Samleskjema for artikler



Like dokumenter
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Hindre fall blant eldre på sykehus

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Årsaker til fall hos eldre

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

Depresjonsbehandling i sykehjem

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Samleskjema for artikler

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Hvor og hvordan finner du svar på

Hindre fall blant eldre på sykehus

Postmenopausal blødning

nye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Utvikling av kunnskapsbaserte veiledende planer med bruk av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis ICNP

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Styrketrening i rehabilitering NSH

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Fallprosjektet i Midt-Norge

Førebygging av fall hos eldre

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Metoderapport: Nasjonal fagprosedyre for forebygging og behandling av perioperative utilsiktet hypotermi hos voksne pasienter

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Pasientsikkerhetskampanjen

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Tilsynserfaringer med dokumentasjon

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Vurdering av samtykke

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Enteralernæring METODERAPPORT

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Invitasjon. OSLO september konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. Foto: OUS / Anders Bayer

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Tourettes syndrom - utredning

Stabilisering av columna

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Underernæring og sykdom hos eldre

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Dagens kjøreplan: Tidlig identifisering av akutt sykdom. Undersøkelsesmetodikk og klinisk undersøkelse. Sirkulasjon med praktiske øvelser.

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Transkript:

Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt måle- og tiltaksdokument. Dokumentet tilhører innsatsområdene for fall i I TRYGGE HENDER, Nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Risikovurdering av alle pasienter over 65 år og andre voksne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger innen ett døgn. Dokumentet er relevant for norske 2 1999 Helsepersonelloven. Pasienter innlagt i Kapittel 8 omfatter dokumentasjonsplikt. Vurderingen av tiltak bør være tverrfaglig og inkludere vurdering av lege, sykepleier, hjelpepleier/helsefagarbeid er og fysioterapeut. Ergoterapeut, ernæringsfysiolog og farmasøyt bør også inkluderes dersom disse er tilgjengelig. Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. dokumentasjon av fallrisiko og fall. 3 2014 Up To Date. Oppslagsverk for klinisk praksis. Eldre med fall. Artikkelen omfatter risikofaktorer og pasientvurdering. 1 Medikamentbruk er en av de lettest modifiserbare fallrisikoene. Flere medikamenter og psykofarmaka i særdeleshet, er assosiert med økt fallfare. Benzodiazepindose er Fall blant eldre skjer på grunn av ytre påkjenninger i samvirkning med aldersrelaterte faktorer som øker sårbarheten for fall. Flere

4 2014 Up To Date. Oppslagsverk for klinisk praksis. Pasienter i sykehjem og Artikkelen omfatter forebygging av fall i sykehjem og sterkere korrelert med risiko enn kort - eller langtidsvirkende formulering. Alle eldre pasienter bør bli spurt om de har falt minst en gang årlig. Videre evaluering er indisert for pasienter som får et fall eller har hatt gjentatte fall. Vurdering av eldre som faller bør inkludere posturale vitale tegn, vurdering av synsskarphet, hørsel og muskelfunksjon. Verdien av en fullstendig nevrologisk undersøkelse er usikker. Diagnostisk testing kan omfatte en CBC, serum BUN og kreatinin, glukose nivå, og vitamin D. Holter overvåking, ekkocardiogram, og radiologiske undersøkelser. Vurdering av carotis sinus følsomhet kan være indisert hos personer med uforklarlige og flere fall. Risikofaktorer for fall i sykehjem og sykehus er lik som hos hjemmeboende eldre og inkluderer alder, fallhistorie, kognitiv svekkelse, redusert balanse, redusert syn, visse klasser av medikamenter (neuroleptika, beroligende risikofaktorer har blitt identifisert, inkludert tidligere fall, redusert muskelstyrke i bena, alder, kvinnelig kjønn, kognitiv svekkelse, balanseproblemer, bruk av psykotrope medikamenter, leddgikt, slag, ortostatisk hypotensjon, svimmelhet og anemi. Fall er vanlig og forbundet med betydelig sykelighet og dødelighet i sykehjem og akutt 2

