Indikaorer for underliggende inflasjon i Norge Moren Jonassen, assiserende direkør i Pengepoliisk avdeling, og Einar Wøien Nordbø, konsulen i Økonomisk avdeling i Norges Bank 1 En senralbank som skal syre prisuviklingen fremover i id, vil ønske å se bor fra midleridige variasjoner i prisene når den fasseer renen. På e gi idspunk er de ikke så le å avgjøre hva som er varige og hva som er midleridige prisendringer. Indikaorer for underliggende inflasjon kan være il hjelp i denne vurderingen. I denne arikkelen forear vi en empirisk evaluering av ulike indikaorer for underliggende inflasjon i Norge. Vår konklusjon er a ingen enkel indikaor vil være e fullgod mål på den underliggende inflasjonen il enhver id. En senralbank bør derfor følge uviklingen i flere indikaorer for underliggende inflasjon. 1 1 Innledning Lav og sabil inflasjon er e senral mål for pengepoliikken i mange land. I de landene der pengepoliikken er gi e eksplisi inflasjonsmål, er de allfesede inflasjonsmålene ofes knye il den samlede konsumprisindeksen (). I Norge sier for eksempel forskrifen for pengepoliikken av 9. mars 1 a «de operaive måle for pengepoliikken skal være en årsveks i konsumprisene som over id er nær,5 prosen». I perioder kan den samlede konsumprisindeksen bli beydelig påvirke av midleridige endringer i en eller flere priser. Dee er illusrer i figur 1, som viser veksen over 1 måneder i den samlede konsumprisindeksen i Norge i perioden fra januar 1993 il desember 5. Variasjonen i prissigningen var særlig sor i årene 1. Dee hadde sammenheng med beydelige endringer i sasene for merverdiavgif og sore variasjoner i elekrisiesprisene. Disse forholdene hadde bare korsikig effek på den samlede inflasjonen. Når renen sees, vil senralbanken ønske å se bor fra Figur 1 Konsumprisindeksen (). Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 93 des. 5 slike korsikige variasjoner i prisene. I den gjeldende forskrifen for pengepoliikken i Norge sår de også a de i ugangspunke ikke skal as hensyn il «direke effeker på konsumprisene som skyldes endringer i renenivåe, skaer, avgifer og særskile, midleridige forsyrrelser». På e gi idspunk er de imidlerid ikke så le å avgjøre hvilke uviklingsrekk i prisene som vil vare ved, og hvilke som bare vil ha midleridig effek på den samlede konsumprisveksen. Indikaorer for underliggende inflasjon, som søker å rense u midleridig søy og vise den mer varige endensen i prisuviklingen, kan være il hjelp i disse vurderingene. En rekke senralbanker følger derfor uviklingen il indikaorer for den underliggende inflasjonen. I denne arikkelen skal vi førs gå li nærmere inn på hvilke formål indikaorer for underliggende inflasjon kan være men for, og hvordan begrepe «underliggende inflasjon» er bli definer i lierauren. I avsni 3 gis de en kor oversik over de ulike meodene som er bli foreslå for å beregne den underliggende inflasjonen. Hovedbidrage i denne arikkelen kommer i de fjerde avsnie, som inneholder en empirisk evaluering av ulike indikaorer for underliggende inflasjon i Norge. Vi vurderer både nye indikaorer som preseneres i denne arikkelen, og indikaorer som allerede er i bruk i Norges Bank. De feme avsnie oppsummerer arikkelen. - 1993 199 1999 5 Kilde: Saisisk senralbyrå - Formål med indikaorer for underliggende inflasjon Indikaorer for underliggende inflasjon kan brukes il forskjellige formål. Hvilke formål en indikaor for underliggende inflasjon er men for, kan ha beydning for hvordan den bør konsrueres og hvilke egenskaper den bør ha. E formål er å ha en indikaor for underliggende inflasjon som gjør de mulig å evaluere pengepoliikken løpende. Da bør priser senralbanken har lien mulighe il å påvirke på kor sik, renskes u av indikaoren. I Norge besemmes for eksempel prisen på elekrisk srøm på kor sik i 1 Takk il Tom Bernhardsen, Anne Beri Chrisiansen, Gunnvald Grønvik, Kåre Hagelund, Arne Kloser, Per Espen Lilleås, Jon Nicolaisen, Kjeil Olsen, Ingvild Svendsen, Shaun Vahey og Fredrik Wulfsberg for nyige kommenarer og innspill. Takk også il andre kolleger i Norges Bank, og il delagere på konferansen Join UNECE/ILO Meeing on Consumer Price Indices i Geneve, 1.-1. mai. Vi må også ree en sor akk il Saisisk senralbyrå ved Lasse Sandberg og Ingvild Johansen for å ha gi oss ilgang il daamaeriale vi har benye i denne arikkelen. Se Bråen og Olsen (1997) og Johansen mfl. () for andre undersøkelser av empiriske egenskaper ved ulike indikaorer for underliggende inflasjon i Norge. Silver () gir en generell gjennomgang av målemeoder for underliggende inflasjon og bruken av begrepe. Penger og Kredi 3/ (årg 3) 1-175
