RINGERIKSBANEN Tilleggsutredning Traseutredning Knsekvenser fr miljø, naturressurser g samfunn NSB Bane Regin Sør 1. nvember 1994
NSB Bane, Re in Sør FORORD Med bakgrunn i Strtingets vedtak av 18. juni 1992 vedrørende frsering av arbeidet med innkrting av Bergensbanen (Hønefss-Osl), la NSB Knsernstab Strategi den l. juli 1992 fram "Melding etter Plan- g bygningslvens 33-3" m Ringeriksbanen. På bakgrunn av meldingens frslag til utredningsprgram g innkmne merknader, utarbeidet NSB en grvmasket knsekvensutredning fase l i henhld til gdkjent KU-prgram fr denne fasen. Parallelt med dette arbeidet ble det gjennmført en jembaneutredning sm ble ferdigstilt i juli 1993. I frbindelse med jembaneutredningen ble det i Bane Persntrafikk, Gds g Eiendm gjennmført delutredninger innenfr hver enkelt divisjns fagmråde. NSB Bane Regin Sør har utarbeidet følgende delutredninger: "Traseutredning del l. 2l.juni 1993" sm beskrev de ulike hvedtraseene sm ble vurdert. "Traseutredning del 2. 2l.juni 1993" sm beskrev underalternativer gjennm Bærum. "Knsekvenser fr Miljø g naturressurser, del l g del 2. 2l.juni 1993" sm beskrev knsekvensene fr de alternativene sm ble vurdert. Knsekvensutredningen fase l samt Jernbaneutredningens Hvedrapprt av juli 1993 var ute til ffentlig høring i tidsrmmet juli 1993 til nvember 1993. På bakgrunn av innkmne merknader til den grvmaskete knsekvensutredningen besluttet NSB å gjennmføre tilleggsutredninger fr Ringeriksbanen. Denne rapprten, "Tilleggsutredning, Traseutredning, Knsekvenser fr miljø, naturressurser g samfunn" er en delutredning gjennmført av NSB Bane Regin Sør g innehlder en traseutredning av nye alternativer sm NSB er anmdet m å utrede. I tillegg er alternativ 2 bearbeidet både på Bærumg Ringerikssiden. Rapprten beskriver videre knsekvensene fr de alternativene sm her er vurdert. Berdal Strømme NS fikk i ppdrag av NSB Bane, Regin Sør å lage rapprten. 13.3 Landskapsarkitekter har vært engasjert sm underknsulenter. Følgende persner har deltatt i arbeidet: Fra NSB Bane, Regin Sør: Prsjektansvarlig Helge Tunheim Seksjnsleder Petter Grimsgaard Prsjektleder Trgeir Fssnes Fra Berdal Strømme: Fra 13.3 Landskapsarkitekter: Prsjektleder Gunnar Slagnes Ing. MNIF Per Parbrg Siv. ing. Irene Vedøy L. ark. Bjarne Aasen Frrd
NSB Bane, Re in Sør INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... l O. SAMMENDRAG... l O.l BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE... l O.l.! Bearbeidede alternativer.... l 0.1.2 Nye alternativer... 2 0.2 ANLEGGSKOSTNADER... 3 0.3 PLAN FOR GJENNOMFØRING... 4 0.4 AREALBRUK... 4 0.5 KONSEKVENSER FOR MILJØ... 4 0.5.1 Støy... 4 0.5.2 Vibrasjner... 5 0.5.3 Landskap... 5 0.5.3 Kulturmiljø... 6 0.5.4 Naturmiljø/øklgi... 7 0.6 KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSER... 7 0.6.1 Jrd- g skgressurser... 7 0.6.2 Vannressurser... 8 0.7 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN... 8 O. 7.1 Friluftsliv g rekreasjn... 8 0.7.2 Knsekvenser i anleggsperiden... 8 0.7.3 Trafikantens pplevelse... 9 0.8 OVERSKUDDSMASSER... 9 l. BAKGRUNN... 10 2. FORUTSETNINGER... Il 2.1 MÅL FOR GJENNOMFØRING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN... Il 2.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER... Il 2.2.1 Kapasitet... Il 2.2.1 Linjeføring... 12 2.2.2 Banetekniske installasjner... 12 3. TRASESØKINGNURDERING... 15 3.1 DEENKELTEALTERNATIV... I5 3.I.l Fra Traseutredning Ringeriksbanen del l g 2, datert 21. juni!993... 17 3.1.2 Bearbeidede alternativer.... 19 3.1.3 Nye alternativer... 23 3.2 ALTERNATIVER TIL VIDERE BEARBEIDING... 25 4. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE... 27 4.1 REFERANSEALTERNATIVET... 27 4.2 ALTERNATIV 2, SANDVIKA-KROKSUND... 28 4.3 ALTERNATIV 2, KROKSUND-HØNEFOSS... 32 4.4 ALTERNATIV 6, SKØYEN-ÅSA-HØNEFOSS... 35 4.5 ALTERNATIV 6 VIA LOMMEDALEN, SKØYEN-LOMMEDALEN-ÅSA-HØNEFOSS... 38 4.6 ALTERNATIV 2/6 VIA ØKRI, SANDVIKA-ÅSA-HØNEFOSS... 40 4.7 ALTERNATIV 2/6 VIA BJØRUM, SANDVIKA-ÅSA-HØNEFOSS... 41 4.8 ALTERNATIV 2/6 VIA RUD, SANDVIKA-ÅSA-HØNEFOSS... 42 5. ANLEGGSKOSTNADER... 44 6. PLAN FOR GJENNOMFØRING... 47 7. AREALBRUK OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER... 48 7.1 AREALBRUK... 48 7.2 FORHOLD TIL KOMMUNALE, FYLKESKOMMUNALE OG STATLIGE AREALPLANER 49 7.2.1 Fylkeskmmunale planer.... 49 7.2.2 Kmmuneplaner... 49 7.2.3 Annen planlegging... 50 Innhldsfrtegnelse
NSB Bane, Re in Sør 8. KONSEKVENSER FOR MILJØ... 52 8.1 STØY OG VIBRASJONER... 52 8.1.1 Støy... 52 8.1.2 Vibrasjner... 60 8.2 LANDSKAP... 60 8.2.0 Metde... 60 8.2.1 Vurdering av alternativene... 63 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 63 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 65 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 70 Alternativ 6 via Lnunedalen, Skøyen-Lnunedalen-Åsa-Hønefss... 72 8.3 KULTURMILJØ...:... 78 8.3.0 Metdikk... 78 8.3.1 Kulturlandskap... 79 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 79 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 80 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 80 Alternativ 6 via Lnunedalen, Skøycn-Lmmedalen-Åsa-Hønefss... 80 Alternativ 2/6 Sandvika-Åsa-Hønefss... 81 8.3.2 Kulturminner (frnminner g nyere tids kulturminner)... 83 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 83 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 84 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 86 Alternativ 6 via Lnunedalen, Skøyen-Lmmedalen-Åsa-Hønefss... 87 Alternativ 2/6, Sandvika-Åsa-Hønefss... 87 8.4 NATURMILJØ OG ØKOLOGI... 92 8.4.0 Metdikk... 92 8.4.l Naturvernmråder... 92 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 93 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 94 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 95 Alternativ 6 via Lmmedalen, Skøyen-Lnunedalen-Åsa-Hønefss... 96 8.4.2 Vilt... loo Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 100 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... l O l Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 102 Alternativ 6 via Lmmedalen, Skøycn-Lmmedalen-Åsa-Høncfss... 102 Alternativ 2/6, Sandvika-Åsa-Hønefss... 102 9. KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSENE... l07 9.1 JORD- OG SKOGRESSURSER... l07 9.1.0 Metdikk... l07 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... l 07 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... l08 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 109 9.1.2 Skgbrnk... ll4 9.2 VANNRESSURSER... ll6 l O. KONSEKVENSER FOR SAMFUNN... 119 l O.l FRILUFTSLIV OG REKREASJON....................... 119 10.1.0 Metdikk... 119 10.1.1 Vurdering av alternativene...... 120 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... l20 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 121 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 122 Alternativ 6 via Lnunedalen, Skøyen-Lnunedalen-Åsa-Hønefss... 122 Innhldsfrtegnelse
