Son, 13.10.15 FORELDRESKAP OG RUS MED BARNET I MENTE v/ Kerstin Söderström Barnepsykolog/prosjektleder, Sykehuset Innlandet HF Postdoc i Mosaikk- prosjektet, om barn som pårørende, Høgskolen i Lillehammer
DISPOSISJON 1. Den doble dynamikk: Foreldreskap og rus fra foreldres eget perspektiv 2. Tidlig inn med barnet i mente Behandlingslinje som strukturerende grep for kompetanseinnsats Utvikling av tverrfaglig opplærings- og veiledningsmodeller KOBLINGSARBEID
NTNU Trondheim Norwegian University of Science and Technology MINDING THE BABY MINDING THE PARENT A qualita=ve interview study of the experience of parenthood in the context of substance use disorder Kerstin Söderström, NTNU, 25.01.13 With funding and support from
Avhandlingens bakgrunn og mål Mål Bedre forståelse av den doble dynamikk: foreldreskapets psykologi og rusavhengighetens dynamikk fra et foreldreperspektiv Bedre forebygging og behandling tilpasset barnets behov og familiens situasjon Bryte arvesynden
Deltakere og kontekst: Foreldre i døgnbehandling for rusavhengighet og gravide under skjerming Medfølgende barn uten pasientrettigheter 24 foreldre, 16 kvinner and 8 menn Foreldre til 43 barn, omsorg for 19 Blandingsmisbruk, primært illegal rus og langvarige problemer
Fire spørsmål, fire ar=kler: 1. Hvilket teoretisk rammeverk kan understøtte en studie av foreldreskap og rus med barnet i mente? (og understøtte klinisk praksis) 2. Hvordan påvirker rusavhengighet under graviditeten den mentale forberedelsen til morsrollen? 3. Hvordan opplever gravide, rusavhengige kvinner å bli plassert på skjermet avdeling med tvang, og hvilke etiske dilemmaer avdekker deres erfaringer? 4. Hvordan opplever menn med rusproblemer farsrollen? Hvordan oppleves møtet med hjelpeappratet?
Söderström & Skårderud (2009). Minding the baby. Mentalization- based treatment in families with parental substance use disorder: theoretical background. Nordic psychology, Vol. 61(3), 47-65
Barnet er grunnleggende avhengig av å iinne seg selv, sine indre tilstander, i forelderens sinn Hvis ikke, blir det henvist til umoden selvregulering (Shore, 2002, Fonagy et al. 2002) Foreldre med rusproblemer har ofte plagede sinn, fraværende sinn kan være svaksynte for eget følelsesliv (alexithymi) Sinnet er et vondt sted å være, vil i hvert fall ikke slippe barnet inn der Rusen regulerer kropps- og sinnstilstand
Den psykososiale arvesynden Omsorgsperson m. utrygg =lknytning Barn m. utrygg =lknytning Én av overføringsmekanismene: mentalisering
Mentalisering Den sosiale fortolkningsmekanismen hvor vi alltid ser bak kropp og atferd, Vi leter automatisk etter hva handlinger og gester betyr i form av intensjoner, vilje, følelser, tanker mm Vesentlig for å regulere følelser
Utvikling av mentalisering FRA evne til å identiiisere mentale tilstander; tanker, følelser, ønsker, håp, intensjoner,.. Å ha ord for mentale tilstander, Å kunne å tenke dynamisk og ileksibelt om det menneskelige indre TIL å sette egen og andres indre tilstand i sammenheng med hverandre og i forhold til den ytre kontekst. Anerkjenner kompleksiteten i intersubjektiv opplevelse
Foreldrementalisering: å forstå seg selv og barnet, og handle i tråd med barnets utviklingsbehov (Slade, 2005) v noenlunde presist oppfatte barnets indre tilstand og å handle passende deretter. v Regulering av barnets tilstand og følelser: Empatisk innlevelse og ett skritt til siden. Regulere gjennom å kjenne og forutse reaksjoner v Forstå egne bidrag i samspillet. Hindre at samspillet å bli over- eller feilfortolket.
Foreldre, en trygg base for barnet Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Samarbeid og støtte Anerkjennelse og aksept
Rus, en trygg base for den avhengige Tilgjengelighet Tilhørighet og fellesskap En trygg base Sensitivitet Trøst og støtte Anerkjennelse og aksept
Foreldrementalisering og rus Psykologisk tilgjengelighet Sløvede, lukkede og numne sinn Rytme og regulering Psykomotorisk treghet/hurtighet og utakt i samspill følelser og tilstand regulert med rusmidlet Tilknytning Et tilknytningsrelasjon til rus (U)trygghet og (U)forutsigbarhet Varierende tilgjengelighet, trygghet og kvalitet i omsorg
Söderström (2011). Mental preparation during pregnancy in women with substance addiction: a qualitative interview- study. Child and family social work, online iirst: 13 SEP 2011
Söderström & Skårderud (2013). The Good, the Bad, and the Invisible Father. Figures of fatherhood in men with substance use disorder: A phenomenological study. Fathering, 1,
Bilder av farsskap are nearly always positive and suggesting mutual pleasure Morgan, 2002
Idyllisering og sen=mentalisering av foreldreskap som: Retusjerer de mer kompliserte og vanskelige sidene ved barnestell Undervurderer de praktiske sidene ved holde et hjem og å støtte barnet gjennom dagen Usynliggjør negative hendelser som vold, overgrep og neglekt Andenæs, A. (2005). Neutral Claims - Gendered Meanings: Parenthood and Developmental Psychology in a Modern Welfare State. Feminism & Psychology, 15 (2), 209-226. Morgan, D. (2002). Epilogue. In B. Hobson (Ed.), Making Men into Fathers: Men, Masculini=es and the Social Poli=cs of Fatherhood (pp. 273-286). Cambridge: Cambridge University Press.