hovedsak av emperauren og fyllingsgraden i vannmagasinene, og svingninger i elekrisiesprisene kan gi beydelige svingninger også i. Senralbanken har lien mulighe il å movirke slike svingninger i. E anne formål er å kunne bruke indikaorene i vurderingen av usikene for inflasjonen. De månedlige allene påvirkes av en del korsikige svingninger i enkelpriser. Senralbankene vil i anslagene for prisuviklingen forsøke å se bor fra slike midleridige forhold. En indikaor for underliggende inflasjon for dee formåle bør bare fange opp de varige uviklingsrekkene i inflasjonen. En økning i elekrisiesprisen som oppfaes som varig, kan eer hver føre il høyere prisveks også på andre varer dersom produsenene søker kompensasjon for de øke srømkosnadene (annenrundeeffeker) og ved a den innvirker på akørenes inflasjonsforvenninger. En slik endring i elekrisiesprisen er relevan for å anslå inflasjonen i fremiden. De har vær argumener for a de ikke er relevan å a ugangspunk i en indikaor for underliggende inflasjon når senralbanken fører en fremoverskuende pengepoliikk. 3 På 3 års sik vil midleridige forsyrrelser i inflasjonen være uøm, og prognoser for den underliggende og den samlede inflasjonen vil være sammenfallende. Anslag for nivåe på inflasjonen 3 år fram i id vil imidlerid avhenge av hvor høy senralbanken mener den «varige» delen av inflasjonen er når anslage uarbeides. Indikaorer for underliggende inflasjon er il hjelp i arbeide med å finne de rikige sarpunke for anslage. Videre kan en indikaor for underliggende inflasjon være e nyig verkøy når pengepoliikken skal begrunnes og forklares il publikum. Hvis veksen i den samlede konsumprisindeksen midleridig avviker fra inflasjonsmåle, kan en indikaor for underliggende inflasjon bidra il å hindre a de oppsår vil om senralbankens forplikelse il å nå måle. De vil minske risikoen for a midleridige sjokk i prisuviklingen påvirker inflasjonsforvenningene. Samidig kan de bidra il mer sabile inflasjonsforvenninger dersom publikum ar ugangspunk i en indikaor som varierer mindre enn den samlede konsumprisindeksen. En indikaor for underliggende inflasjon som er eabler og god kjen blan publikum, kan fylle denne rollen. A indikaorer for underliggende inflasjon kan ha ulike formål, er il dels en refleksjon av a de ikke er noen enighe om hva som fakisk menes med begrepe underliggende inflasjon. I lierauren har begrepe bli definer på ulike måer. Ecksein (1981) definere underliggende inflasjon som «rendveksen i produksjonskosnadene». Den underliggende inflasjonen er den inflasjonen som realiseres i en siuasjon der økonomien er i langsikig likevek, de vil si i fravær av sjokk og når fakisk produksjon er lik poensiell produksjon. Denne definisjonen av underliggende inflasjon er nær knye il de langsikige inflasjonsforvenningene il akørene i økonomien. 3 Se Nessén og Södersröm (). Inflasjon som er skap av konjunkurelle forhold, regnes ikke som en del av den underliggende inflasjonen eer denne definisjonen. Quah og Vahey (1995) definere underliggende inflasjon som den komponenen av prissigningen som skyldes endringer i økonomien som ikke har beydning for produksjonsuviklingen på mellomlang eller lang sik. Definisjonen i Quah og Vahey (1995) inkluderer de Ecksein (1981) oppfae som underliggende inflasjon, men regner i illegg med prissigning som skyldes konjunkurelle forhold. Prissigning som skyldes permanene ilbudssidesjokk, er derimo ikke en del av den underliggende inflasjonen. Underliggende inflasjon har også bli definer på måer som er mer knye il hvordan man prakisk skal velge den bese indikaoren blan flere kandidaer. Bryan m.fl. (1997) definere underliggende inflasjon som den indikaoren som bes følger e glidende gjennomsni av den samlede inflasjonen. Smih () definere underliggende inflasjon som den indikaoren som bes anslår fremidig inflasjon. Denne definisjonen var inspirer av Blinder (1997), som definere underliggende inflasjon som den «varige komponenen» av inflasjonen. 3 Ulike mål på underliggende inflasjon En lang rekke meoder for å konsruere en indikaor for underliggende inflasjon er bli foreslå. De gjenspeiler a begrepe underliggende inflasjon er bli definer på ulike måer, og a indikaorer for underliggende inflasjon kan ha ulike formål. De forskjellige meodene som er lanser, kan grov deles inn i fire grupper: Ekskludere fase komponener fra. Dee er den vanligse meoden, og beregningen av -JAE (konsumprisindeksen juser for avgifer og uen energivarer) er e eksempel. Valge av komponener som uelukkes, kan baseres på saisiske krierier f. eks. å uelukke de komponenene av prisindeksen som har varier mes eller være mer skjønnsmessig baser. I en rekke land ses de bor fra prisuviklingen på både ma og energivarer. Dee begrunnes ofe med a disse prisene har vær blan de mes volaile, og a variasjonen skyldes endringer på ilbudssiden fremfor endringer i eerspørselen. E enkel eksempel er a dårlig vær kan føre il serk prisveks på enkele mavarer. Ekskludere ulike komponener fra fra periode il periode. Valge av de komponenene som as u, kan baseres på e saisisk krierium eller på skjønn. Indikaorene rimme gjennomsni og veke median, som jevnlig publiseres av Norges Bank, er o eksempler der komponenene as u baser på e saisisk krierium. Fram il 1997 korrigere senralbanken i New 17 Penger og Kredi 3/
18 Zealand prisveksen for ulike sjokk på en skjønnsmessig måe. Men denne praksisen opphøre da senralbanken fan de lie hensiksmessig selv å beregne den indikaoren pengepoliikken skulle bedømmes eer. Reveking av komponenene i. Med denne meoden er de ingen komponener som as hel u av beregningen av den underliggende prisveksen, men den veken som gis il hver undergruppe vil være avhengig av undergruppens hisoriske idsserieegenskaper. E eksempel er den indikaoren som publiseres av den canadiske senralbanken, som gir mindre vek il priser på varer og jeneser som hisorisk se har sving mye. 5 Modellbasere meoder. Denne ilnærmingsmåen skiller seg en del fra de ovennevne. E eksempel er indikaoren for kjerneinflasjon som ble foreslå av Quah og Vahey (1995). Denne indikaoren er baser på en srukurell VAR-modell for inflasjonen. E anne eksempel er indikaoren som ble lanser av Crisadoro m.fl. (5). De bruker en