Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst tre riktige svr på oppgve, kunne sette opp virkningen på BNP ved redusert eksport (ligning 6), forklre dette resulttet, og vise noe forståelse v hvordn modellen virker (oppgve 2), smt h med noen gyldige momenter/resonnementer på oppgve 3. Svkere besvrelse v disse punktene kn oppveies hvis helhetsinntrykket ut fr resten v besvrelsen er klrt bedre. Oppgve Forklr kort hv som er forskjellen på ) Hndelsblnsen og den offentlige budsjettblnsen b) Konsum og relinvestering c) Bruttonsjonlprodukt og disponibel inntekt for lndet d) Rellønn og nominell lønn e) Obligsjon og ksje (nt t obligsjonen og ksjen gjelder smme bedrift) f) Nominell vlutkurs og relvlutkurs g) Konkurrnseutstt og skjermet sektor Svr ) Hndelsblnsen er eksport minus import, mens den offentlige budsjettblnsen er offentlige inntekter minus offentlige utgifter. Hndelsblnsen gjelder dermed lndets forhold til utlndet, mens budsjettblnsen bre gjelder det offentlige. b) Konsum er kjøp v vrer og tjenester til å dekke behov nå, som mt, klær, trnsporttjenester o.l., mens relinvestering er kjøp v ny relkpitl, som nye fbrikker, mskiner, boliger osv. c) BNP er den smlede verdiskpingen i lndet. Disponibel inntekt er BNP minus kpitlslit, pluss formuesinntekt og lønn fr utlndet, minus tilsvrende til utlndet, pluss netto stønder og løpende overføringer til utlndet. d) Rellønn er lønnen målt i forhold til prisnivået, dvs. hvor mye mn kn kjøpe for lønnen. Nominell lønn er lønnen målt i kroner. e) Obligsjon er et lån, som gir rente, mens en ksje er en eierndel som gir rett til utbytte. f) Nominell vlutkurs er f.eks. hvor mnge kroner vi må betle for en euro, mens relvlutkursen er hvor høyt prisnivået er i et lnd i forhold til et nnet lnd, målt i felles vlut. Hvis vi f.eks. kn kjøpe 20 prosent flere vrer i Sverige dersom vi vekslet 000 norske kroner om til svenske kroner og hndlet i Sverige, enn dersom vi hdde brukt 000 kroner til å hndle i Norge, betyr det t prisnivået relvlutkursen - er 20 prosent høyere i Norge
g) Konkurrnseutstt sektor er bedrifter som produserer vrer og tjenester som også kn produseres i utlndet, og som derfor hr utenlndske konkurrenter. Skjermet sektor er bedrifter som produserer vrer og tjenester som bre kn produseres i Norge, og som derfor ikke hr utenlndske konkurrenter. se pensum, særlig http://folk.uio.no/sholden/e30/fnott2-nsjonlregnskp.pdf, http://folk.uio.no/sholden/e30/fnott2-penger-kpitlmrked.pdf og http://folk.uio.no/sholden/e30/fnott0-oljemodellen-okt2005.pdf Oppgve 2 Veiledning I denne oppgven skl du forklre de økonomiske meknismene i hver deloppgve, men det er ikke ment t du skl bruke tid på å forklre modellen utover det som blir spurt om i oppgven. Oppgve: T utgngspunkt i modellen () Y= C + I + G+ X Q, (2) C= c0 + cy ( T), c 0 > 0, 0 < c <, (3) T = t0 + ty, 0 < t < (4) Q = Y 0 < < der Y er bruttonsjonlproduktet (BNP), C er privt konsum, I er privte relinvesteringer, G er offentlig kjøp v vrer og tjenester (som kn deles i offentlig konsum C off og offentlige relinvesteringer I off, slik t G = C off + I off ), X er eksporten, Q er importen, T er nettosktter (sktter og vgifter minus trygder og ndre overføringer), t er "skttestsen", t 0 er sktter som er uvhengige v BNP. c 0, c og er prmetre som beskriver hvordn økonomien virker. Vi ntr t disse prmetrene hr kjente verdier. Myndighetenes virkemidler er G, t 0 og t. De endogene vriblene er Y, C, T og Q. Modellen kn løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c0 ct0 + I + G + X ) (i) (ii) (iii) (iv) Hv blir virkningen på BNP, hndelsblnsen, og den offentlige budsjettblnsen v en reduksjon i eksporten, ΔX < 0? Ant t myndighetene ønsker å bruke offentlig kjøp v vrer og tjenester for å forhindre t BNP endres. Hv kn myndighetene i så fll gjøre? Hv ville i så fll skje med hndelsblnsen og offentlige budsjettblnsen? Ant t lndet hr stor gjeld til utlndet, slik t myndighetene velger å bruke finnspolitikken til å forhindre t hndelsblnsen svekkes. Vis hvordn dette kn gjøres ved å endre omfnget v offentlig kjøp v vrer og tjenester. Hv blir virkningen på BNP? Drøft fordeler og ulemper ved de to politikk-lterntivene beskrevet i (ii) og (iii). (Her skl du også drøfte momenter som ikke er med i modellen.) Svr: 2