Kjønnsroller. Alt skal jo være likes=lt på alle andre områder, bortseg fra hennes. Det er ikke akkurat likes=lling Et femininisert hjelpeapparat Føler seg oversett i barnevernet Blir ikke vurdert som mulig omsorgsgivere Prisgitt partneres valg Abort eller fødsel n Anti- abortholdninger Samlivsbrudd og samvær n Manglende samvær som trussel Familieliv i skjul Betingelser om at far må holde seg unna - to kåker og to sett med klær
Fedre som faller mellom stolene Moderne fedre med gammeldagse holdninger Ønsker om å beholde barnet Tidligere erfaringer med abort Overtaler kvinnen til å beholde Dør til nytt livsinnhold og respektabel rolle? Et mer uforpliktende valg? (høy gevinst lav investering - kan forlate familien hvis gevinst uteblir) Er det grunn til å være mer skeptisk til fedrenes enn mødrenes motivasjon?
Fedrene - Kliniske implikasjoner Dårlige fedre blir ikke borte selv om institusjon eller (saks)behandleren usynliggjør dem Utakt i paret når kun mor får behandling Nødvendig å tematisere menns utvikling og deltakelse som fedre og utvikle tiltak som passer Likeverdige vurderinger av mors og fars muligheter? Likeverdige hjelpetiltak fra et kvinnedominert hjelpeapparat? Dilemma: Kontakt og deltakelse uten omkostninger for barnets sikkerhet. Kunnskapen mor- barn- orientert. Vi trenger mer kunnskap om rusavhengige fedre og om foreldreparforholdet.
10-3 E=ske dilemmaer Söderström & Skolbekken (2012), NAD, 29(2), 155-171 Unik paragraf for å beskytte fosteret fra overveiende sannsynlig fare for skade på grunn av den gravides inntak av rusmidler Metode: etisk kasuistikk Kvinnenes erfaringer diskutert opp mot de medisinske etiske prinsipper: selvråderett, å gjøre godt, å ikke gjøre skade og sosial rettferdighet
Tvangsbruk eller hvordan man gjør det De tradisjonelle bioetiske prinsipper er utilstrekkelige for å håndtere de mange dilemmaer Må suppleres med relasjonsetikk: gjensidig respekt, åpenhet, tydelighet, og tillit - interpersonlig og kommunikativ kompetanse Ulikheter for loven og diskriminerende praksiser? Få alkoholavhengige og ilest narkomane kvinner Du kan ikke ta menneskerettighetene fra en og gi til en annen, og det til en som man ennå ikke regner som menneske.
Motstridende krejer på flere nivå Domene Foreldreskap Rusproblem Kroppen Hjernens lyst- og motivasjonssenter innstilt mot barnet Hjernens lyst- og motivasjonssenter kapret av rus sinnet En vending mot nære relasjoner og indre mentale prosesser En vending mot rusrelaterte symptomer og bort fra tanker og følelser Nære relasjoner Styrking av sosial støtte og samhørighet Mager sosial støtte og ekskludering Samfunn Sosial stigning i verdi Dobbel/Trippel sosial fordømmelse
Kerstin Söderström Laminert kunnskap, sterke, fleksible og holdbare med god bærekraj
Mot alle odds? å bryte den belastende generasjonsarven å vinne over avhengigheten og erobre et normalt liv Det ferske foreldreskap er endring og åpning, mens rusavhengighet er tilstivning og lukking Arbeid med relasjonen til barnet hjelper, selv ved omsorgsovertakelse Trenger tiltak som støtter foreldreskapets endringspotensiale som samtidig har mottiltak mot avhengighetens dynamikk Langsiktig støtte på ilere områder - med barnet i mente
Utviklingsstøge =l barnet og rusbehandling - to sider av samme sak Fokus på relasjonen til barnet, gir samtidig en mulighet for å reparere egne relasjonsproblemer Barnets behov for døgnrytme, struktur og tilstandsregulering, kan samtidig bidra til å strukturere den voksne Rus: Hjernens nevrobiologiske belønningssystem er overtatt av rus. Handler om å bringe det tilbake til naturlige, belønnende relasjonserfaringer
Ambivalens som ressurs 1) For å bringe de mange dilemmaer og motstridende tanker og følelser inn i samtalerommet. 2)For å arbeide med motivasjon, valg og å avklare mål - i livet, i behandlingen 3)For å stimulere tankearbeid, fantasi og reileksjon gjennom å utforske ulike sider, utfall og perspektiver.