fakormodell for å beregne den underliggende inflasjonen baser på uviklingen i en lang rekke idsserier. Empirisk evaluering av ulike indikaorer Siden de ikke er noen enighe om hva som menes med underliggende inflasjon, er de heller ingen enighe om hvilke krierier som skal veklegges når ulike indikaorer skal evalueres. Roger (1998) og Wynne (1999) diskuerer flere krierier som en indikaor for underliggende inflasjon bør oppfylle. Krieriene kan oppsummeres i seks punker: (a) Indikaoren for underliggende inflasjon bør ikke avvike sysemaisk fra konsumprisindeksen over en lengre periode. (b) Indikaoren for underliggende inflasjon bør kunne beregnes samidig med a den samlede konsumprisindeksen offenliggjøres, og idligere offenliggjore observasjoner bør ikke bli revider når nye daa offenliggjøres. (c) Indikaoren for underliggende inflasjonen bør kunne bidra il å forusi den framidige uviklingen i den samlede inflasjonen. (d) For å unngå misanke om a senralbanken manipulerer indikaoren for underliggende inflasjon, bør den beregnes av andre insiusjoner enn senralbanken. (e) Indikaoren for underliggende inflasjon bør være le forsåelig for publikum. (f) Indikaoren bør ha en sammenheng med økonomisk eori. De kravene som skal silles il en indikaor for underliggende inflasjon, vil avhenge av formåle den er men for. En indikaor for underliggende inflasjon som skal ha en senral rolle i kommunikasjonen av pengepoliikken, må nødvendigvis være le forsåelig for publikum. De er ikke naurlig å sille de samme krave il en indikaor som bare skal brukes inern i senralbanken og være e hjelpemiddel il å vurdere usikene for inflasjonen. Alle indikaorene vi skal se på i denne arikkelen, innfrir krave i punk (b). E eksempel på en indikaor som ikke ville innfri krave, er om den underliggende inflasjonen ble beregne ved hjelp av e osidig filer, for eksempel de velkjene HP-filere. Krave i punk (d) har i flere land bli oppfyl ved a de nasjonale saisikkbyråe ufører beregningene. Punk (e) og (f) kan bare vurderes skjønnsmessig. Indikaorer hvor fase komponener er a u, som -JAE og de radisjonelle indikaorene uen ma og energi, vil ypisk være enklere å forså for publikum enn de andre målene på underliggende inflasjon som er nevn over. Få av de modellbasere målene vil være enkle å forklare for publikum. Til gjengjeld er de bare enkele av de modellbasere meodene man kan si har en klar sammenheng med økonomisk eori. E eksempel er indikaoren foreslå av Quah og Vahey (1995), som er baser på ideen om a Phillips-kurven er loddre på lang sik. Ingen av indikaorene vi har suder i denne arikkelen, har e direke grunnlag i økonomisk eori. Av punkene nevn ovenfor, er de bare punk (a) og (c) som de er relevan å ese empirisk, og de er den empiriske evalueringen vi veklegger i denne arikkelen. Vi søker ikke å gi e samle svar på spørsmåle om hvilke indikaorer som er «gode» eller «dårlige». De empiriske esene vi skal gjennomføre, er dels relaer il kravene i punk (a) og (c). Tesene har vær bruk i en rekke inernasjonale sudier av underliggende inflasjon, se for eksempel Rich og Seindel (5), Cae og Sløk (5) og Clark (1). I esene undersøkes de om de ulike indikaorene for underliggende inflasjon har - ha samme gjennomsni som over id - varier mindre enn - ligge nær e glidende gjennomsni av over id - kunne bidra il å forklare den fremidige uviklingen i I de følgende undersøkes indikaorer fra de re førse gruppene som er nevn ovenfor. Modellbasere meoder suderes ikke. Fra gruppen av indikaorer som ekskluderer fase komponener av, eses følgende indikaorer: - -JAE konsumprisindeksen juser for avgifsendringer og uen energivarer - -JA konsumprisindeksen juser for avgifsendringer, men med energivarer - -JE konsumprisindeksen uen energivarer, men med avgifsendringer Se pressemelding fra Reserve Bank of New Zealand 15. desember 1997 (hp://www.rbnz.gov.nz/news/1997/911.hml) 5 Se Bank of Canada mai 1: Renewal of he Inflaion-Conrol Targe, Background Informaion (hp://www.bankofcanada.ca/en/press/background.pdf) Penger og Kredi 3/
- -JAEI norskprodusere varer og jeneser juser for avgifsendringer og uen energivarer, dvs. den innenlandske delen av -JAE Dee er indikaorer som Norges Bank bruker i sin vurdering av inflasjonsuviklingen. Med unnak av -JAEI, som beregnes i Norges Bank, beregnes og publiseres alle indikaorene hver måned av Saisisk senralbyrå. Se figur og 3. Vi har også konsruer noen nye indikaorer med ugangspunk i 9 undergrupper av konsumprisindeksen. To av de nye indikaorene hører il klassen av indikaorer hvor enkele varegrupper as u permanen. Vi har renske u de undergruppene som var de mes volaile i perioden januar 1993 il desember 5. I indikaoren «uen mes volaile 1 prosen» er varegrupper som svarer il 1 prosen av vekgrunnlage i a u. I indikaoren «uen mes volaile prosen» er varegrupper som svarer il prosen av vekgrunnlage i fjerne. Se figur. Bakgrunnen for a vi har se på disse indikaorene, er a de også er andre varer enn energivarer som varierer mye fra periode il periode, og som kan bidra il korsikige svingninger i. Flyreiser, eleusyr (mobilelefoner), fruk, grønnsaker og en del klær er blan varegruppene vi har a u. Fra gruppen av indikaorer der ulike komponener as u fra gang il gang, undersøkes indikaorene veke median og rimme gjennomsni. Disse o indikaorene er baser på 1 undergrupper i. Indikaorene beregnes ved a olvmånedersveksen i de ulike undergruppene hver måned rangeres i sigende rekkefølge fra de prisene som fal mes il de prisene som øke mes. I «rimme gjennomsni ( prosen)» fjernes prisendringene som svarer il 1 prosen av -vekene både øvers og neders i fordelingen. Til sammen as alså prosen av vekgrunnlage u. Prisveksen beregnes på grunnlag av de reserende observasjonene. I «rimme gjennomsni (1 prosen)» fjernes il sammen 1 prosen av vekgrunnlage. Veke median er e spesialilfelle av rimme gjennomsni. Her fjernes alle prisobservasjonene unna den miderse når de as hensyn il varegruppenes vek i. Se figur 5. 