NSB Bane, Re in Sør l 0.2 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN... 127 10.3 TRAFIKANTENS OPPLEVELSER....... 130 10.3.0 Metdikk... 130 10.3.1 Vurdering av alternativene... 130 Alternativ 2, Sandvika-Krksund... 130 Alternativ 2, Krksund-Hønefss... 131 Alternativ 6, Skøyen-Åsa-Hønefss... 132 Alternativ 6 via Lmmedalen, Skøyen-Lmmedalen-Åsa-Hønefss... 132 Oppsummering... 13 2 Il OVERSKUDDSMASSER... 135 11.1 ANTATT MENGDE OG FORDELING... 135 11.2 AKTUELLANVENDELSE... l35 REFERANSER... l39 VEDLEGG 1: Kstnader... 141 Innhldsfrtegnelse
NSB Bane, Regin Sør. -. ~ ' SAMMENDRAG SMel... NSB gjrde ferdig en intern jernbaneutredning m Ringeriksbanen slik at prsjektet kunne bli mtalt g behandlet i Strtinget samtidig med behandlingen av St. meld. nr 3 5 den 11. juni 1993. Utredningen ble gså lagt ut til ffentlig ettersyn g høring. På bakgrunn av innkmne merknader etter høringsrunden, besluttet NSB å gjennmføre en tilleggsutredning. Denne rapprten er en delutredning i det ttale tilleggsutredningsarbeidet. Denne delutredningen innehlder en traseutredning g en grvmasket utredning av de knsekvenser en utbygging vil ha fr miljø, naturressursene g samfunn. Avbøtende tiltak er i nen grad nevnt, men må vurderes nærmere i senere planfaser. O.l BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE 0.1.1 Bearbeidede alternativer Bearbeidet alternativ 2 På grunn av innkmne merknader til den ffentlige høringen, ønsket en å finne bedre trasekrridrer fr strekningen Sandvika-Bjørum g på Røysehalvøya. På strekningen ønsket en å finne alternativer sm kunne betjene Rykkinn, da samtlige av alternativene 2A med varianter ble frkastet. Dette har resultert i de nedenfrstående alternativene. Alternativ 2, Sandvika-Krksund Via Økri Alternativet tar av fra eksisterende bane ved Jngskllen. Går i tunnel fram til Krksund, unntatt en ca 1,2 km lang dagsne ved Økri hvr det er muligheter fr en hldeplass i dagen. Traseen betjener både Sandvika g Rykkinn. Samlet tunnellengde er 21,9 km. ViaBjørum Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Sandvika - Krksund hvr linjen er trukket lenger vest slik at en ikke har dagsne ved Skui. Alternativet tar av fra eksisterende bane ved Jngskllen. Går i tunnel fram til Krksund, unntatt en krt dagsne på ca 300 m ved Bjørum. Det er muligheter fr en stasjn i dagen ved Bjørum. Alternativet betjener ikke Rykkinn. Samlet tunnellengde er 22, l km. Via Rud Tar av fra eksisterende bane ved Jngskllen, frtsetter i tunnel tillike nrd fr "Emma Hjrt". Videre i dagen ver industrimrådet ved Rud g videre mt Bryn kirke. Frtsetter i tunnel fram til Krksund. Alternativet betjener både Sandvika g Rykkinn, g gir muligheter fr stasjn enten i dagen eller i fjell ved Rykkinn. Samlet tunnellengde er 20,3 km. Sammendrag
NSB Bane, Regin Sør Side 2 Alternativ 2, Krksund-Hnefss Via Vik Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Krksund-Hønefss. Krysser Krksund med bru. Videre i tunnel gjennm Gjesvalåsen g krysser Vik i en ca l O m dyp skjæring. Det er mulighet fr en hldeplass i dette mrådet ved Vik. Frtsette i tunnel under Viksåsen, videre i dagen ver Bymen, Msmen g Lamen. Krysser Strelva ved Busundet, videre ver Prestmen fr å knytte seg til dagens bane ved Sørumsmarka. Frtsetter langs dagens bane til Hønefss stasjn. Samlet tunnellengde er 2,6 km. Via Løken Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Krksund-Hønefss. Alternativet krysser Krksund med bru. Videre i tunnel under Gjesvalåsen g under høydedraget hvr Fekjær- g Gjesval-gårdene ligger. I dagen ver jrdene ved Løken før alternativet går i tunnel under Byrhaugen. Videre i dagen ver Bymen, Msmen g Lamen. Følger samme trase sm alternativet via Vik fra kryssingen av Strelva til Hønefss stasjn. Samlet tunnellengde er l,9 km. Bearbeidet altemativ 6 Alternativ 6, Skøyen via Ås a Alternativet, sm tar av fra Skøyen (Lysaker) er en bearbeidet utgave av alternativ 6A i "Traseutredning Ringeriksbanen. Del l", hvr en har lagt inn en krt dagsne i Åsa fr å bryte pp den lange tunnelen fra Skøyen til Hv. Fra Hv følger traseen eksisterende bane til Hønefss stasjn. Samlet tunnellengde er 35,4 km. 0.1.2 Nye alternativer Alternativ 6 via Lmmedalen, Skøyen-Lmmedalen-Åsa-Hønefss Alternativet er en variant av alternativ 6, Skøyen (Lysaker) via Åsa. Fr å få brutt pp den lange tunnel fra Skøyen til Åsa, har en justert linjen slik at en rar en ca 200 m lang dagsne øverst i Lmmedalen. Samlet tunnellengde er 37,0 km. Alternativ 216, Sandvika-Åsa-Hønefss Via Ø kri Alternativet følger samme trase sm alternativ 2 Sandvika-Krksund via Økri på strekningen fra Sandvika til Rykkinn. I stedet fr å frtsette mt Krksund, går traseen i tunnel mt Åsa hvr den følger samme trase sm alternativ 6. Alternativet har muligheter fr en hldeplass ved Økri. Samlet tunnellengde er 34,5 km. Smmnendrag
NSB Bane, Regin Sr Side 3 ViaBjørum -:'t.. -... Alternativet følger samme trase sm alternativ 2 Sandvika-Krksund via Bjørum fra Sandvika til Bjørum. Fra Bjørum frtsetter alternativet mt Åsa istedet fr å gå mt Krksund. Fra Åsa til Hønefss følger alternativet samme trase sm alternativ 6. Alternativet har muligheter fr en hldeplass ved Bjørum. Samlet tunnellengde er 35,5 km. Via Rud Alternativet følger samme trase sm alternativ 2 Sandvika-Krksund via Rud fra Sandvika til Rykkinn. I stedet fr å frtsette mt Krksund, går traseen i tunnel mt Åsa hvr den følger samme trase sm alternativ 6. Alternativet har muligheter fr enten en stasjn i dagen eller i fjell ved Rykkinn. Samlet tunnellengde er 32,3 km. 0.2 ANLEGGSKOSTNADER Sm grunnlag fr kstnadsberegningen er det vurdert meterpriser. Det er tatt utgangspunkt enhetspriser gitt av NSB fr Parsell12 Farriseidet-Prsgrunn på Vestfldbanen. Sammenstilling av kstnadene er vist i tabellene O.l g 0.2. Det må understrekes at de ppgitte tall har en usikkerhet på +/- 30 %. Kstnadstallene i tabellene er derfr mest egnet til å freta en rangering av alternativene. Tabell O.l: ALTERNATIVENE Kstnader fr alternativ 2 Sandvika-Krksund g Krksund-Hønefss i millimder kr. u. kke h t +l 30%.. 1994 Sl r. e -, pnsmva Kstnad i milliarder kr. Alternativ 2 Sandvika-Krksund Via Økri Il 1,37 ViaBjørum 1,34 Via Rud 1,40 Alternativ 2 Krksund-Hønefss l ill Via Vik 1,03 Via Løken 1,03 Sum alternativ 2 2,37-2,43 Tabell 0.2: i ALTERNATIVENE Kstnader f r de øvrige alternativene i milliarder kr. Usikkerhet +l- 30%, prisnivå 1994. Kstnad i milliarder kr. Alternativ 6 2,61 " 6 via Lmmedalen 2,72 ~ 11 2/6 via Økri 2,80 " 2/6 via Bjørum " 2,86 ' " 2/6 via Rud 2,68 Sammendrag
