansieringsplanen fr den enkelte byggeklss i Rgaland, før en tar stilling til hvrdan egenfinansieringen skal løses. Side 1 av 9

C. Sandnes kmmune vil understreke, sm sitt prinsipielle syn, at finansiering av prsjekter på Eurpavei-nivå er et statlig ansvar. Frmannskapet behandlet sin høringsuttalelse til Transprtplan fr Vestlandet g Stamvegutredningen i sitt møte den 28.11.2006 (f-sak 86/06) g gjrde da følgende vedtak: 1. Sandnes kmmune støtter de fleste mål g strategier sm fremkmmer i Transprtplan fr Vestlandet 2007 2019 g tar planen til etterretning. 2. Sandnes kmmune vil påpeke at E 39 gjennm Sandnes kmmune er svært verbelastet g utvidelse til firefelts veg mellm Stangeland Sandved Hve Osli - må pririteres høyt i utbyggingsrekkefølgen. På lenger sikt må utbedringen skje helt frem til Ålgård i tråd med Stamvegutredningen. Ferdigstillelse av Gandsfjrd bru vil redusere belastningen på E 39 gjennm Sandnes. Derfr må Gandsfjrd bru inn i priritetsgruppe 1. 3. Sandnes kmmune er psitive til samarbeid mellm havnedistriktene g satsing på Risavika sm nasjnal havn. 4. Sandnes kmmune vil påpeke g støtte behvet fr økte statlige rammer til samferdsel i Nasjnal transprtplan 2010 2019. 5. Sandnes kmmune peker på at finansieringen av eurpaveier g riksveier er et statlig ansvar. I dagens situasjn med frfall av veisystemet aksepterer Sandnes kmmune frslag m prsjektfinansiering sm finansieringsløsning fr enkelte større samferdselsprsjekter. 6. Sandnes kmmune støtter de visjner sm Statens vegvesen har fr stamvegnettet rundt 2040. 7. I frhld til utbyggingsstrategier er Sandnes kmmune av den ppfatning at en må legge hvedvekt på strategi 2 g 3 8. På stamvegrute 4a vil Sandnes kmmune anbefale at Rgfast pririteres pp g flyttes til priritetsgruppe 1. BAKGRUNN FOR SAKEN Målet med handlingsprgrammet er å følge pp Vestlandsrådet sin verrdna Transprtplan fr 2007-2019 g synliggjøre de viktigste utfrdringene innen veg g sjøtransprt. Frmålet med handlingsprgrammet er å knytte tiltak til mål g strategier vedtatt i transprtplanen. Det er et mål å få realisert viktige pririterte samferdselstiltak raskere enn det sm tidligere har vært presentert i NTP. Det kan gjøres gjennm å arbeide fr at viktige prsjekt pririteres i ny NTP 2014-2023 g bruk av nye finansieringsrdninger. Handlingsprgrammet skal synliggjøre de samla pririteringene på Vestlandet g de mål g ambisjner reginen har fr vei- g sjøtransprt. KORT SAMMENDRAG AV HANDLINGSPROGRAMMET De pririterte mrådene i handlingsprgrammet er: E39 tiltak på lang g krt sikt Drift g vedlikehld av vegkapitalen Rassikring Sjøtransprt Finansieringsmdeller Side 2 av 9