19 Figur og eksklusjonsbasere indikaorer for underliggende inflasjon. Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 1 des. 5 Figur 3 og eksklusjonsbasere indikaorer for underliggende inflasjon. Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 1 des. 5 - JE JA - - JAEI JAE - - 1 3 5 - - 1 3 5 - Kilde: Saisisk senralbyrå Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank Figur og indikaorer for underliggende inflasjon uen volaile komponener. Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 1 des. 5 Figur 5 Veke median, rimmede sni og. Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 1 des. 5 Veke median Trimme sni (1%) Trimme sni (%) - Uen 1% volaile Uen % volaile - 1 3 5 Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank - - - 1 3 5 Kilde: Saisisk senralbyrå - Volailiesmåle vi har benye, er sandardavvike il den månedlige forskjellen mellom olvmånedersveksen i og olvmånedersveksen i den respekive underindeksen, Vol = sd( Π ( sår for 1-måneders veks) Vi har også forsøk oss med andre mål på volailie, men vi har ikke a med resulaene av de her. Leseren i Π ). henvises iseden il en idligere ugave av denne arikkelen: Jonassen og Nordbø (). Penger og Kredi 3/
17 Fra gruppen av indikaorer der de ulike komponenenes vek avhenger av de hisoriske idsserieegenskapene, har vi se på re nye indikaorer. Alle indikaorene er beregne på grunnlag av 9 undergrupper i. Til forskjell fra de indikaorene som er nevn ovenfor, as ingen varegrupper hel u av disse indikaorene. Ideen som ligger bak konsruksjonen av indikaorene, er a de hisoriske idsserieegenskapene il hver enkel undergruppe kan si noe om hvor mye informasjon de er i prisobservasjonene i undergruppen. Dee besemmer igjen hvor mye vek de skal legges på undergruppen i beregningen av den samlede inflasjonen. I o av indikaorene avhenger veken il hver undergruppe av hvor volail undergruppen har vær hisorisk. I den førse indikaoren, en volailiesveke indikaor, besemmes veken il en underindeks bare av hvor mye den har varier hisorisk. 7 De mes volaile underindeksene illegges lien vek, mens de mins volaile får sor vek. Varegruppens vek i konsumprisindeksen har ingen beydning for veken den får i denne indikaoren. Den andre indikaoren, en volailiesjuser indikaor, skiller seg fra den volailiesvekede indikaoren ved a vekene il de ulike underindeksene er en kombinasjon av de opprinnelige vekene i og vekene som er bruk i den volailiesvekede indikaoren. Energiprisene, som har varier mye hisorisk, har forholdsvis høy vek i og vil derfor ha noe sørre vek i den volailiesjusere enn i den volailiesvekede indikaoren. I begge indikaorene har imidlerid energiprisene beydelig mindre vek enn i. 8 I den redje indikaoren, en persisensveke indikaor, er de den hisoriske «inflasjonspersisensen» som besemmer hver undergruppes vek. 9 Inflasjonspersisensen er e urykk for hvor reg inflasjonsaken i de respekive undergruppene endrer seg. Culer (1) har idligere se på en lignende indikaor for England. Arbeide hennes var inspirer av Blinder (1997). De mes persisene undergruppene får sørs vek, mens de mins persisene undergruppene får mins vek. I likhe med den volailiesvekede indikaoren har hver undergruppes økonomiske beydning ingening å si for veken den får i denne indikaoren. Se figur..1 Har de ulike indikaorene ha samme gjennomsni som? I dee avsnie undersøker vi om de ulike indikaorene over id har øk i samme ak som. Hvis en indikaor har avveke beydelig fra over e lengre idsrom, Figur og indikaorer for underliggende inflasjon baser på reveking. Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 1 des. 5 - Persisensveke Volaliiliesjuser Volaliiliesveke 1 3 5 Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank innebærer de a ikke bare midleridige prisforsyrrelser, men også mer varige uviklingsrekk er bli renske u i beregningen av den underliggende inflasjonen. Dee er ese ved å undersøke om differansen mellom den gjennomsnilige olvmånedersveksen i og i den underliggende indikaoren over ulike idsrom har vær forskjellig fra null. Resulaene er rapporer i abell 1. Tall i fee yper beyr a den gjennomsnilige forskjellen 1, 11 var saisisk signifikan. Tabell 1. Differansen mellom gjennomsnilig olvmånedersveks i de ulike indikaorene og i. Prosenpoeng. 1983 1993 1999 5 5 5 -JAE,18,3,3 -JAEI,3,,89 -JA,7,1,1 -JE,11,1,3 Trimme sni ( %),,,15 Trimme sni (1 %),,1,1 Veke median,,,59 Uen mes vol (1 %),,17, Uen mes vol ( %),9,5, Volailiesjuser,7,1,8 Volailesveke,5,9,1 Persisensveke,,,11 Sni 3,5,3,3 Tabellen viser den gjennomsnilige differansen mellom olvmånedersveksen i og de ulike indikaorene for underliggende inflasjon i perioden fra henholdsvis januar 1983, januar 1993 og januar 1999 il desember 5. Tall i fee yper beyr a differansen var saisisk signifikan. E posiiv all beyr a over id har voks mindre enn indikaoren, og e negaiv all beyr a har voks mer. - 7 Volailiesmåle vi har bruk, er de samme som i indikaorene der vi har a u de mes volaile komponenene: sandardavvike il den månedlige forskjellen mellom olvmånedersveksen i og olvmånedersveksen i den respekive underindeksen. Vekene il hver undergruppe oppdaeres årlig og er baser på volailieen de i foregående årene. Vi har også suder indikaorer baser på andre volailiesmål, men rapporer ikke resulaene her. Leseren henvises igjen il Jonassen og Nordbø (). 