FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6992 19.11.2007 NLF (Norsk legemiddelforsikring) PRODUKTANSVAR Bivirkninger av legemidler mot Hepatitt C Prod.ansv.l. 3-3 (2) bokstav d. Skadelidte (f. 1952) fikk påvist Hepatitt C (genotype 1B) på 1990-tallet. I 2001 var virusverdiene såpass høye at det forelå grunn for behandling. I sept. 2002 startet behandlingen (Interferon og Ribaverin) og planen var at den skulle vare i 6 12 mnd. Etter fire uker kunne man ikke lenger påvise Hepatitt C-virus i blodet. Behandlingen ble derfor avsluttet etter 6 mnd. Skadelidte fikk diverse bivirkninger under behandlingen, herunder siniustachykardi (rask, regelmessig hjertevirksomhet). Tachykardien varte ved noe som medførte svært redusert fysisk kapasitet. Skadelidte ble innvilget 50 % tidsbegrenset uførestønad i trygdevedtak 5.7.06. NPE aksepterte årsakssammenheng mellom bruken av legemiddelene ved behandlingen av Hepatitt C, men avslo krav om erstatning under henvisning til at det var rimelig skadelidte bar følgene av bivirkningene selv. NPE viste bl.a. til at bivirkningen var kjent, samt at det fremsto som mer sannsynlig at Hepatitt C- sykdommen ubehandlet ville ført til et dårligere resultat på sikt enn hva hjertefrekvenstilstanden sannsynligvis ville gjøre. Det var i følge NPE dessuten ingenting som tydet på at hjertefrekvens forstyrrelsen ikke var reversibel. Forsikrede bestred at det var rimelig at han selv bar følgene og viste bl.a. til at hans arbeidsevne var varig nedsatt med minst 50 %, samt at han måtte gå over i en stilling som var mindre belastende enn den han hadde før behandlingen startet. Spørsmålet til nemnda er om det rimelig at skadelidte bærer følgene av bivirkningene selv. Forsikringsskadenemnda bemerker: Årsakssammenheng mellom bruken av legemidlene og forsikredes hjerteplager er ikke omtvistet. Når det gjelder spørsmålet om anvendelse av unntaket i pal 3-3 (2) bokstav d om bivirkning som det er rimelig at forsikrede selv bærer følgene av, vil nemnda peke på at det etter NPEs avslag er kommet flere opplysninger om forsikredes plager. Han har fått 50 % tidsbegrenset uførestønad, og det synes å være erkjent at plagene er permanente og at de ikke lar seg påvirke av medisiner. Bivirkningen er i utgangspunktet kjent, men ikke i den form at den ikke går tilbake etter avsluttet bruk av medikamentene. Det var utvilsomt indikasjon for behandling av forsikredes grunnsykdom hepatitt C, og ikke minst den ugunstige varianten som forsikrede hadde. På den annen side var det, så vidt nemnda forstår, mulig at forsikrede kunne leve med sykdommen i lang tid, kanskje resten av livet, uten nevneverdige plager. Han hadde ikke hatt plager i tiden før behandlingen ble satt i verk. Nemnda ser det alt i alt slik at hovedregelen om erstatning må komme til anvendelse i denne saken, idet det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det er rimelig at forsikrede selv bærer følgene av bivirkningen. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Side 1 av 7
Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20063410 HN(TV) av 15.8.2007. Saken gjelder NPEs forståelse av produktansvarslovens 3-3 bokstav d: d) skyldes bivirkning som det i skadelidtes situasjon er rimelig at han selv bærer følgene av. Ved denne vurderingen legges vekt på hans helsetilstand før bruken, legemidlets betydning for hans sykdom, legemidlets forutsatte og faktiske virkninger, skadens art og omfang og forholdene ellers. Skadelidte (f. 1952) fikk påvist Hepatit C virus på 1990-tallet. Fra legejournal ved sentralsykehus siteres: 27.02.2001 Poliklinisk notat v/ dr. R. Medisinsk poliklinikk (Skadelidte) Ved telefonisk forespørsel til SIFF får jeg oppgitt at han har genotype 1B og virusmengde 500.000. dvs. at han etter nåværende protokoll skulle behandles med Interferon og Ribaverin i seks mndr. Lette utfall i leverprøver. Han er litt betenkt på behandlingsopplegg foreløpig. Opplyser at det om relativt kort tid sannsynligvis vil komme ny norsk protokoll der kortere behandlingstid sammenlignes med standard behandlingstid når. Han synes å ønske å være med på et slikt opplegg. Han settes derfor opp til kontroll i aug./sept. For ev. oppstart av antiviral behandling. 