I tillegg ønsker Vestlandsrådet at kllektivtransprt blir mtalt særskilt i NTP. I denne saken blir mål g tiltak fr de pririterte mrådene mtalt, g videre er det gjengitt status g utfrdringer knyttet til prsjekt i Rgaland g her lkalt. Det er tatt inn nen tabeller fra vedlegget med samme nummerering, sm de har i handlingsplanen. E39 Ferjefri E39 er den viktigste enkeltsaken fr Vestlandsrådet. Vegen spiller en sentral rlle fr næringslivet g beflkningen på Vestlandet g har i dag en varierende standard g mange ferjestrekninger. Reisetiden blir lang g reisen mer kstbar enn sammenlignbare strekninger andre steder i landet. Mål fr ferjefri E 39 E39 skal vere ein effektiv transprtkrridr mellm Kristiansand g Trndheim, sm skal medverke til meir effektive g større arbeids- bustad g servicereginar g betra transprttilhøve fr innbyggjarar g næringsliv. Statens vegvesen sitt mandat knytt til utgreiingar kring ferjefri E39 må handle m finansiering g gjennmføringsevne Vestlandsrådet aksepterer ingen frseinkingar på arbeidet med å gjennmføre Rgfast prsjektet. Ferjefri E39 må pririterast spesifikt i nasjnal transprtplan 2014-2023 Følgjande fjrdkryssingar skal vere ferdige eller under bygging innan 20 år: Hrdfast Kryssing av Sgnefjrden Nrdfjrdkryssinga Kryssing av Strfjrden Rmsdalsfjrden Halsafjrden I NTP 2010-2019 er det bare Rgfast sm er nevnt i handlingsprgrammet fr de fire siste årene. Arbeid med reguleringsplan her vil starte i 2011. Det er ingen samla plan fr ferjefri E39, men det er prsesser i gang på alle strekningene. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i ppdrag å utrede ptensialet fr ferjefri E39 fr næringsliv g tilhørende blig g arbeidsmarkedsreginer, men finansiering g gjennmføring er ikke utredningstema. www.vegvesen.n/vegprsjekter/ferjefrie39 I Rgaland ble Sandved Stangeland g Tjensvllkrysset åpnet i 2010. Eiganestunnelen har planlagt byggestart i 2012 g frutsatt 50 % bmpengefinansiering. Samla sett har framdriften på flere prsjekter priritert av Vestlandsrådet vært fr lav g nen er gså utelatt i NTP. En sammenstilling av handlingsprgrammet i NTP g bevillinger ver statsbudsjettet i samme peride viser en ppfølgingsgrad på Nasjnal transprtplan på under 100 % på viktige krridrprsjekter. Tiltaksplan E39 Viktige tiltak i periden 2010-2013 blir å få gjennmført alle prsjekt mtalt i NTP etter gjeldende tidsfrister (planavklaring, byggestart, åpning), g nødvendig priritering av Rgfast g ferjefri E39 inn i neste NTP. Side 3 av 9

Det er utarbeidet framdriftsmål m/kstnadstall fr de viktigste prsjektene langs E39 fr det enkelte fylke. Side 4 av 9

DRIFT OG VEDLIKEHOLD Både riksvegnettet g fylkesvegnettet er prega av stre etterslep på vedlikehldet. Det er utarbeidet en fylkesvis versikt frdelt på stamveg, øvrige riksveger g fylkesveger sm viser vedlikehldsetterslepet. Det ttale etterslepet på Vestlandet er rundt 30 %. Mål fr drift g vedlikehld På krt sikt: Stppe frfallet på vegene på Vestlandet På lengre sikt: Betydelig redusert vedlikehldsetterslep på de viktigste vegstrekningene. Kstnader på drift g vedlikehld har økt dramatisk siden 2007. Fylkeskmmunene har vertatt et vegnett med betydelig etterslep, uten tilstrekkelig kmpensasjn fra staten. Tiltaksplan drift g vedlikehld RASSIKRING Ras er en str utfrdring på vegnettet på Vestlandet, særlig i indre strøk. Det er et behv fr ver 12,5 mrd til rassikring i de fire fylkene. Det er strt sprik mellm dette behvet g faktiske bevillinger. Side 5 av 9

Mål fr rassikring Vestlandsrådet sine mål fr rassikring er frmulert i transprtplanen frå 2007: Oppfølging av handlingsprgrammet til NTP 2006-2009 Vestlandsrådet legg til grunn full ppfølging av vedtekne rassikringsprsjekt i handlingsprgram fr inneverande peride g viser til den nasjnale rassikringsgruppa si krav m årlege løyvingar på 2 mrd kr per år. Auka samla rammer (pst 31) etter 2009 Vestlandsrådet vil arbeide fr auka rammer til rassikring ved rullering av Nasjnal transprtplan Tiltak Det må pprettast eit statleg rassikringsfnd sm sikrar at gså større rassikringsprsjekt kan fullførast I høve til pririteringar av enkeltprsjekt, vil Vestlandsrådet i hvudsak støtte seg til dei faglege vurderingane til Statens vegvesen SJØTRANSPORT Sjøtransprt er den dminerende transprtfrmen fr gdstransprt på Vestlandet dersm en regner med industrigds g bulk. Knteiner- g annen type stykkgdstransprt går fr en str grad på veg til g fra Vestlandet. Persntransprt på sjø handler i str grad m å gi beflkning g næringsliv et gdt transprttilbud, mens utfrdringen innen gdstransprt er å verføre så mye gds sm mulig fra veg til sjø g bane. Nøkkelen til å ppnå dette er knyttet til utvikling av et tjenlig system med lgistikkknutepunkt sm er så effektive at intermdale transprtlenker med båt g jernbane blir benyttet i langt større grad fr lange transprtstrekninger innenriks g utenriks. Dagens havnestruktur på Vestlandet er kjennetegnet av mange små havner med små gdsmengder sm medfører at de ikke kan drive effektivt basert på inntekter fra gdshåndteringen. Investeringer i havner er i prinsippet selvfinansierende, dvs at inntekter fra havneavgifter betaler investeringene. Fr å få til effektive g attraktive havner må det være et mål at disse er gdt tilknyttet verrdnet vegnett. Side 6 av 9