8 Prisen på elekrisk srøm kan jene som e eksempel. I konsumprisindeksen har denne prisen en vek på om lag prosen. I den volailiesjusere indikaoren har elekrisk srøm en vek på,5 prosen, mens veken i den volailiesvekede indikaoren er, prosen. 9 Persisensen il undergruppen er her gi ved den auoregressive koeffisienen i i en AR(1) modell for olvmånedersveksen i den respekive undergruppen, i i i Π = α + ρ Π 1 + ε. Veken il hver undergruppe er lik den auoregressive koeffisienen ( ), normaliser slik a summen av de auoregressive koeffisienene for de 9 undergruppene er lik 1. Vekene oppdaeres årlig og er besem av persisensen i de i foregående årene. 1 U A forskjellen er saisisk signifikan, beyr her a konsanledde i regresjonen ( Π Π ) = α + ε er funne å være forskjellig fra null på e signifikansnivå på fem prosen. Kovariansmarisen il resleddene er esimer ved meoden foreslå av Newey og Wes (1987). 11 Vi har se på all for de ulike indikaorene ilbake il 1983. De offisielle seriene fra Saisisk senralbyrå går ikke så lang ilbake. Indeksen for -JE begynner i augus 1995, indeksen for -JAE og indeksen for -JA i desember. SSB har imidlerid publiser all for olvmånedersveks i -JA og -JAE ilbake il augus. Tallene vi har benye for disse indikaorene før dee er beregne av Norges Bank. Penger og Kredi 3/
Den gjennomsnilige olvmånedersveksen i -JAE har ligge under den gjennomsnilige olvmånedersveksen i i alle idsperiodene i abell 1. Forskjellen er sørs i perioden fra januar 1993 il desember 5, se figur 7. I denne perioden var veksraen over de sise 1 måneder for -JAE i sni,3 prosenenheer lavere enn for. Denne forskjellen var også saisisk signifikan. Forskjellen har vær omren den samme i perioden fra januar 1999 il desember 5, mens den var noe mindre i hele perioden fra januar 1983 il desember 5. Forskjellen mellom og -JAE skyldes dels a de generelle avgifsnivåe har gå opp, men også a energiprisene over id har øk mer enn andre priser i konsumprisindeksen. I perioden 1999 5 er de uviklingen i energiprisene, og særlig prisen på elekrisk srøm, som har skap forskjellen mellom de o indeksene. De samlede bidrage fra avgifsendringer il forskjellen mellom og -JAE er nær null i denne perioden. Indikaoren hvor bare energiprisene er fjerne, men avgifsendringene er med, -JE, har så vid avveke mer fra enn -JAE i denne perioden. -JE har vær signifikan lavere enn i de o sise periodene, men forskjellen har ikke vær signifikan når vi ser på hele idsromme fra 1983 og u 5. Perioden der energiprisene har øk klar mer enn andre priser, har med andre ord ikke vær veldig langvarig. Ikke uvene har den innenlandske delen av -JAE, -JAEI, generel voks mer enn. Dee skyldes a den imporere inflasjonen siden miden av 199-alle har rukke den samlede inflasjonen ned. Den lave imporere inflasjonen henger blan anne sammen med a en sadig sørre andel av Norges impor har komme fra lavkosland. Inflasjonen mål ved veke median har vær noe høyere enn inflasjonen mål ved, særlig i de aller sise årene. A den vekede medianen har ligge over, som er e veke gjennomsni, indikerer a de sørse prisendringene har vær negaive. De andre indikaorene i abell 1 har ligge nærmere over id, og ingen av dem har vær signifikan forskjellig fra i noen av periodene.. Ligger indikaorene nær e glidende gjennomsni av -inflasjonen? Figur 7 og -JAE. Indeks. Jan. 9 = 1. Jan. 9 des. 5 15 1 13 1 11 1 Figur 8 og 5 måneders glidende, senrer sni Tolvmånedersveks. Prosen. Jan. 93 des. 5-199 1993 199 1999 5 5 mnd glidende senrer sni 1993 1995 1997 1999 1 3 5 Kilde: Saisisk senralbyrå og Norges Bank 15 1 13 1 11 1 De nese spørsmåle vi skal se på, er hvilke av de ulike indikaorene som har ligge nærmes e glidende gjennomsni av -inflasjonen over id. Dee korresponderer med den definisjonen av underliggende inflasjon som ble lanser av Bryan m.fl. (1997). I samsvar med Cae og Sløk (5) beregnes de glidende gjennomsnie her ved å a e glidende senrer 5 måneders gjennomsni av olvmånedersveksen i. 1 Vi har vis uviklingen i de glidende gjennomsnie og samle i figur 8. Tabell viser hvordan veksen i de ulike målene på underliggende inflasjon har fulg de glidende gjennomsnie av veksen i. Dee er mål ved å se på de gjennomsnilige kvadraavvike (mean square error MSE) mellom de glidende gjennomsnie av og de ulike indikaorene. MSE er gi ved T T i ma hvor Π og Π er henholdsvis den akuelle indikaoren og de glidende gjennomsnie i periode. Med unnak av -JAEI, den innenlandske inflasjonen, har alle indikaorene fulg de glidende gjennomsnie bedre enn selv. -JA kommer bare marginal bedre u enn. Av de indikaorene som er i bruk i Norges Bank, har de rimmede gjennomsnie ( prosen) ligge nærmes de glidende gjennomsnie både i hele perioden fra januar 1983 il desember og i den korere perioden fra januar 1993 og u. Av de nye indikaorene følger spesiel den volailiesvekede indikaoren de glidende gjennomsnie god. I perioden fra 1993 il Kilder: Saisisk senralbyrå og Norges Bank i ( Π Π = 1 ) ma JAE - 171 1 Som en kryssjekk har vi også glae inflasjonen ved hjelp av e HP-filer ( =1 ). Resulaene ble veldig like de vi får ved å a e 5 måneders glidende sni. Se Jonassen og Nordbø (). Penger og Kredi 3/
