Kritiske synspunkter om partnering Entreprisejuridisk seminar 6.-7. september 2006 Jan Ole Similä
Case Er partnering ensbetydende med harmoni? Utvikling av tillit og samspill Samlinger og reiser for planlegging og relasjonsbygging Intensjonen Felles mål, åpen kommunikasjon, respekt, ærlighet, kreativitet, forpliktelse, Harmonien brytes Ikke samsvar mellom planer og økonomi Enhver er seg selv nærmest Underentreprenørene kalles inn, en for en Brooklyn Bridge, 1881 www.pbs.org/wgbh/buildingbig/wonder/structure/brooklyn1_bridge.html
Kontraktregimenes grunnleggende ulike utgangspunkt Menneskelig rasjonale Atferd Psykologiske mekanismer - Motivasjon - Identifikasjon - Makt Situasjonsbestemte mekanismer - Ledelsesfilosofi o risikotilnærming o tidsramme o mål - Kulturelle forhold Klassisk kontrakt Det økonomiske mennesket Tjener seg selv - Lavere ordens/økonomiske behov (psykologisk sikkerhet, økonomi), Ytre motivasjon - Lav verdi forpliktelse - Institusjonell makt (legitim, tvangsmessig, belønning) - Kontrollorientert o Kontrollmekanismer o Kortsiktighet o Kostnadskontroll - Individualisme, Høg maktavstand Relasjonskontrakt Det selvrealiserende mennesket Tjener kollektivet - Høyere ordens behov (vekst, utvikling, selvrealisering), Indre motivasjon - Høg verdi forpliktelse - Personlig makt (ekspert) - Involveringsorientert o Tillit o Langsiktighet o Prestasjonsfremmende - Kollektivistisk kultur, Lav maktavstand
Ulike utgangspunkt (og mål) gir ulik praksis Det klassiske Det relasjonelle Kommunikasjon er begrenset og formell Alt blir målt i økonomiske termer Starten og slutten av kontraktsforholdet er klart definert Komplett og spesifisert planleggingen Lite forhandling mens kontrakten løper Kontrakten er bindende for partene Samarbeid ikke påkrevd mellom partene etter at kontrakten er påbegynt Partenes bidrag og belønninger er spesifisert i kontrakten Regler og rettigheter er spesifisert Ingen uselvisk atferd er forventet, eller inntreffer Uforutsette problemer er ikke forventet. Oppstår dette reguleres det av egne punkter i kontrakten. Kommunikasjonen er omfattende, og både formell og uformell Mange forhold er vanskelig å måle. Partene foretar ingen/få målinger Starten og slutten av kontraktsforholdet er vanskelig å definere Begrenset spesifikk planlegging før kontrakt etableres Omfattende felles planlegging Kontrakten er veiledende for partene Suksess er avhengig av samarbeid mellom partene i forhold til planlegging og utførelse Fordeler/ulemper deles mellom partene Regler og rettigheter er ikke-spesifiserte og ikke målbare Betydelige forventninger om uselvisk atferd Problemer forventes og løses via samarbeid
Ulike kontraktsmodeller krever ulike mentale kart
Generelle kontraktsmessige utfordringer Rapporter fra praksis Mangler på ledelsesmessige ferdigheter på kontraktsområdet (Boardman, Poschmann, Vining, 2005) Kontraktsledelse oppfattes som det svake ledd i kontraktsprosessen (Johnston, Romzek, Wood, 2004) Kontraktsledelse har lav status og vies lite oppmerksomhet fra toppledelsen (Kelman, 2002) Har manglet gode verktøy for å evaluere ulike kontraktstyper, som medfører at det er vanskelig å avgjøre om resultatene er gode eller ikke (Fernandez, 2005) Usikkerhet om virksomheters modenhet når det gjelder organisering og ledelse av kontraktsprosesser
Tillit er en grunnleggende premiss for relasjonskontrakter Det er et vanskelig konsept, hvor man ikke skal være naiv Tillit er et eksistensvilkår for vårt sosiale liv og bygger på gjensidighet, og i teologien betrakter man tillitsfull atferd som ubetinget, uten behov for begrunnelse (Lagerspetz, 2000) Økonomene nytter ikke begrepet tillit, men risiko, hvor utfordringen er å beregne nytten av en gitt relasjon (Williamson, 1996) Granovetter (2002) har en pragmatisk tilnærming, hvor han skriver at tillit er situasjonsavhengig, og at detaljer i den sosiale strukturen er det som avgjør tillitsnivået mellom partene Har aktørene den samme forståelsen av hva partnering er, og innebærer i forhold til begrepet tillit? Ja bidrar til stabilisering av relasjonen Nei kan føre til destabilisering av relasjonen
Om tillit og (for) nære relasjoner Et vesentlig argument for relasjonskontrakten er at den skal bidra til å generere overskuddsverdier Mulig økt lønnsomhet via økt sikkerhet og bedre muligheter for planlegging, men samtidig mulig redusert lønnsomhet som følge av reduserte valgmuligheter (Dore 1996) Fare for generell reduksjon av kvalitet, prestasjoner, m.v. dersom de individuelle og de institusjonelle relasjonene blir for gode (Jeffries, Reed 2000) The closer the partnership or relation, the greater the potential for corrupt practice (Walker, Davis 1999)
En åpen prosess bygd på sosial ansvarlighet Ledelsesmessig kan dette by på utfordringer Åpenhet og involvering kan skape økt kompleksitet ved at mange forventninger og ambisjoner skal løses innenfor en avgrenset kontrakt Store ambisjoner og intensivt samarbeid krever betydelig prosessledelse, hvor særlig seleksjonsprosessen blir viktig å holde orden på (Card, 2005, Klijn og Teisman, 2005 og Greve og Ejersbo, 2005) Sosial ansvarlighet drives frem av våre motiver, intensjoner og karakter, noe som skaper utfordringer for spesifikasjonsnivået i kontrakten og designet av kontrakten Spesifikasjonsnivået knyttes bl.a. til partenes ansvar, resultatmål, forpliktelser og leveransekrav Kontraktsdesignet knyttes bl.a. til generering av resultatdata, partenes autonomi og risikofordeling (Johnston og Romzek, 2005)
Den klassiske (juridiske) kontraktstilnærmingen står sterkt Men forskning kan tyde på at vi bør se nærmere på dette Kontrakten må reduseres til et begrenset, presist konsept, slik som det juridiske konseptet, hvis formål er funksjonelt. (Ghestin, 2002) Tillit korrelerer positivt med variabler som måler både indre og ytre effektivitet av kontrakten (Fernandez, 2005) Faktisk kostnad sml. med prosjektert kostnad, faktisk kostnad sml. med kostnader ved å gjøre det selv, kvalitet på arbeidet, etterlevelse av krav, overholdelse av tidsfrister, service/oppfølging, etterlevelse av lov/regelverk, og bruker- /kundetilfredshet
Er dere klare for partnering? Kompetanseprofilen Den klassiske kontrakten Relasjons kontrakten
Hvordan ser vår kompetanseprofil ut? Den klassiske kontrakten Relasjons kontrakten