2014 er og metoder Budsjettverktøy og metoder Prognosemodellen og tiltak Budsjettering foregår i prognosemodellen ved bruk av tiltak. Budsjettet tar utgangspunkt i prognosen for 2013, korrigert for forventet endringer i 2014 som innarbeides i budsjettverktøyet ved bruk av tiltak. Budsjett 2014 er summen av prognosen for 2013 pluss/minus kartlagte endringer (tiltak). Dette er samme metode om er benyttet i forbindelse med utarbeiding av budsjettene for 2012 og 2013. Tiltak er definert i forskjellig kategorier for å gjøre der mulig til å gruppere dem gi bedre oversikt over årsakssammenheng i budsjettet. For 2014 budsjett, skal følgende tiltakskategorier tas i bruk: 0 Justering av prognose 00 Justering av prognose 1 Endring i basis 2013-2014 10 Sentrale justeringer 11 Endring basistilskudd intern i klinikken 2 Pris- og lønnsjusteringer 20 Sentrale prisjusteringer 21 Lokale prisjusteringer 22 Lønnsendringer uten BTO mnd.verk effekt 24 Endring BTO mnd.verk uten økonomieffekt 3 Helårseffekter av iverksatte endringer i 2013 31 Samhandlingsreform med oppstart i 2013 32 Hovedstadsprosess med oppstart i 2013 33 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i 2013 34 Justering bemanningsplan i 2014 som følge av iverksatte endringer i 2013 35 Omstillingsprosjekter med oppstart i 2013 4 Nye omstillinger og endring av drift i 2014 41 Samhandlingsreformen med oppstart i 2014 42 Endringer i opptaksområdet i 2014 (Sande/Svelvik) 43 Justering av driftsmessig karakter i 2014 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i 2014 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i 2014 5 Uløst utfordring i 2014 50 Uløst utfordring i 2014 6 Prognoseavvik 2013 60 Avvik regnskap 2013 og prognose 2013
Bruttoårsverks budsjettering Endringer i kostnadsnivå på lønnsområdet vil automatisk beregnes om og gi endringer i bruttoårsverk i budsjettet. Budsjettet for bruttoårsverk, i like het med budsjettert lønnskostnader, tar utgangspunkt i faktisk årsverk i år pluss/minus kartlagte endringer (tiltak). Årsverkseffekt av tiltak/endret kostnadsnivå beregnes basert på gjennomsnittlig årsverkskostnad for det berørte ansvar. Fordi gjennomsnittsberegninger ikke alltid er representativ for de faktiske forhold ved budsjettert endringer, kan årsverkseffekten overstyres/korrigeres etter behov. Det er viktig å oppnå god samsvar mellom budsjetterte lønnskostnader og utvikling av brutto årsverk i klinikkene. Det er derfor viktig at klinikkene er nøye med å kvalitetssikre bruttoårsverks budsjett, og sikre at utvikling i budsjetter er i tråd med forventet utvikling fremover. Lønns- og prisvekst VVHF kompenseres for lønns- og prisvekst gjennom rammetildeling fra HSØ. Kompensasjonen er basert på forutsetninger i Statsbudsjettet, som legges frem i oktober hvert år. Kompensasjon for lønns- og prisvekst fordeles til klinikkene i sluttfasen av budsjetteringen som kostnads- /inntektsøkning, med tilsvarende endring i basisramme. På denne måten er lønns- og prisvekst budsjettnøytrale for klinikkene, dvs. at det ikke endrer utfordringsbildet i klinikken. Lønns- og prisvekst komponenten styres sentralt. Periodiseringsnøkler Standard periodiseringsnøkler for hver budsjettlinje eller AP-4 art (se tabell nedenfor) utarbeides sentralt. Standard periodiseringsnøkler utarbeides basert på faktisk utvikling de siste 2 år for hele foretaket, korrigert for kjent endringer (for eksempel når helligdager treffer). Fordi standard periodiseringsnøkler er basert på utvikling på foretaksnivå, er disse ikke nødvendigvis representativ for utvikling i de enkelte klinikker. Det er derfor viktig at klinikkene vurderer nøye bruk av standardnøkler, og lage egne periodiseringsnøkler tilpasset