ii) Fr (5) får vi t virkningen på BNP blir (6) Y = X < 0 BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert smlet etterspørsel, slik t BNP synker. Lvere produksjon gir lvere inntekter til husholdningene, slik t de reduserer sitt konsum ytterligere, dvs. smlet etterspørsel og BNP fller. Denne virkningen klles multipliktoreffekt. Effekten blir dempet ved t noe v inntektsreduksjonen innebærer reduserte sktter, noe som demper reduksjonen i disponibel inntekt og dermed demper reduksjonen i konsumet. Effekten blir også dempet ved t redusert BNP gir redusert importetterspørsel, slik t noe v reduksjonen i etterspørselen rmmer utlndet. Virkningen på hndelsblnsen (som er NX = X Q) blir: NX = X Q = X Y = X X c( t) = X = X < 0 Hndelsblnsen svekkes fordi eksporten reduseres. Virkningen blir imidlertid dempet ved t reduksjonen i BNP fører til t også importen reduseres. Virkningen på den offentlige budsjettblnsen (som er B = T - G) blir: t (7) B = T G = t Y = X < 0 ( siden G = 0) Reduksjonen i BNP fører til reduserte sktteinntekter, slik t budsjettblnsen svekkes. ii) Myndighetene setter ΔG for å forhindre t BNP fller: Y = ( X + G) = 0 G = X > 0 Myndighetene må øke offentlig kjøp med like mye som eksporten er blitt redusert. Virkningen på hndelsblnsen NX = X Q = X Y = X < 0 (siden ΔY=0). Hndelsblnsen svekkes mer, siden myndighetenes politikk hr forhindret t importen reduseres. Virkningen på den offentlige budsjettblnsen blir: 3
B= T G = t Y + X = X < 0 (siden ΔY=0 og ΔG=-ΔX). Den offentlige budsjettblnsen svekkes. Svekkelsen er større enn dersom G holdes konstnt, fordi økningen i G isolert sett også bidrr til å svekke budsjettblnsen. Dette kn ses ved t brøken forn ΔX i ligning (7) er mindre enn en, slik t svekkelsen v B er mindre enn nedgngen i eksporten. Vi ser det ved t t < c(-t) 0 < (-c)(-t). (iii) Myndighetene setter ΔG for å forhindre t hndelsblnsen svekkes: NX = X Y = 0 X ( X + G) = 0 ( ( )) ( ) ( ) X X + G = 0 c t X = G c( t) G = X < 0 Virkningen på BNP blir nå c( t) ( X + G) = X + X = + c( t) = X = X < 0 c t ( ( ) + ) Reduksjonen i BNP forsterkes ved t myndighetene reduserer G. (Virkningen på G kn finnes end enklere direkte fr ligningen ΔNX = ΔX ΔY =0.) (iv) Stbilisering v BNP under (ii) er vnlig stbiliseringspolitikk/motkonjunkturpolitikk. Fordel er t det motvirker økning i rbeidsledigheten og fll i produksjon og konsum. Ulemper er t det fører til svekket budsjettblnse. Mer generelt innebærer stbiliseringspolitikk flere problemstillinger. Vrisjon i offentlig kjøp over tid kn gi dårligere bruk v offentlige midler. Det er problemer knyttet til timing og dosering. Hvis politikken brukes symmetrisk (mer ekspnsiv politikk enn kontrktiv politikk), så vil det kunne gi økte budsjettunderskudd og økte underskudd på hndelsblnsen over tid. Stbilisering v NX under (iii) hr en fordel ved t en motvirker svekket hndelsblnse og økt utenlndsgjeld. Ulemper er t økonomien blir mer ustbil, ved t ledigheten øker og BNP synker. I tillegg kommer problemer med stbiliseringspolitikk knyttet til ustbilitet i offentlige kjøp, og timing og dosering. Oppgve 3 Veiledning: 4
I denne oppgven skl du ikke bruke en mtemtisk modell, men forklre med ord hvilke effekter som kn virke i økonomien ved det som spørres om i oppgven. Oppgve: I de fleste lnd hr myndighetene mål om t både rbeidsledigheten og inflsjonen skl være lve. Drøft om det kn være motsetninger mellom disse to målene, på kort og lng sikt. Momenter: Kort sikt er det gjerne en negtiv smmenheng mellom inflsjon og rbeidsledighet, ved kortsiktig fllende Phillipskurve. Høy rbeidsledighet gir lv lønnsvekst, og dermed blir prisveksten lv. Dersom myndighetene skl redusere inflsjonen, må de bruke strm politikk, økt rente eller kontrktiv finnspolitikk, som innebærer redusert etterspørsel og økt rbeidsledigheten. Det fører til lvere inflsjon, men som sgt også økt ledighet. (økt rente gir også lvere inflsjon gjennom vlutkursknl og forventningsknl). På lng sikt er Phillipskurven loddrett. Arbeidsledigheten lik likevektsledigheten unsett nivå for inflsjonen. Derfor er det ingen motsetning mellom lv inflsjon og lv ledighet. Kn evt drøft hysterese, ved t høy rbeidsledighet hr en tendens til å bli vrig. Strm politikk for å få ned inflsjonen kn føre til vrig høy rbeidsledighet. Se http://folk.uio.no/sholden/e30/fnott-likevektsledighet.pdf 5