Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-568 2.12.2011 Statens Pensjonskasse Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Blodpropp kamptrening. Arbeidsulykke - YFL 11. Forsikrede (f. 1977) arbeidet som kaptein i forsvaret og deltok på et ukes kurs i kamptrening. Forsikrede opplyste at motstanderen fikk inn spark bl.a. mot halsen, men han tenkte ikke noe mer over dette selv om det gjorde vondt. To til fire uker etter treningen, fikk forsikrede blodpropp i hjernen. Dissens. Finansklagenemnda Person bemerker: Saken gjelder spørsmål om et spark mot halsen under kamptrening kan regnes som arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven (YFL) 11 første ledd a), og i tilfelle om det foreligger årsakssammenheng mellom hendelsen og senere hjerneslag. Begrepet arbeidsulykke i YFL 11 første ledd a) skal forstås på samme måte som i ftrl 13-3, jf. Ot prp nr. 44 (1988 1989) side 89. I ftrl 13-3 annet ledd defineres to ulike kategorier arbeidsulykker. Det skilles mellom det markerte ulykkesbegrep, jf. 13-3 andre ledd første punktum, og det avdempede ulykkesbegrep, jf. 13-3 annet ledd annet punktum. Nemnda har delt seg i et flertall og et mindretall. Finansklagenemnda Persons flertall, leder, de Jonge og Telle, bemerker: Flertallet legger til grunn at det i forholdet til arbeidets art kamptrening i dette tilfellet ikke foreligger noen plutselig eller uventet ytre hending, hvilket er et vilkår etter det markerte ulykkesbegrep. Det avdempede ulykkesbegrep forklares i ftrl 13-3 annet ledd annet punktum som en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Som det fremgår både av Rt-2009-1626 Danselærerdommen (30) i Rt-2006-1642 Fotballspillerdommen (28-31) dekker yrkesskadetrygden ikke alle, men bare en nærmere angitt del av de yrkesrelaterte skader. Begrensningen skyldes et bevisst valg som lovgiverne tok i 1958, og som siden er opprettholdt. I Rt-2009-1626 Danselærerdommen kom Høyesterett til at vridning av et kne under danseinstruksjon ikke var en arbeidsulykke. I dommen (29) uttales blant annet: Dersom det ikke har skjedd en ulykkesartet hendelse, kreves det altså at den trygdede har vært utsatt for en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning. I Rt-2005-1757 Skyggekjennelsen (51) uttales til sammenligning at i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment. Side 1 av 5
I Rt-2006-1642 Fotballspillerdommen (36) ble det lagt til grunn at arbeidsulykkesbegrepet til en viss grad er relativt, nemlig ved at det å skli, falle eller bli dyttet overende, som i andre sammenhenger har vært ansett tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav, klart nok vil ligge innenfor rammen for arbeidet til en profesjonell fotballspiller. I dommen (28-29) gir Høyesterett sin tilslutning til trygderettspraksis oppsummert i trygderettskjennelse (TRR-2005-1326): «Slik denne rett oppfatter ovennevnte saker, og den praksis som er etablert, legges det vekt på hvilken risiko det er ved den skadeutløsende aktivitet, i hvilken grad aktiviteten inngår i den skadedes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll vedkommende hadde med situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller, og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet.» I den konkrete saken var en spiller var blitt tacklet bakfra, på en måte som sjelden forekom. Høyesterett (45) fant at den hendelsen [fotballspilleren] ble utsatt for, atskiller seg markert fra spillets ordinære gang, og at den hadde et betydelig skadepotensiale, og at den derfor måtte anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven 13 3 annet ledd. Nærkamptrening har også et betydelig skadepotensiale. Derimot finner flertallet at det i selve situasjonen verken forekom noe ureglementert, uventet eller ekstraordinært. Det er ikke opplyst om uregelmessigheter i forhold til instrukser, hvordan treningen vanligvis foregikk osv. I følge forsikredes forklaringer dreide det seg om et spark han hadde regnet med å kunne parere, men hvor han ikke fikk det helt til. Under kamptreningen må det generelt