Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. mai 2013 Innhold

Transkript

1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. mai 2013 Innhold 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Økonomisk situasjon Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Konsulenter og innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Medarbeidere status pr juni Kvalitets- og styringsindikatorer Omstillingsutfordring Prognose pr mai Risikovurdering for Vestre Viken HF... 18

2 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 31. mai Resultatet for Vestre Viken viser samlet et positiv akkumulert avvik på 9,1 MNOK i forhold til budsjettet ved utgangen av mai. Det positiv resultat pr mai inkluderer effektene av redusert pensjonskostnader basert på ny aktuarberegning foretatt i Resultat fra ordinær drift viser et underskudd på 1,8 MNOK pr mai. Vestre Viken har krav om et resultat i balanse i For mer informasjon om klinikkenes arbeid med omstilling og tiltak vises det til de klinikkvise vedlegg. Øvrige vesentlige forhold Kjøp av modulbygg tidligere Legevakt Drammen Pr 1. juni er modulbygg tidligere Legevakt ved Drammen sykehus overtatt fra Drammen Eiendom KF. Det er inngått en avtale med Drammen Einendom KF hvor Vestre Viken leier modulbygget ut året, og kjøper bygget for 6,5 MNOK i januar Kjøpet vil belastes 2014 investeringsbudsjett. Reduserte pensjonskostnader Pensjonskostnader er budsjettert for 2013 basert på en aktuarberegning foretatt i juni 2012 i tråd med gjeldende praksis innenfor HSØ. I 2013 er det mottatt nye aktuar beregninger, som gir en reduksjon i pensjonskostnadene for 2013 på 77,4 MNOK sammenlignet med budsjett. Reduksjonen i pensjonskostnader er i hovedsak knyttet til følgende forhold: diskonteringsrenten er justert fra 3,8 % til 4,05 %, og forutsetninger om AFP uttakstilbøyelighet er redusert i tråd med faktisk utvikling. Av den total kostnadsreduksjon på 77,4 MNOK, kan 51 MNOK knyttes til endret forutsetninger for tidlig pensjon (AFP). Kostnadsreduksjon knyttet til tidlig pensjon er en del av ordinær drift, mens den resterende besparelse på 26,4 MNOK holdes utenfor. 1.1 Økonomisk situasjon Det er et positiv resultat på 9,1 MNOK ved utgangen av mai. Resultatet inkluderer 32,1 MNOK i positivt avvik mot budsjett som resultat av reduserte pensjonskostnader. Resultat fra ordinær drift (inklusiv pensjonsreduksjon knyttet til tidlig pensjon) viser et underskudd på 1,8 MNOK pr mai. VVHF har krav om drift i balanse pr måned i Januar Februar Mars April Mai Resultat fra ordinær drift 2

3 Resultat fra ordinær drift i mars, april og mai måned viser positiv avvik i forhold til budsjett på henholdsvis 6,3 MNOK, 5,8 MNOK og 2,6 MNOK. Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr mai. pr mai 2013 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden denne perioden Regnskap hittil 2013 Budsjett hittil 2013 hittil 2013 * I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Av tabellen ovenfor fremgår det at sum inntekter har økt med 191,2 MNOK i forhold til samme periode i fjor, en økning på ca 7 %. Basisrammen har økt med ca 8 %, mens driftsinntektene er økt med ca 3 % sammenlignet med samme periode i Veksten i basisrammen fra 2012 skyldes i hovedsak kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realvekst. Økning i driftsinntekter skyldes høyere pasientrelaterte inntekter enn ved samme periode i fjor. Driftsinntekter i 2012 inkluderer gevinst ved salg av eiendom på ca 35 MNOK. Driftsinntekter totalt er 30,7 MNOK foran budsjett hittil i år. Pr mai er ISF-inntekter 11,7 MNOK foran budsjett, og gjestepasientinntekter er ca 7,9 MNOK foran budsjett. Øvrige driftsinntekter er 11,1 høyere enn budsjettert pr mai. Økning i forhold til budsjett skyldes høyere poliskliniske inntekter, øremerkede tilskudd og inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter enn budsjettert. Sum inntekter eksklusiv basisramme pr mai er 24,6 MNOK foran samme periode i fjor, og 58,6 MNOK høyere enn ved samme periode i fjor eksklusive gevinst ved salg av eiendom i s % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % Herav redusert pensjonskostnader Resultat fra ordinær drift % pr mai 2013 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden denne perioden Regnskap hittil 2013 Budsjett hittil 2013 hittil 2013 s % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % Polikliniske inntekter % % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % % Andre øremerkede tilskudd % % Utskrivningsklare pasienter % % Andre driftsinntekter % % Øvrige driftsinntekter % % SUM INNTEKTER (eks basisramme) % % 3

