Trysil Utvikling i befolkning, arbeidsplasser attraktivitet og nye scenarier. Trysil 18. april 2016 Knut Vareide 01.07.2016 1
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
De strukturelle faktorene bestemmer hva som er Trysils «normale» utvikling + - Trysil kan få en bedre utvikling enn normalt dersom de er attraktive for næringsliv og befolkning = Faktisk utvikling
Det var teorien (foreløpig) Hvordan har den faktiske utviklingen vært i Trysil de siste årene?
Demografi 120 Hedmark Norge Trysil 7 100 7054 115 116,4 6 980 110 6 860 105 104,4 6 740 100 6 620 95 92,5 6 500 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 6525 90 2015K3 2014k4 2014K1 2013K2 2012K3 2011K4 2011K1 2010K2 2009K3 2008K4 2008K1 2007K2 2006K3 2005K4 2005K1 2004K2 2003K3 2002K4 2002K1 2001K2 2000K3 1999K4 Folketall Trysil Folketall indeksert Folketallet i Trysil har sunket med 529 siden 2000. Nedgangen tilsvarer 8,5 prosent. På samme tid har Hedmark hatt en vekst på 4,4 prosent, mens landet har hatt en vekst på 16,4. 01.07.2016 9
Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,5 1 1 0,5 0,5 0 0-0,5 0,5-1 -1 1,5-2 -1,5-2 -2,5 2,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1-3 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Folketall dekomponert Trysil har et fødselsunderskudd på omtrent ½ prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ i de fleste periodene. Innvandring har bremset nedgangen i folketallet. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ siden 2002. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent 1,6 Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. Hvis det fortsetter, vil det bli vanskeligere å oppnå vekst i folketallet for alle kommunene i landet. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 01.07.2016 11
Arbeidsplasser 3 500 Offentlig Privat Norge Trysil Hedmark 3 000 2 500 120 115 117,2 2 000 1 500 1 815 1 824 1 901 1 889 1 997 1 986 2 038 2 066 1 952 1 895 1 872 1 890 1 829 1 881 1 948 110 105 108,9 1 000 500 0 931 907 889 908 931 944 904 858 918 863 946 960 927 901 898 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 96,5 Arbeidsplasser i Trysil Arbeidsplassutvikling indeksert Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i 2000. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Samlet antall arbeidsplasser 3,5 prosent lavere på slutten av 2014 enn det var i 2000. Hedmark har hatt vekst på 8,9 prosent. Norge har hatt vekst på 17,2. 01.07.2016 12
Arbeidsplasser 6,0 4,0 3,7 Relativ arbeidsplassvekst 2,0 0,0 0,6 0,7 Den relative arbeidsplassveksten i Trysil har vært negativ i de fleste årene. -2,0-4,0-2,8-0,6-1,7-3,6-2,1-1,0-0,9-1,3-3,3-0,6 Flere år sterkt negativ med verdier lavere enn -3 prosent. I 2014 var den relative arbeidsplassveksten - 0,6 prosent. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. -6,0-8,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-6,3 2011 2012 2013 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet. 2014 01.07.2016 13
Arbeidsplasser Norge - Offentlig Norge - Privat Næringsliv - offentlig Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svakest. Det har vært en nedgang på 6,8 prosent i antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2000 i Trysil. I Norge har det vært en vekst på 15,9 prosent. 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Trysil - Offentlig Trysil - Privat 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 120,2 115,9 103,7 93,2 Nedgangen i næringslivet har vært sterk etter 2007. Arbeidsplassutvikling indeksert 01.07.2016 14
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst næringsliv Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Trysil har mange år med svært dårlig utvikling. 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-4,3-2,1 4,8-1,0-1,3-1,7 0,8-3,2 0,1 0,2-0,5-4,6-1,7 I 2014 var arbeidsplassveksten i næringslivet i Trysil 1,7 prosentpoeng lavere enn i landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. -8,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 2010-7,0 2011 2012 2013 2014 01.07.2016 15
Regional * Besøk Basis Næringsstruktur 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 Næringstyper 2000 2001 Basis Besøk Regional 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassutvikling indeksert 2011 2012 2013 Trysil har hatt sterk nedgang i basisnæringene. Også nedgang i besøksnæringene. Vekst i de regionale næringene. 2014 114,3 95,2 59,2 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft * Lokal og Kommune 0,1 0,0 0,1 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Trysil har mye av bransjer som landbruk, anna industri, aktiviteter, handel, overnatting, bygg og anlegg og finans og utleie. 01.07.2016 16 0,3 0,2 0,1 0,5 0,5 0,4 0,6 0,8 0,7 0,9 1,2 1,2 1,2 1,1 1,7 2,4 2,3 3,4 0 1 2 3 4