17 Tabell. Avvik (MSE) fra e glidende gjennomsni av -inflasjonen 1983 1993 Samme sni 1993 -JAE,,3,18 -JAEI,3,88,71 -JA,55,7,8 -JE,,33,31 Trimme sni ( %),,, Trimme sni (1 %),9,, Veke median,55,5,7 Uen mes vol (1 %),3,9, Uen mes vol ( %),1,31,31 Volailiesjuser,8,7, Volailesveke,8,19,19 Persisensveke,38,37,3,58,7,7 Tabellen viser gjennomsnilig kvadraavvik (MSE) mellom olvmånedersveksen i de ulike indikaorene for underliggende inflasjon og e 5 måneders glidende gjennomsni av olvmånedersveksen i. Vi har beregne MSE for perioden fra henholdsvis januar 1983 og januar 1993 il desember. I den sise kolonnen har vi juser seriene slik a de har samme gjennomsni før MSE er beregne. Tabell 3. Volailieen il ulike indikaorer og 1983 1993 5 5 -JAE,,18 -JAEI,8, -JA,, -JE,9,5 Trimme sni ( %),8,5 Trimme sni (1 %),9, Veke median,1,3 Uen mes vol (1 %),9, Uen mes vol ( %),8,3 Volailiesjuser,8,5 Volailesveke,5,1 Persisensveke,33,9,3,7 Volailieen er beregne som sandardavvike il månedlig endring i olvmånedersveksen i de ulike indikaorene. Vi har se på volailieen i periodene fra henholdsvis januar 1983 og januar 1993 il desember 5. har denne indikaoren de lavese kvadraavvike (MSE) av alle. Den vekede medianen har fulg de glidende gjennomsnie mindre god. Med denne esen vil indikaorer som har e anne gjennomsni enn over id, komme dårligere u. Fra avsni.1 ve vi allerede a for eksempel -JAE har voks mindre enn over id. Av den grunn er de ineressan å undersøke om de ulike indikaorene har avveke fra de glidende gjennomsnie av bare fordi de har ha e anne gjennomsni over id, eller fordi de også har ha e annerledes uviklingsforløp. Derfor har vi beregne kvadraavvike (MSE) på ny eer å ha ransformer alle seriene slik a de har samme gjennomsni. Resulaene er vis i den sise kolonnen i abell. - JAE kommer nå bes u av alle indikaorene. Dee kan olkes som a -JAE har uvikle seg nokså parallel med de glidende gjennomsnie, men har ofe ligge noe lavere..3 Har indikaorene varier mindre enn? Bakgrunnen for a mange senralbanker fokuserer på indikaorer for underliggende inflasjon, er a den samlede konsumprisindeksen vil kunne svinge mye fra måned il måned. Følgelig bør en indikaor for underliggende inflasjon være mindre volail enn den samlede konsumprisindeksen. Volailiesmåle vi har benye for å undersøke om de fakisk forholder seg slik, er sandardavvike il den månedlige endringen i olvmånedersveksen i de respekive indikaorene, se abell 3. De aller flese av indikaorene i abell 3 har varier beydelig mindre enn både i hele perioden fra januar 1983 il desember 5 og i perioden fra januar 1993 il desember 5. E unnak er juser for avgifer, -JA, som bare har vær marginal mindre volail enn i begge periodene. Tas derimo bare energivarene u, som i -JE, blir volailieen beydelig mindre. Dee illusrerer a prisuviklingen på energivarene har bidra mer il korsikige variasjoner i den generelle konsumprisveksen enn endringer i avgifer. Indikaoren der de både er juser for avgifsendringer og der energivarene er a u, -JAE, er den som har varier mins fra måned il måned av alle indikaorene i perioden fra 1993 il 5. Av de indikaorene som allerede brukes i Norges Bank, har den vekede medianen varier mer fra måned il måned enn de andre. Av de nye indikaorene har den volailiesvekede indikaoren varier mins fra måned il måned. En indikaor for underliggende inflasjon kan endre seg mye fra en måned il en annen som følge av søy, men også fordi den fanger opp relevan ny informasjon om de fundamenale forhold som påvirker inflasjonen. A indikaoren ypisk endrer seg lie fra måned il måned, beyr derfor ikke i seg selv a den er en god indikaor for underliggende inflasjon. De senrale spørsmåle er om de bare er søy, eller også relevan ny informasjon som er renske u. De enkle volailiesmåle vi har benye her, kan ikke gi e svar på dee spørsmåle. I de nese avsnie skal vi forsøke å si mer om de ulike indikaorenes evne il å renske u midleridige forsyrrelser.. Kan indikaorene predikere fremidige endringer i -inflasjonen? Som nevn ovenfor definere Smih () underliggende inflasjon som den indikaoren som bes anslår fremidig inflasjon. Vi eser derfor i hvilken grad de ulike indikaorene kan bidra il å forusi inflasjonen i fremiden. Dee gjøres ved å analysere om avvike mellom den underliggende inflasjonen og -inflasjonen på e gi idspunk kan forklare fremidige endringer i -inflasjonen. Penger og Kredi 3/
