Høy kompetanseoppnåelse

Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole

Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. Et overordnet mål for strategiplanen er høy kompetanseoppnåelse for alle elever i Akershus, noe som betyr at: få elever slutter før fullført videregående opplæring få elever stryker gjennomsnittskarakteren for elever som består er høy flesteparten av elever uten full kompetanse har tatt alternativ opplæring, med kompetansebehov i arbeidslivet som mål Som et tiltak i denne satsingen innføres en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO). Modellen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning på området, og den er utviklet i et tett samarbeid mellom Eifred Markussen og prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Dette idéheftet er en revidert utgave av heftet som ble utviklet i det nevnte prosjektet. Vi har tatt inn eksempler fra utviklingsarbeid ved ulike videregående skoler etter prosjektslutt, og justert modellen i tråd med hva erfaringer har vist. I dette arbeidet har det vært satt ned en ressursgruppe bestående av Kjelle videregående skole, Bjørkelangen videregående skole og Jessheim videregående skole. Vi håper at heftet vil være til inspirasjon og hjelp når skolene skal ta i bruk IKO-modellen. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2

FORORD... 2 INNLEDNING... 4 LAV KOMPETANSEOPPNÅELSE EN ORGANISASJONSUTFORDRING... 5 IKO I FORBINDELSE MED SKOLESTART... 6 IDENTIFISERING... 6 KARTLEGGING... 6 OPPFØLGING... 8 Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse... 8 Oppfølging av elever mot planlagt grunnkompetanse... 8 IKO-ARBEID GJENNOM HELE SKOLEÅRET... 9 IDENTIFISERING... 9 Systematisering av identifiseringsarbeidet... 9 KARTLEGGING OG OPPFØLGING... 11 IDÉER OG VERKTØY... 12 3

Innledning Elever som ikke fullfører videregående opplæring med tilfredsstillende utbytte er en nasjonal utfordring. I Akershus har vi valgt å fokusere på at alle elever skal fullføre med høyest mulig kompetanseoppnåelse ut ifra deres eget ståsted. Skal vi nå målet innebærer dette å: Hindre at elever slutter før de oppnår en relevant kompetanse. Hindre at elever mangler karaktergrunnlag (ikke består kurset). Hindre at elever stryker i fag de har mulighet til å bestå. Redusere elevenes fravær til et minimum. Gi et kompetansegivende tilbud til elever som ikke har kapasitet til å bestå alle fag (Grunnkompetanse). Gjennom å ha fulgt nærmere 10000 elever på Østlandet, har NIFU STEP kommet fram til en del kjennetegn ved elever som velger bort videregående opplæring. De som ønsker detaljert informasjon om dette, kan lese sluttrapporten Bortvalg og kompetanse, rapport nr 13 2008. På bakgrunn av denne forskningen har vi utviklet modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatt ungdom (heretter kalt IKO-modell). Modellen skal være til hjelp for å sikre at flest mulig elever får et godt utbytte av videregående opplæring. Første trinn i modellen er å identifisere elever som befinner seg i risikogruppen; dvs. elever som vil kunne slutte, stryke eller få manglende vurderingsgrunnlag dersom ikke noe gjøres. Neste trinn er å kartlegge årsaker og deretter bestemme nødvendig oppfølging. Modellen er videre todelt; A. IKO-arbeid i forbindelse med skolestart på Vg1. B. IKO-arbeid gjennom skoleåret. Før vi presenterer modellens ulike deler i detalj, presenteres en tabell med oversikt over de ulike hovedoppgaver og forslag til milepæler. A. Ved skolestart. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Innhente elevdata Definere elever i risikogruppe Sette sammen klasser Informere kontaktlærer Innhente tall fra Vigo. Se side 6 for beskrivelse av elever i risikogruppen Kontakte avgiverskole ved manglende informasjon Gi kontaktlærer oversikt over elever med 15.08 20.08 Kartlegging Oppfølging Intervju med identifiserte elever Intervju med resterende elever Kartlegge i enkeltfag Klasselærermøte Dele elevgruppa i to: o Full kompetanse o Reduserte mål Spesialundervisning behov for tett oppfølging/videre kartlegging Bruke intervjuguide for å sikre at de viktigste områdene blir kartlagt. Kartlegge eventuelt behov for spesialundervisning. Definere behov for tiltak, bli enige om ansvarsfordeling og frister. Informere om arbeidet på foreldremøte Viktig å dokumentere og evaluere tiltak. Tiltak rettet mot å bestå alle fag. Definere langsiktig mål/yrke. Krever samtykke, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. 01.09 10.09 01.10 Fortl. 01.10 4