04.09.2001 Poliklinisk notat v/ dr. R. Medisinsk poliklinikk (Skadelidte) Møter til avt.ktr. Han er sterkt interessert i behandlingsforsøk. Imidlertid har han hatt bihuleplager og er blitt behandlet for dette. Det rimelige er å utsette behandlingsoppstart noe, han får time 11/10. Han er informert om at sjansene for effekt av beh. er relativt liten, rundt 25 %. Likeledes har han normal ALAT som også tilsier dårligere behandlingsrespons. Imidlertid er han sterkt interessert i å gjennomføre et forsøk og en godtar det. Behandlingen startet i sept. 2002. Etter oppstarten opplyste han at han hadde muskelsmerter, fått noe hoste og klaget over dårlig søvn. Fra poliklinisk notat 10.12.02 siteres: Pas. har nå gjennomført behandlingen i 3 mnd. Etter 1 og 2 mnd. Beh. var han virusfri. Han har imidlertid uttalte plager av beh. og går på lavgir. Etter planen skal han minst behandles i 3 mnd. til. Han ønsker det. Han bedømmer situasjonen slik at han ikke er arbeidsfør under behandlingen. Han sykemeldes derfor 100 % i perioden 11202-100303 med frisk melding fra og med 11/3. Ny ktr. om 1 mnd. Behandlingen ble avsluttet i mars 2003. Han var da fri for virus. Derimot var han fortsatt plaget med hjertebank og han hadde nedsatt fysisk kapasitet. Dette vedvarte. Skadelidte ble henvist til en universitetsklinikk hvor de påviste betydelige nedsatt pretasjonsevne ved arbeidsbelastning. Fra poliklinisk notat fra universitetsklinikken 29.8.05 siteres: Side 2 av 7
Han kommer til kontroll. Har stort sett samme plager som før. Oppsummert har han en påfallende takykardi 1 ved anstrengelse. Han sykler bare 100 W og når raskt en maks frekvens på 167. Således tegn på nedsatt fysisk kondisjon. Han har helt normal ekkokardiografi og hans blodprøver er helt normale. Anbefaler ham regelmessig fysisk trening, for eksempel å gå en tur på 1/2 time hver dag. Han skal slutte å røyke. Han har gjennomsnittsfrekvens på 80 per minutt på Holter registrering og definisjonsmessig har han da ikke inappropriate sinus tachycardia. Statens legemiddelverk foretok en vurdering av årsakssammenhengen mellom legemiddelet og bivirkningen (Sinus tachycardi). Årsakssammenheng ble oppgitt til å være possible. Fra dr. Ms konklusjon 25.2.05 siteres: Denne melding gjelder en -pasient med kronisk hepatitt C, genotype 1, med lav virusmengde som er blitt behandlet i 6 måneder med Pegasys (peginterferon alfa-2a) og Rebetol (ribarvirin) etter standard regime. Behandlingen ga virusfrihet etter gjennomført kur. I løpet av behandlingen fikk pasienten imidlertid en rekke plager med slapphet, irritabilitet og pusteproblemer. Etter 3 måneder av gjennomført behandling fikk han hurtig puls. Disse reaksjoner ble oppfattet som medikamentelle bivirkninger og gikk også tilbake ved avsluttet kur. På bakgrunn av den etablerte kunnskap om interferons arrytmogene effekt, samt tilkomst av takykardi under behandling av den aktuelle pasient, må det anses som mulig at dette middel har bidratt til den observerte effekt. Det som er bemerkelsesverdig er at hjerterytmen ikke er normalisert etter seponering av medikasjon. Et spørsmål er om det kan foreligge andre underliggende faktorer som kan ligge tilgrunn for dette, noe den videre medisinske utredning kan kaste lys over. Et ytterligere moment er hvorvidt den samtidige behandling med ribavirin kan ha spilt en rolle. Også for ribavirin er det rapportert forekomst av takykardi, men dette er i flere tilfelle basert på studier ved samtidig behandling med interferon og ribavirin, slik at ribavirins eventuelle relative bidrag vanskelig lar seg bestemme (6). Ved gjennomgang av WHOs bivirkningsdatabase