I samsvar med blan anne Cae og Sløk (5) esimerer vi koeffisienene og i ligningen: Π + Π = α + β ( Π Π ) + ε (1) k Vi vil vene a koeffisienen foran avvike mellom inflasjonen, (Π U, og den underliggende inflasjonen, Π, i periode, vil være negaiv og signifikan. Bakgrunnen for dee er a dersom veksen i på grunn av e midleridig sjokk er høyere enn den underliggende inflasjonen på e gi idspunk, vil -inflasjonen falle i iden eerpå. Tesen sier dermed noe om hvor god den underliggende indikaoren er il å neglisjere midleridige forsyrrelser og fange opp relevane nye uviklingsrekk, slik en god indikaor for underliggende inflasjon bør gjøre. Ved å illae e konsanledd i regresjonsligningen,, åpnes de for a og den underliggende indikaoren kan vokse i sysemaisk ulik empo over id. 13 Ideel se skal koeffisienen være lik 1. Dee beyr a dersom for eksempel samle inflasjon har bli skjøve opp av en midleridig forsyrrelse i periode, vil avvike mellom samle og underliggende inflasjon være ilbake på si gjennomsnilige nivå k perioder senere. Vi vurderer de ulike indikaorene eer i hvor sor grad avvike mellom -inflasjonen og den underliggende inflasjonen forklarer endringene i -inflasjonen, 1, 18 og måneder fram i id. Dee måles ved de ulike indikaorenes forklaringssyrke, mål ved R, i den esimere regresjonsligningen. 1 I abell rapporeres verdien på koeffisienen og forklaringssyrken R ved de ulike horisonene og den gjennomsnilige forklaringssyrken over alle horisoner. Tall marker med * beyr a koeffisienesimae ikke var signifikan forskjellig fra null. 15 U De esimere koeffisienene var negaive og signifikane for alle indikaorene med unnak av -JA, 1 og 18 måneder fram. For -JA var den esimere koeffisienen bare signifikan med en horison på 1 måneder, og denne indikaoren hadde generel mege lav forklaringskraf. Vi ser a spesiel måneder fram var mange koeffisienesimaer nær 1, mens esimaene spriker mer med lengre horisoner. Med en horison på måneder hadde følgende indikaorer en signifikan sammenheng med endringen i -inflasjonen: Indikaorene hvor henholdsvis de 1 og prosen mes volaile undergruppene i var a u, den volailiesvekede og den persisensvekede indikaoren og -JE. Ser vi på den gjennomsnilige forklaringssyrken for alle horisoner, som er gi i den sise kolonnen i abell, kommer o av de nye indikaorene bes u, sammen med -JE. Den volailiesvekede indikaoren og indikaoren hvor de 1 prosen mes volaile undergruppene er a u, har begge en gjennomsnilig forklaringssyrke på,. De o indikaorene bidrar il å forklare fremidige endringer i -inflasjonen jevn god for alle idshorisoner. De samme er ilfelle med -JE. -JAE har i gjennomsni ha fjerde sørs forklaringskraf. -JAE gjør de spesiel bra og 1 måneder fram, og ingen av de andre indikaorene gjør de bedre på disse horisonene. Forklaringssyrken er imidlerid noe svakere med 18 og måneders horison. Den vekede medianen kommer nok en gang relaiv dårlig u, med en gjennomsnilig forklaringssyrke på,17, som er mindre enn halvparen av den gjennomsnilige forklaringssyrken for de bese indikaorene. 173 Tabell. Esima på koeffisienen og forklaringssyrke (R ) i regresjonsligningen. mnd 1 mnd 18 mnd mnd Sni R R R R R -JAE,95, 1,5,58,8,8,59*,17,3 -JAEI,51,5,79,3,37,11,1*,1,18 -JA,9*,5 1,5,13,3*,,3*,,5 -JE 1,7,1 1,9, 1,,9 1,13,5, Trimme sni ( %) 1,5,33 1,7,53,9,,3*,,8 Trimme sni (1 %) 1,19,35,1,58 1,,3,39*,,3 Veke median,55,18,98,3,59,17,3*,,17 Uen mes volaile (1 %) 1,1, 1,5, 1,,3 1,17,3, Uen mes volaile ( %) 1,5,3 1,5,3,7,18,78,1,7 Volailiesjuser 1,17,3 1,59,39,9,18,7*,11, Volailesveke 1,17,3 1,8,5 1,33,38 1,,3, Persisensveke 1,5,3 1,5,3 1,3,3 1,3,3,9 I abellen er de rapporer koeffisienesimaer og forklaringssyrke (R ) for de ulike indikaorene i regresjonsligningen gi i (1). Vi har esimer ligningen med en horison på, 1, 18 og måneder. Den sise kolonnen viser beregne gjennomsnilig forklaringssyrke over alle horisonene. 13 Vi har se på om de ulike indikaorene har voks i samme ak som i avsni.1. 1 R er e mål på hvor mye av variasjonen i vensresidevariabelen variabelen på høyre side av likhesegne i regresjonsligningen kan forklare. R vil allid være mellom og 1, med som minimum og 1 som maksimum. 15 For å a hensyn il mulig heeroskedasisie og auokorrelasjon i residualene, har vi esimer kovariansmarisen ved hjelp av meoden foreslå av Newey og Wes (1987). Penger og Kredi 3/
17.5 Sammenligning med inernasjonale sudier Hvilke indikaorer som kommer bes u av esene i lignende inernasjonale sudier, varierer fra land il land og fra en idsperiode il en annen. Cae og Sløk (5) finner a indikaorer hvor volaile komponener gis mindre vek, følger rendinflasjonen 1 bes i USA og Japan, mens de rimmede gjennomsnie har vær nærmes rendinflasjonen i euroområde og i Sorbriannia. Rich og Seindel (5) ser bare på amerikanske all og kommer il a en veke median som er eksponeniel glae 17, har vær nærmes inflasjonsrenden. Når Cae og Sløk (5) eser om avvike mellom kjerneinflasjonen og den samlede inflasjonen kan predikere fremidige endringer i den samlede inflasjonen, gjør de radisjonelle indikaorene uen ma og energi de bes i USA. I euroområde kommer den vekede medianen bes u, og i Sorbriannia er de e rimme gjennomsni og en volailiesveke indikaor som har bes resulaer. Rich og Seindel (5) kommer il a den vekede medianen og en veke median som er eksponeniel glae, har sørs forklaringskraf i USA. 18 5 Oppsummering Den volailiesvekede indikaoren har generel komme god u av de empiriske esene i denne arikkelen. Indikaoren har voks om lag i samme ak som over id, den har vær blan de mins volaile av de indikaorene vi har se på, den har ligge nær e glidende gjennomsni av, og ingen av de andre indikaorene har bidra il å forklare fremidige endringer i -inflasjonen bedre. Den volailiesvekede indikaoren har imidlerid også klare svakheer. For de førse er den konsruer fundamenal annerledes enn konsumprisindeksen, siden de ikke er noen sammenheng mellom den veken hver undergruppe får og den andelen undergruppen ugjør av den ypiske husholdningens ugifer. For de andre er den volailiesvekede indikaoren vanskeligere å forså inuiiv enn for eksempel indikaorer hvor enkele varegrupper er uela permanen. De er heller ingen enighe i lierauren om a de empiriske