Spørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk!

Like dokumenter
Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Grindvold skole Arbeidsplan for 10.trinn Periode: uke 19 og 20 Denne planen tilhører: Reduserte lekser 10.trinn Uke:19 og 20

Oppland, april

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Deltakelse i PISA 2003

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Vi kan lykkes i realfag

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen

Digitale kompetanse et begrep i endring

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Udeskolepædagogik i Norden

Digitale kompetanse et begrep i endring

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

Hvorfor satse på lesing?

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Skoleeiers mulighetsrom -

Sammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?

Digital tilstand i høyere utdanning

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 9-12

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Fra forskning til praksis

Oslo kommune Utdanningsetaten. Apalløkka skole Apalløkka skole. Eksamensperioden for 10.trinn våren 2016

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - Tavleundervisning Eleven skal :

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Gyldendals realfagsdager. 25. april 2017

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Forskning om digitalisering - en innledning

Om vurdering og eksamen 2015

Studieplan 2014/2015

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Varden skoles IKT plan

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Læringsplan for 10. trinn uke

Strategiplan pedagogisk IKT

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg,

Skjetten skole. Virksomhetsplan Januar

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Informasjon om undersøkelsen

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

FORPROSJEKT; KORPS I SKOLEN;

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde:

ARBEIDSPLAN 9. TRINN 8 og 10 VEKE

2009 Skolens digitale

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011

Årsplan i matematikk for 10. trinn

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

IKT-plan for Nesoddtangen skole

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

Kompetanse for kvalitet

Ove Edvard Hatlevik, dr polit UNIVERSITETET I OSLO

Periodeplan 8E uke 46 og 47

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Saksframlegg. 2. Formannskapet støtter det foreslåtte budsjett for bruk av kompetansemidler 2008

Transkript:

Spørreundersøkelse Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? Svar via: QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD Takk!

Norske elevers digitale ferdigheter Funn fra ICILS-undersøkelsen

Etablert 1.jan Kunnskapsdepartementets Et rådgivende organ 70 ansatte Utviklere, ingeniører, lærere, redaktører, pedagoger, samfunnsvitere, forskere, økonomer, teknologer m.m.

Etablert 1.jan Virkeområder Barnehagen Grunnskolen Videregående skole Lærerutdanningene

Virksomhetsmål Økt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnopplæringen Økt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge Økt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser

Tema IKT i læreplanene Om ICILS-studien Funn fra ICILS: Elevenes digitale kompetanse IKT-bruk på skolen Lærers holdninger og IKT-bruk Oppsummering

IKT i læreplanene Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Digitale ferdigheter integrert i kompetansemålene for de enkelte fag

Eksempel: Matematikk 20 av 76 kompetansemål i matematikk (hele grunnskolen) har eksplisitt henvisning til IKT Eksempel, etter 10. trinn: ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje

Eksempel: Matematikk 40 % av kompetansemålene i matematikk har eksplisitt eller implisitt henvisning til IKT Fra våren 2015 ble bruk av digitale verktøy obligatorisk ved matematikkeksamen

ICILS og norske læreplaner Godt samsvar med digitale ferdigheter i «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» Tilegne seg og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft

ICILS 2013 den første internasjonale studien av elevers digitale ferdigheter 138 skoler i Norge deltok (9. trinn) 20 elever, 15 lærere, skoleleder og IKT-ansvarlig instrumenter i undersøkelsen: en 60 minutters digital prøve til elevene, hvor prøven tar utgangspunkt i en «autentisk» situasjon spørreskjema til elever, lærere, rektor og IKTansvarlig

Digitale ferdigheter i ICILS 1. Innhente og håndtere informasjon (36 %*) 1.1. Kunnskap om og forståelse av digital teknologi 1.2 Tilgang til og vurdering av informasjon 1.3 Håndtering av informasjon 2. Produsere og utveksle informasjon 2.1 Omforme informasjon 2.2 Skape informasjon 2.3 Deling av informasjon 2.4 Bruke informasjon sikkert * andel av skårpoeng

Oppgaver i ICILS vs norsk læreplan ICILS / Rammeverk Kunnskap om og forståelse av digital teknologi Tilgang 8l og vurdering av informasjon Håndtering av informasjon Omforme informasjon Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Skape informasjon 17 Digital dømmekra= Kommunikasjon 8 1 3 9 1 (OperaDv bruk) 10 Dele informasjon 4 Bruke informasjon sikkert 9

Eksempel på oppgave (2) Sette inn skjermbilde, oppgave hvor norske elever gjør det svakt

Resultat fra oppgave Korrekt svar: Forklarer at en ikke-personlig hilsen viser at avsenderen ikke kjenner mokakeren Prosent rikdg svar Norge 30 Danmark 34 Polen 34 Tsjekkia 21 Sør-Korea 27 Australia 60 ICILS-gjennomsniNet 25