Mål fr sjøtransprt På samme sm fr EU g Nrge er det gså fr vestlandsfylkene et hvedmål å verføre gds fra veg til skip. Skal en ppnå et slikt mål, vil det kreve en helhetlig g samrdnet strategi, ikke minst frdi mange havner på Vestlandet har gdsmengder sm er mindre enn kritisk masse fr sunn g ekspansiv drift. Vestlandsrådets mål fr sjøtransprten vil derfr være: Realisere Stad skipstunnel sm det største g viktigaste av fleire farleiprsjekt sm er naudsynt fr å legge til rette fr auka gdstrafikk langs Vestlandskysten Ein sunn balanse mellm knsentrasjn av gds til einskilde hamner g betening av stadane langs kysten. Utvikling av ein framtidsretta rllefrdeling mellm hamner langs Vestlandet. Utvikling av eksisterande hamner g terminalar i byar g reginar til å fungere saman sm lgstikknutepunkt gjennm utvikling av vinn-vinn situasjnar. Etablere gde tilknytingsvegar til hamner/lgistikknutepunkt, samt utvikle eit reginalt vegnett sm bidreg til å ptimalisere intermdalitet i gdstransprten. Justere avgiftsregimet g utnytte finansielle rdningar sm fremjar bruk av sjøtransprt. Redusere utslepp frå skipstrafikk. Tiltaksplan Med bakgrunn i prblemstillinger g utfrdringer samt frmulerte mål freslår Vestlandsrådet følgende hvedpunkt fr en handlingsplan fr gdstransprt på sjøen. Utarbeide ppdatert dkumentasjn av krleis avgiftsregima fr veg, bane g sjøtransprt går i disfavør av sjøtransprten, sm grunnlag fr å endre avgiftsregimet slik at sjøtransprten ikkje vert urimeleg belasta i høve til transprt på veg g jernbane. Utarbeide dkumentasjn g grunngje at Nreg må etablere ein tilsvarande støtterdning sm EU har fr Mtrways f the sea Utvikle ein strategi fr utnytting av hamnetilbdet på Vestlandet sm gjer det enklare å velje sjøtransprt. Det tyder ein balansert strategi fr knsentrasjn av gds g rllefrdeling mellm hamner Dkumentere behvet fr at etablering av gde lkale vegsamband til hamner/terminalar må implementerast i ein nasjnal strategi fr utvikling av intermdal transprt, g dermed løfte slike vegsamband ut av reginale pririteringar. Dkumentere kvifr g krleis reginar bør bindast saman fr å ppnå kritisk masse fr gdsmengder Etablere ein felles rganisasjn fr lgistikknutepunkt innan dei ulike byar/reginar sm kan bidra til ei effektiv verføring av gds mellm ulike transprtfrmar g dermed gjere intermdal transprt knkurransedyktig med lastebiltransprt ver lange strekningar. Sette krav til bruk av utsleppsreduserande teknlgi på lkale båtar g ferjer, g arbeide fr tilsvarande krav på båtsamband langs kysten g til/frå utlandet. Døme på slike teknlgiar kan vere: gass, meir effektive mtrar, utvikling av nye skrgtypar, landstraum til båtar sm ligg til kai etc. Side 7 av 9

