Frie og likestilte valg?

Transkript

1 ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen

2

3 ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen

4 Tittel: Forfatter: Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. Trude Hella Eide og Tonje Lauritzen ØF-rapport nr.: 09/2012 ISBN nr.: ISSN nr.: Prosjektnummer: 1007 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Fritt valg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Emneord: Trude Hella Eide Sluttrapporten fra en treårig følgeevaluering av prosjektet Fritt valg omhandler erfaringer fra utprøvingen av tiltak i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og i kommunene Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Arendal og Lillesand. Det overordna målet for Fritt valg er å bidra til en god kjønnsbalanse i yrkeslivet i Agder. Tiltakene i de åtte delprosjektene er primært prøvd ut innenfor barnehage, ungdomsskole, i noen grad barneskole, og i forhold til ungdom som skal starte på videregående skole, rådgivere i grunnskolen samt lærerskolestudenter. De tiltakene som i størst grad kan vise til positive virkninger er tiltakene i barnehagene. De delprosjektene som i størst grad kan vise til positive resultater er i kommuner hvor det er satt i gang tiltak på flere nivåer i kommunen og hvor det har vært forankring i topp og bunn. Rapporten tar for seg forhold som har påvirket gjennomføringen av prosjektet, slik som grad av forankring, organisering, tid, ressurser, kompetanse og grad av utprøving av tiltakene. Fritt valg, barn, unge, likestilling, mot, selvfølelse, utdanningsvalg, yrkesvalg, Sørlandet, organisering, Dato: April 2012 Antall sider: 106 Pris: Kr 140,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: [email protected] Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven erstraffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD

6

7 INNHOLD Sammendrag Introduksjon Nasjonale trender Sørlandet - tradisjonenes Mekka? Prosjektene som ledet mot Fritt valg-prosjektet Verktøykassa Mot og selvfølelse Fritt valgs mål og målgrupper Innholdet i rapporten Teoretisk bakteppe Likestillingsarbeid blant barn og unge Om likestilling Hvorfor likestilling i utdannings- og arbeidsliv? Om frie valg Om holdninger og endringer Metode Fokus på prosess som effekt Følgeforskningens to roller Metodiske refleksjoner Forskningsmetoder Intervjuer Dypdykk Refleksjonsnotater Utviklingsverksted Internt evalueringsseminar Rapporteringer til prosjektledelsen Følgeforskningens faser Delprosjektene tiltak og metoder Arendal Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Aust-Agder fylkeskommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet...37

8 4.2.2 Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Kristiansand kommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Kvinesdal kommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Lillesand Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Lindesnes Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Universitetet i Agder v/lærerutdanningen Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Vest-Agder fylkeskommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre Organisering og drifting Den overordna prosjektstrukturen Lokal prosjektorganisering på ulike nivåer Organiseringens dybde og bredde Om prosjektledelsen Faglig tyngde vs prosjektledererfaring Sentral prosjektleder Lokale prosjektledere Resultater fra barnehage Fritt valg i barnehagens planer Tiltak rettet mot ansatte Filming Personalmøter og prosjektmøter Tiltak rettet mot barna Tiltak rettet mot andre utenfor barnehagen Hospitering i barnehagen... 68

9 6.4.2 Foredremøter og andre arrangement Betydningen av tiltakene i barnehagene Resultater fra skole Fritt valg i skolens planer Tiltak i ungdomsskolen Verktøykassa Mot og selvfølelse Rollemodeller Hospiteringsordning skole barnehage Tiltak i barneskolen Tiltak retta mot lærere og foreldre Betydningen av tiltakene i skolen Resultater fra fylkeskommuner og Universitetet i Agder Tiltak rettet mot ungdom Søker ungdom utradisjonelt? Tiltak rettet mot rådgivere Rådgiverne - økt kompetanse om likestilling? Tiltak rettet mot lærerstudenter Undervisning i et kjønnsperpektiv? Betydningen av tiltakene i fylkeskommuner og universitet Diskusjon og sammenfatning Betydningen av felles intensjoner Betydningen av organisering og forankring Personfaktorens betydning Betydningen av ressurser og kompetanse Betydningen av å jobbe på flere nivåer Referanseliste...103

10

11 SAMMENDRAG 7

12 8

13 9

14 10

15 1 INTRODUKSJON 1.1 Nasjonale trender 11

16 1.2 Sørlandet - tradisjonenes Mekka? 12

17 1.3 Prosjektene som ledet mot Fritt valg-prosjektet 1 1 Forandringsfabrikken er en interesseorganisasjon som jobber for at barn og unges stemmer skal bli hørt. Gjennom arbeidsprosesser og verksteder blir barn og unges egne erfaringer som brukere i psykisk helsevern, barnevern, skoler og andre institusjoner, synliggjort og formidlet. 13