NSB Bane, Regin Sør 0.3 PLAN FOR GJENNOMFØRING t' l Side 4 '- ~.... l Etter at traseknidr er fastlagt av Samferdselsdepartement eller Strting (innen juli 1995) vil hvedplanlegging bli gjennmført i periden august 1995 til desember 1996. Utbyggingstakt er frutsatt behandlet i Strtinget våren 1997, basert på utarbeidet hvedplan. Dersm utbygging vedtas vil regulerings- g byggeplaner bli utarbeidet i periden april 1997 til ktber 1998. Byggestart vil således være mulig høsten 1998. Grunnerverv vil pågå i periden april 1997 til ktber 1999. Banen er planlagt ferdigstilt fr åpning i år 2002-2004. 0.4 AREALBRUK Frbruket av areal vil variere avhengig av alternativ g m det frutsettes dbbeltspr eller ikke. Frbruket av bebyggelsesareal g dyrket mark er relativt lite fr alle alternativene, mens det fr skg er større fr de alternativene sm har en del av strekningen i dagen. Spesielt gjelder dette alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik g via Løken. Disse alternativene representerer det største ttale arealfrbruket på henhldsvis 253 da g 280 da. 0.5 KONSEKVENSER FOR MILJØ 0.5.1 Støy En har anslått antall støyutsatte hus sm har et gjennmsnitlig støynivå ver 55 g 60 db(a)) fr de enkelte alternativ uten g med 2 m skjerm. Der intet annet er sagt er ekvivalent støynivå lagt til grunn. Vurderingene er fretatt ut fra kart i målestkk 1:10 000. Dette gir begrensede muligheter fr å vurdere støyen detaljert. Støyutslagene vil variere svært mye avhengig av banens plassering i terrrenget. Små frskyvninger av vertikaltraseen kan gi betydelige endringer. Mulighetene fr en mer effektiv støyskjerming er derfr stre. Kartmaterialet er ikke ajur m.h.t. senere års utbygging. Strekningen fra Randselva til Hønefss faller dårligere ut enn strekningen fra Tllpinnrud til Hønefss, både med g uten skjerm. Av de øvrige dagstrekningene er det Økri, Rud g Skøyen sm faller dårligst ut. Dette skyldes at en her går gjennm mråder med tettest beflkning. Viktige friluftsmråder sm utsettes fr støy Både alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik g Løken vil støymessig berøre fiiluftsmrådene Bymen g Msmen. Uten effektiv skjerming vil verdien av disse mrådene fr fiiluftsliv g rekreasjn reduseres. Alternativ 2 Sandvika-Krksund via Rud g alternativ 2/6 via Rud vil støymessig berøre fiiluftsmrådet langs Lmma ved Bryn!V øyen. Med effektiv skjerming vil ulempene bli redusert. Ingen av de øvrige registrerte fiiluftsmrådene blir utsatt fr støy. Sammendrag
r..,.1-. NSB Bane, Regin Sør ---- 4 4 J "', :l-' -... -.... i ~.:....,.., ~ L.. Viktige kultur- g naturvernmråder sm utsettes fr støy Kulturlandskapene ved Frgner/Tandberg g ved Bryn/V øyen blir utsatt fr støy i alternativene via Ø kri g via Rud. Effektiv skjerming vil redusere ulempene. Deler av Fekjær, Rytterager g Brgen vil langs alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik g Løken få støy ver 55 db(a). Områdene er viktige i kulturlandskapssarnmenheng. Også mrådene Bymen, Msmen g Lamyra naturresservat vil på deler bli utsatt fr støy ver 55 db( A). Alternativ 6, alternativ 6 via Lmmedalen g alternativene 2/6 via Økri!Bjørum!Rud passerer tett ved Kngshaugen g Liljeknvallhaugen gravhauger i Hønefss. Her vil støyen kunne kmme ver 55 db( A). Ingen av de øvrige alternativene utsetter kultur- g naturvernmråder fr støy. 0.5.2 Vibrasjner Det har vært utført vibrasjns- g strukturlydmålinger i frbindelse med tgtrafikken på Gjøvikbanen. En har ikke funnet nen prblemer langs banen. En frventer derfr heller ikke vibrasjns- g stukturlydprblemer langs Ringeriksbanen. 0.5.3 Landskap Av traseene sm går fra Sandvika til Krksund er det alternativet via Økri g via Rud sm har de største knsekvensene fr landskapsbildet. Alternativet via Økri vil innvirke på landskapet ved Frgner/Tandberg både i nær- g fjernvirkning, g vil (sammen med ny riksvei) i betydelig grad frringe landskapets rurale karakter. Alternativet via Rud vil ha uheldige knsekvenser fr landskap g nabskap på strekningen Sandvikselva-Rud-Bryn kirke. Dette gjelder spesielt berøringen av kulturlandskapet ved Bryn/Vøyen sm er meget sårbart både i nær- g fjernvirkning. Alternativet via Bjørum har få knsekvenser fr landskapsbildet. Traseene sm går fra Krksund til Hønefss har knsekvenser fr landskapsbildet ved Krksund. Kryssingen av Krksund på bru vil gripe dminerende inn i landskapet både i fjern- g nærvirkning, men kryssingen er landskapsmessig plassert på et gunstig sted. På strekningen fra Steinsåsen til Hønefss stasjn antas knsekvensene fr landskapsbildet å være lite prblematisk. Traseene er her gdt tilpasset vegetasjnen g landskapet. Alternativet via Løken har større knsekvenser fr landskapsbildet enn alternativet via Vik, hvedsaklig pga. kryssingen av Gjesval-Løken. Inngrepet i dette mrådet er meget synlig både i nær- g fjernvirkning. Alternativ 6 g alternativ 6 via Lmmedalen har få knsekvenser fr landskapet, unntatt ved kryssingen av Begna. En utvidelse av jernbanen til dbbeltspr ver Begna har stre knsekvenser fr dette landskapsbildet. Prblemet er av verrdnet landskapsmessig, antikvarisk- g arkitektnisk art. Av alternativene 2/6 via Økri!Bjørum/Rud er det alternativet via Økri g via Rud sm har de største knsekvensene. Dette skyldes dagsnene ved Økri g Rud sm er mtalt under alternativene sm går fra Sandvika til Krksund. Ellers har disse alternativene de samme knsekvensene fr landskapsbildet sm mtalt under alternativ 6. Sammendrag
NSB Bane, Regin Sr 0.5.3 Kulturmiljø Kulturlandskap Kulturlandskapet ved Frgnerfrandberg blir berørt av alternativene via Økri, men vil ha få knsekvenser fr mrådet sm helhet. Alternativene via Rud berører utkanten av kulturlandskapet ved Bryn/Vøyen, g vil få knsekvenser fr mrådet. Kulturminneinteressene er spesielt stre på Ringeriks-siden. Området er svært rikt på kulturhistriske minner sm bl.a. er knyttet til knger sm Halvdan Svarte, Harald Hårfagre, Olav den Hellige g Harald Hardråde. Sentralt i mrådet ligger gså Nrderhv kirke med gravhauger sm har str kulturhistrisk betydning fr mrådet, men blir ikke direkte berørt. Alternativene via Vik g Løken vil bryte pp helheten i kulturlandskapet. På Akershus-siden kmmer alternativ 6 via Lmmedalen i berøring med kulturlandskap i Lmmedalen. Traseen vil ikke virke frstyrrende inn på helhetspreget. Ingen av de øvrige alternativene kmmer i berøring med registrerte kulturlandskaper. Frnminner (autmatisk fredede kulturminner) g kulturminner (nyere tids kulturminner) Både Bærum, Hle g Ringerike er rikt på autmatisk fredede