Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden» Hva sier Utdanningsdirektoratet om sosial kompetanse? Sosial kompetanse Skolens sentrale rolle som sosial læringsarena understreker betydningen av at det legges til rette for at barn og unge kan prøve ut og lære seg sosiale ferdigheter i ulike aktiviteter sammen med både jevnaldrende og voksne. Hva er sosial kompetanse? Sosial kompetanse kan defineres som et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som det er viktig å beherske ut fra tre forhold: Mestre ulike sosiale miljøer Etablere og vedlikeholde relasjoner eller vennskap Øke trivsel og fremme utvikling Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger og hvordan de dekker sine sosiale behov, og det framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er også en viktig faktor for å motvirke utvikling av problematferd som kriminalitet, vold, diskriminering og mobbing. For at man i skolesammenheng skal få en felles forståelse av hva sosial kompetanse er, er det vanlig å ta utgangspunkt i en rekke områder; empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samt lek, glede og humor. Disse områdene kan oppfattes som byggesteiner i begrepet sosial kompetanse og dekker de viktigste gruppene av sosiale ferdigheter som mennesker benytter i samhandling med hverandre.
Sosial kompetanse er situasjonsavhengig Sosial kompetanse innebærer både selvrealisering og en tilpasning til sosiale miljøer. Empati framstår som et svært sentralt område innenfor sosial kompetanse, samtidig som empati også er vesentlig i forhold til å forebygge rasisme og etniske konflikter. Selvhevdelse i sosial kompetanse vil innebære å si i fra om urett som rammer andre, og er slik en viktig motvekt mot likegyldigheten som gjør at rasisme og etniske konflikter får eksistere. De sosialt kompetente barn og unge er vanligvis positive og tilpasset i sin samhandling med jevnaldrende og voksne. Hvordan utvikle sosial kompetanse; forutsetninger og praktisk gjennomføring Forutsetninger i skolen Skolens ledelse må være sterkt involvert og ta ansvar i planlegging og gjennomføring av læring av sosial kompetanse. På denne måten kan dette læringsområdet bli hele skolens ansvar. Hele skolen bør være involvert, og skolens ledelse må både faglig og praktisk legge forholdene til rette for at læring av sosial kompetanse skal bli en del av de daglige pedagogiske aktivitetene i skolen. Dette fellesansvaret i skolen er særlig betydningsfullt fordi sosial kompetanse ikke bør være et eget fag eller stå på timeplanen. Ved innføring og arbeid med utvikling av sosial kompetanse i den enkelte skole er det behov for klare og entydige strategier for gjennomføring. Mangel på implementeringsstrategier kan føre til en forverring heller enn en reduksjon av problemene. Følgende faktorer ser ut til å være sentrale ved tilnærminger til og/eller prosjekter om sosial kompetanse: Arbeidet med sosial kompetanse må være en integrert del av skolens totale strategi for å forebygge og håndtere vold, mobbing, etnisk diskriminering og annen problematferd. Det må utvikles en tydelig og forpliktende verdimessig og holdningsmessig plattform som er forpliktende for skolens personale. Det må vektlegges dialog med foresatte m.h.t. brukermedvirkning og gjensidig respekt. Det er vesentlig med en kombinasjon av både større tiltak og mange små initiativ og handlinger som representerer og demonstrerer positive holdninger og handlinger, og som er knyttet til dagliglivets situasjoner. Musikk, kultur, kreative fag og vektlegging av estetikk har positiv innvirkning på læringsmiljøet når det brukes aktivt og bevisst. Det er summen av alle tiltakene som gir effekt, heller enn enkelttiltakene. Evalueringen av tiltakene understreker at tiltakene må være lokalt baserte. Valget av tiltak må ta utgangspunkt i skolens egen virkelighet. Skolens evne til å holde intensitet, fokus og entusiasme oppe over tid; til å holde ut og til å tåle motstand er vesentlig om sosial kompetanse skal utvikles blant elevene. Sosial kompetanse er et læringsområde i skolen som forutsetter et nært samarbeid med foresatte.