utvikling i klinikken etter behov. Klinikken kan utvikle egne periodiseringsnøkler pr konto/ansvar, eller pr tiltak. Det er klinikkens ansvar til å sørge for korrekte periodisering av budsjettet. Periodisering er ikke påkrevd ved første budsjettleveranse fra klinikkene, og normalt jobbes ved etter at årsbudsjettet er innlevert. Det er egen frist i fremdriftsplan for innlevering av periodisert budsjett. Overskuddskrav Det skal budsjetteres med et overskudd på 90 MNOK i 2014 for Vester Viken samlet sett, i tråd med styringsignaler i økonomisk langtidsplan 2014-2017. Overskuddet skal budsjetteres i sin helhet sentralt. Klinikkene vil få krav om drift i balanse i 2014, i tråd med tidligere års praksis. For å møte felles utfordringer og sikre 90 MNOK sentralt, kan det være nødvendig å trekke midler fra klinikkenes rammer. Beløpet skal fordeles forholdsvis basert på totale budsjettert kostnadsrammer i klinikkene i 2013 (eks. fellesområdet). Forutsatt at Vestre Viken HF oppnår budsjettert resultatkrav vil klinikkene som oppnår bedre resultater enn budsjettert i 2014 få anledning til å disponere sitt overskudd til investeringer i etterfølgende regnskapsår.
Budsjetteringsnivå og praksis I tråd med tidligere praksis, er det ikke påkrevd med budsjettering på hver hovedbokskonto. Minimumsnivå for budsjettering er på AP-4 nivå i prognosemodellen. AP-4 nivå tilsvarer linjene i regnskapsrapporten, og er det nivå som klinikkene følges opp på i forbindelse med løpende rapportering. Hver AP-4 nivå kan inneholde flere hovedbokskonti. Merarbeid med å splitte budsjettbeløpene ned på hver enkelt hovedbokskonto gir i de fleste tilfeller ikke bedre styringsinformasjon. Men, det gis anledning å budsjettere ned på det hovedbokskontonivå der klinikkene mener det er viktig med mer detaljert budsjettering enn AP-4 nivå tilsier. Tabellen nedenfor gir prinsippene for budsjettering på de mest vesentlige områder. Området Basisramme Basisramme fordeles klinikkene av ledelsen i henhold til inntektsfordelingsmodell beskrevet i budsjettsaken. Klinikkene må selv fordele basisrammene innenfor klinikken, og må sørge for at kostnadsnivå avstemmes med basisrammen slik at hvert enkelt ansvar har et resultat i balanse i 2014. Basisramme skal periodiseres slik at hvert ansvar går i null pr måned i tråd med tidligere års praksis. Aktivitet somatikk og ISF-inntekter ISF-inntekter budsjetteres i de somatiske klinikker ved bruk av aktivitetsmal for somatikk. Det er kun klinikkene Kongsberg Sykehus, Drammen Sykehus, Bærum Sykehus og Ringerike Sykehus som skal budsjettere ISF-relaterte inntekter. Aktiviteten budsjetteres i aktivitetsmalen pr NIMES avdeling. Her budsjetteres det bl.a. antall behandlinger innenfor døgn-, dag og poliklinisk behandling, antall DRG-poeng og ISF-relaterte inntekter (ISF-inntekter egne pasienter, gjestepasientinntekter, inntekter i- fm kommunal finansiering og inntekter for utskrivningsklare pasienter). Aktivitetsmalen tar utgangspunkt i prognose pr 2. tertial (etter stenging/kvalitetssikring av koding). VVHF tildeles en DRG-kvote fra HSØ i-fm budsjettet, som videre fordeles klinikkene. Antall sørge for DRG-poeng i budsjett skal stemme nøyaktig med tildelt DRG-kvote. ISF-relaterte inntekter i budsjettet må avstemmes mot antall DRGpoeng i aktivetsmalen (antall DRG-poeng * DRG-enhetspris = ISF inntekter i budsjett). Det skal være et 1 til 1 forhold i mellom NIMES avdeling og ansvar. Det vil si at det kun kan budsjetteres inntekter for en NIMES avdeling på et ansvar. Eventuell endring i DRG-vekter ( grouper-effekt ) beregnes sentralt og fordeles klinikkene fra sentralt hold. Klinikkene skal lage egen periodiseringsnøkler pr ansvar i aktivitetsmalen.
