Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

Transkript

1 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager. Klager hadde gjennomført tvungen gjeldsordning, men det gjensto et restkrav. Klager krevde at banken slettet pantobligasjonen i eiendommen som opprinnelig var eid av faren. Nemnda viste bl.a. til Rt side 112, BKN og juridisk teori, og kom til at banken kunne gjøre krav mot klager gjeldende gjennom det aktuelle pantet, selv om han hadde oppnådd gjeldsordning. Klagen førte heller ikke frem på andre grunnlag. I. Saksfremstilling Saken gjelder en tvist mellom (klager) og (banken), hvor spørsmålet er hvorvidt banken har grunnlag for å begjære tvangsauksjon over eiendommen gnr, bnr i kommune. Det opplyses at klager hadde flere lån i innklagede bank, med sikkerhet i klagers bolig i (by). I tillegg var lånene pantesikret i en bolig i kommune som var eid av klagers nå avdøde far, Det er denne pantobligasjonen tvisten dreier seg om. Det opplyses fra klagers side at da denne pantesikkerheten ble etablert så forfalsket klager sin kones underskrift. En av personene som har vitnet for banken var heller ikke til stede da klager signerte. Klager fikk stadfestet tvungen gjeldsordning i 1998, og begge lånene til banken var da med i gjeldsordningen. Klager har gjennomført gjeldsordningen, og den er nå registrert slettet. Klager har solgt boligen i (by) og ifølge sin advokat innbetalt det han skyldte til banken. Banken ønsker likevel å tvangsselge boligen i kommune, med den begrunnelse at det skal være inngått en avtale om dette den 21. oktober 1998, hvor det beløpet realkausjonisten heftet for ble satt noe ned. Klager fremholder ved sin advokat at banken ikke kan foreta tvangssalg av boligen i kommune, og har fremholdt: Det eksisterer ikke noe krav, fordi kravet var del av en gjeldsordning som nå er gjort opp. Det følger av gjeldsordningsloven 4-8 (1) (a), at dersom skyldner skal beholde eiet bolig, skal fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi + 10 % gis avtalt rente under gjeldsordningsperioden. Hovedstolen består for disse fordringer, mens pantesikrede fordringer i boligen som overstiger omsetningsverdi + 10 %, og fordringer som ikke er sikret ved pant i bolig som skyldner beholder, faller bort når skyldneren har fullført gjeldsordningsperioden. 1

2 Klager beholdt sin bolig i (by). Han har gjennomført gjeldsordningsperioden, og gjeldsordningen er registrert slettet. Videre har han gjort opp gjelden som lå innenfor boligen + 10 % og dividende. Uttrykket eiet bolig i gjeldsordningsloven 4-8 (1) (a), omfatter ikke boligen til faren, slik at eventuell pantesikret gjeld i eiendommen i kommune er falt bort jf gjeldsordningsloven 7-2. De dommene banken viser til, Rt 1996/594 og Rt 1994/112, er ikke avgjørende i saken. På bakgrunn av ovennevnte mener klager at banken må slette pantet i gnr, bnr, festenr, og at alle planer om tvangssalg trekkes tilbake. Gjeldsordningen er gjennomført, og gjelden skal da falle bort, jf gjeldsordningsloven 5-2, annet ledd. Klager mener videre at spesielle omstendigheter rundt avtaleinngåelsen medfører at pantobligasjonen må anses ugyldig etter avtaleloven 33 og 36. Klager var under et sterkt mentalt press da han forfalsket sin kones underskrift. Klagers far ble heller ikke opplyst hva kausjonen innebar for ham. Innklagede bank er av den oppfatning at den aktuelle realkausjonen er gyldig og realiserbar, og har fremholdt: Banken har foreløpig ikke begjært tvangssalg over eiendommen. Da klager reiser prinsipielle juridiske innvendinger mot grunnlaget for et eventuelt tvangssalg, vil banken ikke motsette seg at saken behandles av Bankklagenemnda. Når det gjelder saken faktiske forhold vil banken opplyse følgende: Det ble stadfestet tvungen gjeldsordning den 20. mars 1998 med gjeldsordningsperiode på 6 år. I utgangspunktet skulle det betales renter av kr ,- med kr 4.170,83 pr mnd på den faste bolig. Dividende skulle betales med 3,2 % pr år av usikret krav kr ,-. Det usikrede krav utgjør renter. Etter endt gjeldsordning skulle restgjeld utenom pantesikret krav ettergis, dvs. en ettergivelse på kr ,70. Gjeldsordningen ble ikke overholdt og ikke ferdig oppgjort til fastsatt tid. Den har vært endret, men etter gjennomgang av saken har banken funnet at det gjenstår rest renter kr ,- samt rest dividende kr ,-. Disse krav sammen med det pantesikrede krav på kr ,- er nå innfridd. En realkausjon bortfaller ikke nødvendigvis ved avsluttet gjeldsordning. Etter gjeldsordningsloven 7-2 fremgår det at panteheftelsen som er nevnt i lovens 4 8, bokstav a) og b), begges annet ledd, bortfaller. Disse reglene gjelder kun pant i skyldnerens bolig og berører ikke realkausjon. 2

