Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport endres i stor grad. 1 - Formelle aspekter

Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport endres i stor grad. 1 - Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn, navn på institusjon og nettverksledere. Kort bio og kontaktinfo. LN Agder. Høgskolen i Agder/Universitet i Agder. Nettverksleder Frank Egeland (frank.egeland@uia.no Mob 40221411) 1.2 Historikk: Tidsperiode for nettverket/ene LN AgderNettverket har vært med hele tiden. Vi startet opp høsten 2004 og avslutter nå våren 2009. Nettverket har hatt 2 starter 2004 2006, ny start 2006 2008 og restart med noen utskiftinger 2008 2009. Frank Egeland LN Agder side 1

1.3 Deltakere: Navngi skolene/trinn. Navngi skoleeiere. Evt. samarbeids-partnere LN-Agder 1// 2004-2006 Skole-skoleeier-kontor Prosjektleder Skoleeier Skoleslag Arendal Fiskaa Osmund ass. rektor AAFK Birkeland skole Stifoss-Hanssen Gerd Helga rektor Birkenes kommune 1 til 7 Kristin Dahlske - Grimstad Johansen Nergård ass. rektor AAFK Eilert Sundt videregående skole Frøsland Arvid Rektor VAFK Flekkefjord Flekkefjord ungdomsskole Rossevatn Oddvar Rektor kommune u-sk Flosta skole Schoombie Casper C. rektor Arendal kommune 1 til 7 Froland barne- og kulturskole Berge Hallgeir rektor Froland kommune 1 til 7 Kvadraturen videregående skole Haaland Oddvar avd.leder VAFK St.Franciskus - Arendal Pihlmann Reidun Rektor Katolsk skole 1 til 10 Vennesla ungdomsskole Bang Arne Rektor Vennesla kommune u-sk Øyslebø skole/marnar Marnardal ungdomsskole Martinussen Karen Rektor kommune u-sk Styringsgruppe Navn Stilling Kontor for lærerutdanning-hia Egeland Frank Netv.leder Fylkesmannen VA Jensen Jan-Kåre Rådgiver Fylkesmannen AA Berg Halvard Rådgiver Vest-Agder fylkeskommune, utd.avd. Bratbereg Svein Ped.Spes.K LN-Agder 2// 2006-2008 Skole Prosjektleder Skoleeier Skoletype 1 Arendal Osmund Fiskaa Ass rektor Aust Agder Fylke 2 Berge barneskole Marianne AA.Bjørnstøl Lyngdal 1-7 3 Birkeland skole Martin Trengereid Ass rektor Birkenes 1-7 4 Birkenlund Kari Holst-Dyrnes lærer Arendal 1-10 5 Borkedalen Karsten Olsen Lillesand 1-7 6 Fiskå Sture Johnsen Kristiansand 8-10 7 Flekkefjord Brit Versland Inspektør 8 Holviga skole Johnny Rønning Grimstad 1-10 9 Høvåg Sigve Hornes Rektor Lillesand 1-10 10 Kringsjå Jan E. Log Kristiansand 1-7 11 Kvinesdal Åse Skiftun 12 Kvinlog Skole Janne Gyland 13 Lillesand u.sk Reidar Kvestad 14 Lyngdal Øyvind Stenberg Arendal 1-10 15 Møglestu Svein Hykkerud Aust Agder Fylke 16 Nedenes skole Rolf Werner Arendal 1-10 17 SMI-skolen Ragnhild Søbye 18 Tingsaker Stig Johansen 1-10 19 Tvedestrand Harald Flodda Aust Agder Fylke 20 Vassmyra Lena Skagestad Mandal 8-10 21 Vennesla Bjørg Aurebekk 22 Vågsbygd Glenn Leraand Frank Egeland LN Agder side 2

