VURDERING FOR LÆRING Underveisrapport for Rissa-skolene 2014-2016 Utarbeidet 15.09.2015
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 2.1 For skoleeier... 3 2.2 For skoler... 3 3 Organisering og forankring av prosessen... 3 3.1 Lærernes deltakelse... 3 3.2 Roller og ansvar... 4 3.3 Forankringsprosesser... 4 4 Innhold og gjennomføring av kompetansebyggingen i satsningen... 4 4.1 Nettverk og samarbeid... 4 4.2 Kompetanseutvikling og nettverksarbeid... 5 4.3 Samarbeid med eksternt fagmiljø... 5 4.4 Utviklingsarbeidet på skolene og i nettverk... 5 4.5 Videre arbeid i deltakerperioden... 6 4.6 Videreføring etter satsingsperioden... 6 5 Tegn på endring av praksis... 6 5.1 Synlige tegn på endringer i opplærings- og vurderingspraksis... 6 5.2 Andre synlige tegn på skole- og skoleeiernivå... 6 5.3 Hvordan endringene har oppstått... 6 6 Utfordringer... 7 6.1 På skoleeiernivå... 7 6.2 På skolenivå... 7 2
1 Innledning Rissa kommune deltar i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, som startet opp i august 2014. Vi har nå kommet halvveis i perioden, og vil kort rapportere hvordan utviklingen har vært i de fire grunnskolene i kommunen så langt. 2 Mål 2.1 For skoleeier I følge lokal utviklingsplan for Rissa kommune hadde vi som mål å øke elevenes læringsutbytte gjennom å Utvikle skolene i Rissa til å bli lærende organisasjoner. Utvikle et felles språk for formativ og summativ vurdering. Utvikle lik forståelse for formativ og summativ vurdering. Utvikle en tilnærmet lik vurderingspraksis. Vi er godt i gang når det gjelder å utvikle Rissaskolene til å bli lærende organisasjoner ved at vi har nettverk på tvers av skolene, samt oppgaver som skal løses på skolene i mellomperiodene. Vi deler på egen skole i plangrupper, på trinn, i team, felles for hele personalet, i SKUV-rommet på Fronter, og vi har nettverk mellom skolene. Fordi vi har samme tema i nettverk og felles forpliktende oppgaver i mellomperiodene, har vi langt på vei utviklet et felles språk. Vi er enda ikke i mål når det gjelder å ha utviklet en tilnærmet lik vurderingspraksis, men jobber med saken, og neste fellestema for alle lærerne er tilbakemeldinger. 2.2 For skoler Målene for de fire grunnskolene var å øke elevenes læringsutbytte gjennom å Utvikle personalets kompetanse i formativ og summativ vurdering. Skape et læringsmiljø som forbedrer elevenes læring Innarbeide de fire prinsippene for vurdering for læring i alle klasserom, med spesiell fokus på å involvere elevene i større grad i planlegging, egenvurdering og medelevvurdering. Utarbeide gode mål for all læring ut i fra kompetansemål i fag. Utarbeide gode kriterier for måloppnåelse. Vi er godt i gang med å utvikle personalets kompetanse gjennom ulike felles kurs- og planleggingsdager, mellomarbeid på skolene som går på de fire prinsippene, synliggjøring av mål og kriterier i klasserom og på planer, samt at vi jobber med å utarbeide gode mål og kriterier ut fra kompetansemål. Neste tema er mer systematisk arbeid med elevinvolvering, egenvurdering og medelevvurdering. 3 Organisering og forankring av prosessen 3.1 Lærernes deltakelse Alle lærerne er med i nettverksgrupper på tvers av skolene, med unntak av noen få med veldig liten stillingsprosent. De blir likevel dratt med i satsingen gjennom arbeidet som foregår på egen skole. 3
3.2 Roller og ansvar Skoleeier er støtte- og sparringspartner for ressursperson. Sørger for å holde saken varm i rektormøter/skoleledersamlinger. Økonomiansvar. Ser VFL og SKU i sammenheng. I Rissa kaller vi dette for SKUV. Ressursperson deltar på samlingene i Oslo, driver nettverket med ressurslærere opp mot hver enkelt skole, og er støttespiller og pådriver når det gjelder ledelse/gruppeledere på hver enkelt skole. Sørger for at kursdager, nettverkssamlinger og Vfl-arbeidet blir evaluert underveis. Har kontakt med andre ressurspersoner i fylket, for utveksling av tips og ideer. Ledelsen ved skolene deltar i lag med sine ressurslærere i plangrupper på hver enkelt skole. De planlegger hvor mye tid som skal brukes av fellestid i mellomperiodene til Vfl-arbeidet, og leder arbeidet på hver enkelt skole i lag med gruppelederne. De er også med i felles nettverk mellom skolene. 