3 Kausjonistens stilling fremgår bl.a. av lovens 3-4 og 5-2, samt av den foreliggende rettspraksis. Banken har vist til Rt 1994 side 112 og Rt 1996 side 594 og særlig til begrunnelsen fra 1994 i lagmannsretten som Høyesterett sluttet seg til: Lagmannsretten skal bemerke at gjeldsordning etter gjeldsordningsloven 4-8 skal omfatte alle skyldnernes forpliktelser ved at de midler som skal gå til fordringshaverne blir å fordele forholdsmessig etter gjeldens størrelse med unntak for de særlige gjeldsbetjeningsregler som følger av bestemmelsen. Systemet tilsier at særreglene for pantesikrede fordringer under a og b gjelder panteobjekt skyldneren får beholde i gjeldsordningsperioden. Av forarbeidene fremgår også at det er fordringer sikret med pant i slike objekter det er tenkt på med særregelen, jf Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 36 første spalte og s. 61 annen spalte. Når det gjelder fordring sikret ved pant i andres eiendeler foreligger en situasjon som økonomisk sett svarer til kausjonssituasjonen. Det ville derfor ikke være naturlig å gjøre unntak for slike fordringer i gjeldsordningen av hensyn til fordringshaveren. Banken er etter dette av den oppfatning at gjeldsordningens oppfyllelse ikke medfører bortfall av en stillet realkausjon. Klager har gjort gjeldende at spesielle omstendigheter rundt avtaleinngåelsen må medføre at denne er ugyldig. Det er først pekt på at klager har skrevet sin kones navn falsk på pantobligasjonen. Denne påstanden er ikke dokumentert nærmere, men hevdes ikke å ha noen rettslig betydning i denne saken. Resultatet av at skyldneren har skrevet falsk ville, dersom ugyldighet ble resultatet, innebære at han selv profiterte på sin uhederlige handling. Et slikt resultat er både urimelig og støtende. Det vil videre bli hevdet at verken klagers eller konens underskrift var nødvendig på realkausjonen. Det er tilstrekkelig at hjemmelshaver og hans kone undertegner på pantobligasjonen og pantsettelseserklæringen, hvilket de har gjort. Det fremgår at realkausjonen er stillet for ethvert mellomværende (klager og hans kone) hadde til banken. På dette tidspunkt var gjelden allerede pådratt og skyldnerens underskrift på pantobligasjonen stiftet ingen ny gjeld. Det foreligger altså ingen årsakssammenheng mellom en mulig falsk underskrift, gjeldserklæringen og pantet i farens eiendom. Klager har også gjort gjeldende at realkausjonisten ikke hadde mottatt informasjon om hva kausjonen innebar for ham. Dette bestrides. Spørsmålet om at banken ikke har informert realkausjonisten i tilstrekkelig grad ut fra de reglene som gjaldt før finansavtaleloven, har vært oppe tidligere og blitt besvart av banken. Banken anser det som svært sannsynlig at nødvendig informasjon er gitt og legger til grunn at det ikke kan bygges noen ugyldighet på dette grunnlag, som heller ikke er dokumentert nærmere. 3