Styringsgruppe Frank Egeland Prosjektleder Frode Stiansen Fylkesm. i AA Jan-Kåre jensen Fylkesm.i VA Lillesand kommune Repr.skoleeier Dag Gulbrandsen LN-Agder 3// 2008-2009 1 2 3 Prosjektleder Skoleeier Arendal Osmund Fiskaa Ass rektor Aust Agder Fylke Birkeland skole Martin Trengereid Ass rektor Aust Agder Fylke 1 til 7 Birkenlund Kari Holst-Dyrnes 4 Eilert Sundt Øystein Sødal 5 Flekkefjord Brit Versland Inspektør 6 Holviga skole Johnny Rønning Birkenes kommune 1 til 10 Vgs Grimstad 1 til 10 7 Kringsjå Jan E. Log Kristiansand 8 Kvinesdal Åse Skiftun 1 til 7 VA/ 9 Kvinlog Skole Janne Gyland Kvinesdal kommune 3 til 10 10 Nedenes skole Rolf Werner Arendal 1 til 10 11 SMI-skolen Birgit Johannessen alle 12 Setesdal Dag Erik Rosseland Aust Agder Fylke 13 Tvedestrand Per Tore Noddeland Aust Agder Fylke 14 Vassmyra Lena Skagestad Mandal kommune 8 til 10 15 Vennesla Bjørg Aurebekk Styringsgruppe Frank Egeland Janne Duesund Jan-Kåre jensen Wenche Bustø Prosjektleder Fylkesm.i AA Fylkesm.i VA Vest Agder fylkesskommune 1. 4 Ressurstilgang i prosjektet: Tildelinger og evt. eksterne midler. Økonomiske rammer i forhold til oppgavene. Ressurstilgangen har vært de midlene vi har mottatt fra sentralt hold gjennom fylkesmannen. Etter de første 2 årene hadde regnskapsfører glemt å regne med de interne kostnadene ved skolen. Avdeling for lærerutdanning som eier prosjektet måtte leie meg fra fakultet for pedagogikk og det koster penger (?) Kontor for lærerutdanning måtte da bidra med ca 60.000,. Dette er beskrevet i regnskapet for de 2 første prosjektårene. Ved alle sentrale storsamlinger har vi hatt eksterne forelesere, kun en gang har vi betalt for dette. De økonomiske rammene er ikke store. Ikke noen av skolene har vært med på grunn av pengene. Noen av skolene valgte å ikke være med videre fordi de ikke Frank Egeland LN Agder side 3

hadde tid. Det ble for vanskelig å frigjøre 2 3 lærere til de ganske få sentralsamlingene vi har hatt. 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksledere og LU-institusjon. Jeg har vært alene som nettverksleder i alle 5 årene. I starten hadde jeg og Dekan for lærerutdanningen jevnlig kontakt. Så gikk det ca 2,5 år hvor jeg ved høgskolen opplevde at dette var mitt prosjekt. I hele den 5 årige prosjektperioden har jeg hatt et godt samarbeid med styringsgruppene. Her har Jan Kåre Jensen fra fylkesmannen i vest agder vært med hele tiden. De siste 1, 5 årene har jeg hatt et veldig tett samarbeid med ledelsen i lærerutdanningen. Vi ble i mellomtiden Universitet (UiA) og fikk ny dekan. Den gruppen ved lærerutdanningen som har jobbet tett med meg den siste tiden er personer jeg arbeidet med i IKT. 2.2 Skoler: skoleledere og lærere, deltakere i nettverket I kap.1 kan en se en oversikt over skoler med prosjektledere som primært skulle komme fra toppledelsen på skolen. Generelt kan jeg si at skolelederne var mer synlige i den første 2 årsperioden. Dette var ett av kriteriene for deltakelse. Det har ikke fungert særlig godt. Noen få skoler har vært representert med rektor eller ass. Rektor men det er et fåtall. Skolene har ved flere anledninger hatt mulighet til å stille med mange lærere på sentralsamlinger. Dette er stort sett ikke blitt benyttet. Har vi hatt samlinger hvor IKT og naturfag, spes.ped, norsk (sammensatte tekster), matematikk..vært i fokus har ikke skolene kommet med sine fagspesialister. 2.3 Skoleeiere: grad av deltakelse Skoleiers grad av deltakelse vil jeg påstå har vært så godt som fraværende. Bortsett fra at skoleeier har hatt mulighet til å ha en representant i styringsgruppen. Dette har fungert i perioder, det har vært personavhengig. I de periodene representanten for skoleeiere møtte til våre møter klarte vi å holde en viss kommunikasjon. 2.4 Fylkesmann: grad av deltakelse Fylkesmannens representanter (Aust og Vest Agder), har vært perfekt. De har sittet med sin representant i styringsgruppen gjennom alle 5 årene. Vi har før hver sentralsamling hatt et møte i styringsgruppen. Her har vi diskutert og lagt rammene for programmet. 2.5 Nasjonal koordinator Nasjonal koordinator er en representant som har vært koordinator på de nasjonale samlingene. Generelt vil jeg si at prosjektet har vært for åpent, fritt og løst fundert. Men jeg vil ile til å si at dette ikke bare har vært negativt. Men jeg savnet strammere retningslinjer ved oppstarten av prosjektet, da tenker jeg Frank Egeland LN Agder side 4