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Ferdighetsnivå

Eksempler på beskrivelse av kjennetegner ved ferdighetsnivåene Nivå 1 kjenner elementære kommandoer kommuniserer digitalt på et elementært nivå Nivå 2 kan lage enkle digitale produkter har noe forståelse for sikker bruk av IKT Nivå 3 kan lage digitale produkter kan søke ener og finne digital informasjon kan vurdere om informasjon er troverdig Nivå 4 er svært presis i usorming av digitale produkter søker bevisst ener informasjon ut fra formålet vurderer effek8vt om informasjon er presis, troverdig eller par8sk

Fordeling på stor oppgave

Digitale ferdigheter i et internasjonalt perspektiv

Norske elever og mestringsnivå Nivå 4: 3 % Nivå 3: 27 % Nivå 2: 46 % Nivå 1: 19 % Under nivå 1: 5 %

Forhold med betydning for elevenes digitale ferdigheter Hjemmebakgrunn Elevenes ambisjoner om fremtidig utdanning Kjønn Bruk av datamaskin hjemme Elevers dataerfaring (antall år)

Kjønnsforskjeller i alle land

Norske elevers IKT-bruk Hjemme På skolen Daglig bruk av IKT 75 % 8 % Ukentlig bruk av IKT Skolerelaterte ak8viteter: Søke ener informasjon 54 % Bruke oppslagsverk på nenet 47 % Lage/redigere dokumenter 31 % Fri8dsak8viteter: Høre på musikk 91 % Kommunikasjon (chat etc.) 89 % Se på video/film 75 % 52 %

Elevenes bruk av IKT i fag (i skoletimer) Kunst og håndverk, musikk Matema8kk Andre (RLE, gymnas8kk, mat og helse) Naturfag Fremmedspråk (f.eks.engelsk, tysk, spansk) Aldri I noen 8mer I de fleste 8mene I alle eller nesten alle 8mene Samfunnsfag Norsk 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

IKT-bruk i fag («I de fleste timene»/«i alle eller nesten alle timene») NOR DAN INT Matema8kk Andre (RLE, gymnas8kk, mat og helse) Kunst og håndverk, musikk Naturfag Fremmedspråk (f.eks.engelsk, tysk, spansk) Samfunnsfag Norsk (morsmål) 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

«Hvem har hovedsakelig lært deg følgende?» Kommunisere på InterneN Finne informasjon på InterneN Lage dokumenter 8l skolearbeidet Jeg har for det meste lært det selv Lærerne mine Familien min 76 1 6 75 12* 10 38 44 14

Lærernes holdninger til IKT i undervisningen (positive utsagn) NOR INT gir elevene 8lgang 8l bedre informasjonskilder hjelper elevene å samle og bearbeide informasjon effek8vt øker elevenes interesse for læring gjør elevene i stand 8l å kommunisere mer effek8vt med medelever hjelper elevene 8l å arbeide på et 8lpasset nivå forbedrer elevenes faglige prestasjoner hjelper elevene å planlegge, kontrollere og evaluere eget arbeid hjelper elevene å samarbeide med medelever 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosentandel lærere som ofte tar i bruk digitale verktøy i undervisningen («i de fleste timene»/«i alle eller nesten alle timene»)

Lærerne om faktorer som hindrer IKT-bruk Utsagn Prosentandelen lærere som svarer «Svært enig»/«enig» Skolen har ikke nok IKT-utstyr 53 Det er ikke lagt 8l rene slik at jeg får utviklet min IKT-kompetanse Det er ikke nok 8d 8l å forberede undervisnings8mer hvor IKT tas i bruk Det er ikke 8lstrekkelig teknisk støne 8l å vedlikeholde IKT-utstyret 52 50 49

IKT-ansvarlig om faktorer som hindrer bruk av IKT i undervisningen Utsagn mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne ikke mange nok datamaskiner som kan brukes i undervisningen Andelen som svarer «I stor grad»/ «I noen grad» 77 65

Lærerne om kompetanseheving («i løpet av de to siste årene») Tiltak for kompetanseheving Observasjon av andre lærere som bruker IKT i undervisningen Kurs om integrering av IKT i undervisningen Kurs i fagspesifikke digitale ressurser Prosentandelen lærere som har deltak på kurs el.l. 31 28 22

Oppsummering Læreres kompetanse er avgjørende for bruk, i følge IKT-ansvarlige og lærerne ¼ av de norske elevene mangler helt nødvendig kunnskap og ferdigheter en digitalisert hverdag behov for støtte til vurdere om informasjon er presis, troverdig og relevant for oppgaven

Oppsummering forts. 40% av de norske elevene rapporterer at de aldri bruker IKT i matematikk på skolen ¼ av matematikkpensum kan ikke nås uten digitale verktøy

Likeverdig opplæring «Likeverdig opplæring er et nasjonalt mål og det overordnede prinsippet som dekker alle sider ved opplæringen»

Universitetsforlaget https://www.idunn.no/ laering-av-ikt (fri tilgang)