esene vi har gjennomfør er de «rikige» esene, se Robalo Marques m.fl. (3) for en diskusjon. Dee indikerer a man bør være varsom med å legge for mye vek på resulaene. Likevel mener vi a denne sudien har gi flere nyige svar. Den indikaoren som har vær mes bruk av Norges Bank, -JAE, kommer nokså god u av de flese esene, men den har over id voks mindre enn den samlede konsumprisindeksen. Fordeler med -JAE er a den er relaiv enkel å forså for publikum, og a den allerede er eabler og kjen som en indikaor for underliggende inflasjon. De rimmede gjennomsnie (både 1 og prosen) hadde også relaiv gode esresulaer, mens resulaene for veke median var mindre gode. Indikaoren hvor de bare var juser for avgifsendringer, -JA, var veldig volail, den fulge de glidende -gjennomsnie dårlig, og den bidro i lien grad il å forklare fremidige endringer i -inflasjonen. Dee indikerer a i en underliggende inflasjonsindikaor hvor fase komponener ekskluderes, bør de juseres for mer enn bare avgifsendringer. Vår konklusjonen er a de ikke finnes en enkel indikaor som vil være e fullgod mål på den underliggende inflasjonen il enhver id. Forskjellige indikaorer sår fram som den bese i ulike eser. For eksempel fulge -JAE de glidende -gjennomsnie bes når vi ransformere seriene slik a alle hadde samme gjennomsni, mens den volailiesvekede indikaoren var blan de bese il å forklare fremidige endringer i -inflasjonen. Resulaene i denne sudien har også vis a valg av idsperiode kan ha beydning for hvor god en indikaor kommer u av de ulike esene. For hele perioden fra 1983 il var de for eksempel de rimmede gjennomsnie ( prosen) som fulge de glidende gjennomsnie bes, men denne indikaoren var ikke like god i perioden fra 1993 il. Siden informasjonsinnholde i de ulike indikaorene kan forandre seg over id, bør en senralbank følge flere indikaorer for underliggende inflasjon. Dersom de ulike indikaorene gir nokså enydige signaler om hva den underliggende inflasjonen er på e gi idspunk, kan de yde på a usikkerheen er lien. Dersom de ulike indikaorene avviker mye, er de e egn på a usikkerheen om den underliggende inflasjonen er sørre. Senralbanken bør da legge eksra vek på å forså avvike mellom de ulike indikaorene. For å illusrere a den underliggende inflasjonen på e gi idspunk er usikker, ble de i Norges Banks Inflasjonsrappor / operer med e usikkerhesinervall for den underliggende inflasjonen. Hva den underliggende inflasjonen er på e gi idspunk, blir il sis e spørsmål som må avgjøres ved hjelp av senralbankens skjønn. Ulike, mekanisk beregnede indikaorer kan være nyige hjelpemidler i uøvelsen av dee skjønne. Referanser: Blinder, A. S. (1997): «Commenary» The Federal Reserve Bank of S. Louis Review, May/June 1997 Bryan, M. F.; S. G. Cecchei og R. L. Wiggins II (1997): «Efficien Inflaion Esimaion», NBER Working Paper 183 1 Cae og Sløk (5) beregner rendinflasjonen på samme måe som vi har gjor i denne arikkelen, e 5 måneders glidende sni av den samlede konsumprisindeksen. Rich og Seindel (5) beregner inflasjonsrenden ved hjelp av e bandpassfiler. 17 Se Cogley () for en innføring i denne meoden. 18 Rich og Seindel (5) analyserer daa ilbake il 19. Cae og Sløk ser bare på all ilbake il 198. Penger og Kredi 3/
Bråen, A. og K. Olsen (1997): «Ulike meoder for beregning av en indikaor for underliggende inflasjon», Rapporer 97/9, Saisisk senralbyrå Cae, P. og T. Sløk (5): «Assessing he value of indicaors of underlying inflaion for moneary policy». OECD Economics Deparmen Working Paper No. 1 Clark, T. E. (1): «Comparing measures of core inflaion», Economic Review, nd Quarer, Federal Reserve Bank of Kansas Ciy Cogley, T. (): «A Simple Adapive Measure of Core Inflaion», Journal of Money, Credi, and Banking 3, 9 113 Robalo Marques; C., P. Neves og L. Sarmeno (3): «Evaluaing core inflaion indicaors». Economic Modelling, 75 775 Roger, S. (1998): «Core inflaion: Conceps, uses and measuremen». Reserve Bank of New Zealand Discussion paper No. 98/1 Smih, J. K. (): «Weighed Median Inflaion: Is This Core Inflaion?» Journal of Money, Credi and Banking, Vol 3, No Wynne, M. A. (1999): «Core inflaion: A review of some concepual issues». ECB Working Paper No. 5 Crisadoro, R., M. Forni, L. Reichlin and G. Veronese (5): «A Core Inflaion Indicaor for he Euro Area». Journal of Money, Credi and Banking 37, 539 5 175 Culer, J. (1): «Core inflaion in he UK», Exernal MPC Uni Discussion Paper No 3. Bank of England Ecksein, O. (1981): Core Inflaion. Englewood Cliffs, NJ: Prenice Hall Silver, M. (): «Core Inflaion Measures and Saisical Issues in Choosing Among Them». IMF Working Paper /97 Johansen, I., J. Rodriguez og L. Sandberg (): «Underliggende inflasjon. Mange forslag men ingen fasi». Økonomiske analyser /. Saisisk senralbyrå Jonassen, M. og E. W. Nordbø (): «Alernaive indicaors of core inflaion for Norway». Paper a he Conference of European Saisicians, Eigh Meeing, Geneva, 1 1 May, UNECE/ILO Nessén, M. og U. Södersröm (): «Core Inflaion and Moneary Policy», Sveriges riksbank Working paper 11 Newey, W. og K. Wes (1987): «A simple posiive semidefinie, heeroscedasiciy and auocorrelaion consisen covariance marix». Economerica 55, 73 78 Quah, D. og S. Vahey (1995): «Measuring core inflaion». The Economic Journal 15, 113 11 Rich, R. og C. Seindel (5): «A Review of Core Inflaion and an Evaluaion of Is Measures». Federal Reserve Bank of New York Saff Repors No. 3 Penger og Kredi 3/