spesielt på litt bedre oppfølging av oss som nettverksledere. Hva vil det si å lede et lærende nettverk 2.6 Evt. andre aktører (for eksempel regionale kompetansekontor og lignende) Bretvedt kompetansesenter har bidratt i vårt nettverk ved to anledninger, gratis. Nettverk for miljølære (http://www.miljolare.no/) I del 2 av prosjektet (2006 08) brukte vi Moodle som LMS. Vi fikk gratis serverplass ved HiSt og Svend Andreas Horgen (svend.horgen@hist.no) var en veldig imøtekommende og god støttespiller. LN Agder var med i et lite prosjekt hvor forskjellige LMS er ble prøvd ut og målt opp mot hverandre. I forbindelse med innføring av Moodle som nettverksplattform besøkte vi Kjevik skolesenter (flyvåpenet) hvor vi fikke en god gjennomgang av hvordan de brukte et LMS daglig. Ellers har vi hatt inne mange ressurspersoner som har bidratt på forskjellige måter. Skoleveven har bidratt ved 2 anledninger. I det første nettverket fikk dette en effekt ved at flere av skolene valgte deres løsninger når de skulle lage hjemmeside for egen skole. HiA/UiA har med sitt verktøy www.parabel.no deltatt på flere samlinger hvor både fysikk og matematikkverktøyene har blitt prøvd ut og gjennomgått. Andre vi hadde besøk av Parabel var dette en del av en parallellsesjon slik at. var i sentrum. Frank Egeland LN Agder side 5

3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene: Tegning, figur, bilder og lignende. Både formelle og uformelle illustrasjoner kan brukes Dere tok bilde av min flotte illustrasjon på samlingen i Oslo Youngstorget. Lim inn den!! Frank Egeland LN Agder side 6

4. Målsettinger i nettverket knyttet til LNs hovedog delmål LN1=Netverket fra 2004 06 LN2=Nettverket fra 2006 2008 LN3=Nettverket fra 2008 2009 Det foreligger jo selvstendige rapporter fra LN1 og LN2. Jeg liker dårlig å gjøre samme tingen 2 ganger. Et ønske fra meg er at dere kommer med mer presise bestillinger fra de 2 første nettverkene hvis det er momenter som ikke er belyst. Det jeg skriver i punktene under vil bli et sammendrag slik det fremtrer for meg i dag. 4.1 Hoved- og delmål i nettverket: Beskriv eventuelle faser og målsetninger på ulike nivåer. 4.1.1 Hovedmål for alle tre nettverkene 1. Hovedmålet for alle tre nettverkene har vært å dele den kompetansen 1 den enkelte skolen hadde og som de ville utvikle i prosjektperioden og helst etter at prosjektperioden var/er avsluttet. Deling vil her si å dele innad på egen skole og dele med andre skoler. 2. Det andre hovedmålet har vært å få til en IKT tenking i fag ved egen Høgskole/universitet i lærerutdanningen. 3. Det tredje hovedmålet har vært å utvikle egen kompetanse som nettverksleder. 4. Jeg anså veldig tidlig i prosessen at skoleeiers deltagelse i prosjektet var en vanskelig, om ikke umulig, oppgave for meg som nettverksleder å ta ansvar for. 5. En av styrkene ved formålsparagrafen til nettverket var at hver enkelt skoles deltagelse skulle være forankret helt til topps (rektor). Rektor skulle være tydelig i prosjektet. Dette er viktig og riktig. Vi vet alle at rektors engasjement er en betydelig suksessfaktor for at endring skal kunne skje. 4.1.2 LN1 hovedmål I 2003 2004 var det veldig i tiden med tilpasset opplæring (TPO). Dale og Wærnes ga ut bok og forskningsresultater rundt dette temaet. Da jeg kom inn i prosjektet hadde ledelsen i lærerutdanningen allerede bestemt at hovedmålsettingen for LN Agder skulle være IKT i TPO. Vi skulle bruke modellen til Dale og Wærnes som utgangspunkt. 1 Kompetanse=(kunnskaper + ferdigheter) x holdninger Frank Egeland LN Agder side 7