4 Driftskostnader inkl. finans denne perioden denne perioden denne perioden Regnskap hittil 2013 Budsjett hittil 2013 hittil 2013 s % Regnskap hittil i fjor % endring i år ift i fjor Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønn inkl. pensjonkostnader fra ord.drift % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader fra ordinær drift % % Penjonsreduskjon som holdes utenfor ordinær drift % 0 % SUM Driftskostnader inkl. finan % % Driftskostnader inklusive finans viser et negativt avvik mot budsjett på 21,6 MNOK. Dette gir et avvik på ca -1 % målt mot budsjett. Driftskostnader inklusiv finans har økt med 57 MNOK, eller ca 2 %, sammenlignet med regnskapet for samme periode i fjor. Økningen er knyttet til lønnsområdet og varekostnader. Driftskostnader fra ordinær drift viser et negativ avvik mot budsjett på 32,6 MNOK. Varekostnader er 7,2 MNOK over budsjett pr mai, hovedsakelig på grunn av høyere forbruk av medikamenter, laboratorierekvisita og implantater. Overforbruk på varekostnader må sees i sammenheng med økt aktivitet i foretaket. Gjestepasientkostnader og kjøp av helsetjenester er i tråd med budsjettert pr mai. VVHF har en ambisjon om å redusere gjestepasientkostnadene ved å øke egendekningen, bl.a. som følge av hovedstadsprossen. Lønns- og pensjonskostnader fra ordinær drift er 23,9 MNOK mer enn budsjettert pr mai, et avvik på 9 %. Se for øvrig avsnittet over angående reduserte pensjonskostnader i Total lønns- og pensjonskostnader inklusive reduksjon i pensjonskostnader som holdes utenfor ordinær drift, er 12,9 MNOK over budsjett. Innleid arbeidskraft pr mai er 7,9 MNOK over budsjett. Dette er 2,1 MNOK mindre enn ved samme periode i fjor. Andre driftskostnader pr mai er ca 3,7 MNOK lavere enn budsjettert. Andre driftskostnader inkluder avsetninger foretatt i forbindelse med regnskapsavslutning for forventede kostnader. Netto finanskostnader er 3,7 MNOK mindre enn budsjettert. Dette skyldes lavere trekk på kassekreditt hittil i år enn budsjettert pga redusert pensjonskostnader, samt fortsatt lavt rentenivå. 4

5 1.2 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulerte avvik pr klinikk hittil i år, på henholdsvis inntekter, kostnader og totalt resultatavvik. pr mai 2013 Inntekter Kostnader RESULTAT hittil i år % avvik hittil i år % avvik hittil i år som % av total budsjett Drammen Sykehus % % ,3 % Bærum Sykehus % % ,2 % Ringerike Sykehus % % ,6 % Kongsberg Sykehus % % ,5 % Intern Service % % ,8 % Psykisk Helse og Rus % % ,6 % Prehospitale Tjenester % % ,3 % Medisinsk Diagnostikk % % ,3 % Stabene % % ,8 % Overordnet VVHF % % ,7 % Totalt ekls. redusert pensjonskostnader % % ,1 % Reduserte pensjonskostnader 0 % ,4 % Totalt resultat % % ,3 % De største avvikene ved klinikkene på kostnadssiden gjelder lønn og varekostnader. For nærmere kommentarer vises det til de klinikkvise vedlegg. 1.3 Lønnsavvik pr klinikk pr mai 2013 Fast lønn Overtid Offentlig Tilskudd Annen lønn Pensjon SUM Lønn % avvik Drammen Sykehus ,1 % Bærum Sykehus ,7 % Ringerike Sykehus ,0 % Kongsberg Sykehus ,6 % Intern Service ,8 % Psykisk Helse og Rus ,1 % Prehospitale Tjenester ,6 % Medisinsk Service ,3 % Stabene ,2 % Overordnet VVHF Totalt fra ordinær drift ,1 % % avvik ift budsjett -2,0 % -40,0 % 9,7 % -1,0 % -1,1 % SUM inkl. redusert pensjon ,6 % Totale lønns- og pensjonskostnader er pr mai 12,9 MNOK over budsjett. Lønnskostnader fra ordinær drift er 23,9 MNOK mer enn budsjettert. Det er et stort overforbruk av fast- og variabel lønn. Drammen Sykehus, Bærum Sykehus og Prehospitale Tjenester viser negative avvik mot budsjett pr mai på mer enn 3 %. Det er et overforbruk på variabel lønn pr mai på 22,2 MNOK. Økt bruk av variabel lønn er sterkt knyttet til økt sykefravær (se avsnitt 1,9). Refusjoner i forbindelse med sykefravær er 9,2 MNOK over 5

