norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Transkript

1 Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

2 Bakgrunn Data fra år 2000 viser at 17 % av pasientene i skjermet enhet og 11 % pasientene i somatiske avdelinger får medisin tilsatt i mat eller drikke uten å vite om det I 60 % av tilfellene var det ingen dokumentasjon av at medisinen var gitt skjult Det var oftest den ansvarlige sykepleieren som bestemte at medisin skulle gis skjult (63%), i kun 20 % av tilfellene var det legen som hadde bestemt det D t d k t j h h b t t h t t i Data om dokumentasjon, hvem som har bestemt var hentet inn som åpne spørsmål. Det var ble ikke spurt om de enkelte preparater, men bare om hvordan medisin ble gitt

3 Spørsmål som vi ønsker å finne svar på Hvor omfattende er bruk av skjult medisinering i norske sykehjem? Hvilke type medisin er det som blandes i maten? Er det noen forskjell i hva slags medisin som gis skjult og åpent? Er det noen variasjon mellom avdelingene? Hvem har bestemt at medisin skal gis tilsatt i mat eller drikke? Hva er grunne til at det er nødvendig? Hvordan er beslutningen om skjult medisinering og gjennomføringen dokumentert?

4 Materiale og metode Spørreundersøkelse Data om pasientene og om avdelingene Data fra 1943 pasienter i 151 sykehjemsavdelinger Detaljerte opplysninger om medisinering

5 Resultater 1925 av 1943 pasienter står på minst et fast preparat som er registrert i ATC registeret Av de 1925 pasientene som får minst et preparat, så får 453 pasienter (23,5 %) tilsatt medisin i mat eller drikke minst en gang i uken Av 456 pasientene som fikk medisin i tilsatt i mat eller drikke, er det oppgitt at 215 enten ikke forstår at de får medisin eller at de motsetter seg medisinering (11,0 % av alle pasientene, 11,1 % av de som får medisin og 46,9 % av de som får medisin tilsatt i mat eller drikke)

6

7 Resultater Hvor stor andel av pasientene som får medisin tilsatt i mat eller drikke uten å vite om det Data fra 2006/2007 Data fra 1999/2000 Antall Prosent Prosent Skjermede enheter 88/624 14,11 17 Somatiske enheter 127/1321 9,6 11

8 Resultater

9

10

11 Resultater Hos 137 (64 %) av de 215 pasientene som fikk medisin skjult i mat eller drikke, ble det oppgitt at dette var dokumentert i journal eller kardex I 86 (40,2 %) tilfelle ble det oppgitt at pårørende var involvert i avgjørelse I 47 (22,0 %) tilfelle ble det oppgitt av de ikke viste om pårørende var involvert eller ikke.

12 Medisiner som ikke skal knuses eller åpnes Av alle 456 som fikk medisin tilsatt i mat eller drikke, så var det 197 pasienter som fikk medisiner som det er oppgitt i Felleskatalog at ikke bør/skal knuses eller åpnes Vi fant 68 forskjellige preparater i Felleskatalogen hvor det står at tabletter eller kapsler ikke bør/skal knuses eller åpnet. 23 av disse ble i minst et tilfelle knust eller åpnet.

13 Hva er problemet Endret dose Vet ikke hvor mye pasienten får I seg På grunn av effekten av tilsetting Endret effekt enterodekkede medisiner (står i Felleskatalogen) Depotpreparater kapsler (står i Felleskatalogen) Raskere absorpsjon Forurensing av miljøet eller av den som utfører knusing Antibiotika Preparater med cytostatisk effekt

14 Videre Intervensjonsstudie Intervju av tilsynsfarmasøyt og ekspertgruppe Gjennomført vinteren 2007/2008 Intervjuene viser at det er behov for annen intervensjon enn opplæring. Vi bestemte derfor å designe en kartleggingsstudie med g gg g utgangspunkt i overstående

15

16 =31% 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

17

18