Vi brukte noen runder på å bestemme rammefaktorer i forhold til deling i nettverket. 4.1.3 LN2 hovedmål Vi skal bruke Moodle som LMS og plattform for lagring og deling i LN2. I tillegg skulle svarene på følgende spørsmål gi oss et grunnlag for å starte arbeidet i LN2. Hva kan den enkelte skole? Hva har den enkelte skole behov for? Hva har den enkelte skole som prioriterte IKT arbeidsoppgaver i dag? HVA ØNSKER DERE Å ARBEIDE MED I DISSE TO ÅRENE? Hvem vil dere arbeide i mininettverk sammen med? 4.1.4 LN3 hovedmål Videreføre arbeidet fra LN2. 2 nye skoler måtte definere hva de ville arbeidet med allerede i søknaden. De nye skolene måtte også i forkant skrive litt om hvem de ville arbeide i mininettverk sammen med. Skolene skulle i tillegg til arbeidet på egen skole og i mininettverk, dokumentere dette arbeidet multimodalt. (Da premissene for dette nettverket ble lagt, var det denne meldingen som ble gitt fra ITU skolene skal dokumentere arbeidet sitt (praksis) multimodalt ) 4.2 Styrker og svakheter: Hva er oppnådd, hva er ikke oppnådd DEN STØRSTE SVAKHETEN ER AT PROSJEKTET NÅ SER UT SOM OM DET ER AVSLUTTET. DET ER INGEN SIGNALER PÅ HVORDAN ALT DET GODE ARBEIDET SKAL FØLGES OPP OG VIDEREFØRES. 4.2.1 Svakheter a) I LN1 var forankringen i skolens toppledelse sterkere enn i de to påfølgende nettverk. Dette var et av premissene for deltakelse (Kap5 s.8) Hva slags myndighet hadde jeg som nettverksleder til å ta tak i dette? b) Skoleeier har ikke vært synlig. Dette betyr da at det som i planverket var et av hovedmålene: Intensjonen er at skoleeieren deretter skal bidra til at nettverkene kan fortsette sitt arbeid, må kunne sies så langt å ikke være innfridd. Delmål for skoleeier er heller ikke ivaretatt (kap 3.3 s.5) c) Hvis de to overnevnte faktorene hadde vært bedre utviklet og håndtert ville sannsynligvis overlevelsesevnen til prosjektet vært sterkere nå som staten trekker seg ut (?) d) Jeg syntes også at kravet til lærerutdanningene om å bidra/være med har vært fraværende. Dvs. kravet eller oppfordringen eller planen har vært der hele tiden, men derfra... Dette har vært helt personavhengig. Nå må jeg i samme åndedrag si at for vårt vedkommende (HiA/UiA) har de rette personene Frank Egeland LN Agder side 8

