Rammer og føringer Tidligere planprosess Det foreligger vedtatt kommunedelplan og konsekvensutredning for E39 Kyststamveien strekningen Motorveien Smiene; plan 118K vedtatt 7.2.2005. I forbindelsen med oppstart av reguleringsplanarbeid ble det avholdt et oppstartsseminar 22. juni 2005 der representanter for kommune, vegvesen og Rogaland fylkeskommune deltok der målsettinger og organisering av prosjektet var tema.. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for E39/rv. 13 Ryfast ble det 31. august 2006 avholdt et arbeidsseminar i Stavanger med deltagelse fra Statens vegvesen med rådgivere og Stavanger kommune. På dette seminaret ble også krysset ved Smiene gjennomgått. Det framkom en rekke nye forslag til justeringer av løsninger med bakgrunn i kommunedelplanens prinsippløsning. Disse er dokumentert i en egen rapport fra arbeidsseminaret. De mest aktuelle av disse forslagene ble senere videreutviklet og presentert i rapporten E39 Eiganes nord rapport fase 1 verifisering og utvikling av løsninger ved Smiene. I rapporten anbefaler Statens vegvesen å utarbeide reguleringsplan for løsningen som ble benevnt Sb Lokalveg vest. Saken ble behandlet i kommunalstyret for byutvikling 31.5.2007 (sak 176/07) og i Stavanger bystyre 11.06.2007 (sak 57/07). Bystyrets flertallsvedtak: 1. Stavanger kommune anbefaler at varianten Sb og Sf såfremt trafikksikkerheten ivaretas, legges til grunn for reguleringsplanarbeid for E39 Eiganes Nord til og med krysset Smiene. 2. Arealbeslaget for variant Sb Lokalveg vest og Sf Forlenget Eiganestunnel skal i reguleringsplanarbeidet søkes redusert slik at det blir mindre eller lik som vedtatt kommunedelplan 118K. 3. Parallelt med reguleringsplanarbeidet bes Statens vegvesen utrede alternativer for sykkelruten langs E39 mellom Nedre Stokkavei og Eskelandsveien. 4. Tunnelportaler for Eiganestunnelen og forlenget Byhaugtunnel må bearbeides slik at disse får en mest mulig gunstig tilpasning til sine omgivelser. 5. Fotgjengerkryssingen under E39 nord for Nordalssvingene må forbedres mht. høyde og bredde. Det må i planarbeidet vurderes lokalisering av p-plass for friområdet. På bakgrunn av bystyrets vedtak der det ble satt fokus på trafikksikkerhet, bad Region vest om Vegdirektoratets behandling av kryss i tunnel for variant Sf. Vegdirektoratet har myndighet til å godkjenne eller ikke godkjenne fravik fra veg- og tunnelnormaler. Avgjørelsen derfra er endelig, og kan ikke ankes. Vegdirektoratet godkjente ikke variant Sf. Saken ble behandlet i kommunalstyret for byutvikling 04.10.2007 (sak 306/07). Kommunalstyret for byutvikling sitt flertallsvedtak: Stavanger kommune tar Vegdirektoratets avgjørelse for E39 Eiganes nord, variant Sf til etterretning. Videre plan- og utredningsarbeid baseres på variant Sb Lokalveg vest. I planarbeidet skal følgende følges opp: E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 6
1. Det forutsettes at det for dagstrekningen mellom Smiene og Eskelandsveien skal gjennomføres støyskjermingstiltak som tilfredstiller Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 både for boliger, institusjoner og friluftsområder. 2. Arealbeslaget skal søkes redusert slik at det blir mindre eller lik vedtatt kommunedelplan 118k. Tapt friluftsareal utover kommunedelplan 118k skal erstattes i området. 3. Gangforbindelsene mellom boligområdet og friluftsområdet skal forbedres i forhold til dagens standard. Saken ble behandlet i Stavanger bystyre 12.11.2007 (sak 125/07). Bystyrets flertallsvedtak: Stavanger kommune tas Vegdirektoratets brev til for E39 Eiganes nord, variant Sf til etterretning. Videre plan- og utredningsarbeid baseres på Sb-Lokalveg vest. I planarbeidet skal følgende følges opp: 1. Det forutsettes at det på strekningen Fra tunnelopningen til Smiene gjennomføres støydempende og støyskjermende tiltak som minimum tilfredsstiller Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 både for boliger, institusjoner og friluftsområder. 2. Det forutsettes at det for dagstrekningen mellom Smiene og Eskelandsveien skal gjennomføres støyskjermingstiltak som minimum tilfredsstiller Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 både for boliger, institusjoner og friluftsområder. Fortrinnsvis skal støyskjermingen gjennomføres som kulvertløsning, bystyret vil arbeide for lengst mulig kulvertløsning. 3. Dersom det i planarbeidet oppstår vanskeligheter med å tilfredsstille Miljøverndepartementets retningslinjer på strekningen fra tunnelåpningen til Eskelandsveien vil bystyret bli forelagt en egen sak om dette før behandling av reguleringsplanen. 4. Arealbeslaget søkes redusert slik at det blir mindre eller lik vedtatt kommunedelplan 118k. Tapt friluftsareal utover kommunedelplan 118k skal erstattes i området, og inngrep i verdifullt kulturlandskap skal minimaliseres. Frigjort areal over kulvertløsninger inngår i arealregnskapet. 5. Frigjort areal over kulvertløsningene benyttes til å forbedre gangforbindelsene mellom boligområdet og friluftsområdet i forhold til dagens standard. Rapporten E 39, Rapport fra fase 1 verifisering og utvikling av løsninger ved Smiene er tilgjengelig på www.vegvesen.no\e39eiganestunnelen. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 7