18 1.3.1 Verktøykassa Mot og selvfølelse 14

19 1.4 Fritt valgs mål og målgrupper 15

20 2 2 I 2008 ble det delt ut kr til Lillesand, Lindesnes og Kvinesdal i forbindelse med overtakelsen av KS-prosjektet. Så i 2009 ble det fordelt til alle delprosjektene i Fritt valg, i 2010 ble det bevilget og i 2011 er det 16

21 1.5 Innholdet i rapporten bevilget kroner i tilskudd. Den største kommunen, Kristiansand, er den som samlet har fått tildelt mest midler, deretter kommer Lindesnes og så Kvinesdal, Arendal og de to fylkeskommunene og universitetet. Lillesand fikk kun tildelt midler i

22 18

23 2 TEORETISK BAKTEPPE 2.1 Likestillingsarbeid blant barn og unge CD00354A45/$FILE/ATTKTO9I.pdf pdf

24 2.2 Om likestilling 20

25 2.2.1 Hvorfor likestilling i utdannings- og arbeidsliv? 21

26 2.3 Om frie valg 22

27 2.4 Om holdninger og endringer 23

28 24

29 3 METODE 3.1 Fokus på prosess som effekt 25

30 3.2 Følgeforskningens to roller 26

31 Figur 1: Følgeforskning er en toveis prosess 3.3 Metodiske refleksjoner 27

32 28

33 3.4 Forskningsmetoder Intervjuer 29

34 3.4.2 Dypdykk Refleksjonsnotater 30

35 3.4.4 Utviklingsverksted Internt evalueringsseminar 31

36 3.4.6 Rapporteringer til prosjektledelsen 3.5 Følgeforskningens faser 32

37 Figur 2: Følgeforskningens tre faser 33

38 7 7 Eide, T.H, T. Laurtizen og V.M.Olsvik: ØF-notat nr 08/2009 Olsvik, V.M, T.Lauritzen og T.H Eide: Øf-notat nr 02/2011 Eide, T.H og T. Lauritzen: ØF-notat nr 20/

39 4 DELPROSJEKTENE TILTAK OG METODER 4.1 Arendal Veien inn i Fritt valg-prosjektet 35

40 4.1.2 Tiltak og metoder Prosessen underveis 36

41 4.1.4 Veien videre 4.2 Aust-Agder fylkeskommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder 37

42 4.2.3 Prosessen underveis 38

43 4.2.4 Veien videre 4.3 Kristiansand kommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder 39

44 4.3.3 Prosessen underveis Veien videre 40

45 4.4 Kvinesdal kommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder 41

46 42

47 4.4.3 Prosessen underveis 43

48 4.4.4 Veien videre 4.5 Lillesand Veien inn i Fritt valg-prosjektet 8 8 MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Fokuset er holdningsskapende arbeid blant ungdom på skoler og fritidsarenaer. MOT ble startet i 1994 av skøyteløperne Johan Olav Koss og Atle Vårvik. Det foreligger veiledningsmateriell til bruk for MOT i skoler. 44

49 4.5.2 Tiltak og metoder Prosessen underveis 45

50 4.5.4 Veien videre 4.6 Lindesnes Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder 46

51 4.6.3 Prosessen underveis 47

52 4.6.4 Veien videre 4.7 Universitetet i Agder v/lærerutdanningen Veien inn i Fritt valg-prosjektet 48

53 4.7.2 Tiltak og metoder Prosessen underveis Veien videre 49

54 4.8 Vest-Agder fylkeskommune Veien inn i Fritt valg-prosjektet Tiltak og metoder Prosessen underveis 50

55 4.8.4 Veien videre 51

56 52

57 5 ORGANISERING OG DRIFTING 5.1 Den overordna prosjektstrukturen 9 9 Fra høsten 2011 legges Agderrådet ned og oppgavene til rådet ivaretas av Regionplan Agder Fritt valg 10 års-satsing for likestilling på Agder, skal dermed inngå i arbeidet med regionplanen. 53

58 10 10 Verktøykofferten er en videreutvikling og tilpasning av verktøykassa "Mot og selvfølelse", se kap 1 54