kommet i posisjon i vår lærerutdanning. Dette betyr at vi nå er i gang med noe som kan bli bra. Dette skal ikke LN ta så mye av æren for bare en bitte liten bit. e) Se punkt a). I og med at skoleledelsen ikke har vært så forpliktet til prosjektet som planen legger som et premiss for deltagelse vil jeg også hevde at deling innad på egen skole ikke har vært god nok hos alle deltakerne. Vi har hatt fagspesifikke temaer på sentrale LN samlinger. Jeg har understrekt på innkallingene at deltakerskolene kunne og burde komme med så mange lærere som mulig. Siden dette nevnes her så skjønner leseren at dette ikke skjedde, med ett unntak. Vi hadde en samling med matematikk og fysikkverktøyet www.parabel.no da møtte realfagsmiljøet ved Flekkefjord med 7 lærere. 4.2.2 Styrker hva er oppnådd? a) Mininettverkene har fungert veldig godt. Dette har da bidratt til at mange har fått nye kontakter og skolene har lært mye av hverandre. Vi har også på tvers av mininettverkene sørget for at deltakerskolene har blitt kjent med og fått et forhold til mange nye skoler. b) I det første nettverket LN1 hadde et fåtall av skolene webside og egen IKTplan i starten (2004). I 2006 hadde alle deltakerne dette på plass. c) Bruk av LMS har hatt en plass i alle nettverkene, mange av mininettverkene har hatt dette som et sentralt tema. I det første nettverket gikk diskusjonen på om LN Agder skulle bruke Its eller Fronter dette tok litt energi. Det var så galt at byråkrater høyt opp i skolesystemet i Vest Agder hadde en sterk mening. Til slutt måtte nettverkslederen bestemme at vi bruker det LMS et som da HiA brukte (Fronter). I neste nettverk (2006 08) tok nettverkslederen en annen avgjørelse som tok mye tid og energi på nettverkssamlingene i starten. Som nevnt tidligere brukte vi Moodle. Det en kan si i ettertid var positivt med disse STORE endringene det daglige IKT liv, er at mange lærere ble utfordret på å utvide LMS horisonten sin. d) Flere skoler iberegnet lærerutdanningen ved UiA har blitt godt kjent med metodeverktøyet Storylineverktøykassen. Metodeverktøyet har blitt brukt i praksis ved flere videregående skoler, ved lærerutdanningen (PPU y) og en lærerstudent har prøvd det ut på egen praksisklasse. Vi har også startet en prosess hvor videregående skoler, universitetet og næringslivet sammen skal utvikle denne verktøykassen videre. Vi er også invitert til å presentere dette arbeidet ved den 4. Verdenskongressen for Storyline. Denne foregår i Portland USA i august 2009. e)skoler fra hele Agder har deltatt. Flekkefjord i vest til Tvedestrand i øst og Setesdal i nord. Nettverket har favnet hele fylket på alle skoletrinn. Frank Egeland LN Agder side 9

4.3 Jamføring av lokale og nasjonale målsettinger Mye av dette er beskrevet i kapittelet over. a) Delmål for skolene er de som er best ivaretatt. b) Delmål for skoleeier er slik jeg ser det dårligst ivaretatt. Slik jeg ser det har skoleier ikke vært deltaker i LN Agder. Hva de har oppnådd i perioden kan jeg ikke uttale meg om, men det de har delt med meg i så henseende er lik null 0. c) Delmål for lærerutdanningen. Her kan en si at jeg som nettverksleder og som en del av lærerutdanningen jevnt og trutt har utviklet min kunnskap om det å drive og lede et nettverk. Vi har til en viss grad (08 09) kommet i gang med å utvikle fagpersonalets kompetanse om bruk av IKT i skolen. Og vi har som nevnt over kommet skikkelig i inngrep med andre skoler og institusjoner i forhold til å utvikle og prøve ut metodeverktøyet Storylineverktøykassen. 5. Nettverksarbeidet: 5.1 Tema og fokusområder som har vært prioritert i nettverksarbeidet, for eksempel: Her vil jeg igjen henvise til de to foregående rapportene som beskriver hva vi har hatt fokus på de 4 første årene. Men kan kort nevne i Her vil jeg velge å nevne de prosjektene skolene har levert meg praksisfortellinger. Praksisfortellingen vil etter hvert bli meilet inn til ITU. Nettverksarbeid, mininettverk, arbeid på skoler mellom samlinger Skolens egen IKT plan Pedagogisk bruk av hjemmeside, alle skoler i LN agder fikk/har hjemmeside. E lev, kvadraturen skolesenter Bredtvedt, lese og skrivevansker bruk av IKT som verktøy Parabel Gimp, bildebehandling (bruk av lærerstudent i dette arbeidet) Skolebibliotek LMS: Fronter, Its, Moodle IKT i musikk Aktiv bruk av USB porten Norsk film Podcast Digital mappeeksamen Sammensatte tekster PhotoStory Storyline på nett Frank Egeland LN Agder side 10