Formelt plangrunnlag Rikspolitiske retningsliner Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging ble vedtatt i 1993 (MD-T-5/93, kgl.res.20.08.1993), og skal legges til grunn for planlegging og styring etter Plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses Regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Når kapasitetsproblemer i veisystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt veikapasitet vurderes på lik linje, f.eks regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Retningslinjene gjelder for prosjektet, og for de overordnede planer som legger rammer for det. Det er veiingen mellom de ulike og tildels motstridende prinsippene som er hovedutfordringen. Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP) Nasjonal transportplan (NTP) for 2006 2015 (St.meld. 24) gir politiske føringer for transport og transportplaner i hele landet. Viktige føringer for prosjektet Eiganes nord er: Nullvisjonen for trafikksikkerhet Balanse mellom kapasiteten på innfartsveiene og trafikkbelastningen som det sentrale byområdet kan tåle. Dempet vekst i bilbruk og økt kollektivtransport i byene Utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett Samordnet areal- og transportplaner, for å oppnå en langsiktig, bærekraftig areal- og transportutvikling Nullutslippsteknologi i transportsektoren som gir et reinere miljø for alle Universell utforming skal legges til grunn E39 Eiganestunnelen er omtalt i handlingsprogrammet til NTP, St.meld 24, side 195. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2004 2015 Fylkesdelplanen er et omfattende regionalt planpartnerskap som behandler hele fylkets samferdsel i et samlet perspektiv. Foreliggende reviderte fylkesdelplan er også ment som fylkets innspill i arbeidet til Nasjonal Transportplan 2006-2015. Fylkesdelplanen har derfor en tidshorisont som ligger 2 år i forkant av inneværende NTP-periode. Planen er vedtatt i Rogaland fylkesting 3. juni 2003 og godkjent av MD 26. mai 2004 Hovedmål i fylkesdelplan for samferdsel er: E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 8
Trafikksikkerhet Reduksjon av antall skadde og drepte som følge av transportvirksomhet i Rogaland skal være større enn på landsbasis. Miljø Nye transportanlegg skal ikke føre til alvorlige inngrep i natur-/kulturmiljøer og/eller friluftsområder. Gjeldende retningslinjer og krav til støy og lokal luftforurensning skal følges opp. Rogalands andel av det totale utslipp fra transportsektoren skal reduseres. Kollektivtransport Kollektivtrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 7 % i 1998 til 12 % innen 2015, og økningen skal skje på bekostning av andelen bilreiser i områder der det er reell konkurranseflate mellom transportmidlene. Gang- og sykkeltrafikk Gang- og sykkeltrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 19 % i 1998 til 25 % innen 2015 og økningen skal skje på bekostning av andelen bilreiser. Tilgjengelighet Øke tilgjengeligheten for funksjonshemmede i det ordinære kollektivsystemet, herunder terminaler og holdeplasser og øke framkommeligheten på vei- og gangnettet. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget 10.10.2000 og godkjent av Regjeringen 04.05.2001. Fylkesdelplanen skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Planen har som siktemål å begrense arealbruk, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Den gir føringer for kommuneplanleggingen. Hovedmål i fylkesdelplanen er: Arealene skal planlegges og utnyttes med sikte på regionale helhetsløsninger, forankret i prinsippet om en bærekraftig utvikling. Samtidig skal verdiskapningen i regionen styrkes og næringslivet sikres trygge og gode utviklingsmuligheter. Dette innebærer at naturressursene må forvaltes på en miljøvennlig måte og at natur- og kulturverdier vernes. Arealplanleggingen skal brukes aktivt for å løse interessekonflikter, redusere transportbehov, begrense areal- og energiforbruk samt redusere miljøbelastninger for å sikre gode levekår for regionens befolkning. Transportplan for Jæren Transportplan for Nord-Jæren - Handlingsprogram 1998-2007 ble vedtatt av fylkestinget 03.12.1997 og godkjent ved St. prp nr 14 (98-99) om delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord- Jæren i Rogaland. Transportplanen har sin bakgrunn i TP10-satsingen i de 10 største byområdene i Norge. Tiltakene i planen omfatter veiutbygging, infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkeltiltak, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 9