for ribavirin sees at det også her er rapportert inn takykardi som bivirkning, i alt 69 tilfelle i perioden 1987-2005 (7). Det er 11 rapporter på supraventrikulære takykardier (7). Vi har ikke gått inn i og vurdert de enkelte rapporter mtp en evaluering av den kausale sammenheng i disse tilfelle. Et mulig bidrag også frå ribavirin kan ikke helt utelukkes for det meldte tilfelle. Skadelidte fremsatte krav ovenfor Norsk Pasientskadeerstatning. Skadelidte ba om assistanse fra pasientombudet og i den anledning ga han følgende orientering vedrørende situasjonen: Legen sa at Hepatitt C ble oppdaget for ca. 10 år siden og foreløpig finnes ikke noe skikkelig metode å behandle den type viruset, sjansen for å bli kvitt den er under 50 % og den medisinen som jeg skulle ta er fremdeles under forskning, den er ikke blitt godkjent enda, men den har behandlet flere pasienter. Det er opp til meg å ta behandlingen eller ikke, legen sa også at jeg kan leve med den og jeg kan også dør med det, viruset er foreløpig ikke våknet, den gjemmer seg i kroppen min. Det er vanskelig å si når den våkner, men hvis jeg ikke tar knekken på den nå, kan det være vanskelig å gjøre noe med når den våkner. Legen informert også at under behandlingsperiode kunne jeg få bivirkning som trøtt, hodepine, bli kvalm. Etter noen måneder tenkte jeg at jeg har ingen peiling om medisin derfor er det best å følge lege anbefaling og tok den kuren. Jeg startet kuren i høsten 2003, jeg spiste 4 tabletter hver dag og en sprøyte hver uke i løpet av 6 måneder. Etter 3 måneder merket jeg at jeg ble veldig sliten, hjertet banket mye fortere. Jeg informert legen da jeg var på kontroll, legen sa at det kan være bivirkning, det går over når jeg er ferdig med kuren, resultat av behandlingen så lang har gått veldig bra, det er synd at jeg ga opp nå, derfor ville jeg forsette og jeg fikk 3 måneder sykemeld for den rest tiden. Etter kuren har jeg fremdeles problem med 1 siniustachykardi(rask, regelmessig hjertevirksomhet). Fra Medisinsk ordbok Kunnskapsforlaget 5. utgave. Side 3 av 7
hjertet, jeg trodde at det trengte tid til å komme tilbake til det gamle, men det har gått nesten 2 år uten at det viste bedring. I mellom tiden forsetter jeg kontroll hos legen R., legen har virkelig prøvd å finne ut årsaken, legen har også selv undersøkte meg med arbeid EKG og sendt meg til hjerte spesiallist hos sykehus uten å finne noe feil unntatt hjertepuls er høy. Vanlig menneske har 60 puls / min. men min hvilepuls er ca. 100 puls, med en gang jeg anstrengte meg eller er blitt stress økt hjertepuls veldig fort opp, derfor jeg ble veldig fort trøtt. Jeg greide stor sett ikke gjøre noe tungt eller tenkte noe som gjør meg stress, jeg måtte hele tiden holde meg rolig. Det er heldig at det tok ikke langtid før jeg ro meg og hjertepuls gikk ned igjen fordi jeg brukt ikke mye krefter før jeg ble sliten, det er høy hjertepuls som gjører meg utslitt. Jeg var helikopter teknikker i flyvåpenet i mitt hjemmeland, jeg vet med 100 % sikkert at det er ikke noe feil med hjertet mitt fordi i flyvåpenet er det veldig strengt med hensyn til helse. Jeg klagde ikke på legen, jeg er veldig takknemlig for at legen tokt knekken på viruset, legen ønsker alltid gode for oss, det er jo uheldig at jeg fikk bivirkning. Fram til september 2004 har jeg fått ett år sykmeld og derfor skulle gå over til attføring, men jeg bedt min faste lege om å komme tilbake til jobben fordi jeg har ikke råd til redusert lønning, jeg har fremdeles 2 barn på skolealder. I tillegg merket jeg at sjefen begynt å miste tålmodig fordi jeg har langtid sykmeld selv om jeg hadde kun 50 % sykmeld. Min stilling er direkte under direktør fra før, men nå er jeg blitt degradert slik at jeg har en ny mellom sjef, selv min tittel er det samme som før. Jeg er 53 år gammel, kan ikke finne en annen jobb hvis jeg mister min nåværende jobb, og den tredje grunnen var at det var