som i fotball forventes at man kan bli må det påført spark og slag. Ut fra de foreliggende opplysninger var aktiviteten i den aktuelle situasjonen en del av forsikredes vanlige arbeidsoppgaver. Når aktiviteten er å trene på skadegjørende handlinger, er det generelt påregnelig at man kan bli truffet. Flertallet finner heller ikke at forsikrede utførte oppgaver som lå utenfor rammene for arbeidet, eller at arbeidet ble gjennomført på en uvanlig måte slik at det oppsto en ekstraordinær påkjenning eller belastning. Flertallet finner derfor at hendelsen ikke er en arbeidsulykke etter YFL 11 første ledd, jf. også folketrygdloven 13-13, verken etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrep. For flertallet er det derfor ikke nødvendig å ta stilling til om det foreligger årsakssammenheng mellom hendelsen og det senere hjerneslag. Mindretallet, Lange og Kiil, bemerker: Mindretallet har kommet til et annet resultat. Det følger klart av spesialisterklæring av 9.2.11 at det er årsakssammenheng mellom sparket mot halsen og senere hjerneslag. Mindretallet mener videre at sparket mot halsen må anses som arbeidsulykke etter YFL 11 første ledd a), jf. folketrygdloven 13-3 annet ledd. Mindretallet mener at sparket var en plutselig og uventet ytre hending. At hendelsen var plutselig og ytre er utvilsomt, men det kan stilles spørsmål ved om den var uventet. Mindretallet mener det må anses uventet at det under treningen kommer inn et hardt spark mot halsen som man ikke klarer å gardere og som gjør vondt. I kampsport-trening må det forventes at enkelte slag og spark treffer, men det må ligge utenfor det påregnelige at man treffes av harde spark i halsen. Det vises til fotballspillerdommen i Rt-2006-1642 der Høyesterett konkluderte med at hendelsen (ulovlig tackling bakfra) måtte anses som en arbeidsulykke fordi den atskiller seg markert fra spillets ordinære gang, og at den hadde et betydelig skadepotensiale. Høyesterett viser til Trygderettens oppsummering av sin praksis, og anser at denne gir en dekkende beskrivelse av de hovedelementer som vil inngå ved avgjørelsen av om det foreligger en arbeidsulykke. Fra trygderettens oppsummering siteres: Slik denne rett oppfatter ovennevnte saker, og den praksis som er etablert, legges det vekt på hvilken risiko det er ved den skadeutløsende aktivitet, i hvilken grad aktiviteten inngår i den skadedes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll vedkommende hadde med situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller, og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet. Side 2 av 5
Mindretallet mener disse momentene klart taler for å anse hendelsen som arbeidsulykke. Mindretallet vil legge til at hendelsen alternativt må falle innenfor det avdempede ulykkesbegrepet, dvs. at sparket innebar en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som var usedvanlig i forhold til det som var vanlig i forsikredes arbeid som kaptein i forsvaret. Det kan ikke være tvil om at sparket innebar en usedvanlig belastning. Forsikrede bør etter mindretallets syn gis medhold. Konklusjon utformes i tråd med flertallets standpunkt. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Inge Unneberg (leder), Rune Telle, Monica de Jonge, Jon-Andreas Lange og Ingebjørg Kiil. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak 20091521 - HHA av 30.04.2011 Saken gjelder Statens Pensjonskasses anvendelse av YFL 11 jfr. FTL 13-3 og spørsmålet om forsikrede var utsatt for en arbeidsulykke og i så fall om det foreligger årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1977) arbeidet som kaptein i forsvaret og deltok på et ukes kurs i kamptrening som forberedelse til utenlandstjeneste. Kamptreningen gikk ut på å forsvare seg og ta imot slag og spark i nærkamp samtidig som en skulle få inn slag og spark på motstanderen. Forsikrede opplyste i skademelding at motstanderen fikk inn spark bl.a. mot halsen, men han tenkte ikke noe mer over dette selv om det gjorde vondt. To til fire uker etter den konkrete kamptreningen fikk forsikrede blodpropp i