Området Kommunal medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Gjestepasientinntekter Nivået for inntekter fra kommunal medfinansiering skal beregnes og budsjetteres sentralt med tilsvarende reduksjon i ISF-inntekter på overordnet nivå (null i sum). Dette er i tråd tidligere års praksis. Kommunale medfinansiering beholdes sentralt fordi budsjettering på klinikknivå vil gi mer komplisert bokføring i 2013, og vil gjør det mer vanskelig for klinikkene å avstemme sin aktivitet mot resultatregnskapet. Inntekter budsjetteres i de somatiske klinikker ved bruk av aktivitetsmal for somatikk. Totale inntekter må i budsjettet må avstemmes mot antall døgn i malen. Gjestepasientinntekter budsjetteres i klinikkene. For somatiske klinikker budsjetteres gjestepasientinntekter ved bruk av aktivitetsmal for somatikk. Klinikk for Psykisk Helse og Rus budsjetterer basert på forventet utvikling og egne beregninger. Dette gjelder både interne og eksterne gjestepasientinntekter. Konserninterne gjestepasientinntekter må avstemmes innenfor HSØ som en del av intern handel avstemning. Raskere tilbake ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler Polikliniske inntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter, egenandeler og lignende Husleieinntekter Gevinst ved salg anleggsmidler Øvrige inntekter Inntekter for Raskere tilbake budsjetteres i klinikkene i tråd med tidligere år. Totalt beløp må avstemmes mot mottatt tilsagnsbrev fra HSØ. Både kostnader og inntekter for hjemmebaserte biologiske legemidler (H-resepter) budsjetteres sentralt. Kostnader for sykehus administrerte biologisk legemidler (for eksempel Remicade) budsjetteres også sentralt. Budsjetteres i klinikkene basert på forventet utvikling. Inntekter for selvbetalende pasienter innenfor somatikk budsjetteres i aktivitetsmalen (sammen med ISF-inntekter). Budsjetteres hovedsaklig i Klinikk for Intern Service, unntaksvis i klinikkene basert på gjeldende praksis. Budsjetteres kun sentralt. Forskningsmidler, øremerket tilskudd, gaver og øvrige inntekter budsjetteres i klinikkene. Forskningsavdelingen har ansvaret for fordeling av sentrale forskningsmidler i-ht tildelinger.