FINANSIERINGSMODELLER I Vestlandsrådet sitt handlingsprgram frå 2007 ble det fkusert på at statlige bevilgninger ikke st i frhld til behvet, g at Vestlandet var den landsdelen med høyest bmpengetrykk. Handlingsprgrammet fkuserte på alternative finansieringsfrmar fr stre vegprsjekt g løftet fram et eksempel med prsjektfinansiering av Rgfast, med lav lånerente i et statlig fnd fr prsjektfinansiering. Dette handlingsprgrammet vil følge pp følgende tiltakspunkt fra frrige handlingsprgram: H.1.1. Vestlandsrådet må ta initiativ mt samferdsledepartementet fr å sikre tilrettelegging g igangsetjing av ei prøverdning med prsjektfinansiering langs E39 kyststamvegen i NTP 201 2019 Opprustning av E39 til en ferjefri hvedåre gjennm landsdelen er den viktigste saken fr Vestlandsrådet. Dagens finansiering av samferdselstiltak er ikke ptimal fr stre prsjekt. Årlige bevillinger med utgangspunkt i NTP vil i mange tilfeller medføre at stre sammenhengende vegprsjekt blir delt i mindre deler med små g krte kntrakter. Utgangspunktet er at ferjefri E39 har en kstnadsramme på i størrelsesrden 100 mrd. Tiltak fr å sikre ptimal gjennmføring av E39 ferjefritt: E39 ferjefritt må etablerast sm eitt samla prsjekt E39 må få ein eigen, langsiktig finansieringsrdning. Finansiering av E39 må verte eige tema i Statens vegvesen sitt prsjekt m E39 ferjefritt med fkus på Rask gjennmføring Langsiktige løyvingar Rasjnelle løysingar gjennm innvative g kreative løysingar Attraktive kntraktar Vestlandsrådet vil i samråd med fylkeskmmunane følgje pp desse tiltaka med sikte på priritering i NTP g ein eigen strtingsprpsisjn fr E39 ferjefritt i periden 2011-2013 RÅDMANNENS VURDERING Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgram 2012-2015 er et strategisk dkument med klare mål, strategier g tiltak. Det setter fkus på tiltak i frhld til ferjefri E39, drift g vedlikehld, rassikring, sjøtransprt g finansieringsmdeller. Fr næringslivet er det av avgjørende betydning at det satses på infrastruktur. Dette er viktige samferdselsplitiske mål g tiltak fr hele Vestlandet. Ferjefri E39 er det viktigste prsjektet fr Vestlandet g vil gi uvante muligheter fr beflkning g næringsliv i reginen. I avstand kan strekningen Bergen - Stavanger sammenlignes med Osl Lillehammer, men det er stre frskjeller i reisetid g kstnad. En ferjefri E39 mellm Bergen g Stavanger gir en reisetid i underkant av 3 timer g åpner fr en helt ny reginalutvikling mellm t strbyer. Rådmannen støtter denne strategien fullt ut. Det er svært viktig at vi arbeider strategisk sammen m mfrente mål g tiltak, g har fkus på både krtsiktige g langsiktige tiltak. Arbeidet med NTP 2013-2024 har vist at den sterkeste veksten framver vil kmme i mrådet rundt Bergen g Stavanger/Sandnes. I et slikt perspektiv savner rådmannen fkus på byplitikk i handlingsprgrammet. Vestlandet er avhengig av at strbyene fungerer gdt. Side 8 av 9

Fr Sandnes vil investering i bybane g sykkelstamvei de neste årene være avgjørende fr videre ønsket byutvikling. Dette krever stre investeringsløft. Staten må bidra med investeringsmidler til kllektivtrafikk g sykkelveier slik at vi kan takle framtidig vekst i tråd med våre frpliktelser m reduksjn i klimagassutslipp jf. mål i Framtidens byer. KONKLUSJON Saken legges frem fr endelig vedtak i frmannskapet. Frslag til VEDTAK: 1. Sandnes kmmune slutter seg til mål g strategier i Transprtplan fr Vestlandet handlingsprgram 2012 2015. 2. Handlingsprgrammet må innehlde mål g strategier i frhld til bytransprt. 3. De nasjnale klimamålene freslås innarbeidet i Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgram 2012 2015. RÅDMANNEN I SANDNES, 12.09.2011 Tre Sirnes rådmann Per-Harald Nilssn kmmunaldirektør Vedlegg: 1. Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgrammet 2012-2015 Kpi til: Vestlandsrådet v/trnd Ueland, Pstbks 173, 6801 Førde Side 9 av 9