så trist å være hjemme alene derfor ville jeg prøve å holde ut så lenge jeg kan, det er veldig slitsom men jeg har ingen annen valg. Sånn er ikke livet mitt før kuren, min livskvalitet er blitt betydelig redusert. Behandlende lege avga erklæring 14.10.05. Fra hans sammenfatning siteres: Sammenfatning: Ovennevnte har fått antiviral behandling for hepatitt C etter vanlige retningslinjer. Under kuren en lang rekke bivirkninger. Etter avsluttet kur i mars 2003 fortsatt sinustachycardi, som gir nedsatt funksjonsnivå. Etter mitt syn kan en ikke utelukke sammenheng med tidligere behandling, og jeg har oppfordret ham til å søke erstatning. Legemiddelprodusenten avga erklæring 28.2.06. Fra erklæringen siteres: Aktuell legemiddelskade Pasienten har fått følgende forbigående bivirkninger: Muskelsmerter, feberreaksjon, hoste, asteni, søvnløshet og sviktende potens. Med unntak av sviktende potens er disse bivirkningene sett hos > 10 % av pasienter behandlet med pegylert interferon alfa 2b og Rebetol i kliniske studier. Impotens er sett hos 1 %-<5 % av pasientene i kliniske studier med barn og ungdom. Det finnes ikke dokumentasjon på bivirkninger ved bruk av Rebetol alene. Pasienten har også fått sinustakykardi. Takykardi er rapportert hos 5 %-<10 % av pasientene behandlet med pegylert interferon alfa 2b og Rebetol i kliniske studier. Etter markedsføring er sinustakykardi sett hos et fåtall pasienter. Generelle kommentarer Takykardi er en kjent bivirkning ved bruk av interferoner. Da Rebetol alltid brukes samtidig med interferon-behandling er det vanskelig å si noe om Rebetols eventuelle bidrag til denne bivirkningen. Selskapets rådgivende lege hadde deretter følgende kommentarer: Spørsmål til rådgivende lege: 1. Er det mest sannsynlig årsakssammenheng mellom gjennomgått hepatitt-c behandling og tilkommet raske-hjerteslag-forstyrrelse (sinustachycardi)? Ja, det er mest sannsynlig årsakssammenheng mellom medikamentbruken/hepatitt-c behandlingen og tilkommet hjerteslag-forstyrrelse. 2. Var det indikasjon for å iverksette hepatitt-c behandling? Ja. Side 4 av 7
3. Synes informasjonen pasienten fikk forut for behandlingen å ha vært i henhold til vanlige retningslinjer? Ja, det synes som om pasienten ble gitt informasjon om behandlingen og mulige bivirkninger i henhold til vanlige retningslinjer. 4. Ble behandlingen korrekt gjennomført? Ja. Det bemerkes herunder at vanlig behandlingslengde ved virustype 1B, som denne pasienten hadde, er på 12 måneder. Pasienten hadde kun behov for behandling i 6 måneder da han da var virusfri. Resultatet av behandlingen var således utmerket! 5. Hvordan ville hans hepatitt-c mest sannsynlig utviklet seg ubehandlet (virustype IB med virusmengde 500 000 kopier/ml.)? Pasienten er en mann på godt over 40 år som hadde den ugunstige virustypen 1B. Han ville mest sannsynlig kunnet regne med et progredierende forløp av sin hepatitt-c dersom han ikke hadde blitt virusfri etter aktuelle behandling. Man kan ikke utelukke at han etter hvert ville utviklet patologisk leversykdom. 6. Hvordan er prognosen i forhold til problemet med raske hjerteslag? Herunder; er dette noe som mest sannsynlig vil kunne bedre seg med fysisk trening og røykeslutt? Pasienten har fått tilstand som fører til lettgradig påvirket hjertefrekvens ved anstrengelse. Han har gjennomsnittsfrekvens på 80 per minutt på Holter registrering og har derfor per definisjon ikke "inappropriate sinus tachycardia". Det er således kun ved anstrengelse at tilstanden plager han. Han har forsøkt betablokkere for å påvirke hjertefrekvensen, men sluttet med disse da de påvirket potensen. Det finnes imidlertid andre rytmepåvirkende medikamenter, for eksempel kalsiumblokkere, og prognosen synes gunstig. Fysisk aktivitet og røykekutt kan også påvirke prognosen i positiv retning. Det er dessuten ingenting som tyder på at hjertefrekvensforstyrrelsen ikke er reversibel. Det er mulig at tilstanden vil avta etter hvert, dette kan i alle fall ikke utelukkes. 