hjernen. Han meldte krav om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag under henvisning til at det ikke var dokumentert en arbeidsulykke og at det ikke var dokumentert årsakssammenheng mellom kamptreningen og blodproppen. Tvist om dette. Det ble i legeerklæring til selskapet i forbindelse med søknaden stilt spørsmålstegn ved om blodproppen skyldtes spark mot halsen ved kamptreningen. En slik blodpropp kunne medisinsk sett begrunnet med at sårskorpen på innsiden av blodåren kunne ha løsnet og forårsaket blodproppen. Det fremgikk av spesialisterklæring av 9.2.11 at det var meget sjeldent at det oppsto spontane disseksjoner på denne måten og at det var meget sannsynlig at dette hadde skjedd i samband med traume mot halsen som han hadde før hendelsen/blodproppen og at dette var foranledningen for utviklingen av blodproppen i hjernen. Forsikrede har i det vesentlige anført: (Selskapet) har ikke vurdert hvorvidt forsikrede ble truffet av et slag/spark som kan karakteriseres som plutselig eller uventet. Øvelsen hadde ikke til hensikt å treffe vedkommende legeme. (Selskapet) vurderer forholdet slik at det var en del av treningen å sparke og slå hverandre. Poenget med øvingen var imidlertid å avverge de spark og slag som kom. (Selskapet) har ikke lagt til grunn de faktiske forhold i øvelsen. Det var uforutsett at slaget/sparket traff halsen. (Forsikrede) hadde ikke kompetanse til å vurdere faren med et slag mot halsen, hvorvidt det traff halspulsåren eller hvorvidt et slikt slag mot halsen kan forårsake sår på innsiden av halspulsåren. Det ble derfor ikke rapportert noen skade. Etter FTL 13-3 annet ledd er vilkårene at hendelsen skal være en plutselig eller uventet ytre hending. I dette tilfellet kom handlingen utenfra, fra den andre personen. Grunnen til at slaget/sparket traff, var nettopp fordi det kom overraskende og uventet på (forsikrede) og at han ikke fikk tatt imot det. Meningen var at slagene og sparkene skulle komme på en slik måte at han skulle kunne ta i mot dem. Det var ikke påregnelig at de skulle komme mot hals- og hoderegionen. Slaget/sparket medførte en belastning mot halsregionen som var usedvanlig i forhold til det normale. Loven har ikke tatt forbehold for eller begrensning i hva som regnes som arbeidsulykke. Dette slaget/sparket tilfredsstiller vilkårene i FTL 13-3. (Selskapet) hevder at "Problemet i denne saken er at det så sterkt er hevdet fra skadelidtes side at det ikke skjedde noe ekstraordinært." En kan ikke se at han har uttalt seg om dette i andre sammenhenger enn i Side 3 av 5
spørsmålet om rapportering av skaden. (Forsikrede) tenkte ikke over hvorvidt dette var ekstraordinært. Slaget var vondt, men han kjente ikke noe særlig i dagene etter, og han tenkte trolig ikke mer på det før etter at han ble syk. Årsakssammenheng: (Selskapet) bortforklarer at det kan være årsakssammenheng ved å vise til medisinsk litteratur. Den fastslår bare at 40 % av disseksjoner utløses av traumer, mens 60 % har andre årsaker. Dette er ikke noe bevismoment for at tilfellet til (forsikrede) mest sannsynlig ikke er traumerelatert. (Selskapet) viser til legejournaler, uten at de dokumenterer hvilke opplysninger som fremkommer der og som de legger til grunn. I den legeerklæringen som er utfylt av KA 20.09.2007, er det krysse av "ja" for "Skyldes skaden en plutselig ytre begivenhet uavhengig av den skadedes vilje." Det er riktignok tilføyd et spørsmålstegn, uten nærmere forklaring. Dersom det var lite sannsynlig, ville legen trolig ha krysset av for "nei" og satt spørsmålstegn. Det er videre opplyst at skaden er en "Traumatisk betinget carotis disseksjon?" og "Slag mot halsen i forbindelse med kampsport på, "treningsleiren?" Dette må kunne forstås slik at legen har vurdert dette som en svært sannsynlig årsak til skaden, og at spørsmålstegnet er satt for at det ikke kunne fastslås med 100 % sikkerhet. Videre har behandlende lege på U... forklart (forsikrede) at sparket har forårsaket et sår inne i halspulsåren og at infarktet har kommet som følge av at skorpen på dette såret hadde