Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Transkript

1 Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG KL

2 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som oppsøker lege, gjør det pga. smerter». 20 % av den voksne befolkningen i Europa har smerte som har vart mer enn 6 måneder, som har fort til: Betydelig lidelse Redusert arbeidsevne Dårligere sosiale funksjoner Dårligere livskvalitet 25 % av kreftpasienter har invalidiserende smerter. Breivik et al 2006

3

4 Allmennlegen har en sentral rolle fordi: Kjenner pasienten (fysiske og mentale helse, yrkesliv og psykososialt miljø). Koordinerer diagnostikk, behandling og oppfølging. Sikrer kontinuitet

5

6 Hva forventer Dnlf av kompetanse hos allmennlegen (Legeforeningen 2009)

7 Kompetanse? (Legeforeningen 2009)

8 Kompetanse? (Legeforeningen 2009)

9 Hva innebærer denne kompetansen i praksis? Forstå samspillet mellom biologiske/biomekaniske samt psykologiske og sosiale forhold. Ha forståelse av medikamenters (begrensede) rolle i behandling av langvarig smerte (NNT verdier gyldige?) Kunne følge opp (og avslutte) medikamentutprøvinger. Ha fokus på problemer ved langvarig medikasjon forhold til arbeid og bilkjøring? opoioidbehandling med toleranse, avhengighet, hyperalgesi, endokrin dysfunksjon) Være bevisst tilknytningsproblemer og smertefokusering som følge av hyppige konsultasjoner og behandlinger over lengre tid (ved Smertepoliklinikk og andre terapeuter) Primære oppgave: Bidra til økt akseptasjon hos pasienten Utfordre pasient til nytt fokus (vekk fra nye medisinske /biomekaniske utprøvinger og mot egenmestring)

10 Kommunikasjon? Gi pasienten optimal psykoedukasjon? Informasjon som gir mening for pasienten, trygger og fører til en mer optimal atferd Trenger fastleger trening i kognitive intervensjoner?

11 Hvilke pasienter bør fastlegen kunne utrede og behandle? Bør kunne starte utredning og behandling av de fleste smertetilstander. Muskelskjelett LBP, myalgier (fibromyalgi), nevropatiske smertetilstander. Unntak: Kompleks regionalt smetesyndrom (CRPS)

12 Når er det aktuelt med støtte eller viderehenvisning? Uavklart diagnostisk vurder utredning ved organspesifikk avdeling. Avklart diagnostisk, men responderer ikke (henvis til smerteavdeling eller rehabiliteringsavdeling) Sammensatte smertetilstander trenger ofte tverrfaglig tilnærming. Pasienten er motivert for tverrfaglig behandling.

13 Søknaden Fastlege henviser! Skal være poengtert med relevant detaljnivå (beste garanti for korrekt prioritet) Trenger allmennlegen maler? UNN Tromsø legger ut informasjonsskriv Kan vedlagt selvrapportering fra pasient (spørreskjemaer) forbedre seleksjonen/prioriteringen? Kvalitetssikringsprosjekt ved UNN.

14 Hva skal søknaden inneholde (UNN)? Beskrivelse av: Smertetilstanden - karakter, lokalisasjon og varighet samt funksjonsnivå Sosiale forhold: Nettverk, omsorgsoppgaver, arbeidsforhold/trygdestatus, livsbelastninger, rusadferd? Psykologiske forhold: Angst/depresjon/verstefallstenkning? Medisinske utredninger og behandlinger. Kopi av journal erstatter ikke gjennomtenkt henvisningstekst. Medikamentell behandling: liste over tidligere og om pågående og effekt av disse.

15 Målsetningen ved en tverrfaglig vurdering? Lege, psykolog, sykepleier og fysioterapeut kartlegger tilstanden Vurdere om tidligere utredninger er tilstrekkelig og om behandlingsforsøkene er adekvate? Optimalisere eller seponere pågående behandling fortrinnsvis i samråd med pasienten.

16 Vurderingen ved Smerteavdelingen kan munne ut i 1. Råd til primærhelsetjenesten. 2. Individuell eller gruppebasert oppfølging over en tidsbegrenset periode. a. Medikamentutprøvinger og intervensjoner: fysikalsk medisinske, nevromodulering, neveablasjoner (RF)? b. Mestringsorienterte terapiformer (kognitiv atferdsterapi, aksept og forpliktelsesterapi (ACT), avspenningsterapier (psykomotorisk fysioterapi, mindfulness gruppebehandling. Det startes RCT; UNN vil sammenligne forløp 1) vs forløp 2) mens St Olav vil studere effekt av tettere oppfølging/rådgivning av fastleger.

17 Å henvise til en smeteavdeling; kamelen og nåløyet Allmennlegen bør kjenne eksisterende (og kommende) prioriteringsveileder. De nye retningslinjene utarbeides og vil bli implementert vår/sommer2015.

18 Gjeldende prioriteringsveileder fra 2009

19 Gjeldende prioriteringsveileder fra HD (basert på pasientrettighetsloven og Prioriteringsforskriften) Enhver pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, har rett til å få helsetilstanden vurdert innen maksimalt 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom bør det være en maksimumsfrist på 15 dager 3. For barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet er fristen 10 virkedager.

20 Tre prioriteringsnivåer 1. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 2. Behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til nødvendig helsehjelp 3. Ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

21 Rett til nødvendig helsehjelp Kriterier: 1. Prognosetap med hensyn til levetid eller betydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes 2. Forventet nytte av helsehjelpen («dokumentert effekt») 3. Kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt De pasientene som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp, skal få en frist for når faglig forsvarlighet krever at helsehjelpen senest skal starte. Behandling innen 16 uker eller 2 uker ved subakutte tilstander (CRPS) og kort livsprognose.

22

23

24 Arbeidsdeling primær-/spesialisthelsetjenesten Pasienten føres raskt tilbake til primærhelsetjenesten. Oppstart av smertebehandling med sterkere opioider ved kroniske smertetilstander skal skje i samråd med fastlege. Hensiktsmessig og fleksibel arbeidsdeling fører til best mulig bruk av tilgjengelige ressurser og kortere ventetid for pasientene!

25 Et hinder for samarbeid mellom første- og andrelinjen? Tilgjengelighet? Samarbeidsmøter, telefoniske og fysiske møter? Aktuelle takster? Direkte telefonnummer til fastlegen eller bruk av SMS uten sensitivt innhold?