B. Gjennom skoleåret. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Karakteroppfølging Fraværsoppfølging Bekymringsmelding fra lærere eller rådgiver Lærere setter midtveiskarakter. Fravær følges nøye. Elever er i risikogruppa dersom: o stryk o manglende vurderingsgrunnlag, o snitt lavere enn 2,5 o mønster i fravær, eks. siste timer fredag, første del mandag o ubegrunnet fravær Når en elev er identifisert til å være i risikogruppe, gjennomføres deretter en kartlegging med påfølgende relevante tiltak (oppfølging). 01.11, 15.01, 01.04 Fravær fortl. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Sosial og faglig læring og utvikling for alle elever krever at skolen som organisasjon fungerer godt. Dersom et ledd svikter, vil vi ikke lykkes. Samspillet mellom pedagogikk og organisasjonens struktur (modeller, system) er avgjørende. To spørsmål blir derfor viktige: Har skolen en felles holdning om at alle elever skal lykkes med sin faglige og sosiale utvikling? Og dersom man har det, har man gode systemer (modeller) for å omsette denne holdningen til praktisk pedagogisk arbeid? Studio Apertura ved NTNU har utviklet en modell som er til hjelp i arbeidet med å analysere hvor en virksomhet er god og hvor det er behov for forbedring. Det kan være nyttig å foreta en slik analyse i forkant av implementeringen av nye modeller, og å følge opp med analyser av det videre utviklingsarbeidet. Modellen deler en organisasjon i fire områder, og evnen til stadig å forbedre det enkelte område sier noe om i hvilken grad man er en lærende organisasjon. Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktig Læringsevne Minimert bortvalg Har vi gode: verktøy og modeller? Identifisere fare for bortvalg raskt Har vi: riktige møtearenaer? Finne nye tiltak/løse problem Klarer vi å: definere og beslutte? Lære av erfaring Bruker vi enkeltsaker som utgangspunkt for: gruppelæring? møtearenaer og informasjonsflyt? felles holdning? nødvendig kompetanse? definere tiltak som gir effekt? forankre beslutninger? kompetanseheving? enkel- og dobbelkretslæring? forbedring av områdene? 5