kulturminner, kulturminner g kulturhistrie g har hatt bsetning siden jernalderen. Funnptensialene i disse kmmunene er derfr stre. Autmatisk fredede kulturminner er i denne rapprten mtalt sm frnminner. På Ringerik-siden pågår det et arbeid med registrering g vurdering av kulturminner. Det freligger en delrapprt sm innehlder pplysninger m hvilke deler av prsjektet sm er blitt gjennmført inntil 1.juli 1994. Den endelige hvedrapprten vil først freligge l. nvember 1994. Ved Bjørum sag krysses Tanum kirkevei av alternativ 2 Sandvika-Krksund via Bjørum. Kirkeveien er fra middelalderen g er legalfredet. Fra Krksund til Lamyra viser de pågående kulturminneregisteringene (se referanse X31) at det har vært str aktivitet i mrådet fra Steinalderen. Områdene sm en trr er mest knfliktfylte fr alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik er Krksund, utmarka vest fr Særum g sør fr Msmen. Fr alternativ 2 Krksund-Hønefss via Løken er det Krksund g mrådet fra Gjesvalåsen til Brgestad en trr er mest knfliktfylte. Ved en utvidelse til dbbeltspr frbi Hønen skle vil alternativene 6, 6 via Lmmedalen, g 2/6 via Økri/Bjørum/Rud kmme i berøring med gravhaugen Kngehaugen ved Hønefss. Kngehaugen er mest sannsynlig avsetninger fra elva, så funnptensialet er usikkert. Smnmendrag
NSB Bane, Regin Sør Side 7 0.5.4 Naturmiljø/øklgi Naturvernmråder Alle de aktuelle traseene berører mråder med et rikt naturmiljø, berggrunn g vassdrag av naturhistrisk verdi. Traseene berører flere mråder g frekmster sm er vernet etter naturvernlven. Vassdragene på Oslsiden er bl.a. av naturvitenskapelige grunner, vernet mt kraftutbygging. Alle alternativene sm går fra Sandvika kan kmme i berøring med Jngsåsveien naturminner g Kampebråten naturresservat. Biliåsen landskapsvernmråde g kantvegetasjnen til klimavernsnen sm strekker seg ver Bymen g Msmen blir berørt av alternativ 2 Krksund-Hønefss via VIk. Alternativ 2 Krksund-Hønefss via Løken berører klimavernsnen sm strekker seg ver Bymen g Msmen i større grad enn alternativet via VIk. Strelva-kmplekset berøres av alternativ 2 Krksund-Hønefss via VIk g Løken, men uten inngrep i vernede mråder. Vilt Knflikten med vilt (både strvilt g våtmarksmråder) er størst på Ringerikssiden. En berører både beitemråder g trekk fr strvilt, samt pphldssteder fr fugl. Dette gjelder alternativ 2, Krksund Hønefss via VIk g Løken på strekningen fra Bymen til Tllpinnrud. I Bærum er knfliktene størst ved Bjørum, hvr en berører et sesngtrekk fr elg samt et levemråde fr spurvefugl g i Lmmedalen hvr en berører et vinterbeitemråde fr elg. Hvr stre knsekvenser en bane vil ha på disse mrådene må vurderes nærmere i en senere planleggingsfase. 0.6 KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSER 0.6.1 Jrd- g skgressurser Jrdbruk I Bærum er de største knsekvensene fr jrdbruket kryssingen av jrdene ved Økern/Frgner/Tandberg g Bryn!Vøyen. Områdene blir berørt av alternativene via Økri (Økern/Frgner/Tandberg) g via Rud (Bryn/Y øyen). På Ringerike vil både alternativ 2 Krksund-Hønefss via VIk g Løken føre til ulemper fr de berørte eiendmmene på Bymen!Msmen g på Prestmen. Ved VIk vil alternativet via Løken føre til større ulemper enn alternativet via VIk, da det deler jrdbruksmrådene ved Fekjær, Rytterager g Brgen i t. Skgbruk Alternativ 2 Krksund-Hønefss via VIk berører randsnen til Bymen!Msmen, mens alternativet via Løken går gjennm mrådet. Dette er mråder med høy bnitet g alternativet via Løken vil føre til Sammendrag
l j ~.. NSB Bane, Regin Sør Side8 større ulemper fr skgbruket enn alternativet via Vik. Begge alternativene går gjennm skgmrådene på Prestmen, g vil føre til ulemper fr skgbruket. Ingen av de øvrige alternativene fører til ulemper fr skgbruket. 0.6.2 Vannressurser Nrsk institutt fr varmfrskning (NIVA) har utredet hvilke knsekvenser de ulike alternativene vil ha fr vannmiljø g vannkvalitet i Tyrifjrden g Steinsfjrden. Det er bare alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik g Løken sm ikke føres utenm Steinsfjrden!fyrifjrden. Begge krysser Krksund med bru. Under nrmal drift vil sannsynligvis vannkvaliteten bli lite påvirket under frutsetning av lukkede taletter g elektrisk drift. O. 7 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN 0.7.1 Friluftsliv g rekreasjn Områdene både i Bærum g Ringerike sm banen passerer, er mye brukt til fiiluftsliv g rekreasjn. Områder sm Lmmedalen g Åsa er gså viktige innfartsprter til Marka-mrådene. I Bærum krysses en del turveier. Knsekvensene er størst ved kryssingen av Lmma i alternativene via Rud. Størst knsekvenser fr fiiluftslivet vil alternativ 2 Krksund-Hønefss via Vik g Løken ha på strekningen fra Sælabnn til Helgelandsmen. Alternativet via Løken vil gså virke sm en barriere fr adkmsten til Tyrifjrden fr beflkningen på Vik. O. 7.2 Knsekvenser i anleggsperiden Etablering av Ringeriksbanen representerer betydelige anleggsarbeider. Støy fra anleggsdriften vil kunne være et prblem fr nærliggende bebyggelse, men frdi anleggsperiden er relativt krt vil det neppe gi helsemessige skadevirkninger. Luftfrurensninger vil ikke verskride anbefalte grenseverdier, men støvplager kan muligens bli merkbare i krtere perider på deler av anlegget. Flere av alternativene går gjennm verdifulle eller sårbare mråder. Hensyn til disse frhld må være en integrert del av planleggingen av anlegget, enten det nå eksempelvis gjelder plassering av masser fr mellmlagring eller hvrdan våtmarksmråder skal sikres. Alle tverrslagene ligger innenfr Markagrensen. Dette har både kstnadsmessige g sikkerhetsmessige aspekter. Anleggstrafikken kan føre til ulemper i byggeperiden. Sammendrag
NSB Bane, Regin Sør l' ~..... r r... J. Side 9 O. 7.3 Trafikantens pplevelse En har her vurdert knsekvensene fr pplevelse ut fra en verrdnet sammenheng. Fr den reisende, g fr NSB, er det ansett sm psitivt at reisen går gjennm åpne g vakre landskap sm gir sammenheng g frståelse, gjerne med dramatiske penger. Fr nen passasjerer kan reiser i tunnel medføre ubehag, uhygge g frskjellige grader av redsel (fbisk angst g fiykt). Alternativene 6 g 6 via Lmmedalen har de lengste tunnelene. Opplevelsen av lys, luft g landskap på strekningen Skøyen-Sandvika avhenger av hvilket alternativ sm blir valgt sm fremtidig dbbeltspr Skøyen-Asker. Dersm Skøyen-Sandvika verveiende blir lagt i dagsner vil alternativene sm går fra Sandvika gi kvalitativt svært frbedret reisepplevelse i frhld til alternativ 6 g 6 via Lmmedalen. Alternativ 6, 2/6 via Økri g alternativ 2/6 via Rud har de lengste tunnelene på henhldsvis 29,7, 25,4 g 24, l km. Muligheter fr hldeplasser på Økri/Bjørurn!Rud i Bærum g Krksund/Vik på Ringerike gjør at alternativene sm går fra Sandvika via Krksund til Hønefss er svært frdelaktig fr tilknytning av nye lkalsamfunn i frhld til alternativene 6 g 6 via Lmmedalen sm ikke gir nen muligheter fr nye hldeplasser mellm Skøyen g Hønefss. Alternativene 2/6 via Økri/Bjørurn!Rud faller ne bedre ut enn alternativene 6 g 6 via Lmmedalen. 