3.3 Forankringsprosesser Lærere/ledelse: Rektormøter/skoleledersamlinger - månedlig, hvor PPT er med. VFL og SKU er tema på samtlige møter, og hver skole avgir statusrapport for arbeidet på møtene. Gruppeledernettverk drives av ressursperson med skolenes ressurslærere. Holdes i etterkant av at ressursperson har vært i Oslo (planlegging av nettverkssamling på tvers av skolene) og i etterkant av nettverkssamling (evaluering av samling og justering av kurs). Nettverkssamlinger 4 samlinger for alle lærerne/ledelse på tvers av skolene, med arbeidsoppgaver i mellomperiodene. Ledes av gruppelederne. Tema på de to første samlingene: mål og kriterier, baklengs planlegging. Neste tema: tilbakemeldinger som fremmer læring. Vi har også hatt felles kurs-/planleggingsdager hvor Læringspartner (Hilde Ødegaard Olsen, Gyldendal kompetansesenter) og Lærende nettverk (Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø), har vært tema. Plangrupper ledelsen i lag med ressurslærere. Planlegger og leder arbeidet på hver enkelt skole når det gjelder felles oppgaver internt og felles oppgaver mot neste nettverkssamling. Elever: Tydeliggjøring av mål og kriterier på planer og i klasserom. Egenvurdering, medelevvurdering og utforming av kriterier. Foreldre: Informeres på foreldremøter og på Fronter. (Mål, kriterier, vurdering, læringspartner) Vi har tanker om å lage en felles informasjonsbrosjyre når det gjelder SKUV. 4 Innhold og gjennomføring av kompetansebyggingen i satsningen 4.1 Nettverk og samarbeid Rektormøter/Skoleledersamlinger alle rektorene, noen ganger med inspektørene og PPT 4
Gruppeledernettverk består av lærere fra hver enkelt skole (til sammen 10 stk., pluss ressursperson) Plangruppemøter lokalt på hver enkelt skole (ledelse, gruppeledere, trinnledere) Trinn-/teammøter på skolene ressurslærere/trinn-/teamledere, lærere Nettverksgrupper på tvers av skolene alle lærerne og ledelsen deltar SKUV - rom på Fronter alle lærerne har tilgang 4.2 Kompetanseutvikling og nettverksarbeid Rektormøter/Skoleledersamlinger Skuv er tema på hvert møte. Ca. en gang pr måned. Gruppeledernettverk - etter at ressurslærer har vært I Oslo (Planlegging/forberedelse til neste nettverkssamling, samt formidling av teori, tips og gode ideer), og etter nettverkssamling (evaluering av arbeid på egen skole, felles samlinger og tanker om veien videre). Etablert for at ledelsen på hver skole skal ha drahjelp i å lede arbeidet lokalt på skolen. Plangruppemøter på de ulike skolene I mellomperiodene. Legges etter at gruppelederne har vært på samling og ved behov på den enkelte skole. Her planlegges/ledes oppgaver opp mot neste nettverkssamling og internt på egen skole. Nettverksgrupper fire samlinger på tvers av skolene. Her deles undervisningsopplegg (oppgaver som er gitt felles på alle skolene) og teori. Ressursperson har hatt møte med ressursperson Trondheim, Ørland og Bjugn for å få/gi ideer, utveksle erfaringer. Evalueringer alle kurs-/planleggingsdager, nettverkssamlinger er evaluert skriftlig av alle deltakerne. Oppsummeres og formidles til alle skolene. Også Vfl halvgått løp er evaluert av ledere, gruppeledere og lærere, og oppsummert skriftlig. 4.3 Samarbeid med eksternt fagmiljø Ingen faste eksterne fagmiljø. Vi har hentet inn kompetanse etter behov. Cecilie Marie Karlsen, utviklingsveilederne. Sparringspartner og veileder i etablering av nettverk. Henning Fjørtoft NTNU. Regning i alle fag og vurdering for læring. Hilde Ødegaard Olsen - Gyldendahl kompetanse. Læringspartner. Veldig vellykket, rask respons hos lærerne. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø. Lærende nettverk. 4.4 Utviklingsarbeidet på skolene og i nettverk Ut i fra evalueringer som er skrevet, kan det virke som lærerne er fornøyde. De uttaler at det jobbes godt med mål og kriterier i klasserommene, at elevene opplever at lærerne i større grad har felles språk og jobber likt. De sier også at det tenkes mer baklengs planlegging og elevvurdering, og at det er positivt med deling, både internt på egen skole og mellom skolene. At det er forpliktende arbeid i mellomperiodene gjør at tema holdes varmt. Utfordringen de nevner, er tid. Gruppelederne påpeker at det er viktig at de får tid til å jobbe med sine oppgaver på egen skole, uten at det går på bekostning av fellestid som de også ønsker å delta på. De ønsker også at det kompenseres likt for det arbeidet som ligger i det å være gruppeleder. De er godt fornøyd med 5