løsnet og forflyttet seg opp til hjernen. Han mente også at det måtte være en sammenheng mellom sparket og infarktet. Det synes å være feil at (selskapet) oppfatter spørsmålstegnene i legeerklæringen som at "det hele tiden heftes et spørsmålstegn ved traumehypotesen". Det er her ikke snakk om en hypotese, men hvorvidt denne blodproppen ble forårsaket av slaget/sparket. At blodpropper kan oppstå som følge av en slik skade, er fastslått, og også akseptert ifølge medisinsk litteratur. En befinner seg ikke lenger på hypotesenivået. Ut fra dette må en kunne konkludere med at det er mest sannsynlig at skaden har oppstått som resultat at slaget/sparket. Det er årsakssammenheng mellom den plutselige eller uventede ytre hendingen og skaden. Selskapet har i det vesentlige anført: (Forsikrede) fikk et infarkt i hjernen 23. august 2007. Infarktet er forårsaket av en blodpropp som er utløst på grunn av en rift på innsiden av halspulsåren, en såkalt carotis disseksjon. Infarktet inntraff mens han var på treningsleir på T... under forberedelse til internasjonal tjeneste. Han falt om helt plutselig, tilsynelatende uten at det var en direkte foranledning til hendelsen. På sykehuset ble (forsikrede) spurt om han hadde fått et slag eller lignende mot halsen i forkant av hendelsen. Han opplyste da om et spark han fikk mot halsen under trening på nærkamp noen uker tidligere. Sparket skal ha vært vondt, men han tenkte ikke noe mer på det. Ettersom (forsikredes) skade i noen tilfeller kan være traumeutløst, er traume nedfelt som mulig årsak i legejournalene, dog stort sett med et spørsmålstegn bak. Statens Pensjonskasse mottok skademelding fra (forsikrede) 2. oktober 2008. Ettersom det ikke var gitt opplysninger om relevant ulykkeshendelse i skademeldingen, ble arbeidsgiver kontaktet for å forsøke å få klarhet i dette. Det ble derfra opplyst at det ikke var rapportert om noen konkret hendelse forut for skaden. Vi ba deretter skadelidte komme med en nærmere redegjørelse. Han opplyste at han hadde fått et spark i halsen under trening på nærkamp ca. tre uker før infarktet. Legen som hadde behandlet ham på U... hadde forklart at dette hadde forårsaket et sår inne i halspulsåren og at infarktet hadde kommet som følge av at skorpen på dette såret hadde løsnet og forflyttet seg opp til hjernen. På grunnlag av disse opplysningene innhentet vi legejournaler og trygdedokumenter i saken. Av journalene fremgikk det som nevnt at skaden kunne ha vært traumeutløst. Kravet ble avslått i brev herfra 10. januar 2008. Avslaget var begrunnet med at det ikke kunne anses dokumentert at han hadde vært utsatt for et traume. Et eventuelt traume kunne uansett ikke anses som en ulykke, all den tid det ikke avvek fra det som var normalt under den aktuelle treningen. Det ble påpekt at vi ikke hadde tatt stilling til spørsmålet om årsakssammenheng mellom et eventuelt spart og infarktet. I klagen som er datert 11. januar 2009, beskriver (forsikrede) nærmere den treningen han bedrev i forkant av infarktet. Treningen innebar forberedelse på kamp mot opprørere og besto i nærkamp med diverse slag og spark. Det kunne være vondt, men det var arbeidet deres. Om det konkrete sparket skriver han: "Sparket som råkte meg i halsen var ikke vondere enn noe annet, dermed ble et ikke rapportert på noen som helst måte i systemet. Men viste seg å være uheldig plassert. Om det var 2 uker eller 4 uker før smellen i hjernen er usikkert". Han bemerker også at han ikke gjorde noe som helst privat i denne tiden, slik at skaden må ha vært påført i arbeidstiden. Videre mener han at legen som opererte ham helt klart mente det måtte være en sammenheng Side 4 av 5