Pendling Innpendling Utpendling 700 Trysil har nedgang i antall personer som pendler ut. (uvanlig!) 600 500 400 613 522 Vekst i antall som pendler inn fram til 2010, deretter litt nedgang. 300 200 188 235 Netto utpendling i 2014. 100 0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Trysil. 01.07.2016 17
Pendling Oslo 2014 2013 2012 2009 2005 2001 97 Elverum 115 Pendlingen ut av Trysil skjer i stor grad til Oslo og Elverum. Stadig færre til Oslo, og små endringer i utpendling til andre kommuner. Hamar Engerdal Åmot Trondheim 40 30 28 23 Bærum 10 Ullensaker 16 Ringsaker 10 0 50 100 150 200 250 Antall personer som pendler ut av Trysil 01.07.2016 18
Pendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Trysil har et av de mest isolerte arbeidsmarkedene i Norge. Lite pendling både inn og ut av kommunen. Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Innpendling Utpendling Løten - 43 Sør-Odal - 58 Stange - 60 Hamar - 78 Våler - 104 Tolga - 122 Nord-Odal - 145 Ringsaker - 157 Grue - 162 Os - 172 Eidskog - 187 Kongsvinger - 188 Åsnes - 192 Alvdal - 210 Elverum - 251 Rendalen - 258 Tynset - 278 Stor-Elvdal - 280 Åmot - 286 Engerdal - 315 Folldal - 359 Trysil - 403 8,6 17,2 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 84 regionene til høyre for regionnavnet. 01.07.2016 19
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Trysil? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
6,0 4,0 3,7 0,4 0,2 0,2 2,0 0,6 0,7 0,0-2,0-0,6-1,0-0,9-0,6-1,3-1,7-2,1-4,0-2,8-3,6-3,3-6,0-6,3-8,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i Trysil 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,6-0,8-0,8 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, og sterkere i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon, som Trysil. I Trysil har arbeidsplassveksten bidratt negativt til flyttetallene i alle årene etter 2004. 01.07.2016 22
Arbeidsmarkedintegrasjon Storrelse Nabovekst Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Trysil: Størrelse: Trysil er en over middels stor kommune. Det bidrar positivt. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, påvirker litt negativt. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Svært lav. Trekker mye ned. Stange - 47 Hamar - 50 Løten - 69 Ringsaker - 72 Sør-Odal - 93 Kongsvinger - 118 Elverum - 136 Våler - 157 Nord-Odal - 174 Grue - 182 Åsnes - 186 Eidskog - 207 Tynset - 235 Åmot - 248 Tolga - 269 Os - 283 Alvdal - 304 Trysil - 309 Stor-Elvdal - 322 Rendalen - 365 Engerdal - 392 Folldal - 396-2,683104403-6 -4-2 0 2 4 6 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden 2009-2014 01.07.2016 23
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold 1 Den relative flyttingen til Trysil skal normalt være negativ. 0,5 Arbeidsplassutviklingen og de strukturelle forhold trekker ned. En kommune som Trysil må ha sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet for å kompensere for sin isolerte beliggenhet. 0-0,5-1 0,2 0,0-0,5-0,4-0,3-0,3-0,4-0,5-0,5-0,5-0,2-0,4-0,1-0,1-0,5-0,5-0,8-0,6-0,8-0,5-0,5-0,5-0,4-0,5-1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 24
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet 1 Nettoflyttingen til Trysil har vært bedre enn forventet i mange av årene. 0,5 0-0,5-1 -1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 25
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Relativ nettoflytting Forventet Trysil hadde «unormalt» gode flyttetall fra 2008 til 2012. Men i 2014 ble flyttetallene litt svakere enn forventet. Trysil må ha enten høy arbeidsplassvekst eller høy bostedsattraktivitet for å få samme nettoflytting som resten av landet. 1 0,5 0-0,5-0,5-0,3 0,3-0,1-0,3 0,1 0,6 0,3 0,8 0,0 0,4-0,2-1 -1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for nettoflytting 01.07.2016 26
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Nasjonalt vekstbidrag 150 Arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. For Trysil er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Trysil ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. 100 50 0-50 -100-150 -200 12-8 -29 8 2004 2003 2002 2001 35 2005 72 87 39 2008 2007 2006-56 2009 2 2010 29 23 2011 2012 9 18 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 01.07.2016 29
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. For Trysil har de strukturelle forholdene bidratt negativt. 150 100 50 9 0-41 -6-14 -7-19 -23-39 -15-11 -23-33 -17-50 -4-100 -150-200 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 01.07.2016 30