6 budsjett pr mai. 1.4 Konsulenter og innleie pr mai 2013 Regnskap Budsjett denne denne denne Regnskap Budsjett Regnskap Endring perioden perioden perioden hittil i år hittil i år hittil i år % avvik hittil 2012 ift 2012 Innleie av helsepersonell % % Sykehuspartner % % Konsulenter % % Totalt konsulenter og innleie % % Pr mai er total forbruk av konsulenter og innleid helsepersonell 1,3 MNOK mer enn budsjettert. Kostnader for innleie av helsepersonell er 7,9 MNOK høyere enn budsjettert pr mai, og er et risikoområde. Priser for innleie av helsepersonell fra eksterne byråer vil øke i 2013 med 10 % til 25 % som resultat av nye rammeavtaler inngått med byråene som følge av innføring av vikarbyrådirektivet. Rammeavtalene omfatter legespesialister, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell. Vikarbyrådirektivet stiller større krav til kvalitet i alle prosesser fra leverandørene, blant annet gode rutiner for kvalitetssikring og intern kontroll. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner er ca 6,3 MNOK bak budsjett pr mai. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner inkluderes hovedsakelig i klinikk for Intern Service (E-helse), men finnes også på stabsområdet i forbindelse med lønn og HR-området. Fakturering fra Sykehuspartner er tradisjonelt et risikoområde for VV HF. 1.5 Likviditet Pr 31. mai var trekket på driftskreditten 1621 MNOK. Dette er høyere enn budsjett, men innenfor driftskreditten. Den ubrukte driftskreditten pr mai er 137 MNOK. Likviditetsutvikling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Faktisk Budsjett Prognose Driftskreditt

7 1.6 Investeringer pr mai 2013 Hittil Budsjett % Hittil Estimat Årsbudsjett % Jan Feb Mars April Mai i år hittil i år hittil i år avvik i fjor for året avvik Bygg & anlegg ,0 % ,8 % IKT & EDB MTU ,5 % ,0 % Andre ,3 % ,2 % Sum ,2 % ,1 % Sum ,2 % ,0 % Investeringsbudsjettet er delt i tre hovedkategorier (styresak 079/2012): Av de 231 MNOK, skal 5 MNOK benyttes til lokale IKT-investeringer som foretas av Sykehuspartner, og vil dermed være balanseført og avskrives hos Sykehuspartner. Midlene må imidlertid dekkes av rammen til VVHF, og gjøres opp ved et lån på slutten av Det ordinære budsjettet til MTU har de senere år gitt lite rom for erstatning av nødvendig utskifting av utstyr, og det er løpende foretatt harde prioriteringer. HSØ har bekreftet at VVHF kan benytte inntil 40 MNOK mer enn opprinnelig budsjettert i 2013 til MTU-investeringer, under forutsetningen av at investeringene finansieres ved fremtidig salg av eiendom og/eller overskudd i driften. Midlene skal inntil videre lånes fra HSØ, med tilbakebetaling høst 2013 eller vår Fagdirektør og de MTUansvarlige utarbeider prioriteringsforslag til bruk av midlene fortløpende og legger dette fram til administrerende direktørs ledergruppe. Det er i år prioritert midler til oppgradering av noen røntgenlabber, multifunksjons C-buer, lapraskopirack, anestesimaskiner etc. Det er fortsatt et stort behov for vedlikehold av bygningsmassen. Årets ordinære budsjett inkluderer kun 20 MNOK til dekning av vedlikehold av alle bygg i Vestre Viken. Budsjettet benyttes da i år til de andre bygg i VV, siden Drammen Sykehus har fått tildelt egne midler. Drammen Sykehus har i år fått 87,0 MNOK i friske midler, som i hovedsak skal gå til oppgradering av infrastruktur og ombygging av sentraloperasjon og ny observasjonspost i akuttmottaket. Arbeidet med observasjonsposten er godt i gang og holder en god fremdrift. Planlegging av dagkirurgisk operasjonsstue og sentraloperasjon er også godt i gang. Dagkirurgisk operasjonsstue vil etter planen bli bygget om i løpet av sommer/sensommer Sentraloperasjon skal etter planen bygges om i 2014, men dette krever et godt planlagt løp for gjennomføringen. Opprinnelig plan var bygging over to år, men ulempene ved å dra det ut i tid forekommer større enn å kjøre all ombygging intenst over en periode. Styringsgruppen DS vurderer planene fortløpende. I årets økonomisk langtidsplan (ØLP) er det forutsatt at ombyggingen av operasjon skjer i en ombygging i løpet av Det ble anskaffet seks nye ambulanser i første halvår av Knapphet på investeringsmidler medfører at flåteplanen for utskifting av bilene ikke opprettholdes. Det er satt av midler i årets budsjett til å anskaffe fire til fem nye biler. Det er besluttet å iverksette leasing av to ambulanser og 7