4 ***** Klagen forstås slik: Klager krever at banken ikke kan gjøre krav gjeldende i henhold til pantobligasjon pålydende kr ,- tinglyst den , gnr, bnr, festenr i kommune. II. Bankklagenemndas begrunnelse Bankklagenemnda legger etter det opplyste til grunn at klager hadde flere lån i innklagede bank, med sikkerhet i hans eiendom i (by). Denne eiendommen er nå solgt etter at klager har gjennomført tvungen gjeldsordning. Lånene var i tillegg sikret med en realkausjon i klagers nå avdøde fars eiendom i kommune. Denne eiendommen forstås å være overtatt av klager. Klager hevder i anledning den foreliggende tvist at banken ikke kan gjøre krav mot ham gjeldende i henhold til pantobligasjon pålydende kr ,-, tinglyst den 11. april 1988 i gnr, bnr, festenr i kommune. Bankklagenemnda bemerker at Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt side 112 la til grunn at fordringer som er sikret ved pant stillet av andre enn skyldneren, ikke omfattes av unntaksbestemmelsen i 4-8 a og b i gjeldsordningsloven. Virkningen av gjeldsordningen i forholdet til pantets eier forelå ikke til avgjørelse i saken. I sak BKN fant Bankklagenemnda at gjeldsordningen ikke var slik å forstå at banken var forhindret fra å kreve kausjonisten selv om hoveddebitor hadde fått stadfestet en tvungen gjeldsordning. Dette er også lagt til grunn i juridisk teori, senest i boken Gjeldsordningsloven i teori og praksis av Egil Rokhaug (2. utg. 2008), hvor det på side 288 under henvisning til BKN bl.a. heter at Det må etter dette anses som utvilsomt at medforpliktede, (eksempelvis en realkausjonist, nemndas anm.), normalt verken slipper unna sitt ansvar eller beholder sin regressfordring når hoveddebitor oppnår gjeldsordning. Nemnda finner etter dette at banken kan gjøre krav mot klager gjeldende gjennom pantet i eiendommen i kommune, selv om han har oppnådd gjeldsordning. Klagen kan etter nemndas oppfatning åpenbart ikke føre frem på grunnlag av at klager etter det opplyste skal ha forfalsket sin kones signatur i rubrikken for skyldnerens underskrift i den omtvistede realkausjonen. Det ville ha fremstått som urimelig om klager selv skulle nyte godt av en slik handling. Klager har videre fremholdt at pantsettelsen må anses ugyldig etter avtaleloven 33 og 36 fordi banken angivelig ikke opplyste hans far om hva kausjonen innebar for ham. Banken har anført at det må anses som svært sannsynlig at nødvendig informasjon ble gitt. Nemnda bemerker at denne side av saken neppe vil la seg nærmere avklare nå, mer enn 20 år etter at pantesikkerheten ble etablert, og etter at realkausjonisten er død. 4

5 Ut fra fremlagt korrespondanse fra 1998 synes det for øvrig i møte mellom banken og klagers far høsten 1989 å ha blitt enighet om at banken ikke skulle realisere sikkerheten så lenge klagers far og mor bebodde boligen. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at klager ikke kan kreve at banken sletter sin pantesikkerhet i gnr, bnr, festenr i kommune, før klager har innfridd bankens restkrav. Uttalelsen er enstemmig. III. Bankklagenemndas konklusjon Klager gis ikke medhold i sin klage mot banken. Oslo, den 13. mai 2009 Cecilie Østensen Noss, Stig B. Andersen, Erik Bøhn, Frode Arnesen, Paal Bjønness 5