0.8 OVERSKUDDSMASSER Utsprengning av tunnelene vil gi mellm 2,3 g 4,5 mill m 3 steinrnasser. Alternativene 6, 2/6 via Bjørum g 2/6 via Rud har det største masseverskuddet. Alternativene fra Sandvika via Krksund til Hønefss vil ha det minste masseverskuddet. De utsprengte steinrnassene er fr det meste gde masser sm kan anvendes sm betngtilslag fr vei- eller jernbanefrmål. De masser sm det ikke er praktisk å anvende på denne måten i frbindelse med anlegget, bør depneres med tanke på senere bruk, eller brukes sm fyllmasser. I de kmmunene sm blir berørt av utbyggingen, har en undersøkt eventuelle lagringsplasser. Selv m det gså er andre anlegg sm trenger steder å depnere masser, så er ptensielle muligheter relativt gde. Sprengmasser fra tunneler er i svært liten grad frurenset av lje/diesel eller rester fra sprengstffene. Sprengsteinsmassene kan derfr depneres i sjø eller på land uten at mgivelsene blir merkbart frurenset. Det er viktig at anleggsveier, midlertidige depnier m.m. blir anlagt uten fare fr at vassdragene blir tilført finpartikler g annen frurensning. Sammendrng
NSB Bane, Regin Sør Side JO l. BAKGRUNN Gammelt ønske- ny plan Strekningen Osl-Hønefss er en del av Bergensbanen. Persntg Bergen - Osl framføres i dag ver Drammen, mens gdstgene går ver Ra til Alnabru. Tidligere gikk de fleste tgene ver Ra. Jernbanelinjen ver Drammen er vel 125 km lang. Over Ra er det 12 km krtere, men i frhld til en mer direkte linje mellm Osl g Hønefss er begge disse traseene stre mveier. Det er derfr ikke underlig at tanken m en "Ringeriksbane" dukket pp allerede meget tidlig i jernbanehistrien g lenge før Bergensbanen ble bygd. I dag har muligheten av en Ringeriksbane rykket atskillig nærmere. Den 18. juni 1992 gjrde Strtinget følgende vedtak i frbindelse med behandlingen av stamvei mellm Osl g Bergen: "Strtinget ber Regjeringen frsere arbeidet med innlwrting av Bergensbanen (Hønefss- Osl), med sikte på ppstart i planperiden 1994-97. Det legges til grunn at prsjektet ikke skal frtrenge pririterte investeringer feks. på Østfld- g Vestfldbanen, eller i intercity-sammenheng. Prsjektet innarbeides g vurderes nærmere i Nrsk jernbaneplan fr 1994-97. " Dette er den knkrete bakgrunnen fr at NSB den l. juli 1992 fremmet "melding" m Ringeriksbanen sm utbyggingstiltak. Plan- g bygningslven krever at det utarbeides slik melding m utredningsarbeidene ved alle større investeringsprsjekter. Dette skal bl.a. sikre at berørte fylker, kmmuner g andre sm har interesser i planene g knsekvensene, far infrmasjn m prsjektene på et tidlig tidspunkt g mulighet til å uttale seg m planprgram, knsekvensutreningsprgram g etterfølgende utredninger. "Nrsk jernbaneplan 1994-97" Den 2. aprill993 la Regjeringen fram sitt frslag til Nrsk jernbaneplan 1994-97 gjennm St. meld. nr 35 (1992-92). I jernbaneplanen er det avsatt 20 mill. krner innenfr rdinær ramme til videre planlegging i fireårs-periden. I "ekstrardinært satsingsprgram" er det ført pp ytterligere!50 mill. krner til igangsetting av prsjektet "dersm framdriften i planarbeidet gjør dette mulig." Hvedrapprten NSB gjrde ferdig en intern jernbaneutredning m Ringeriksbanen slik at prsjektet kunne bli mtalt g behandlet i Strtinget samtidig med behandlingen av St. meld. nr 35 den Il. juni 1993. Utredningen ble gså lagt ut til ffentlig ettersyn g høring. På bakgrunn av innkmne merknader etter høringsrunden, besluttet NSB å gjennmføre en tilleggsutredning. Denne rapprten er en delutredning i det ttale tilleggsutredningsarbeidet. Ringeriksbanen. 7llleggsutredning. Bakgrunn
NSB Bane, Regin Sør Side 11 2. FORUTSETNINGER 2.1 MÅL FOR GJENNOMFØRING AV KONSEKVENSUTREDNINGEN NSB har satt følgende verrdnede mål for prsjektet: "A utvikle en effektiv g knkurransedyktig jernbane med krte reisetider, tilfredstillende frekvens, høy grad av punktlighet, sikkerhet g miljøvennlighet. De løsninger sm velges skal være effektive: fr kundene på tid, sikkerhet g pris fr samjitnnet i frm av miljøfrdeler g gunstig samjitnnsøknmi fr NSB i frm av gd driftsøknmi. " Overrdnede mål fr knsekvensutredningen: fremskaffe grunnlag fr å vurdere tiltakets virkninger vurdere virkningene gi grunnlag fr valg av trasekrridr g driftspplegg anbefale prgram fr videre planlegging, ''finmasket" KU-prgram, fase Il Denne utredningen sm tar fr seg de tekniske g anleggsmessige sider er et ledd i dette arbeidet. 2.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER 2.2.1 Kapasitet Driftspplegget fr Ringeriksbanen er vurdert i "Driftsrapprt fr Ringeriksbanen, Manuell simulering fransb 15.03.93." Dimensjneringen er basert på følgende trafikk: Fjerntg: 12 tg pr. dag. Maksimal fremføringshastighet 200 km/t Lkaltg: 2 tg pr. time i grunnruten med utvidelse til 3 tg pr. time i rushtiden mrgen g kveld. Maksimal fremføringshastighet 130 km!t. Gdstg: 8 tg pr. virkedøgn på strekningen Osl - Bergen samt 2-4 tg på strekningen Hønefss - Osl. Maksimal fremføringshastighet 90-160 Km/t avhengig av hvilken type gds det er snakk m. Fr å kunne avvikle denne trafikken på en tilfredstillende måte, synes det hensiktsmessig med 15 km dbbeltspr regnet fra Hønefss mt Osl. Frutsetninger
NSB Bm1e, Regin Sør Side 12 På enkeltsprstrekningen mt Osl vil det være nødvendig med: 2 kryssingsspr a l 000 m jevnt frdelt på enkeltsprstrekningen fr alternativ sm starter i Sandvika. 3 kryssingsspr a l 000 m jevnt frdelt på enkeltsprstrekningen fr alternativ sm starter på Skøyen. Det er regnet med gjennmsnittlig tglengde på 400 m (Se ellers referanse X29). Knsekvensene fr miljø, naturressurser g samfunn er vurdert ut fra et framtidig dbbeltspr på hele strekningen. Hvr mye sm vil bli bygget sm dbbeltspr vil bli vurdert i hvedplanen. 2.2.1 Linjeføring Traseen er tilrettelagt fr utvidelse til dbbeltspret bane med innbyrdes avstand mellm sprene på 4,85 m. Det er regnet med de tunneltverrsnitt sm er angitt i tabell 2.1. Tabell2.1: Nett funne/tverrsnitt r enkeltspret- ~ dbbeltspret tunnel. Tunnellengde < Il km Tunnellengde > Il km 11 Enkeltspr 53m 2 66m 2 Dbbeltspr 100m 2 113m 2 l) Tverrsnittet øker p.g.a. krav m en ekstra kjørevei på 1,9 rn på siden av spret. Traseene er utarbeidet med standard fr høyhastighetstg med dimensjnerende hastighet 200 km/t. Denne hastigheten krever minimum vertikalkurveradius på R=15000 m g hrisntalkurveradius på R=2400m. Mindre radier kan aksepteres ver krte strekninger, feks. gjennm tettbygde strøk g inn mt stasjner der hastigheten likevel må reduseres. Det er videre frutsatt et bestemmende fall på 12,5 /. Større fall kan aksepteres unntaksvis, men bare ver krtere strekninger, g slik at fallet ver l km tilsvarer 12,5 /. 2.2.2 Banetekniske installasjner Strømfrsyning, signal g sikringsanlegg samt tele- g dataanlegg utgjør sammen med sprknstruksjnen (ver g underbygning) de elementene sm til sammen utgjør et kmplett jernbaneanlegg. Elektrseksjnen, NSB, BrS har fretatt en grv vurdering av prsjektets elektrtekniske del fr de aktuelle alternative traseer. Frutsetninger