5.2 Skolene: 5.2.1 Forankring i planer og skolens ledelse Da vi startet opp prosjektet i 2004 var ledelsen ved skolene adskillig mer med enn i avslutningen. Da tenker jeg først og fremst på fysisk deltakelse på sentrale samlinger. Jeg har også registrert at det til tider har vært vanskelig å stille med lærere på samlinger. Selv om vi tematisk har hatt samlinger hvor andre enn de vanlige lærerne fra skolene burde ha møtt. TID har vært en knapphetsressurs. I 04 06 nettverket hadde vi noen dobble samlinger, dette ble VELDIG vanskelig å få til etter hvert. I løpet av de to første årene (2004 06) fikk alle deltakerskolene laget en egen IKT plan. Det var de færreste som hadde dette i 2004. Her er det klart at skolens ledelse har vært sentrale. 5.2.2 Forankring hos skoleeier Dette har jeg beskrevet litt tidligere i denne rapporten. Jeg kan ikke uttale meg om dette. Men en gladmelding kan jeg komme med i så henseende: fylkesmannens representant (Janne Duesund) i Aust Agder har invitert meg til møte med mange skoleiere 12.6.2009. Slik jeg har forstått det så skal livet etter LN diskuteres (!?) 5.2.3 Spredning i og mellom skoler Dette er et tema som vi har hatt fokus på hele tiden. Men dette tar tid, spesielt innad på egen skole. Mininettverkene har fungert godt og skolenes deltakere i LN har arbeidet bra. De har besøkt hverandre og de har delt kunnskap. Men spredningene til andre enn deltakende lærere har ikke vært systematisk og godt nok utbredt. 6. Utvikling over tid: 6.1 Samlinger: antall samlinger, aktører som har deltatt Dette har jeg skrevet om tidligere i rapporten (5.1). Skolene har jeg tvunget til å delta med minst 1 representant på hver samling. Gjennomsnittlig har skolene deltatt med 3 personer. Jeg har også på enkelte samlinger understrekt at de må komme med representanter fra spesielle fagmiljøer; matematikk, norsk, naturfag. Da vi hadde Parabelsamlingen sist kom Flekkefjord. med 6 lærere fra realfagsmiljøet. Grovt sett har vi hatt minst to samlinger på høsten og to på våren. I det første nettverket var 3 av disse samlingene over 2 dager. Frank Egeland LN Agder side 11

6.2 Prosess med samlingene Prosessen har vært at jeg har bedt om innspill fra deltakende skoler om behov og ønsker. Jeg har laget et forslag til program. Dette programmet har vi hver gang diskutert i den tidligere omtalte ressursgruppa bestående av en representant fra fylkesmannen i Aust Agder og en representant fra fylkesmannen i Vest Agder (Jan Kåre Jensen har vært med i alle 5 årene), vi har også med ujevne mellomrom hatt forskjellige representanter fra skoleierne en av gangen, og meg selv. Slik jeg ser det så har denne gruppen vært min faglige forankring. Samlingene har variert med forelesninger, workshops, demonstrasjoner/omvisninger til arbeid i mininettverksgruppene. 6.3 Innføringen av Kunnskapsløftet Det er den 5. Basisferdigheten som har vært i fokus på alle samlingene. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene 7.1 Forankring av prosjektet internt Da jeg tråkket inn i prosjektet var lærerutdanningsledelsen sentral, jeg fikk overlevert prosjektet. Tema var bestemt. Det var i den tiden Tilpasset Opplæring (TPO) ble hold ekstra høyt og Dale og Wærnes for over landet. Så hovedtema de to første årene var TPO og IKT. Jeg hadde jevnlige møter med Dekan for lærerutdanningen. Disse avtok etter hvert. Jeg satt igjen med en følelse av at skolene i LN arbeidet bedre med IKT i fag enn vi selv gjorde i lærerutdanningen. Alt var læreravhengig. Vi fikk gjort noen små stunt, bl.a. ved at en av PPU y studentene var aktivt inne i LN og arbeidet med GIMP. Det siste halvannet året har vi tatt skikkelig tak i IKT i lærerutdanningen og er godt i gang. Her er Dekan (ny) og andre administrativt ansatte aktivt med. Vi har fått frigjort midler og startet lærergrupper innenfor de forskjellige teamene 2 på UiA. Vi har prøvd ut en ressurslærermodell hvor lærere som er inne i lærerutdanningen kan få støtte og hjelp av disse ressurslærerne til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen sin. Vi er med i et Mentor prosjekt initiert av NUV. Vi arbeider da sammen med HiOf. 7.2 Tiltak rettet mot organisasjonen (for eksempel interne konferanser og lignende) Vi har ikke hatt interne konferanser. Jeg har i de siste tre årene sittet i styret for www.digin.no vi hadde en konferanse om læremidler hvor jeg/ln var aktivt med. Dekan for lærerutdanningen var ordstyrer og konferansier. 2 Førskole, ALU og PPU Frank Egeland LN Agder side 12