Praktisk gjennomføring Et sentralt prinsipp for læring av sosial kompetanse er at læringssituasjonen bør inneholde både et individ- og et situasjonsbetinget fokus. I sin praksis har skolen tradisjonelt lagt vekt på individuell kunnskaps- og atferdspåvirkning. Innen arbeid med sosial kompetanse er det like viktig å fokusere på det sosiale miljøet ved skolen. Læring av sosial kompetanse vil dermed også innebære arbeid med å bedre relasjoner mellom elevene og relasjoner mellom elevene og lærerne. I læring av sosial kompetanse er det hensiktsmessig at elevene har klare oppfatninger av hva som skal læres på skolen, og hvilke forventninger lærerne og skolen har til deres sosiale framferd. Lærere på alle klassetrinn bør klart formidle til elevene hvilke forventninger de har til elevenes sosiale atferd innenfor kompetanseområder som samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Dette må selvsagt være tilpasset elevenes alder og forutsetninger. Nyplass skole og sosial kompetanse Ved Nyplass skole er det daglige arbeidet som kontinuerlig foregår i klasserommet og i utearealene det viktigste, i tillegg til samarbeidet med hjemmet. I den sosiale verktøykassen har skolen «Steg for steg» for alle klassetrinn. Enkelte av lærerne har også blitt kurset på bruk av «Lions quest». Vi har også begynt med ART på skolen, og vi utdanner stadig flere ART-trenere. Målet er å implementere ART-tenkningen mest mulig i skolens daglige drift. Klasser med spesielle sosialpedagogiske behov vil bli prioritert til å få ART-kurs. ART (Aggression Replacement Training) er et strukturert opplegg for å styrke sosial kompetanse og erstatte aggressiv atferd hos barn, ungdom og voksne. Forskning i USA, Sverige og Norge viser at opplegget har hatt et positivt utfall både på barn, ungdom og voksne. Det blir lagt vekt på sosial trening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Treningene skjer i halv klasse. Sosiallærer brukes også til individuelle samtaler eller gruppesamtaler for å gi tilpasset opplæring i sosiale ferdigheter ved behov.
Sosiale ferdigheter - trinn for trinn Denne trinninndelingen er kun veiledende. Det er helt naturlig at elevene behersker de forskjellige ferdighetene på forskjellige stadier i sin utvikling. Noen ganger kan det virke som de behersker et delmål, mens neste gang de møter en liknende problemstilling behersker de den ikke. Delmålene er ment som en hjelp til de voksne på skolen og foreldrene til jobbe for utviklingen av de sosiale ferdighetene til elevene. 1.Trinn 1. Hilse med blikk-kontakt. 2. Kunne takke. 3. Lære medelever å kjenne. Godta medelever. 4. Bli med i en gruppeaktivitet/lek som allerede er i gang og eventuelt takle å ikke bli med. 5. Lære å fungere i gruppe. 6. Kunne tåle å tape. 7. Ta ansvar for egne og andres eiendeler/arbeid. 8. Si positive ting til hverandre. 9. Kunne rydde. 10. Trene på å ta imot beskjeder og lytte til hverandre. 11. Rekke opp hånda og vente på tur. 12. Be om hjelp. 13. Be om unnskyldning. 14. Kunne følge enkle regler. 15. Kunne si «Stopp» når nok er nok. 2. Trinn 1. Ha et godt selvbilde. 2. Gi og ta i mot ros. 3. Være en venn og å vise omsorg. 4. Kunne samarbeide og hjelpe andre. 5. Tørre å si sin mening. 6. Løse hverdagslige konflikter. 7. Spørre om å få låne.
3. Trinn 1. Vise respekt for andre. 2. Være inkluderende. 3. Tørre å stå foran gruppa. 4. Lære å godta at vi er forskjellige. 5. Se og verdsette egenskaper hos seg selv og andre. 4. Trinn 5. Trinn 6. Trinn 7. Trinn 1. Positiv språkbruk 2. Lære enkle grep for å kontrollere eget sinne. 3. Kunne gå til en voksen og be om hjelp i vanskelige situasjoner. 1. Ikke avbryte når andre prater. 2. Ta ansvar for egen læring. 3. Ta ansvar for egne handlinger. 4. Kunne innrømme feil 5. Lære å beherske sinnet sitt og finne alternative løsninger. 6. Sette ord på følelser når noe skjer. 7. Være en positiv og hjelpsom fadder. 1. Tolking av kroppsspråk. 2. Erkjenne svake og sterke sider hos seg selv. 3. Ha medfølelse med andre i vonde og vanskelige situasjoner. 4. Bordskikk. 1. Være gode modeller for de andre elevene. 2. Gjøre bevisste valg og stå i mot gruppepress. 3. Hevde egne meninger og argumentere for dem. 4. Kunne håndtere og løse konflikter.