8 kjøp av to ambulanser. På denne måten vil noe av investeringsmidlene til ambulanser bli prioritert til øvrige investeringer. Det er overført 42,5 MNOK til Hovedstadsprosessen fra Midlene skal gå til ferdigstillelse av bygg og MTU for Øre-, nese-, halsavdelingen, Øye-seksjonen og CT på Drammen Sykehus. Det totale estimatet for hele prosessen uavhengig av år, opprettholdes med totalt 198,2 MNOK. Det utarbeides et totalt sluttregnskap for hovedstadsprosessen i disse dager, og vi vil rapportere nærmere på dette i neste rapportering. I forbindelse med flytting av Frognerlia til Åsterud på Blakstad er det estimert et behov for 3-4 MNOK i forbindelse med flyttingen. Dette er flyttekostnader og noe mindre justeringer ved Åsterud, for å ta i mot de nye døgnplassene. Arbeidet er besluttet iverksatt, og det er avklart med HSØ at VVHF kan benytte inntil 4 MNOK av salgsmidlene fra Frognerlia til dette formålet. Salget av Frognerlia er igangsatt og prisantydning ligger på 9 MNOK. Det er startet en prosess for å bygge nytt DPS i Drammen. Hospitalitet er leid inn for å bistå i idè- og konseptfasen. Byggingen av Drammen DPS er inkludert som en del av ØLP I år vil det kun være behov for midler til konsulentbistand. 1.7 Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet pr mai 2013 Denne måned mot budsjett Hittil i år mot budsjett % avvik Hittil i 2012 % endring ift 2012 Årsbudsjett Årsestimat DRG poeng dag og døgn "sørge for" % % ,2 % DRG poeng poliklinikk "sørge for" % % ,3 % SUM DRG-poeng "sørge for" % % ,5 % Herav utført i eget foretak % % ,8 % Gjennomsnittlig liggetid 4,0-0,1 3,9-0,1-2 % 3,9 0 % 3,9 3,9 0,0 % Antall utskrevne pasienter døgnbehandling % % ,0 % Antall liggedøgn - døgnbehandling % % ,8 % Antall dagopphold % % ,7 % Antall polikliniske konsultasjoner % % ,7 % % avvik Samlet aktivitet målt i antall sørge for DRG-poeng er 741 poeng foran budsjett, et avvik på ca 2 % i forhold til budsjett. Aktivitet i 2013 er 318 DRG-poeng over samme periode i Aktivitetstall pr mai inkluderer estimert verdi av DRG 470, dvs. ikke ferdigstilt koding av pasientopphold. Pr mai er det 598 ukodede behandlinger. I regnskapet er det avsatt 244 DRG-poeng for ikke ferdigstilt koding og glidning (periodisering). Total verdi av avsatte DRG-poeng pr mai er 3,9 MNOK. DRG-poengene er beregnet i henhold til ISF-regelverket for Effekten av nye DRG-vekter for 2013 (grouper-effekten) er estimert å gi en reduksjon i antall poeng på ca. 1 %, gitt samme produksjonsmiks. 8

9 Antall liggedøgn er 1852 døgn mer enn plan, og er 1266 døgn foran samme periode i Antall dagopphold er 1233 bak plan og 1380 mindre enn ved samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 5347 foran plan, og er 3862 foran samme periode i Årsestimat for total DRG-produksjon sørge for er poeng. Dette 1300 poeng mer enn budsjettert Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Estimat 2013 Budsjett 2013 Faktisk korrigert for grupper Aktivitet i mai isolert er 358 poeng foran budsjett. Dette skyldes høyt aktivitetsnivå, samt kvalitetssikring av koding for 1. tertial ( stenging ). DRG-produksjon for 1. tertial etter stenging er 225 poeng fler enn det som ble rapportert pr april. Økningen er inkludert i mai resultat, og utgjør ca 3,5 MNOK. 1.8 Aktivitet psykisk helse og rus pr mai 2013 Hittil Budsjett % Hittil % Estimat Årsbudsjett % Jan Feb Mars April Mai i år hittil i år hittil i år avvik i fjor avvik for året avvik Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter ,7 % ,4 % ,0 % dantall b liggedøgn h dli døgnbehandling ,6 % ,6 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) ,0 % ,3 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,4 % ,0 % Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) ,2 % 43 9,3 % ,0 % ,4 % ,1 % ,0 % ,4 % ,6 % ,0 % ,1 % 250-9,6 % ,0 % ,3 % ,3 % ,5 % ,2 % ,6 % ,0 % 9