59 Finansierings- Partnere: Barne-og likestillingsdept. Agderrådet Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner Aust-Agder kompetanse- og utviklingsfond NAV Aust Agder Kristiansand og Arendal kommuner Referansegrupper UiA: Senter for likestilling Ungdom Ressurspersoner Oppdragsgiver AGDERRÅDET er et samarbeid mellom fylkeskommunene, kommunene, LO og NHO på Agder Prosjekteiere Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner Styringsgruppe LIKESTILLINGSRÅDET Prosjektansvarlig Vest-Agder fylkeskommune Prosjektgruppe Kontaktpersoner fra prosjektparnerne: Fylkeskommunene, UIA, NAV, Lindesnes, Kvinesdal, Kristiansand, Lillesand og Arendal kommuner Arbeidsgruppe Skoler Skoler Lillesand Andre Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Barnehager Barnehager Kvinesdal Kvinesdal Figur 3: Fritt valg-organisasjonen 5.2 Lokal prosjektorganisering på ulike nivåer 55

60 5.2.1 Organiseringens dybde og bredde 56

61 5.3 Om prosjektledelsen 57

62 5.4 Faglig tyngde vs prosjektledererfaring Sentral prosjektleder 58

63 5.4.2 Lokale prosjektledere 59

64 60

65 6 RESULTATER FRA BARNEHAGE 6.1 Fritt valg i barnehagens planer 61

66 62

67 6.2 Tiltak rettet mot ansatte Filming 63

68 64

69 6.2.2 Personalmøter og prosjektmøter 65

70 66

71 6.3 Tiltak rettet mot barna 67

72 6.4 Tiltak rettet mot andre utenfor barnehagen Hospitering i barnehagen 68

73 69

74 6.4.2 Foredremøter og andre arrangement 70

75 6.5 Betydningen av tiltakene i barnehagene 71

76 72

77 7 RESULTATER FRA SKOLE 7.1 Fritt valg i skolens planer 73

78 74

79 7.2 Tiltak i ungdomsskolen Verktøykassa Mot og selvfølelse 75

80 76

81 77

82 78

83 7.2.2 Rollemodeller 79

84 7.2.3 Hospiteringsordning skole barnehage 80

85 7.2.4 Tiltak i barneskolen 81

86 7.3 Tiltak retta mot lærere og foreldre Det er mulig at dette er endre etter at vi gjorde vårt dypdykk, og at lærerne har fått tilbud om mer enn en halv dags opplæring som var det de på det tidspunktet hadde fått. 82

87 7.4 Betydningen av tiltakene i skolen 83

88 84

89 8 RESULTATER FRA FYLKESKOMMUNER OG UNIVERSITETET I AGDER 8.1 Tiltak rettet mot ungdom 85

90 8.1.1 Søker ungdom utradisjonelt? 86

91 87

92 8.2 Tiltak rettet mot rådgivere Rådgiverne - økt kompetanse om likestilling? 88

93 8.3 Tiltak rettet mot lærerstudenter 89

94 8.3.1 Undervisning i et kjønnsperpektiv? 90

95 Betydningen av tiltakene i fylkeskommuner og universitet 12 I tredje underveisnotat redegjøres det for innhold, organisering og oppmøte (Eide og Lauritzen 2011) 91

96 92

97 93

98 94

99 9 DISKUSJON OG SAMMENFATNING Kontekst Intensjon Tiltak Virkning Figur 4: Beskrivelsen av et prosjekt 9.1 Betydningen av felles intensjoner 95

100 96

101 9.2 Betydningen av organisering og forankring 97

102 9.3 Personfaktorens betydning 98

103 9.4 Betydningen av ressurser og kompetanse 9.5 Betydningen av å jobbe på flere nivåer 99

104 100

105 101

106 102

107 10 REFERANSELISTE 103

108 104

109 105

110 Teigen, M. (2006) Kjønn og politikk. I Lorentzen, J. & Mühleisen (red.) Kjønnsforskning. En 106

111

112

113 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg - 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. Sluttrapporten fra en treårig følgeevaluering av prosjektet Fritt valg omhandler erfaringer fra utprøvingen av tiltak i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og i kommunene Kristiansand, Kvinesdal, Lindesnes, Arendal og Lillesand. Det overordna målet for Fritt valg er å bidra til en god kjønnsbalanse i yrkeslivet i Agder. Tiltakene i de åtte delprosjektene er primært prøvd ut innenfor barnehage, ungdomsskole, i noen grad barneskole, og i forhold til ungdom som skal starte på videregående skole, rådgivere i grunnskolen samt lærerskolestudenter. De tiltakene som i størst grad kan vise til positive virkninger er tiltakene i barnehagene. De delprosjektene som i størst grad kan vise til positive resultater er i kommuner hvor det er satt i gang tiltak på flere nivåer i kommunen og hvor det har vært forankring i topp og bunn. Rapporten tar for seg forhold som har påvirket gjennomføringen av prosjektet, slik som grad av forankring, organisering, tid, ressurser, kompetanse og grad av utprøving av tiltakene. Rapport 9/2010 ISBN nr: