Opplysningsmateriale om psykisk helse

Transkript

1 Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp

2 Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på at dette kunne bli et godt virkemiddel som kunne bidra til at det å være psykisk syk vil være mindre tabu. Gjennom hele prosjektet har vi lagt stor vekt på frivilligheten i organisasjonen vår, da spesielt ved å bruke våre egne frivillige sine stemmer når det kommer til dette å stå frem som psykisk syk. Prosjektperioden har bestått av to prosjektgruppemøter, hvor prosjektgruppen sammen har laget de faglige retningslinjene for prosjektet. I januar 2018 samlet vi 8 Ungdomshjelpere (frivillig i UngHjelp) og prosjektgruppen for å lage delingsvideoene til prosjektet. Vi så det her nødvendig å ha en workshop sammen med de frivillige for å sammen utarbeide gode manus, som kunne favne både enkeltindividers historier, samt ta for seg noe større enn seg selv. Prosjektet ble lansert 15. april 2018, gjennom UngHjelp sine nettsider. Her ligger alle delingsvideoene sammen med en tekstplakat som forklarer litt mer i dybden om hva hver enkelt video omhandler. Videoene vil også deles gjennom UngHjelp sine sosiale medier. Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Tusen takk til ExtraStiftelsen for økonomisk støtte til å gjennomføre dette prosjektet. Tusen takk til Rådet for Psykisk helse for godt samarbeid og støtte gjennom hele prosjektet. Tusen takk til alle frivillige fra UngHjelp som var med på å skape filmene, og tusen takk til alle frivillige som følger UngHjelp og som var med på å evaluere filmene før de ble lanserte. Side 1 av 9

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 3 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet... 4 Kap 2. Målsetting og målgruppe... 5 Kap 3. Prosjektgjennomføring/Metode... 6 Kap 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering... 8 Kap 5. Oppsummering/Konklusjon/videre planer... 9 Side 2 av 9

4 Sammendrag UngHjelp ønsket å skape kortfilmer om hvordan det er å være psykisk syk, og hvordan man kan hjelpe seg selv til å få det bedre, og ikke minst: komme seg igjennom det. Prosjektets målgruppe har gjennom hele prosjektet blitt delt opp i to. Hovedmålgruppen til UngHjelp har alltid ligget til barn og ungdom som har slitt, eller sliter psykisk i alderen år. Likevel har det vært viktig å vektlegge at ved å lage en mer visuell opplevelse av psykisk helse og viktigheten av å snakke om disse vanskelige temaene, ville åpne for en mye større målgruppe enn den UngHjelp primært arbeider for. Dette har vært viktig å ha med oss gjennom prosjektperioden, da vi med dette prosjektet i stor grad ønsket å sette psykisk helse på dagsorden i samfunnet. Resultatet av prosjektet kan i størst grad sees i de sju delingsvideoene UngHjelp har produsert. Som vi skrev i prosjektsøknaden vil det være vanskelig å få reelle tall på nytteverdien av kortfilmene vi har laget. Sommerfugleffekten, som er en av UngHjelp sine venneorganisasjoner sier ofte: «Klarer vi å forhindre at en person blir en psykiatrisk pasient i løpet av livet, har det enorme verdier for den ene personen, og hans/hennes familie». Dette har vært effekten UngHjelp har jobbet seg mot gjennom prosjektet. At en av tilbakemeldingene vi har fått viser signaler til at en ungdom ønsker å be om hjelp synes vi er et bevis på at vi, i alle fall for denne personen, har klart å nå gjennom på en positiv måte. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet: Prosjektet ble i stor grad gjennomført slik som vi planla, bortsett fra et par uforutsette ting som hendte. Tidlig i prosjektet trakk en av medlemmene i prosjektgruppen seg, som gjorde at prosjektgruppen ble bestående av 3 i stedet for 4 ungdommer. Den største av utfordringene våre var det planlagte samarbeidet med Vågen VGS, som står beskrevet i vår søknad. Dette samarbeidet trådde aldri i kraft da daværende prosjektleder flyttet fra Rogaland, og vi så det vanskelig å ivareta samarbeidet når hun ikke lengre bodde i samme kommune. Ingen av disse utfordringene gjorde at det gikk ut over prosjektet vårt, da vi fant andre måter å løse det på. I stedet for at Vågen VGS skulle hjelpe oss med filming, redigering og fremvisning av prosjektet på skolen, utførte heller prosjektgruppen filmingen og redigeringen Side 3 av 9