10 Aktiviteten innenfor voksenpsykiatrien (VOP) er totalt sett lavere enn budsjettert hittil i år, men er i tråd med budsjett for antall utskrevne pasienter døgnbehandling og antall liggedøgn. Målt mot fjoråret er det utført flere polikliniske konsultasjoner, men lavere antall liggedøgn. Estimatet for året viser produksjon i tråd med budsjett. Aktiviteten innenfor barne- og ungdomspsykiatri (BUP) er også bak plan hittil i år. Estimat for året viser redusert antall liggedøgn i forhold til budsjett, og polikliniske konsultasjoner i tråd med budsjett. Aktiviteten innenfor TSB for rusmiddelmisbrukere viser flere døgnbehandlinger og polikliniske konsultasjoner enn budsjettert, og er foran samme periode i fjor. Estimat for året gir økte liggedøgn i forhold til budsjett, og polikliniske konsultasjoner i tråd med budsjett. 1.9 Medarbeidere status pr juni 2013 Utvikling totale bruttomånedsverk til og med juni 2013 (faste og variable månedsverk) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Bruttomånedsverk inkluderer alle utlønnede årsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter, samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timelønn) og overtidstimer omregnet til årsverk. Bruttomånedsverk i mai er 6703, tilsvarende antall som ved de to foregående månedene, og

11 månedsverk mer enn budsjettert for mai. Det ble i mai 2013 utbetalt 76 flere månedsverk enn i mai i fjor jun 2012 jul 2012 aug 2012 sep 2012 okt 2012 nov 2012 des 2012 jan 2013 feb 2013 Fast Variable Brutto mar 2013 apr 2013 mai 2013 jun 2013 Bruttomånedsverk i juni bestod av 6156 fastlønnede årsverk månedsverk og 547 variable månedsverk. Det tilsvarer totalt 6703 bruttomånedsverk pr juni 2013, mot 6627 pr juni i fjor. Differansen i bruttomånedsverk fra juni i fjor (76 månedsverk) består av en reduksjon i variable månedsverk på 28, og en økning i antall månedslønnede årsverk med 104 månedsverk. De variable månedsverkene består av overtidstimer og merarbeidstimer (vanlig timelønn). Andelen av disse timene holder seg forholdsvis konstant, og er på samme nivå som for Det er ca 30 % av månedsverkene som er ulønnet i form av overtid, mens resterende er vanlig timelønn. I sommerhalvåret går denne andelen erfaringsmessig ned, og det utlønnes mer timelønn enn overtid. 39,0 % 38,5 % 38,0 % 37,5 % 37,0 % 36,5 % 36,0 % 35,5 % 35,0 % 34,5 % 34,0 % Andel deltidsansatte Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Indikatoren viser andel deltid i perioden blant ansatte foretaket har en forpliktende fast arbeidsavtale med. Andel deltidsansatte beregnes ut fra antall ansatte som har en fast stilling lavere 11

12 enn 100 %, dividert på antall faste stillinger totalt. Andel deltidsansatte viser en reduksjon på ca 1 prosentpoeng i forhold til samme periode i fjor, og tallene viser en vedvarende nedgang. Alle deltidsansatte skal registrere hvorvidt deres deltid er ønsket eller uønsket. Denne meldingen går til den respektive leder, og registreres i vedkommende sin mappe i personalportalen. Dette gir den enkelte leder oversikt over hvilke medarbeidere som ønsker å utvide stillingen sin, og leder skal bruke dette i arbeidet med å redusere andelen deltid blant sine medarbeidere. De ansatte må selv sørge for at denne informasjonen holdes oppdatert i Personalportalen. Utvikling sykefravær 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des 2013 Lang 2013 Kort Plan 2012 totalt Sykefraværet for april er på totalt 7,68 %, hvorav korttidsfraværet er 2,11 % og langtidsfraværet er 5,57 %. Dette er en økning sammenlignet med april i fjor som hadde 6,74 % i total sykefravær. Det ligger også over plantall for april. HR- avdelingen startet høsten 2010 et samarbeid med NAV trygd Drammen og NAV -arbeidslivsenter mht gjennomføring av dialogmøte 2. Dette samarbeidet resulterte i en markant reduksjon i sykefravær ved Drammen sykehus. Samarbeidet er forsterket og ytterligere satt i system, i form av virksomhetsteam. Virksomhetsteam er nå etablert ved Kongsberg sykehus, IA-gruppe er etablert ved Ringerike sykehus og planlegges ved Bærum sykehus. Samarbeidet er ment å være levende og dynamisk; tiltak og prosesser styres og igangsettes der behov observeres mht høyt sykefravær og/eller arbeidsmiljøutfordringer. Samarbeidet innebærer også at hver klinikk har tilknyttet dedikerte IA rådgivere fra NAV arbeidslivssenter og lederne kan få bistand i sitt nærværsarbeid. 12