Området Varekostnader Budsjetteres hovedsakelig i klinikkene basert på forventet forbruk. Klinikkene må huske å ta hensyn til forventede endringer i aktivitetsnivå. Det minnes om at kostnader for dyre biologisk legemidler budsjetteres sentralt (se eget avsnitt ovenfor). Kjøp av helsetjenester Konserninterne gjestepasientkostnader inkl. kostnader i-fm bruk av pasient hotell/reiser i- fm gjestepasient opphold Kostnader budsjetteres både i klinikkene og sentralt basert på gjeldene praksis. Kun somatiske gjestepasientkostnader budsjetteres sentralt. Konserninterne gjestepasientkostnader for psykisk helse og rus budsjetteres i klinikken basert på forventet forbruk. Kostnader for somatiske behandlinger budsjetteres sentralt. For opphold ved OUS, bokføres også kostnader i-fm bruk av pasienthotell og pasient reiser sentralt. Kjøp av konserninterne gjestepasienter må avstemmes innenfor HSØ som en del av intern handel i-fm budsjettprosessen. Lønnsområdet Lønnskostnader tar utgangspunkt i prognose for 2013 pluss/minus kjente endringer (tiltak). Det er ikke påkrevd med bruk av en lønnsmal for budsjettering innenfor lønnsområdet. Klinikkene anmodes om å bruke de detaljerte opplysninger som finnes i prognosekuben som grunnlagsinformasjon i-fm budsjettering på lønnsområdet. Forventet lønnsvekst tilskrives klinikkenes budsjetter fra sentralt hold (styres sentralt) både som kostnads- og basisrammeendring (se avsnitt om lønns- og prisstigning ovenfor). Det er viktig at endringer i lønnsområdet avstemmes mot bruttoårsverksutvikling i budsjettet. Pensjonskostnader Pensjonskostnader fastsettes basert på juni 2013 aktuarberegningen for VVHF. Fordi totale pensjonskostnader fastsettes basert på juni aktuarberegning, vil ikke evt. planlagte endringer i bemanning i løpet av budsjett året påvirke totale pensjonskostnader før året etterpå. For å redusere denne effekten, skal pensjonskostnader belastes klinikkene etter den første budsjettleveransen. Pensjonskostnader vil tildeles klinikkene som en fast prosent (23 %) av budsjettert lønnsnivå for 2014. Differansen i mellom beregnet pensjonskostnader i klinikkene og aktuar beregningen budsjetteres sentralt. Pensjonskostnader tildeles klinikkenes budsjetter fra sentralt hold både som kostnads- og basisrammeendring. I løpet av året vil pensjonskostnader belastes klinikkene basert på budsjett. Det er derfor ingen risiko i klinikkene resultater knyttet til pensjonskkostnader.
Området 2 % trekk pensjon De ansattes andel av pensjonskostnader (2% trekk) budsjetteres kun sentralt i 2014. Pensjonstrekk reduserer arbeidsgiveravgift på totale pensjonskostnader. For å fornekle avstemninger og redusere antall bokføringer i regnskapet, flyttes derfor dette sentral fra og med 2014. Avskrivninger Budsjetteres sentralt for hele VVHF. Finansområdet Ferieuttak konto 5091 Budsjetteres sentralt for hele VVHF. Periodisering av ferieuttak kun foretas for foretaksnivå. Fristbrudd Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Senior Politikk Fakturaer i forbindelse med fristbruddpasienter belastes klinikkene, og klinikkene må selv ta stilling til evt. budsjettering av slike beløp. Klinikkene belastes i året fakturaen mottas, uavhengig av når fristbrudd har oppstått. Det gis ikke basisrammekompensasjon for dekning av kostnader i-fm fristbrudd. Fakturaer i forbindelse med NPE belastes klinikkene, og klinikkene må selv ta stilling til evt. budsjettering av slike beløp. Klinikkene belastes i året fakturaen mottas, uavhengig av når skaden har oppstått. Det gis ikke basisrammekompensasjon for dekning av kostnader i-fm NPE. Den 12.juni 2012 vedtok LM forslag fra HR om innføring av ekstra "fridager" for seniorer med virkning fra og med 2014. Kostnader i- fm ekstra fridager for seniorer må tas hensyn til i budsjettene til klinikkene. Merkostnader for klinikkene er evt. vikarkostnader ved fravær: Det gis 4 arbeidsdager fri med lønn fra året fyller 62 år Det gis 6 arbeidsdager fri med lønn fra året fyller 65 år I budsjettet skal det legges til grunn at ca. 75 % av seniorer vil benytte seg av tilbudet. Klinikkene må selv sette forventet kostnadsnivå for vikarer avhengig av stilling, behov for vikar ved fravær osv. Det gis ingen basis kompensasjon i-fm økte kostnader Telefonikostnader Kostnader knyttet til mobiltelefoni, inklusiv innkjøp av mobiltelefoner til de ansatte, budsjetteres i klinikkene. Kostnader i-fm fast telefoner sentraliseres i KIS fra og med 2014.