5 av videoene. Fremvisningen av videoene ble utført med et anonymt spørreskjema på nett hvor mennesker som følger UngHjelp fikk muligheten til å hjelpe. For organisasjonen har prosjektet hatt stor verdi. UngHjelp er en liten organisasjon, som ofte lever fra hånd til munn. Å ha et prosjekt vi skulle jobbe med i et helt år har vært positivt for både de involverte, prosjektgruppen og de andre frivillige. Det har ikke alltid vært like viktig for oss som organisasjon å tenke på resultatene samfunnet vil få fra dette prosjektet, da vi har sett, i flere situasjoner, hvor viktig prosjektet bare har vært for UngHjelp. Å dele erfaringer på tvers av hverandre, og stå sammen i et sluttprodukt er noe UngHjelp ikke har fått til på denne måten før, og noe vi ser på som et sterkt virkemiddel for oss som organisasjon. Det ferdige produktet kan derfor sees på som noe store deler av organisasjonen kan stelle seg bak og stå innafor det er vi veldig glade for! Selv om prosjektet nå avsluttes vil delingsvideoene fortsatt leve videre. Dette er noe som har vært viktig for UngHjelp gjennom hele prosjektperioden. Til tross for at vi kun skulle jobbe aktivt med dette ett år, har det gjennomgående vært viktig for oss å se på dette prosjektet som noe som skal leve videre etter prosjektperioden. UngHjelp kommer til å fortsette å spre budskapet om psykisk helse, og nå spesielt gjennom disse delingsvideoene. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Vi vet at det allerede, før prosjektet vårt, fantes et stort kvantum av filmer innenfor den kategorien vi ønsket å bruke i prosjektet. Både «jeg mot meg», «stemmene i hodet» og «SKAM» tar for seg hvordan det er å leve med en eller flere psykiske lidelser, men alle har en ting til felles: de varer for lenge til at man deler det på sosiale medier. UngHjelp ønsket å skape kortfilmer om hvordan det er å være psykisk syk, og hvordan man kan hjelpe seg selv til å få det bedre, og ikke minst: komme seg igjennom det. Gjennom vår chattetjeneste «Ungdomshjelpen» har UngHjelp årlig kontakt med over 300 ungdommer som alle trenger en venn å snakke med. Flere av disse ungdommene har fortalt UngHjelp om ensomheten de føler på, og hvordan de opplever at det å ha psykiske vansker fortsatt er tabubelagt av samfunnet generelt. Side 4 av 9

6 Å få midler gjennom Extrastiftelsen gjorde at UngHjelp kunne sette i gang dette prosjektet på en måte vi ikke ville fått til uten midler. Til tross for at vi ønsket å lene oss på frivilligheten i samfunnet, koster det penger å samles og å koordinere slike prosjekter. Vi fikk en prosjektstøtte på kroner hvor vi i løpet av prosjektperioden har brukt kroner av disse midlene. Vi har holdt oss innenfor rammene, og fortsatt klart å levere et godt sluttprodukt etter vår egen oppfatning. Alt i alt mener vi at vi har fulgt prosjektets fremdriftsplan så godt det lot seg gjøre i en travel organisasjon. Vi har måtte møte oss selv i døren ved noen anledninger, men prosjektgruppen har alltid stått sammen og funnet løsninger som ivaretar organisasjonen og prosjektet på en god og etisk riktig måte. Vi har også lent oss sterkt på Rådet for psykisk helse som har vært en god samarbeids- og støtte gjennom prosjektet-året. Kap 2. Målsetting og målgruppe Prosjektets målgruppe har gjennom hele prosjektet blitt delt opp i to. Hovedmålgruppen til UngHjelp har alltid ligget til barn og ungdom som har slitt, eller sliter psykisk i alderen år. Likevel har det vært viktig å vektlegge at ved å lage en mer visuell opplevelse av psykisk helse og viktigheten av å snakke om disse vanskelige temaene, ville åpne for en mye større målgruppe enn den UngHjelp primært arbeider for. Dette har vært viktig å ha med oss gjennom prosjektperioden, da vi med dette prosjektet i stor grad ønsket å sette psykisk helse på dagsorden i samfunnet. Med tanke på at prosjektet ikke har eksistert over lang tid enda, vil vi i størst grad kunne se nytten av prosjektet hos hovedmålgruppen den første tiden. Vi så klart og tydelig at det var ungdom opp til 25 år som ønsket å svare på brukerundersøkelsen om videoene. Det er ungdom mellom 18 og 25 år som har deltatt i videoene. Den samme aldersgruppen er de som til nå har delt, og likt videoene som har blitt publisert. Målingene på vår Facebook-side tilsier at de som har vist interesse for prosjektet og videoene er mellom 18 og 24 år, hvor 16% av disse er menn og 82% kvinner. Målsettingen til prosjektet var å hjelpe de som har det vondt psykisk. Gjennom filmingsdagene vi hadde i januar så vi en stor mestringsfølelse og læringskurve hos de som deltok. De ungdommene som ikke sa så mye den første dagen, var de som stod sterkest i Side 5 av 9