13 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse Sør-Øst RHF pr mai pr mai Hittil gj.snitt Jan Feb Mars April Mai i år 5a Andel korridorpasienter - somatikk 2,1 % 2,3 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 1,7 % 2,1 % 2h Andel med timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 58 % 59 % 57 % 58 % 61 % 57 % 58 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk 2,1 % 3,2 % 2,8 % 2,0 % 1,3 % 1,1 % 2,1 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Andel korridorpasienter innen somatikk var 1,7 % i mai 2013, således litt lavere enn de foregående måneder. Tradisjonelt blir presset på senger noe mindre på våren. Det var ikke korridorpasienter innen psykisk helse og rus. Figuren nedenfor viser også andel pr. klinikk. De fleste klinikkene har litt lavere andel enn sist måned. Nasjonale tall for 2012 foreligger nå. Mens Vestre Viken hadde gjennomsnittlig 2,1 % korridorpasienter i 2012, var gjennomsnittet både i Helse Sør-Øst og totalt i landet 1,7 %. Vestre Viken ligger således noe over gjennomsnittet. Det arbeides kontinuerlig med å sikre effektive pasientforløp og for å utnytte den totale sengekapasiteten for å unngå korridorpasienter. I løpet av høsten vil flere kommunale ø.hjelp-senger komme i drift, noe som er forutsatt å redusere presset på spesialisthelsetjenestens senger. Korridorpasienter Andel korridorpasienter pr klinikk pr måned 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % VVHF - somatikk BS DS RS KS Nov2012 Des2012 Jan2013 Feb2013 Mar2013 Apr2013 Mai2013 Tabellen under viser at antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter på foretaksnivå akkumulert er 17 % over tilsvarende periode i fjor. Det er imidlertid en dreining mellom de ulike driftsstedene. 13

14 Mens Bærum og Ringerike sykehus har klar reduksjon i forhold til tilsvarende periode i fjor, har Drammen sykehus hatt betydelig flere liggedøgn for utskrivningsklare pasienter. Også ved Kongsberg sykehus har det vært en økning. Røyken, Bærum og Drammen er de kommunene som hadde mer enn 100 liggedøgn med utskrivningsklare pasienter i mai DRG-aktivitet med kommunal medfinansiering er praktisk talt på samme nivå som i Fristbrudd Reduksjon i fristbrudd er en høyt prioritert oppgave. Andel fristbrudd totalt i foretaket og for de enkelte klinikker fremgår av tabell nedenfor. Andelen fristbrudd viser en uventet negativ utvikling i mai ved Drammen sykehus. Hoveddelen av fristbruddene er vel medisinsk avdeling og ved øyeavdelingen. De fleste pasientene med fristbrudd har fått time kort tid etter fristen. Det har vært kapasitetsutfordringer ved medisinsk avdeling i Drammen. Øyeavdelingen har blitt ferdigstilt bygningsmessig i løpet av mai. Situasjonen er tatt opp med klinikken, og det forventes nedgang i andel fristbrudd igjen fremover. For de tre andre somatiske klinikkene er andel fristbrudd lavt. Det er noen fristbrudd i Klinikk for psykisk helse og rus knyttet til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. 125 pasienter står med fristbrudd ved utløpet av måneden, noe som er flere enn sist måned, men de aller fleste har fått time. Andel avviklet fristbrudd pr klinikk jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 Gj.snitt Vestre Viken HF 4,7 % 3,3 % 2,9 % 4,1 % 5,9 % 4,2 % Drammen Sykehus 7,9 % 5,0 % 4,6 % 6,7 % 9,8 % 6,8 % Bærum Sykehus 1,0 % 1,2 % 1,3 % 1,5 % 0,6 % 1,1 % Ringerike Sykehus 0,9 % 1,1 % 0,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % Kongsberg Sykehus 1,5 % 1,2 % 0,5 % 0,0 % 0,4 % 0,7 % Psykiatrisk klinikk 1,0 % 1,3 % 2,2 % 3,0 % 2,1 % 1,9 % 14