NSB Bane, Regin Sør Side 13 Elektrisk banedrift Kraftfrsyning til prsjektet kan idag dekkes med nåværende mfrmerstasjner. Kapasiteten må kanskje økes g ny, statisk mfrmer sm plasseres i nåværende mfrmerstasjn, vil kste ca 22 mill. kr. En kapasitetsvurdering av hele mrådet rundt Osl vil kanskje betinge en helt ny mfrmerstasjn. Det vil i så fall kste m lag 120 mill. kr uavhengig av alternativet. Kjøreledning benytter System 20 sm er tilpasset maks 200 km/t. Tunnelnødlys anbefales g er tatt med i kstnadsberegningene. Kntaktledningsanlegget sørger fr strømtilførsel til lkmtivene. Signal g sikringsanlegg Signal- g sikringsanlegget sikrer trygg, rask g punktlig tgfremføring. Driftssentral fr prsjektet antas ut fra dagens situasjn å bli Osl. Systemvalg står mellm dagens systemer g nye systemer (ABB) sm er leveringsklare i gd tid før utbyggingsperiden 1995-2000. Valg av system er trlig ikke øknmisk utslagsgivende. Nye system vil ventelig ikke ha så lang leveringstid sm dagens. Tghastighet på maks 200 km/t krever nye regler fr signalplassering. Disse er gitt i "Prinsipper fr signalering fr hastigheter ver 130 km/h.", NSB Banedivisjnen utgave 1.0/27.08.93, hvr det kreves fullt utbygd ATC fr hastigheter ver 160 km/t. Det er usikkert m nye regler gir seg utslag i økte kstnader. Svakstrm Det blir relativt mange km med tunnel. Dette setter spesielle krav til radisambandsutstyret g bidrar til å trekke pp kstnadene. Fiberkabel benyttes der det er hensiktsmessig, g er inkludert i kstnadene. I fig. 2.1 er pplegget fr sikringsanlegg fr kryssingsspr vist. I fig. 2.2 er vist ulike jembanetekniske elementer fr et enkeltspr. Ringeriksbanen. 1llleggsutredning. Frutsetninger
NSB Bane, Regin Sør Side 14 -----~-~-.,~ - -v-.~ -- ~ --ft,.,,.,,~., '"'""~'''"'-' - - '' '" "'"''~ -~~~,,._,,_,_ - - - - - - -- - - - 1 i : i., J Fig. 2.1 Eksempel på signa/plassering ved hastighet 200 kmlt (Vestfldbanen). Returlednlng Signalanlegg - OVerbygging Kabelkanal Pukk/ballast Fig. 2.2 Ulike jernbane tekniske elementer fr enkeltspr. Frutsetninger
NSB Bane, Regin Sør Side 15 3. TRASESØKINGNURDERING 3.1 DE ENKELTE ALTERNATIV Figurene 3.l nedenfr viser trasekrridrer fr alternativ 2 sm ble vurdert i Traseutredning Ringeriksbanen dell g 2 (datert 21. juni 1993), samt nye g bearbeidede krridrer fr alternativ 2 i Sandvika-mrådet. Lmmedalen,, \ l \ \ \ \ \ \ \ ' \ N!&l Alt. 2 Sandvika, gammelt [E] Alt. 2A variant Frgner, gammelt æ:j Alt. 2 Sandvika-Krksund via Bjørum, bearbeidet ~ Alt. 2A via Rykkin, gammelt ~ Alt. 2 Sandvika-Krksund via Økri, bearbeidet IBJ Alt. 2A variant Avtjerna, gammelt [Q) Alt. 2 Sandvika-Krksund via Rud, bearbeidet ITl Alt. 2/6 via Økri, nytt!el Alt. 2 Sandvika-Krksund via Franzefss, nytt QJ [RJ Alt. 2/6 via Bjørum, nytt Alt. 2/6 via Rud, nytt Ill Alt. 2/6 via Brennefeltet, nytt Fig. 3.1 Alternative traseer sm er vurdert i Sandvika Trasesøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 16 Figur 3.2 viser trasekrridrer fr alternativene l g 2 sm ble vurdert i Traseutredning Ringeriksbanen del l g 2 (datert 21. juni 1993 ), samt nye g bearbeidede krridrer fr alternativ 2 på strekningen Krksund-Hønefss ver Steinsletta. l ~ 1 km 2km \ Steinsfjrden i Fig. 3.2 N ~N Alternative traseer sm er vurdert mellm Krksund g Hønefss ver Steinsletta Trasesøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 17 3.1.1 Fra Traseutredning Ringeriksbanen dell g 2, datert 21. juni 1993 Altemativene sm er mtalt nedenfr er ikke bearbeidet, men i sin helhet tatt fra "Traseutredning Ringeriksbanen del l g 2", datert 21. juni 1993. Alternativ l: Skøyen via Lmmedalen Alternativ l tar av fra eksisterende bane etter Skøyen stasjn g går i tunnel frem til Krksund, unntatt en dagstrekning ved Øverland g en i Lmmedalen. Krksundet krysses i bru. Videre går en inn i tunnel under Gjesvalåsen g Steinsåsen. Steinssletta krysses i dagen nær nåværende El6. Videre ver Lamen, krysser Strelva ved Busund g frtsetter ver Prestmen mt Hønefss (Tllpinnrud). Ny trase fr banen er ca 41 km lang, hvrav 25 km i tunnel. Altemativet er ikke med i den videre planprsessen da det påfører lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene stre knsekvenser i Lmmedalen g på strekningen fra Steinsletta til Strelva. Alternativ 2: Sandvika Altemativet greiner av ved Jng, g går i dagen ca l km før den går i tunnel. Med unntak av t krte dagstrekninger ved Skui g Bjørum går altemativet i tunnel til Krksund. Krksund krysses i bru. Altemativet frtsetter ver jrdene ved Gjesval g Løken på vestsiden av Steinsåsen. Videre ver Bymen!Msmen mt Helgelandsmen, krysser Strelva ved Busund g frtsetter ver Prestmen mt Hønefss (Tllpinnrud). Alternativet er med i den videre planprsessen, men er ikke videre mtalt i denne rapprten. Alternativ 2A: Sandvika via Rykkinn Banen greiner av ved Jng, g går i dagen ca l km før den går inn i en ca 1500 m lang tunnel sm kmmer ut ved Kirkerudbakken. Videre går den i ca 700 m viadukt ver Sandvikselva, frtsetter like nrd fr Vøyen gård g krysser ver jrdet mellm Lmmedalsveien g Økriveien. Alternativet frtsetter videre i tunnel til Sundvllen hvr det faller sammen med alternativ 2. Ny trase er ca 37,5 km lang, hvrav 21,5 km er tunnel. Alternativet er i sin helhet frkastet, da knsekvensene fr kulturlandskapet, kultmminnene g naturmiljø på strekningen fra Kirkerudbakken til Rykkinn var meget stre. Alternativ 2A: variant Frgner Følger samme trase sm alternativ 2A via Rykkinn fra Sandvika til V øyen gård. Videre ver jrdene vest fr Brennefeltet, g frtsetter i rettlinjet frløp mt Frgnerjrdene. Like nrdøst fr Bjørum gård går banen inn i en lang tunnel til Krksund hvr den faller sammen med alternativ 2. Ny trase fr banen er ca 37,6 km lang, hvrav 19,2 km er tunnel. Alternativet er i sin helhet frkastet, da knsekvensene fr lkalsamfunnet samt miljø g naturressursene på strekningen Kirkerudbakken-Frgner var stre. Trasisøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 18 Alternativ 2A: variant Av(jerna Alternativet følger alternativ 2A (variant Frgner) til