NAV Fysioterapi pasienten el brukerens perspektiv Psykisk helsevern voksne DPS Problemet: Forståelsen: Hjelpeapparatet: komplekst og fragmentert kompleks og fragmentert komplekst og fragmentert
INNLANDSMODELLEN: TIDLIG INN - MED BARNET I MENTE Fra forskning til praksis
Kompetanse- og tiltaksmodell strukturert av en behandlingslinje Less is more, få hjelpere tett på med støtte fra de mange andre reilekterende praksis sammenhengende og skreddersydde tiltak ved hjelp av felles problemforståelse og redskaper for koordinering med blikk for barnet, forelderen, relasjonen og de ytre livsrammene
29.10.15
29.10.15 Kerstin Söderström psykologspesialist PhD Behandlingslinjens utgangspunkt Behov for å bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene for gravide, foreldre og små barn som har belastninger knyttet til psykisk helse, rusproblemer og/eller familiekonflikter/-vold. Tiden rundt svangerskap, fødsel og barnets første leveår er særlig egnet for hjelp, behandling og endring: Foreldre er åpne for forandring og vil det beste for barnet sitt. Barnet trives og får et godt grunnlag for sunn utvikling når samværet med foreldrene er trygt og ivaretakende.
29.10.15 Kerstin Söderström psykologspesialist PhD Behandlingslinjens visjon Tjenester som har så høy faglig kvalitet og god samhandling at de sikrer at alle barn får en god start i livet og at foreldrene får hjelp til å bli den beste forelderen de kan bli.
29.10.15 Kerstin Söderström psykologspesialist PhD Behandlingslinjens fire prinsipper: 1. Barnets beste 2. Tidlig hjelp 3. Helhetlig hjelp 4. Åpne og forståelige prosesser
29.10.15 Opplæring, arbeidsseminarer og veiledning Tidlig Inn EPDS - depresjon TWEAK - alkohol AAS vold MI motiverende samtale Alvorlig og sammensatt problematikk Arbeidsseminarer Å forstå hvordan ting henger sammen tilknytning, mentalisering, rusavhengighet, psykiske lidelser Veiledning Samhandle for en trygg ivaretakelse av barn og foreldre Arbeide fram felles forståelse Trene på mentalisering Utvikle modeller for tverrfaglighet med barnet i mente
Å fokusere og koordinere endringsarbeidet i en felles forståelse Kart: en felles forståelse, mellom fagfolk og foreldre og fagfolk seg imellom, for hvordan problemet ser ut Kompass: en felles forståelse for hva som ligger bak, de underliggende årsaker og mekanismer, som er fokus for endringsarbeidet Navigator/førstestyrmann: koordinerer og styrer hjelpen langs de linjer man har blitt enige om Mannskap: Teamet av hjelpere fra ulike tjenester med ulike kunnskaper, oppgaver og perspektiver.
Innlandsmodellen Tidlig inn barnet i mente Gudbrandsdalen 2013 Valdres 2014 Toten, Land, Hadeland 2015 29.10.15
29.10.15 Eva Marianne Rønning Budskapet i forankringsarbeidet Kunnskapsløft og tjenesteutvikling må gå hånd i hånd parallelle prosesser Tidlig Inn 5 dager Arbeidsseminarer 3 dager Veiledning på samhandling knyttet til gravid/spedbarnsfamilie, 1 gang pr. måned Kommunale prosesser: Beskrivelser av grenseilater, utvikling av handlingsplaner, rutiner, prosedyrer, etc. Dugnadsånd. Vi er alle i samme båt. Både kommuner og spesialisthelsetjenestene har utfordringer Viktig med forankring både OPPOVER og NEDOVER i forkant av oppstart Politisk behandling? Kommunalt planverk? Prosjektorganisering av innsatsen i hver enkelt kommune? Bygge på det gode som er, og utvikle dette videre (TBI i Østre Toten, Modellkommune Vestre Toten) Dele og inspirere hverandre skape gode dialoger Ting tar tid. Kommunenes dag som milepæl mer enn som avslutningskonferanse
Erfaringer Gjennomført i alle 24 kommuner i Oppland. Hedmark på trappene Tilfredshet med tverrfaglig, samtidig innsats De ileste kommuner utviklet enten nye modeller eller rutiner for sped og små I risiko Eks. Jordmorkontroll i uke 8 I Valdres Ett av iire sentrale satsningsområder i Div. psykisk helsevern SI. Etablert forsterket barseltilbud, Kvinnekliniken Lillehammer og føde barsel Gjøvik COS- P i alle kommunene NBO (Newborn Behavioural Observation) på føde- barselavd
En prosess av å avdekke og koble sammen Spenninger mellom tjenestene, særlig mellom barnvernet og de øvrige tjenestene Etterhvert høy kompetanse i kommunene, dvs at Tidlig inn må skreddersys Behov for tiltaksmodeller med langsiktige perspektiv
Takk for oppmerksomheten! e- post: kers=n.soderstrom@hil.no