I Transportplan for Jæren er det valgt en strategi som er kalt balansert utbygging, og som innebærer bl.a Å utvikle et attraktivt kollektivsystem gjennom et bredt spekter av tiltak som kollektivprioritering, egne bussgater, høgere standard på stoppesteder og adkomst, høgere standard på materiellet Å utforme et funksjonelt overordnet veinett i kombinasjon med trafikkdempende tiltak på det øvrige veinettet som både bedrer trafikkavviklingen og miljøforholdene Å bygge ut og holde en god vedlikeholdsstandard på et sammenhengende gang- og sykkelveinett Det ble foretatt en revisjon av transportplanen som ble godkjent av stortinget i 2004. Revisjonen innebar at bompengeopplegget ble endret og noen nye prosjekter ble tatt inn. Gjeldende mål og strategier ble videreført men supplert med følgende mål: Å utvikle et miljømessig og samfunnsøkonomisk godt transportsystem Å redusere veksten i biltrafikken Å redusere antall trafikkulykker og støyplager som følge av transport Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke 2002-2011 ble vedtatt av fylkestinget 20.06.01 og godkjent av Miljøverndepartementet 14.03.02. Dette er en plan for den regionale utviklingen i Ryfylke som omfatter 9 kommuner og 34 000 innbyggere. Et sentralt grep i planen er å satse på rv. 13 som hovedåren i transportsystemet for indre deler av Ryfylke. Prosjektene i planen er i hovedsak knyttet opp til utbedringer av rv. 13, og et meget viktig element i så måte er etableringen av en ferjefri forbindelse mellom Ryfylke og Stavanger (Ryfast, byggeår 2005-2007). Ryfastforbindelsen Stavanger Solbakk er i denne planen forutsatt finansieres utelukkende av bompenger. Konsekvensutredning Transportkorridor Stavanger Nord Konsekvensutredningen ble utarbeidet av Statens vegvesen Rogaland 30/12-2002 i samarbeid med Stavanger kommune. Utredningen ble godkjent i Vegdirektoratet 05.02.04. Utredningen behandler primært transportkorridoren på fastlandet, men omhandler også tilknytningen til Hundvågtunnelen. Det var utredet 3 hovedalternativ: 1. Utvidet kollektivtilbud - ingen investeringer i veinettet. 2. E39 Eiganestunnel kombinert med rv. 13 Hundvågtunnel 3. Som alternativ 2, men med flere varianter av tilknytning til/fra Stavanger sentrum i tillegg Ved behandling av konsekvensutredningen for Transportkorridor Stavanger nord anbefalte Stavanger kommune at hovedalternativ 2 ble lagt til grunn for den videre utvikling av transportkorridoren. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 10
Kommuneplan for Stavanger 2006-2021 Kommuneplan for Stavanger kommune 2006-2021 ble godkjent av bystyret 7. mars 2006. Overordnede mål i planen er: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Hovedmålene for transport er oppsummert slik: Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper. Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn Anlegg for myke trafikanter skal ha høy prioritet. Få kontroll over veksten i bil trafikken: o Satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres o Det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkeringspolitikk. Størst potensial for å styrke miljø og folkehelse ligger i å få flere til å gå og sykle mer. Det er to definerte hovedutfordringene for transport 1. Kontroll med veksten i biltrafikken og stimulere til at en større andel av transportbehovet løses med kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk. 2. Løse eksisterende miljøproblemer knyttet til biltrafikken (støy, luftforurensning og trafikkulykker). Ryfastforbindelsen er ikke tatt med i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens arealdel danner grunnlaget for de arealmessige vurderinger av konsekvensene av Ryfastforbindelsen. Grøntplan for Stavanger (1991) er innarbeidet i kommuneplanen. En sammenhengende grøntstruktur er vist langs Bangarvågen og nordsiden av Galeivågen, med en kyststi som går gjennom Krossen. Kollen (Fjellberg) syd