15 Tabellen under viser utvikling i en del styringsindikatorer i for Vestre Viken samlet. Snitt Nov2012 Des2012 Jan2013 Feb2013 Mar2013 Apr2013 Mai2013 Epikrise Andel epikriser sendt innen 7 dager 82,3 % 83,6 % 80,3 % 82,4 % 83,3 % 81,4 % 81,3 % 82,7 % Andel epikriser sendt/gitt på utskrivningsdagen 30,5 % 30,5 % 29,3 % 31,1 % 31,6 % 31,0 % 30,7 % 31,9 % Ventetid for start av helsehjelp Antall ventende over tolv måneder totalt Antall ventende over tolv måneder med rett til prioritert helsehjelp Gj.snittl.ventetid for start av helsehjelp pasienter totalt Gj.snittl.ventetid for start av helsehjelp pasienter med rett til prioritert helsehjelp Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager har flatet ut på noe over 80 % for Vestre Viken samlet. Målet er ytterligere forbedring i løpet av Ventetid Det er et mål at gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp skal være under 65 dager. Tabellen under viser gjennomsnittlig ventetid for 2013 pr måned og også fordelt på pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp på foretaksnivå. I tråd med prioriteringsforskriften er gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett betydelig kortere enn for pasienter uten slik rett. Ventetiden har vært temmelig konstant gjennom årets fem første måneder, og omtrentlig på nivå med fjoråret. Det er således utfordrende å redusere den gjennomsnittlige ventetid. Et positivt trekk er at ventetiden innen ortopedi har vist en klar nedgang i løpet av de siste månedene. Dette er oppnådd bl. a. ved en bedre utnyttelse av den samlede kapasitet innen ortopedi i Vestre Viken. Antall som har ventet over ett år var 596 pasienter ved utløpet av mai, en reduksjon 86 på fra april. Det er fortsatt flest langtidsventende innen nevrologi, øyesykdommer og indremedisin. Det er satt inn ekstra ressurser innen nevrologi, og her har det vært en bra reduksjon i antall langtidsventende i løpet av de siste to måneder. Det er også pågående tiltak innen de andre områdene. Ventetid for let helsehjelp VV jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 Gj.snitt Totalt Med rett til nødvendig helsehjelp Uten rett til nødvendig helsehjelp pr klinikk jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 Drammen Sykehus Bærum Sykehus Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus Psykiatrisk klinikk Andre styringsindikatorer Ca. 60 % av pasientene får beskjed om timeavtale sammen med brev om bekreftet mottatt henvisning. Andelen varierer fra ca. 50 % til ca. 75 % i klinikkene. Det arbeides for å øke denne andelen. 15

16 Det rapporteres på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke står som ferdigbehandlet, men som heller ikke har fått noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal stå med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. Det har vært et ekstra fokus på rydding i disse listene i april med klar effekt på antallet. Antallet har imidlertid økt igjen i mai. Det arbeides for å kvalitetssikre hvilket nivå dette bør ligge på. Antall åpne dokumenter eldre enn 14 dager er også redusert en del i løpet av de to siste måneder etter et ekstra fokus på dette. Det arbeides med ytterligere rydding her, samt med vurdering av hva som er et akseptabelt nivå for antall åpne dokumenter. Det er fortsatt behov for forbedringer i det pasientadministrative arbeidet. Det brukes ressurser på dette, og det regionale samarbeidet om forbedring fortsetter. Konsernrevisjonen holder på med en oppfølgende revisjon av det pasientadministrative arbeidet i alle helseforetakene i regionen, og vil gjøre det i Vestre Viken fra medio august Omstillingsutfordring Revidert tiltaksbehov pr mai er beregnet til om lag 54,4 MNOK, inklusive et overskuddskrav på 51 MNOK. Pr mai er det konkretisert tiltak for totalt 58,9 MNOK i klinikkene. Beregnet effekter fra planlagte og igangsatte tiltak i klinikkene er tilstrekkelig til å sikre prognosen på 51 MNOK. SUM 1. Resultat avvik hittil i år Korreksjoner til styringsfart hiå: Forsinket effekt av budsjettert tiltak 500 Engangseffekter Forventet effekt kvalitetssikring av koding 700 Periodiseringseffekter 740 Annet -181 Korrigert styringsfart hittil i år Resultat ut året - basert på styringsfart hiå Tiltaksbehov bas ert på revidert s tyrings fart (1+2) Korreksjoner ut året: Forsinket effekt av budsjetterte tiltak ut året Engangseffekter ut året Overskuddskrav Revidert tiltaksbehov ut året (1+2+3) Sum av klinikkens tiltak p.t REST positiv = bidrag, negativ = uløst utfordring Det vises til de klinikkvise vedlegg for en gjennomgang av tiltaksarbeid i klinikkene og en oppdatering av status pr mai. 16