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? 150 100 50 0-50 -100-150 -200 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 01.07.2016 31
Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet 150 100 Trysil har hatt varierende næringsattraktivitet. I sju av årene har næringsattraktiviteten bidratt positivt. I de andre sju årene har næringsattraktiviteten vært negativ. I noen år, som i 2011 og 2013 var næringsattraktiviteten svært lav. Det førte til et tap på 136 arbeidsplasser i 2011 og 60 i 2013. 50 0-50 -100-150 -200-136 -60-12 I 2014 tilsvarte næringsattraktiviteten i Trysil en ekstra nedgang på 12 arbeidsplasser. 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 2013 2014 01.07.2016 32
Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 200 Struktureffekt Nasjonalt bidrag Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 200 Nasjonalt bidrag Struktureffekt Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 60 40 20 0-20 -40-60 150 100 50 0-50 150 100 50 0-50 -100-80 -100-150 -100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012-150 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-200 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Trysil har hatt god attraktivitet både for basisnæringer og de regionale næringene i 2014. Dessverre var det svak utvikling i besøksnæringene. 33
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2,94 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 01.07.2016 36
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 01.07.2016 37
4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-1,4-1,1 0 Besøk 1,8-1,1-2,1 0 Regional 2,5-1,2 0,7 0 Bosted 0,2-0,3 0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 100 i perioden 2009-2014. Lavvekst Attraktivitet lik den kommunen som er rangert som nummer 328 i perioden 2009-2014. Historisk Attraktivitet lik den kommunen hadde i perioden 2009-2014. Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. 01.07.2016 38
Normal Historisk Høyvekst Arbeidsplassvekst Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 2 211 i lavvekstscenariet Vekst til 3 349 i høyvekstscenariet 4000 3500 3000 2500 2846 2 746 3 349 2 599 2 461 Fortsetter Trysil med samme attraktivitet som før gir det nedgang til 2 461. Med nøytral attraktivitet går antall arbeidsplasser ned til 2 599 2000 1500 1000 2 211 Trysil må ha over middels attraktivitet for å unngå nedgang. 500 0 Arbeidsplasser 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 01.07.2016 39
Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet 150 100 Arbeidsplassvekst I scenariene antar vil Trysil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. 50 32 36 45 Det blir også en negativ befolkningseffekt på grunn av fortsatt negativ fødselsbalanse, men mindre negativ enn tidligere. Trysil må ha en næringsattraktivitet som tilsvarer at det skapes 30-40 ekstra arbeidsplasser per år for å oppnå høyvekstscenariet. 0-50 -100-150 -200 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 01.07.2016 40
Befolkningsvekst 7500 7000 7 069 Normal Høyvekst SSB 4M Historisk Lavvekst Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 5 663 Vekst til 6 688 Med nøytral attraktivitet eller med samme som før, vil folketallet synke ned mot 6 100 innbyggere i 2030. Trysil må ha høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting for å unngå nedgang. 6500 6000 5500 5000 2000 Folketall 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 6 569 2016 2018 2020 Scenarier for befolkningsvekst. 2022 2024 2026 2028 2030 6 688 6 630 6 140 6 126 5 663 01.07.2016 41
Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fødselsbalanse Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 150 100 Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Trysil vil fortsatt ha ugunstige strukturelle forhold for innflytting. Det vil også fortsatt bli et fødselsunderskudd. 50 0 13 13 Nettoinnvandring til Norge vil gi et positivt bidrag. -50-100 Med høy næringsattraktivitet som bringer arbeidsplassveksten over gjennomsnittet for Norge, og samtidig høy bostedsattraktivitet, vil Trysil kunne få vekst i befolkningen. -150-200 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Befolkningsendringer, dekomponert. 01.07.2016 42
Hvordan skape attraktivitet? 01.07.2016 43
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygg Ameniteter Identitet og kultur Hvilke endringer, forbedringer og nye ting skal gjøre Trysil attraktivt? Samarbeids og endringskultur Hvordan mobilisere alle gode krefter i Trysil til å skape attraktivitet?
BFH, IN, FM Politikere med hverandre Administrasjonen Frivillig sektor Folket Næringslivet med hverandre Gård og grunneiere Hyttefolket Tillit Felles mål Felles strategier og felles innsats
Takk for meg