midler, antidepressiva) og miljøfaktorer. Screeningverktøy, for eksempel Morse Falls Scale eller Hendrich II Fall Risk Modell kan være nyttige for å identifisere eldre pasienter med høy risiko for fall i akuttsykehus, selv om klinisk skjønn har lik prediktiv nøyaktighet. 5 2013 NICE clinical guideline 161. Alle eldre over 65. Klinisk retningslinje for helsepersonell. -Multifaktorielle individuelle intervensjoner kan være effektive for å redusere antall fall og bør inkludere styrke- og balansetrening, modifisering av omgivelser og medikamentgjennomgang. Informasjonsteknologi kan være nyttig for å levere personlig fallsikringsstrategier. Anbefaler tverrfaglig utredning til alle pasienter hvor det er vurdert at pasienten har risiko for fall under innleggelsen. Anbefaler muntlig og skriftlig informasjon til pasient og pårørende knyttet til forebygging av fall. Alle pasienter innlagt i sykehus over 65 år anses å ha risiko for fall. Tverrfaglig behandling bør rettes mot pasientens individuelle risikofaktor(er) og det bør vurderes om risikofaktoren(e) kan behandles eller bedres under innleggelsen. Stor overføringsverdi til Norske 3

6 2014 BMJ Best Practice. Oppslagsverk for klinisk praksis. Eldre med fall. Artikkelen er rettet mot hjemmeboende eldre. Følgende faktorer er assosiert med økt risiko for fall: Motoriske problemer: ganglag, redusert balanse og muskelsvakhet. Sensorisk svekkelse: perifer neuropati, vestibular dysfunksjon, synshemning. Kognitiv- eller humør dysfunksjon: demens, depresjon The United States Preventive Services Task Force, for eksempel, anbefaler trening eller fysioterapi, pluss vitamin D-tilskudd, for å forebygge fall blant hjemmeboende voksne 65 år som har økt risiko for fall Relevant for fagprosedyren da risikofaktorene for fall er de samme på sykehus som for hjemmeboende. Artikkelen er også relevant knyttet til tverrfaglige tiltak ved utskrivelse. Ortostatisk hypotensjon Polyfarmasi eller visse legemidler Redusert ADL - akriviteter Miljøfarer som løse tepper Andre faktorer som alder eller komorbide sykdommer 7 2010 Hurtigoppsummering av kunnskapsgrunnlaget, Kunnskapssenteret. Eldre i sykehus og sykehjem. Utført i forkant av Nasjonal pasientsikkerhetskampanje, for å støtte opp under valg av innsatsområder og tiltak. Sammensatte tiltak av ulike typer kan redusere fall i Vitamin-D-tilskudd kan redusere antall fall, men trolig ikke antall eldre som faller. Legemiddelgjennomgang 4

kan redusere antall fall, men trolig ikke antall eldre som faller. 8 2010 Retningslinje for forebygging av fall. 9 1999 Pasient- og brukerrettighetsloven. Eldre i sykehjem. Pasienter innlagt i Kunnskapsbasert Canadisk retningslinje. Kapittel 4A omfatter samtykkekompetanse. Usikkert om veiledet trening eller fysiske tiltak alene kan forhindre fall. Evidence knyttet til miljøfaktorer som bidragende faktorer til fall er lavere enn risikofaktorene. Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Vurdering av miljøfaktorer knyttet til fall er relevant for dokumentasjon av tiltak. 10 2012 Cochrane Reviews, The Cochrane Library. Intervensjoner utformet for å forebygge fall blant eldre i sykehjem og RCT studier. 60 inkluderte studier (60345 pasienter); 43 i sykehjem (30373 pasienter) og 17 i sykehus (29972 pasienter). Oppdatert review fra 2010. 5 I subakutt avdelinger i sykehuset førte ekstra fysioterapi (veiledet øvelser) ikke til signifikant reduksjon av antall fall, men oppnådde en signifikant reduksjon i risiko for å falle. En studie (1822 deltakere) testet en pedagogisk sesjon av en utdannet forskningssykepleier, som jobbet målrettet med individuelle fallrisikofaktorer hos pasienter med høy risiko for å falle i akuttmedisinske avdelinger, Tverrfaglige intervensjoner i sykehusene reduserte frekvensen av fall (RaR 0,69, 95% KI 0,49 til 0,96, 4 forsøk, 6478 deltakere) og risiko for å falle (RR 0,71, 95% KI 0,46 til 1,09, tre forsøk, 4824 deltakere), selv om bevisene for risikoen for å falle var mangelfulle.

6 og oppnådde en betydelig reduksjon i risikoen for å falle.