7 meningene sine før vi skulle filme. Dette har ikke vært en målsetting vi har satt høyt i prosjektsøknaden vår, men likevel noe vi ønsker å nevne i rapporten. Å ivareta våre frivillige gjennom prosjektet, og la de få ta del i noe større enn seg selv og sine vansker er noe vi kan se tilbake på med stolthet, da det er noe vi virkelig har klart å gjøre gjennom prosjektet. Flere av disse ungdommene har utrykt stor takknemlighet for å få være med i prosjektet, og at de har gledet seg veldig til lansering. Vi kan også stolt si at vi har laget et hjelpemiddel til barn og unge der ute som synes det er vanskelig å prate om hvordan ting oppleves inne i en selv. Våre frivillige har sammen laget manus til filmene som vi tror kan favne godt over et stort antall mennesker, og som ikke bare forklarer hvordan enkeltindivider kan oppleve å ha psykiske vansker. Vi ønsket at våre frivillige skulle stå frem som «rollemodeller», hvor de kunne vise andre unge at det er mulig å få det bedre enn det, det kanskje føles ut som i dag. Dette fikk vi bekreftet gjennom flere av tilbakemeldingene på videoene. Et eksempel vi vil trekke frem er dette: «Hva slags følelser satt du igjen med etter å ha sett videoen?» - Tror ikke akkurat det er en følelse, men gjerne at jeg føler meg «truffet» over at andre beskriver hvordan jeg har det innvendig. Kap 3. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektgruppen møtte på noen utfordringer gjennom prosjektperioden. Helt i starten av prosjektet trakk en av medlemmene i prosjektgruppen seg, som gjorde at prosjektgruppen ble bestående av 3 i stedet for 4 ungdommer. Vi mener at dette ikke har bidratt til at prosjektet har blitt skadelidende. Dette er en utfordring som en frivillig organisasjon kan, og i mange tilfeller vil, møte på. Den største av utfordringene våre var det planlagte samarbeidet med Vågen VGS, som står beskrevet i vår søknad. Dette samarbeidet trådde aldri i kraft da daværende prosjektleder Vilde Adolfsen flyttet fra Rogaland, og vi så det vanskelig å ivareta samarbeidet når hun ikke lengre bodde i samme kommune. Samarbeidet med Vågen VGS skulle være at mediestudentene der skulle filme og redigere videoene fra prosjektet. Prosjektgruppen tok derfor en avgjørelse, i samarbeid med Rådet for psykisk helse, om at denne jobben kunne bli Side 6 av 9