mellom sparket og infarktet. Det er også opplyst hvem som påførte ham sparket og hvordan vedkommende kan nås. (Forsikrede) opplyser også at han kan fremskaffe dokumentasjon fra overordnede med videre og ber om nærmere opplysninger om hva som i tilfelle er nødvendig av dokumentasjon. Ble (forsikrede) utsatt for en relevant arbeidsulykke? Vi legger da inn den forutsetning at (forsikrede) faktisk ble påført et spark under trening 2-4 uker før infarktet. Treningen var ledd i forberedelsen til deltakelse i internasjonale operasjoner og opplyses å ha vært hard. I den konkrete situasjonen trente de på nærkamp og det var en del av treningen å sparke og slå hverandre. Det er ikke opplyst at det skjedde noe uforutsett under den konkrete treningen; tvert i mot opplyser (forsikrede) i klagen at det som skjedde var så alminnelig at han ikke engang kan tidfeste episoden og ikke så noen grunn til å rapportere det inntrufne. Vurderingen av om det har skjedd en arbeidsulykke må skje på grunnlag av kriteriene i folketrygdloven 13-3. Spørsmålet blir da for det første om (forsikrede) var utsatt for en plutselig eller uventet ytre hendelse. Dersom dette ikke er tilfelle må det vurderes om han var utsatt for en konkret belastning som var usedvanlig i forhold til det som var normalt i vedkommende arbeid. Ettersom treningen besto nettopp i slag og spark, har vi vanskelig for å se at det å bli sparket i halsen i utgangspunktet kan falle innunder noen av disse alternativene. Det vises til "Fotballdommen" i Rt 2006 side 1642 om relativiseringen av ulykkesbegrepet. Selv om slag og spark normalt vil måtte anses som ulykkeshendelser, vil dette ligge innenfor arbeidets alminnelige ramme i en situasjon hvor man trener på forberedelse på kamp mot opprørere og trener på nærkamp med diverse slag og spark. Man må da vurdere om det har skjedd et avvik fra det normale. Fotballdommen synes å legge til grunn at det for profesjonelle fotballspillere må ha skjedd et markert avvik fra spillets ordinære gang for at en konkret hendelse skal kunne aksepteres som en relevant arbeidsulykke. For arbeid som ligger nær faregrensen er det imidlertid i juridisk teori og i tidligere praksis, generelt sett lagt til grunn at selv små avvik fra det normale vil kunne anses som arbeidsulykker. Ettersom kamptrening som forberedelse til internasjonale operasjoner vel vil måtte betegnes som arbeid med et betydelig risikoelement, kan det argumenteres med at selv små avvik fra en ordinær treningssituasjon må aksepteres som en relevant ulykkeshendelse. Problemet i denne saken er at det så sterkt er hevdet fra skadelidtes side at det ikke skjedde noe ekstraordinært. Treningen synes å ha vært uten særlige regler og det var følgelig helt normalt å bli påført slag og spark nærmest hvor som helst. Han reagerte heller ikke spesielt på det konkrete sparket. Sånn sett må det vel sies at det i denne saken ikke har skjedd noe avvik i det hele tatt. I denne saken nevner vi også at det er antatt i medisinsk teori at selv mindre traumer eller fysiske anstrengelser vil kunne føre til carotis disseksjon. Bare det å delta på treningen i seg selv vil altså, dersom man er uheldig, kunne utløse det aktuelle. Vi mener etter dette at hendelsen ikke er en relevant arbeidsulykke. Er det årsakssammenheng mellom hendelsen og hjerneinfarktet? Den aktuelle lidelsen er forårsaket av en såkalt carotis disseksjon. Denne lidelsen kan være traumeutløst, med det ligger ikke nødvendigvis et traume til grunn. Det er heller ikke noe krav om at traumet må ha vært av en viss styrke. Også helt alminnelige fysiske påkjenninger kan forårsake disseksjonen. I følge medisinsk litteratur er 40 prosent av tilfellene av disseksjon utløst av traumer. Resten antas å oppstå spontant uten at det finnes noen forklaring på dette. Traumene kan for øvrig være helt beskjedne. Det er ingen klare indikasjoner på at dette tilfellet er traumeutløst. Legene kan se ut til å ha lagt til grunn at det kan ligge et traume i bunn i dette tilfellet, men de er åpenbart ikke veldig sikre på dette, ettersom det hele tiden heftes et spørsmålstegn ved traumehypotesen. Flesteparten av disseksjons-tilfellene vil dessuten ikke være utløst av traumer. Det kan ikke anses som mest sannsynlig at det er årsakssammenheng mellom hendelsen og hjerneinfarktet. Nemnda bes etter dette ta stilling til saken. Tidligere uttalelser: 6168 5473 6170 6492 6999 7280 7323 7543 2009-003 2009-004 2009-012 5368 5946 5857 7170 4530 Side 5 av 5