nrdenden av Frgneijrdene. Frtsetter i tunnel via Avtjerna til Krksund, unntatt en krt dagstrekning i Kjaglidalen. Etter Krksund faller alternativet sammen med alternativ 2. Ny trase er ca 37,7 km lang, hvrav I 9,8 km er tunnel Sm alternativ 2A variant Frgner har alternativet stre knsekvenser fr lkalsamfunnet samt miljø g naturressursene på strekningen fra Kirkemdbakken til Frgner, g er derfr ikke med i den videre planprsessen. Alternativ 3: Grefsen De vurderte alternativene følger dagens bane fra Osl Sentralstasjn til Grefsen hvr de dukker ned i tunnel Alternativene frtsetter i tunnel under Nrdmarka. Alternativ 3A kmmer ut i dagen ved Tenbakken, g kbler seg direkte på Bergensbanen. Følger eksisterende bane til Hønefss stasjn. Alternativet har få knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene, g er derfr med i den videre planprsessen. Alternativet er ikke bearbeidet videre g ikke behandlet i denne rapprten. Alternativ 3B kmmer ut i dagen ved Ultvedttjernet, krysser Rv241 g El6 ved Tannberg g går videre på sørsiden av Statens kartverk Krysser Strelva ved Flafss g frtsetter til Tllpinnmd. Frtsetter derfra inn på Bergensbanen. Alternativet berører mye dyrket mark g gir markante inngrep i landskapet på strekningen fra Åsa til Tllpinnmd, g er derfr ikke med i den videre planprsessen. Alternativ 3C kmmer ut i dagen ved Vestern, skjærer seg gjennm et gammelt, etablert bligmråde på Vesternbakken g krysser Strelva på viadukt med tilknytning til Bergensbanen ved Hønefss stasjn. Alternativet berører mrådet fra Vestern til Hønefss i str grad, g vil være dminerende i bybildet. Alternativet er derfr ikke med i den videre planprsessen. Alternativ 4: Skøyen/Sandvika 1 ia Sundvllen g Åsa Dette alternativet er en \~dereføring av alternativ l g 2 nrd fr Steinsfjrden. I stedet fr å gå i bm ver Krksund, bøyer en av nrdver langs Steinsfjrden. Alternativ 4A frtsetter nrdver g går inn i tunnel sørvest fr Fleskemd skytebane (i Åsa). Frtsetter i tunnel til Tenbakken hvr alt går ver på eksisterende Bergensbane (tilsvarende alt 3A). Alternativ 4B går i en venstrekurve g frtsetter mt Tannberg der alternativet krysser Rv241 g E!6. Frtsetter videre på sørsiden av Statens kartverk Krysser Strelva ved Flafss g frtsetter til Tllpinnrud der det blir anlagt ny stasjn. Frtsetter derfra inn på Bergensbanen. Både alternativ 4A g 4B er frkastet pga. de stre knsekvensene fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene langs Steinsfjrden. Trasesøkinglvurdering
NSB Bm1e, Regin Sr Side 19 AlternatiJ' 5: tunnel under Steinsjjrden Alternativene SA g SB er undersjøiske alternativer til å krysse Krksund i bru. De er varianter av alternativ l g 2 g kan kmbineres med disse. Blant annet pga. de høye kstnadene ved en undersjøisk tunnel er alternativene frkastet. Alternativ 6: Skøyen l'ia Åsa I stedet fr å gå via Sundvllen går dette alternativet direkte mt Åsa i tunnel. Deretter kan det sammenkbles med alternativ 4A g 4B, kalt henhldsvis 6A g 6B. Alternativ 6A har sm alternativ 3A få knsekvenser fr lkalsamfunn samt miljø g naturressursene, g er derfr med i den videre planprsessen, men er ikke behandlet i denne rapprten. Alternativ 6B berører mye dyrket mark g gir markante inngrep i landskapet på strekningen fra Åsa til Tllpinnrud, g er derfr ikke med i den videre planprsessen. 3.1.2 Bearbeidede alternativer Bearbeidet alternativ 2 På grunn av innkmne merknader til den ffentlige høringen, ønsket en å finne bedre trasekrridrer fr strekningen Sandvika-Bjørum g på Røysehalvøya. På strekningen ønsket en å finne alternativer sm kunne betjene Rykkinn, da samtlige av alternativene 2A med varianter ble frkastet. Dette har resultert i de nedenfrstående alternativene. Alternativ 2, Sandvika-Krksund Via Økri Alternativet tar av fra eksisterende bane ved Jngskllen fr å frtsette i tunnel til Skui. Videre går alternativet i en ca 330m lang bru ca JO m ver dagens E16 g Isielva. Banens høyde er bestemt ut fra høyden på dagens E 16, fremtidig ny E 16 g Økriveien. Økriveien må heves ne da banen krysser under veien. En hldeplass i dagen kan etableres nær krysset ny E 16/Økriveien g er illustrert på skissen nedenfr. Trasesøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 20 Kryssingen av dagens g ny El6 g Økriveien ved Økri sett fra tppen av Skuibakken. Se punkt l tegning 01. Etter kryssingen av Økriveien, frtsetter traseen i dagen ca 550 m mellm Frgner-Tandbergveien g 1. Gamle Rykkinnvei fr å frtsette i tunnel fram til Krksund. Ny trase er ca 24,3 km fra Sandvika til Krksund, hvrav ca 21,9 km er i tunnel. Traseen betjener både Sandvika g Rykkinn, g er derfr med i den videre planprsessen. 11iaBjørum Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Sandvika - Krksund hvr linjen er trukket lenger vest slik at en ikke har dagsne ved Skui. Alternativet tar av fra eksisterende bane ved Jngskllen g frtsetter i en ca 6,3 km lang tunnel til Bjørum. Krt dagstrekning på ca 300m hvr traseen krysser Rustanbekken g E16 på en ca 160m lang bru ca 7 m ver E16. Videre i en ca 14,9 km lang tunnel til Krksund. Ny trase er ca 23,8 km fra Sandvika til Krksund, hvrav ca 22, l km er i tunnel. Alternativet har færre knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene enn alternativ 2 da det ikke berører Skui-mrådet. Alternativet betjener ikke Rykkinn, men er allikevel tatt med i den videre planprsessen. 11ia Rud Alternativet følger samme trase sm alternativet via Økri ut fra Sandvika stasjn, men har en mindre hrisntalkurvatur enn alternativet via Økri g kmmer derfr ut av tunnelen like nrd fr 11 Emma Hjrt 11 Hrisntalkurvaturen etter Sandvika stasjn sm er på R=750 m begrenser maksimalhastigheten til ca 130 km/t med knvensjnelt materiell. Videre i en ca 200m lang bru, ca 10 m ver Ringeriksveien, Sandvikselva, El6 g Bærumsveien. Frtsetter gjennm industrimråde ved Rud langs Olav Ingstads vei. Det frutsettes at tilfredsstillende nye veifrbindelser etableres til erstatning fr de sm båndlegges av jernbanen. Trasesøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 21 F"'"----- - 1.. ~- K1yssingen av Sandvikse/va, E16 g Bærumsveien sett fra p unkt2, se tegning 01. Videre går traseen under Ny Lmmedalsvei g ver Lmma fr å gå inn i tunnel like sør fr Brynsveien. Alternativet gir muligheter fr hldeplass på strekningen fra industrimrådet ved Rud til Brynsveien g i fjell under Rykkinn sentrum. Stasjnsrnrådet i fjell vil ligge ca 40 m under terrengnivå. Deretter i tunnel til Krksund. Ny trase fr banen er ca 23,9 km lang, hvrav 20,3 km er tunnel. Traseen betjener både Sandvika g Rykkinn. Alternativet er derfr med i den videre planprsessen. Via Franzejss Alternativet følger