gruppeledersamlingene som gir inspirasjon og motivasjon, og fremhever at det er en fordel at de er flere fra samme skole. Utfordringen er å finne en god møtestruktur på egen skole i lag med ledelsen, men dette er nå tatt tak i på alle skolene. Ledelsen ved de ulike skolen framhever at det er positivt med deling både på egen skole og på tvers av skolene. De ser at lærerne er positive og utvikler seg, men går de nok i dybden? Har dette noe med gruppeledernes kompetanse og utvelgelse å gjøre? De er delt i forhold til sin egen rolle. De er klare på at de skal drifte prosjektet, men noen føler seg for lite inkludert, mens andre tenker de må bli flinkere til å etterspørre. Ledelsen ved skolen ser også behovet for å sette av tid nok, og møteplan for høsten er satt opp på alle skolene for å holde trykket oppe. 4.5 Videre arbeid i deltakerperioden Neste tema på nettverkssamling er tilbakemelding som fremmmer læring og elevmedvirkning. Når dt gjelder tema en, tenker vi ekstern foreleser på emnet. Fram til november jobber alle skolene med samme bok om temaet. I tillegg har alle skolene i oppgave å legge inn «oppskrift» på vurderingsmetoder I SkUV-rommet på fronter. Her finner vi eksempler som «exit-lapper», «my favourite no», tommel opp, ABCD-kort osv. Tema to, elevmedvirkning, er ikke planlagt enda. Vi tenker også på å utarbeide en brosjyre hvor vi synliggjør Vfl-arbeidet som gjøres på skolene. 4.6 Videreføring etter satsingsperioden Rissa kommune ønsker å opprettholde nettverkene på tvers av skolene, kanskje etablere fagnettverk? Viktig at en person drifter et slikt nettverk, for å sikre kontinuitet og trykk. En mulighet som er drøftet, er derfor at skolene i kommunen går sammen om å lønne en ressursperson. Vi har også gjort oss tanker om å samarbeide med videregående skole. 5 Tegn på endring av praksis 5.1 Synlige tegn på endringer i opplærings- og vurderingspraksis Læringspartner brukes i alle klasser når det er naturlig Synlige læringsmål på planer og i klasserom. Lærerne skriver at de er blitt mer bevisst på å synliggjøre mål, elevmedvirkning og baklengs planlegging noe som påvirker undervisningen og vurderingspraksisen. 5.2 Andre synlige tegn på skole- og skoleeiernivå Delingskultur på skolene og mellom skolene. (Gallery walk, Slow date, Lesson study, SKUVrom på Fronter) Mer avsatt tid til pedagogiske refleksjoner i personalet Felles språk. 5.3 Hvordan endringene har oppstått Organisering/struktur/system: Da vi ble med i Vurdering for læring, laget vi en plan for hele perioden. Planen omhandlet type møter, deltakere på de ulike møtene, tidfesting av møter og innhold for møtene. Planen ble gjort kjent for alle involverte, med fokus på tanken bak og hva det innebar for skolene. Det at vi har hatt en fast struktur, tror vi har bidratt til at vi har hatt fokus på tema i alle ledd. Ressursperson/ledelse/gruppeledere: har koordinert, organisert og inspirert. 6
Evaluering: Kurs-/og planleggingsdager, nettverkssamlinger og halvgått løp er evaluert skriftlig. Dette har bidratt til kursjusteringer underveis. Gode kursholdere og motiverte ansatte 6 Utfordringer 6.1 På skoleeiernivå Flere store prosjekter samtidig kan skape konflikt om tidsbruken hvis en ikke greier å sy dem godt sammen. 6.2 På skolenivå At alle er bevisste rollen de har, og at alle har nok informasjon for å gjøre den jobben de skal gjøre. Det må avsettes nok tid på skolene for gruppelederne, uten at det går på bekostning av fellestid. Enkeltlærere ønsker ikke å bidra i satsingen fordi de ikke tror på den. Rektorene følger dem opp. 7