7. Har pasienten endt opp med et dårligere resultat enn før behandlingen - dvs. har han endt opp med en verre tilstand enn den hepatitt-c sykdommen han hadde initialt? Konklusjon: Det er større sannsynlighet for at hepatitt-c sykdommen ville ført til et dårligere resultat på sikt i forhold til hva hjertefrekvens-økningen sannsynligvis vil føre til. Årsakssammenheng - dvs. bivirkningsskade etter prod.ans.lovens 3-1,1. ledd, men mest sannsynlig skade som må tåles i.h.t unntaket i 3-3, bokstav d). Notatet fra rådgivende lege ble oversendt skadelidte. Han opplyste at han før behandling hadde fått informasjon fra legen om at behandlingen kunne medføre en del bivirkninger som hodepine, slapphet, kvalme, og redusert imunforsvar. Videre at legen hadde opplyst at dette kom til å bli borte etter behandlingen. Det ble derimot ikke sagt noe om høy puls og hjertebank og heller ikke noe om de mange mulige bivirkningene som han fikk informasjon om i etterkant i form av kopi av en lang liste over bivirkninger fra produsenten. Han opplyste videre at han hadde gått tur stort sett hver dag etter at legen hadde anbefalt det og at han også hadde sluttet å røyke. NPE avslo krav om erstatning i brev 12.5.06. Det la til grunn at det mest sannsynlig forelå årsakssammenheng mellom gjennomgått behandling med Pegasys og Rebutol og tilkommet tilstand med rask puls/hjerteslag ved anstrengelse. Det kom derimot til at det ville være rimelig at skadelidte selv bar følgene av bivirkningen slik at unntaket i prod.ansv.l. 3-3 bokstav d kom til anvendelse: Utgangspunktet for ovennevnte vurdering er at alle legemidler kan gi en eller annen bivirkning, og at all legemiddelbehandling innebærer en større eller mindre risiko for skade. Kjente bivirkninger er derfor en Side 5 av 7
risiko som i normale tilfeller må godtas, fordi de positive effektene ved legemiddelbehandlingen er i overvekt. Det sondres ikke etter om bivirkningene er kjente eller ukjente for brukerne. Vi legger til grunn at du hadde hepatitt-c sykdom av den ugunstige virustypen 1 B, og at det derfor forelå behandlingsindikasjon selv om du ikke opplevde symptomer før behandlingsoppstart. Det fremgår av journalen at du hadde et strekt ønske om behandling. Vi legger videre til grunn, på bakgrunn av rådgivende leges vurdering, at du mest sannsynlig uten behandling ville kunne regne med et progredierende forløp av din hepatitt-c sykdom. Etter gjennomgått behandling ble du virusfri, men har fått konstatert tilstand som fører til lettgradig påvirket hjertefrekvens ved anstrengelse. Vi mener imidlertid at det fremstår som mer sannsynlig at hepatitt-c sykdommen ubehandlet ville ført til et dårligere resultat på sikt enn hva hjertefrekvens-tilstanden sannsynligvis vil gjøre. Vi viser herunder til rådgivende leges vurdering. På bakgrunn av virustypen kan det i alle fall ikke utelukkes at du etter hvert ville utviklet patologisk leversykdom. På denne bakgrunn, idet vi ser hen til at behandlingen ble korrekt administrert, at du ble virusfri etter seks måneders behandling og at hjertefrekvens-tilstanden kun plager deg ved anstrengelse og/eller stress, legger vi til grunn at unntaket i lovens 3-3, 2. ledd bokstav d) kommer til anvendelse. I denne vurderingen har vi også sett hen til at det i følge rådgivende lege finnes andre rytmepåvirkende medikamenter (andre enn betablokkere), for eksempel kalsiumblokkere, som vil kunne avhjelpe symptomene. Det er dessuten ingenting som tyder på at hjertefrekvensforstyrrelsen din ikke er reversibel. Det er mulig at tilstanden vil avta etter hvert, hvilket i følge rådgivende lege i alle fall ikke kan utelukkes. På denne bakgrunn tas erstatningskravet ikke til følge. Kort tid etter ble det utarbeidet en legeerklæring ved arbeidsuførhet til trygden hvor det ble opplyst at skadelidte sannsynligvis hadde fått en kardiologisk effekt