8. Deltakelse i det nasjonale nettverket 8.1 Samlingene Jeg sitter igjen med en følelse av at dette prosjektet ikke har vært godt nok planlagt og forankret i Oslo. Det har vært veldig mye frem og tilbake. Det gjelder hele perioden. På den første samlingen hvor Øystein Johannessen proklamerer at dette er norges flaggskip og store satsing til han på den siste samlingen 1.4.2009 er vag og ullen og dermed lite konkret hva skal vi bruke dette til? Hvor går veien videre? Vi har svart på spørreundersøkelser (Ola Erstad), men ikke sett noen resultater. Jeg har hatt følelsen av at det har foregått følgeforskning, vi har levert rapporter, men kursen har ikke blitt justert fra sentralt hold. Dette kan også bety at la de 1000 blomster blomstre, det tror jeg nok de har gjort. Innspillene på samlingen 1.4.09 var mange og gode, MEN personlig kunne jeg ønsket meg en fastere innfasing. Jeg kunne tenkt meg å lære mye mer om å drive et lærende nettverk. Jeg kunne tenkt meg mer faglig påfyll om dette. Jeg kunne tenkt meg flere diskusjoner om hvordan vi skulle få med lærerutdanningen. Jeg kunne tenkt meg mer om hvordan vi skulle få ansvarliggjort skoleledelse og skoleeier slik at prosjektet kunne stå på egne bein 5 år etter starten. Øremerkede midler. Kort sagt har jeg/vi gått en kronglete vei, jeg har lært mye men jeg har svanet mer struktur. OG jeg syntes det er tragisk at vi nå pakker sammen!!!! 8.2 Målsetting og gjennomføring Målsettingen var hårete det kan jeg si i ettertid i lys/mørke av at vi har fått gjort for lite med spredning: på egen skole i lærerutdanningen hos skoleeier 8.3 Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet Det nasjonale arbeidet har ikke slik jeg ser det hatt en arbeidsplan milepæler. Kun en start med STORE MÅL i det fjerne. Det er ikke tatt hensyn til deltakerforutsetninger, rammefaktorer, innhold, læreprosess/metoder. Vi har evaluert men resultatene har ikke vært brukt til starten på en ny sløyfe. At ITU overtar på slutten av prosjektperioden sier det meste. Hva er det? Frank Egeland LN Agder side 13

9. Avslutning og oppsummering Det har vært 5 fine år. Dette vil jeg si selv om jeg i kap.8 kan virke negativ. Jeg har lært mye. Skolene som har deltatt har lært mye i hvert fall de lærerne som har representert skolene. Vi har blitt kjent med mange ressurspersoner, vi har fått startet opp prosjekter som ikke hadde vært mulig uten LN. utdanningen på eget universitet er i gang med noe dette skal LN ha en liiiiten del av æren for. Savner mer POWER. Hvordan få satt mer krav bak bestemmelser? Hvordan henge på og følge opp det som blir bestemt. Skal IKT inn i alle fag, skal digital kompetanse være en basisferdighet? Ja da må vi vel i det minste kunne forlange at dette er standard prosedyre på en lærerutdanningsinstitusjon. Jeg vil avslutte denne rapporten med å stille 3 spørsmål: Hvorfor la vi ned IKT? Hvorfor legger vi ned LN? Hva får vi nå? Med vennlig hilsen Frank Egeland Lærende Nettverk Agder 2004 2009 Frank Egeland LN Agder side 14