17 3 Prognose pr mai pr mai 2013 Budsjett 2013 Estimat 2013 s % Basisramme % Driftsinntekter % SUM Inntekter % Varekostnader % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % Innleid arbeidskraft % Lønnskostnader % Avskrivninger % Andre driftskostnader % Netto finanskostnader % SUM Driftskostnader inkl. finans % Resultat Estimat pr mai er i sum uendret fra april estimat, og viser et overskudd fra ordinær drift på 51 MNOK. Overskuddet skyldes i sin helhet redusert pensjonskostnader knyttet til tidlig pensjon (AFP). Total reduksjon i pensjonskostnader som resultat av ny aktuarberegninger i 2013 er 77,6 MNOK. Av dette holdes 26,6 MNOK utenfor ordinær drift (er tatt som en reduksjon i driftsinntekter i prognosen). Inntekter knyttet til aktivitet (ISF-produksjon, gjestepasient inntekter og egenandeler) og inntekter for utskrivningsklare pasienter er økte i estimatet med til sammen 56,4 MNOK. Netto økning i driftsinntekter er på 30 MNOK. Lønnskostnader er totalt redusert med 36 MNOK. Reduksjonen er resultat av redusert pensjonskostnader med 77,4 MNOK, er økte kostnader til fast- og variable lønn med 65 MNOK. Kostnader for innleid arbeidskraft er økt med 15,7 MNOK i forhold til budsjett, og avskrivninger er økt med 2,8 MNOK. Netto finanskostnader er redusert med 8,9 MNOK i forhold til budsjett. Basert på klinikkens prognoser og revidert tiltaksplan pr mai er det uarbeidet en samlet prognose for årsverksutvikling. Årsverksutvikling inkluderer forventet effekter av planlagte tiltak. Prognosen for året viser et overforbruk på ca 74 årsverk i forhold til budsjett totalt. Beregnet basert på gjennomsnittlig årslønn, vil et overbruk på 74 årsverk øker lønnskostnader med MNOK. Det vises til de klinikkvis vedlegg for oppdatert prognose pr klinikk. 17

18 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett tiltak Risikovurdering for Vestre Viken HF Risiko for avvik i forhold til budsjett 2013 gruppes i følgende hovedkategorier: Redusert Pensjonskostnader for 2013 er redusert med 77,3 MNOK som resultat av nye pensjonskostnader diskonteringsrente og i forbindelse med tidlig pensjon (AFP). Kostnadsreduksjon aktuarberegninger. Kostnadsreduksjonen er bl.a. pga endret forutsetninger for knyttet til AFP på 51 MNOK er inkludert i resultat fra ordinær drift. Det er usikkert i hvilken grad VVHF vil beholde den resterende besparelsen på 26,6 MNOK. Beløpet er inkludert i prognose som en reduksjon i øvrige inntekter. I den grad VVHF beholder hele/deler av beløpet, vil det forbedre resultatet. Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det er vanskelig å forutse pasientstrømmer og effektene av hovedstadsprosessen. Konserninterne gjestepasientkostnader er tradisjonelt et vanskelig område. I 2012 var konserninterne gjestepasientkostnader 20 MNOK mer enn budsjettert. Høykostmedisin og varekostnader I estimatet pr mai er gjestepasient inntekter økt med 11 MNOK i forhold til budsjett, og gjestepasientkostnader er satt i tråd med budsjett. Gjestepasientområdet er tradisjonelt uforutsigbart, og det er risiko knyttet til utvikling fremover. Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet, og det er iverksatt tiltak for å redusere risiko, spesielt knyttet til refusjoner. Varekostnader er tett knyttet til produksjon, og det er risiko knyttet til om 18

19 budsjetterte økninger i varekostnader er tilstrekkelig i forhold til forventet produksjonsøkning i Lønnsområdet Innleie Tiltak Det er tatt høyde for en økning i totale varekostnader i forhold til budsjett på 12 MNOK i prognosen pr mai. Det er et overforbruk på 7,2 MNOK pr mai. Lønnskostnader fra ordinær drift viser et negativt avvik på 23,9 MNOK i forhold til budsjett pr mai. Bruttomånedsverk pr mai er 65 månedsverk høyere enn budsjettet. Det er høyt bruk av variable årsverk, knyttet bl.a. til høyt sykefravær. I estimat pr mai er lønnskostnader fra ordinær drift økt med 57,6 MNOK i forhold til budsjett. Dette er risiko knyttet til utvikling på lønnsområdet. Nye rammeavtaler som følge av vikarbyrådirektivet vil gi en økning i kostnader på 10 % til 25 % i forhold til 2012 nivå. Det er ikke tatt høyde for en så stor prisøkning i budsjettet. Innleie er tradisjonelt et risikoområde, og det ble brukt ca 30,8 MNOK mer på innleie av helsepersonell i 2012 enn budsjettert. Pr mai er det et overforbruk på 7,9 MNOK. I årsprognosen er det estimert et overforbruk på 15,7 MNOK. Det er risiko knyttet til foretaket evne til å realisere effekt fra planlagte og igangsatte tiltak. En enkelt vurdering av risiko i forhold til gjennomslagskraft av igangsatte og planlagte tiltak estimeres risikoen til MNOK. Av risikoen er ca 50 % knyttet til revidert tiltaksplan. 19