8 ivaretatt av prosjektgruppen selv. Det er da prosjektgruppen som har filmet og redigert delingsvideoene, som er sluttproduktet av prosjektet. Med tanke på at samarbeidet med Vågen VGS ikke trådde i kraft opprettholdt vi heller ikke fremdriftsplanen sitt punkt å avholde en fremvisning av prosjektet på skolen. Dette ble heller ivaretatt av at mennesker som følger UngHjelp på Facebook fikk muligheten til å melde seg til å komme med tilbakemeldinger på videoene gjennom et anonymt spørreskjema. Vi fikk til sammen 44 tilbakemeldinger på de 7 forskjellige videoene. 34 av 44 sier at de vil lære mer om temaet etter å ha sett videoen. Dette er et høyt tall, og noe UngHjelp ser på med stolthet! Vi tror dette var en god løsning på problemet, og ser at vi har ivaretatt behovet for å sjekke hva alminneligheten mener om prosjektet uten at det kostet oss midler vi ikke kunne møte. Vi fikk også en del tilbakemeldinger på hvilke følelser disse menneskene satt igjen med etter å ha sett videoene, og vi ramser opp noen av disse under: «Føler at videoen var informativ, men jeg relaterer meg til en av ungdommene og det gjør at jeg føler meg mer truffet av videoen». «Satt igjen med gode råd om hvordan hjelpe meg selv til å ha det bedre.» «At selvhjelp er en positiv ting, som flere burde dra nytte av. Og ikke minst som flere burde vært opplyst om.» «Jeg føler meg uovervinnelig.» «Jeg føler aksept.» «Jeg føler at føler at de som føler på et press, ikke føler de er alene om dette, og at de ikke trenger å oppfylle kravene til samfunnet for å passe inn.» «Aksept om at man ikke alltid må være best.» «Jeg sitter igjen med en følelse av a man ikke trenger å være alene i vanskelige situasjoner.» Side 7 av 9

9 «Jeg føler at det er bra å be om hjelp. Får lyst til å be om hjelp selv.» «Sitter igjen med litt mer forståelse av at det finnes flere forskjellige typer depresjon.» «Jeg synes det var et godt budskap, som kan hjelpe mange som føler seg ensomme til å akseptere å gå videre.» «Siden Annika smilte en del i videoen, følte jeg kun balanserte det godt med det alvorlige som ble tatt opp. Følte den gikk inn på tema godt, og fikk beskrevet det.» Kap 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Resultatet av prosjektet kan i størst grad sees i de sju delingsvideoene UngHjelp har produsert. Som vi skrev i prosjektsøknaden vil det være vanskelig å få reelle tall på nytteverdien av kortfilmene vi har laget. Sommerfugleffekten, som er en av UngHjelp sine venneorganisasjoner sier ofte: «Klarer vi å forhindre at en person blir en psykiatrisk pasient i løpet av livet, har det enorme verdier for den ene personen, og hans/hennes familie». Dette har vært effekten UngHjelp har jobbet seg mot gjennom prosjektet. At en av tilbakemeldingene vi har fått viser signaler til at en ungdom ønsker å be om hjelp synes vi er et bevis på at vi, i alle fall for denne personen, har klart å nå gjennom på en positiv måte. Ungdommene som deltok i filmingsprosessen har kun uttrykt positive tanker om å få være med prosjektet, som vi allerede har redegjort for i rapporten. Ved å se på tallene fra videoene som vi har delt på vår Facebook og Instagram, kan vi se at vi har nådd ut til ca mennesker totalt med videoene våre. For organisasjonen har prosjektet hatt stor verdi. UngHjelp er en liten organisasjon, som ofte lever fra hånd til munn. Å ha et prosjekt vi skulle jobbe med i et helt år har vært positivt for både de involverte, prosjektgruppen og de andre frivillige. Det har ikke alltid vært like viktig for oss som organisasjon å tenke på resultatene samfunnet vil få fra dette prosjektet, da vi har sett, i flere situasjoner, hvor viktig prosjektet bare har vært for UngHjelp. Å dele erfaringer på tvers av hverandre, og stå sammen i et sluttprodukt er noe UngHjelp ikke har fått til på denne måten før, og noe vi ser på som et sterkt virkemiddel for oss som organisasjon. Det ferdige Side 8 av 9

10 produktet kan derfor sees på som noe store deler av organisasjonen kan stelle seg bak og stå innafor det er vi veldig glade for! Lenke til videoene: Kap 5. Oppsummering/Konklusjon/videre planer Selv om prosjektet nå avsluttes vil delingsvideoene fortsatt leve videre. Dette er noe som har vært viktig for UngHjelp gjennom hele prosjektperioden. Til tross for at vi kun skulle jobbe aktivt med dette ett år, har det gjennomgående vært viktig for oss å se på dette prosjektet som noe som skal leve videre etter prosjektperioden. UngHjelp kommer til å fortsette å spre budskapet om psykisk helse, og nå spesielt gjennom disse delingsvideoene. Side 9 av 9