samme trase sm alternativet via Økri fra Sandvika stasjn, men har en mindre hrisntalkurvatur enn alternativet via Rud g kmmer derfr ut av tunnelen like nrd fr gården Jng østre. Hrisntalkurvaturen etter Sandvika stasjn sm er på R=500 m begrenser maksimalhastigheten til ca l 00 km/t med knvensjnelt materiell. Videre i t bruer (et østgående g et vestgående spr) ver Sandvikselva g Ringeriksveien, fr å frtsette i tunnel under E 16 g Dønskitppen øst fr steinbruddet. Traseen kmmer ut av tunnelen like nrd fr Vebekkveien, g frtsetter under Bærumsveien g i skjæring langs Jhs. Haugeruds vei. Videre under ny Lmmedalsvei, ver Lmma fr å gå inn i tunnel like sør fr Brynsveien. Alternativet gir muligheter fr hldeplass på strekningen fra Hauger sklevei ved Rud til Brynsveien g i fjell under Rykkinn sentrum. Stasjnsrnrådet i fjell vil ligge ca 40 m under terrengnivå. Deretter faller alternativet sammen med alternativet via Økri. Alternativet er kun vist i plan g prfil i tegningshefte. Alternativet har de samme frdelene sm alternativet via Rud, men har en krappere hrisntalkurvatur enn alternativet via Rud. Alternativet krysser gså Sandvikselva på t bruer istedet fr på en. Alternativet ser ikke ut til å gi gevinster i frhld til alternativet via Rud g er derfr ikke bearbeidet videre. Trasesøkinglvurdering
NSB Bane, Regin Sør Side 22 Alternativ 2, Krksund-Hønl{{ss Via Vik Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Krksund - Hønefss. Alternativet starter ved Krksund sm krysses med bru. Videre i tunnel gjennm Gjesvalåsen g kmmer ut i dagen rett nrd fr gården Gjesval nrdre. Krysser Vik i en ca l O m dyp skjæring ver en strekning på ca 450 m. Det er mulighet fr en hldeplass i dette mrådet. Traseen frtsette i tunnel under Viksåsen, videre i dagen ver Bymen g Msmen hvr den ligger mest mulig i randsnen mellm skg g dyrket mark. Frtsetter ver Lamen g krysser Strelva ved Busundet. Fra Busundet går alternativet ver Prestmen fr å knytte seg til dagens bane ved Sørumsmarka. Frtsetter langs dagens bane til Hønefss stasjn. Ny trase er ca 15,4 km lang, hvrav 2, 6 km er tunnel. Alternativet får færre knsekvenser fr miljøet, naturressursene g samfunnet i Vik, enn alternativ 2. Detter gjelder spesielt kulturmiljø, jrdbruk, landskap g friluftsliv. Alternativet er gså tilpasset randsnen mellm Steinsletta g Bymen/Msmen i større grad enn alternativ 2. Alternativet er med i den videre planprsessen. Via Løken Alternativet er en bearbeidet utgave av det gamle alternativ 2 på strekningen Krksund - Hønefss. Alternativet krysser Krksund med bru. Videre i tunnel under Gjesvalåsen g under høydedraget hvr Fekjær- g Gjesval-gårdene ligger. Jrdene ved Løken krysses ca på terreng før alternativet igjen går inn i en ca l km lang tunnel under Byrhaugen. Videre frtsetter alternativet i dagen ca på terreng ver Bymen g Msmen, hvr den ligger mest mulig i randsnen mellm skg g dyrket mark. I dette mråde faller alternativet sanunen med alternativ 2 via Vik. Ny trase er ca 15,5 km lang, hvrav 1,9 km er tunnel. Ved å kmme ut av tunnel vest fr høydedraget hvr Fekjær- g Gjesval-gårdene ligger, unngår en å splitte dette særegne kulturmiljøet. Ved å krysse jrdene mellm Gjesvalåsen g Byrhauen på terreng istedet fr på fylling sm i alternativ 2, vil en redusere ne av barrierevirkningen. På strekningen fra Byrhauen til Lamen er alternativet trukket lenger vest enn alternativ 2, ne sm reduserer knsekvensene fr jrdbruket samt at banen blir mindre synlig. Alternativet er med i den videre planprsessen. Bearbeidet alternativ 6 Alternativ 6, Skøyen via Asa Alternativet følger nesten samme trase sm alternativ 6A i "Traseutredning Ringeriksbanen. Dell". Fr å bryte pp den lange tunnelen fra Skøyen til Hv, har en hevet lengdeprfilet slik at en får en krt dagsne i Åsa. Alternativet tar av fra eksisterende bane etter Skøyen stasjn. Frtsetter i tunnel til Hv (Tenbakken) unntatt en dagstrekning på ca 600 m i Åsa. Fra Hv følger traseen eksisterende bane til Hønefss stasjn. Ny trase er ca 39,7 km lang, hvrav 35,4 km er tunnel. Ringeriksbanen. 7';//eggsutredning. JJ asdsøkinglvurdering
NSI! Bane, Regin Sør Side 23 Alternativet går hvedsaklig i tunnel, g er tatt med i den videre planprsessen da det har få knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene. Ved at det er lagt inn en dagsne i Åsa er kstnadene redusert, samt at sikkerheten er frbedret i frhld til alternativ 6A. 3.1.3 Nye alternativer Alternativ 6 via Lmmedalen, Skøyen-Lnm!edalen-Åsa-Hnefss Alternativet er en variant av alternativ 6, Skøyen via Åsa. Fr å få brutt pp den lange tunnel fra Skøyen til Åsa, har en justert linjen slik at en får en ca 200 m lang dagsne øverst i Lmmedalen. Fra Åsa til Hønefss følger alternativet samme trase sm alternativ 6 (se punkt 3.1.2). Ny trase er ca 41,8 km lang, hvrav 3 7 km er tunnel. Ved å ha en dagsne i Lmmedalen ppnår en større sikkerhet fr de reisende. Alternativet er tatt med i den videre planprsessen. Alternativ 216 via Økri, Sandvika-Åsa-Hnefss Alternativet følger samme trase sm alternativ 2 via Økri fra Sandvika til Rykkinn. I stedet fr å frtsette mt Krksund, går traseen i tunnel mt Åsa hvr det følger samme trase sm alternativ 6. Sm altemativ 6 har traseen en ca 600 m lang dagsne i Åsa. Ny trase er ca 40,8 km lang, hvrav 34,5 km er tunnel. Altemativet kmbinerer ønsket m å betjene både Sandvika g Rykkinn, g har får knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g natujtessursene i Åsa g ved Hønefss. Alternativet er derfr tatt med i den videre planvurdering. Alternativ 216 via B)rum, Sandvika-Åsa-H(}nefss Altemativet følger samme trase sm alternativ 2 via Bjørum fra Sandvika til Bjørum. Fra Bjømm frtsetter alternativet mt Åsa istedet fr å gå mt Krksund. Fra Åsa til Hønefss følger altemativet samme trase sm alternativ 6. Sm alternativ 6 har traseen en ca 600 m lang dagsne i Åsa. Ny trase er ca 41,4 km lang, hvrav 35,5 km er tunnel. Alternativet har få knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene, da det går hvedsaklig i tunnel. Det er derfr tatt med i den videre planprsessen. Alternativ 216 via Rud, Sandvika-Åsa-Hnefss Alternativet følger samme trase sm altemativ 2 via Rud fra Sandvika til Rykkinn. I stedet fr å frtsette mt Krksund, går traseen i tunnel mt Åsa hvr det følger samme trase sm alternativ 6. Sm alternativ 6 har traseen en ca 600 m lang dagsne i Åsa. Ny trase er ca 39,9 km lang, hvrav 32,3 km er tunnel. Altemativet kmbinerer ønsket m å betjene både Sandvika g Rykkinn, g har får knsekvenser fr lkalsamfunnene samt miljø g naturressursene i Åsa g ved Hønefss. Altemativet er derfr tatt med i den videre planvurdering. Ti asdsøkingivurdering