av interferon som syntes å være permanent og lite påvirkbar av medisiner. På spørsmål om status presens og resultatet av relevante undersøkelser opplyste spes. i allmenn med. Dr. B.: 2.6 Påvist hepatitt C som forekommer hyppigere hos personer som kommer fra Østen. Gjennomgikk en interferon i flere måneder fra høsten 2002 til mars 2003. Kuren hadde god effekt på hans hepatitt, men etter ca en mnd. begynte han å få økt puls (<100) og økt trettbarhet. Det ble forsøkt ulike typer hjertemedisiner, som enten ikke virket eller ga bivirkninger Sannsynlig har han fått bivirkning av interferonbehandlingen på hjertet. På denne bakgrunn ble skadelidte innvilget en tidsbegrenset uførestønad etter en uføregrad på 50 % fra 1.8.06 til 31.7.08. Fra vedtaket siteres: Nav trygd har mottatt legeopplysninger fra din behandlende lege og spesialist R. ved sykehuset B i forbindelse med din søknad. Vi legger til grunn at du over lengre tid har vært utredet og behandlet for din kroniske sykdom. Vi legger til grunn at denne sykdommen medfører at du har fått din arbeidsevne varig nedsatt med minst 50 %. Hos arbeidsgiver er det lagt til rette for at du skal kunne klare en 50 % jobb. Skadelidte anførte at NPEs begrunnelse for vedtaket baserte seg på rene spekulasjoner. Han viste til at behandlende lege hadde informert han om at de fleste døde med viruset og ikke av det. Videre pekte han på at opplysningene NPE hadde lagt til grunn ikke var oppdaterte vedrørende hjertetilstanden. Han opplyste da og fremdeles å være under undersøkelse på universitetssykehuset. Skadelidte ble deretter representert ved advokat som klaget saken inn til FKK. Det ble anført at det ikke var rimelig at skadelidte selv måtte bære følgene av bivirkningen. For det første taler skadens art og omfang for at (skadelidte) gis medhold i sitt erstatningskrav. I begrunnelsen for å avslå kravet bygger NPE blant annet på at hjertefrekvenstilstanden kun plager han Side 6 av 7
ved anstrengelse og/eller stress. Dette innebærer en undervurdering av skadens betydning. Bivirkningene etter behandlingen har resultert i at hans arbeidsevne er varig nedsatt med minst 50 %. På grunn av dette har ikke (skadelidte) kunnet fortsette i sin fulltidsstilling som servicesjef, men jobber nå 50 % som serviceingeniør i stedet. Dette er en svært alvorlig konsekvens av behandlingen, som må vektlegges i (skadelidtes) favør ved den skjønnsmessige vurderingen etter 3-3 (2) bokstav d. NPE har videre begrunnet sitt avslag med at "det er mulig at tilstanden vil avta etter hvert". Ut fra sakens faktiske omstendigheter er det imidlertid mer nærliggende å konkludere med at (skadelidte) er påført en varig tilstand. Jeg viser til legeerklæringen fra B. som fastslår at (skadelidte) er påført en kronisk sykdom. Det er videre gått over tre år siden plagene med hjertebank oppstod, uten at (skadelidte) er blitt bedre. På denne bakgrunn fikk han den 05.07.06 innvilget tidsbegrenset uførestønad. Med grunnlag i ovennevnte momenter anføres det at unntaksregelen i 3-3 (2) bokstav d ikke kommer til anvendelse, og at (skadelidte) har krav på erstatning etter hovedregelen i produktansvarsloven 3-1 jf. 3-3 (1). FKKs saksbehandler tilskrev selskapet, da det fremsto som usikkert hvorvidt selskapet hadde hatt kjennskap til trygdens vedtak om uførestønad og ba på den bakgrunn om en tilbakemelding på hvorvidt denne opplysningen medførte at selskapets standpunkt kunne endres. Selskapet kunne ikke se at det var tilkommet noe nytt i saken annet enn at skadelidte nå var innvilget gradert tidsbegrenset uførestønad. Det opprettholdt derfor sitt avslag. Forsikringsskadenemnda bes etter dette ta stilling til om skaden skyldes bivirkning som det i skadelidtes situasjon er rimelig at han selv bærer følgene av, jfr. prod.ansv.l. 3-3 annet ledd bokstav b. Tidligere uttalelser: rimelig at han selv bærer følgene 3593 3594 4149 4697 5019 5020 6062 6079 6183 Side 7 av 7