for Krossen er vist som en del av grøntstrukturen i området. På Skeie krysses planområdet av en øst-vestgående tursti. Estetikk og egenart fokuseres i kommuneplanen, og stilleområder introduseres som viktig forutsetning for rekreasjon og trivsel. I det videre er det tatt inn mål og retningslinjer for miljøtema som vil ha betydning for planarbeidet for Ryfast; De nære turområder og landbruk- natur og friluftsområder (LNF) De nære turområder skal gi kommunens innbyggere mulighet for et godt friluftsliv. Allmennheten skal sikres bedre adgang til LNF områder for slik å øke effekten av disse som supplement til de nære turområdene. I forbindelse med fortetting og omdisponering av arealer i bydelene Storhaug, Eiganes og Våland og Hillevåg skal det legges reguleringsmessig til rette for å øke total andel friområder eller øke bruksverdien av eksisterende friområder. (Bystyrevedtak 12.12.99) Støy og stilleområder Følgende områder skal aktivt skjermes mot støy: Friområder ved Litle Stokkavatn, Store Stokkavatn og Hålandsvatnet. Friområder i sørøstre del av Storhaug bydel. Friområder ved Mosvatnet og Vålandsskogen. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 11
Figur 2 Utsnitt fra kommuneplanen. Naturvern og bevaring av biologisk mangfold Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold båndlegges i kommuneplanens arealdel for regulering til spesialområde naturvern. Landskapsvern og biologisk mangfold skal være et fast punkt i saksframlegg knyttet til reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker. Konsekvenser for natur- og miljøverdier skal beskrives. I områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal konsekvensene vurderes etter føre var prinsippet. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 12
Kommunedelplan for E 39 Kyststamveien, Schancheholen Eskelandsveien - samt tilleggsutredning av alternativ trasé for Eiganestunnelen nord Statens vegvesen har utarbeidet en kommunedelplanen for E39 Kyststamveien, Schancheholen Eskelandsveien - samt tilleggsutredning av alternativ trasé for Eiganestunnelen nord, datert 27.10.2003. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Stavanger kommune, fylkeskommunale og statlige sektoretater, og bygger på konsekvensutredning for Transportkorridor Stavanger nord. Planen bygger på alternativ 2A (E39 Eiganestunnel kombinert med rv. 13 Hundvågtunnel med eks. vegsystem og planlagt kollektivtilbud) i samsvar med anbefaling fra Stavanger kommune Kommunedelplanen innebærer at E 39 Eiganestunnelen mellom kryss med Rv 509 Madlaveien og Smiene/Tasta bygges i kombinasjon med en del av rv. 13 Hundvågtunnelen. Figur 3 Kommunedelplan for E39 Kyststamveien, strekningen Motorveien - Smiene. Utkast til reguleringsplaner for E39 Eskelandsveien - Finnestad og E39 Finnestad - Harestad Det foreligger planutkast på reguleringsplannivå for videreføring av E39 på strekningene Eskelandsveien Finnestad og Finnestad - Harestad. Disse planene er ikke vedtatt, men skal inngå som en del av grunnlaget for utarbeiding av reguleringsplaner mellom Smiene og Tastatorget. I det planarbeidet skal det avklares løsning for senere videreføring av 4-felt E39 nordvestover. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 13
Reguleringsplan Eiganes sør Det er utarbeidet en reguleringsplan for Motorveien fra Schancheholen til Madlaveien med kobling mot Eiganestunnelen og Ryfast basert på løsning A3 eller B1 for Ryfast. (Reguleringsplanene for Ryfast vil vinteren 2007/2008 bli lagt ut på offentlig ettersyn med løsninngsalternativ D3 som grunnlag. Reguleingsplan for Eiganes sør kan kombineres med planen for Eiganes nord dersom Ryfast som prosjekt blir faller bort.) Figur 4 Gjeldende reguleringsplan mellom Schancheholen og Madlaveien forutsetter utvidelse til to felt i hver retning pluss ramper, en 165 m lang miljøtunnel med terrengbearbeiding helt ut i Mosvatnet. Utkast til ny reguleringsplan E39/rv13. Stavanger Solbakk, RYFAST I sør grenser planområdet for Eiganes nord mot planområdet knyttet til Ryfastprosjektet; E 39, rv. 13 Stavanger - Solbakk. Eiganestunnelen og ev. ramper mot Hundvåg vil inngå i reguleringsplanen for Ryfastprosjektet. Reguleringsplan med konsekvensutredning for E39/rv.13 Stavanger Solbakk er planlagt lagt ut til offentlig høring våren 2008. Planarbeidet for Ryfast har gått parallelt med reguleringsarbeidet for Eiganes nord og det er derfor samsvar mellom løsningene for Eiganestunnelen, Eiganes nord og Ryfast. E39 Eiganes nord Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning 14