IKO i forbindelse med skolestart Identifisering Første del av IKO-arbeidet er identifisering av VG1-elever som, på bakgrunn av noen kjennetegn (se ramme), kan stå i fare for å mislykkes i videregående skole. Arbeidet vil normalt foretas av rådgiver ved at man henter opp elevdata i VIGO, eller gjennom analysemodulen QlikView. Identifiserte elever som skal til videre kartlegging har minst ett av følgende kjennetegn: 1. Tatt inn på førstevalg, med karaktersnitt 2,5 eller lavere. 2. Tatt inn på andrevalg eller dårligere, med karaktersnitt 3 eller lavere. 3. Fravær høyere enn 6 %. 4. Karakter 1 i minst ett av de gjennomgående fellesfagene. 5. Elever med spesialundervisning eller andre tiltak i ungdomsskolen. En viktig begrunnelse for det første identifiseringsarbeidet er at skolens ledelse og den enkelte kontaktlærer skal være godt forberedt ved skolestart. Etter å ha identifisert elevene, er neste skritt å kontakte avgivende ungdomsskole for de elever man ikke har utfyllende kunnskaper om. På denne måten får man god oversikt over hva som er utfordringen til den enkelte elev. NB. I kontakten med ungdomsskolen er det viktig å kontrollere at eleven/foresatte har samtykket til at informasjon kan utveksles. Når skolen så har dannet seg et bilde av årets elevgruppe, er tiden inne for å sette sammen gruppene. Kartlegging Kunnskap om den enkelte elev er viktig for god tilrettelegging, og elevenes egne fortellinger er vår viktigste inngang. Det skal derfor tas en målrettet samtale med alle nye elever etter skolestart. Elever som er identifisert til å være i risikogruppen må prioriteres først. I samtalen er det viktig vi kartlegger områder vi vet påvirker muligheten for mestring av videregående skole, og det er viktig at alle kontaktlærere spør om de samme områdene. På side 12 finnes et forslag til en intervjuguide som skal sikre at følgende problemstillinger blir belyst: Har eleven et mål med sin utdanning, og er det i tilfelle realistisk? Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? Hvordan har eleven opplevd tidligere skolegang (trivsel, fravær, mestring av fag)? Hvordan trives eleven på ny skole? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i fellesfag og i programfag (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes- eller studieveiledning osv.)? I tillegg til å få belyst spørsmålene over, er det viktig at man i løpet av kartleggingsprosessen tar stilling til om den enkelte elev vil kunne klare full kompetanse karakterer i alle fag, eller om det er 6

behov for å redusere målene. For elever på yrkesfag som ikke har kapasitet til å nå alle fagene 1, bør man starte planleggingen av et kompetansegivende, alternativt opplæringsløp (for eksempel som lærekandidat). Kartleggingsintervjuet skal være en del av en helhetsvurdering uavhengig om elevene er identifisert etter de tallmessige kriteriene. En slik vurdering vil i noen tilfeller medføre at identifiserte elever gjennom kartleggingsprosessen utkvitteres. Det motsatte kan være tilfellet med elever som tas inn til kartleggingsintervju uten at de på forhånd er identifisert. I det følgende har vi klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen om hva som bør vurderes uavhengig av tallkriteriene: Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU STEP har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariabler har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Minoritetsspråklighet: Analysene viser at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har større sannsynlighet både for å slutte og for å ikke bestå, sammenlignet med majoritetsungdommene. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å 1 Elever kan, etter sakkyndig vurdering, bestå fagprøve med strykkarakter i inntil to fellesfag. Dette krever at søknad innvilges av fylkeskommunen. 7

bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende. Oppfølging Læring er en individuell prosess, og tiltak må ta utgangspunkt i den enkelte elevs læreforutsetninger og mål. Dersom man har fulgt trinnene i IKO-modellen, vil man ha kartlagt om eleven bør sikte mot full kompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Etter dette er det viktig å definere hvilke tiltak man tror vil gi effekt. Videre er det vesentlig å ta stilling til hvordan man skal vurdere effekten av tiltaket, slik at man eventuelt kan justere underveis eller finne andre tiltak. Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse De fleste elever i videregående skole vil kunne oppnå full kompetanse som et resultat av tilpasset opplæring. Det kan hende at løsningen er individuelle, konkrete periodeplaner i enkelte fag, eller tverrfaglig arbeid som engelsk i arbeidsbrakka eller matematikk på byggeplassen. I andre tilfeller kan det være nok at vi har tydeligere forventninger til at eleven må engasjere seg i egen utdanning og at skolen ikke kun er et sosialt møtested men en arena for læring. Dette må avgjøres i det enkelte tilfelle, men det som er avgjørende er at den enkelte elev er med på å planlegge (og evaluere) hva som skal til for at vedkommende vil kunne makte en ståkarakter i faget (ene). Oppfølging av elever mot planlagt grunnkompetanse Elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får grunnkompetanse. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. Selv om de fleste av disse elevene bør fullføre og bestå med riktig bruk av IKOmodellen, vil det være elever som i første omgang ikke har mulighet til å oppnå full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ. Et slikt opplæringstilbud må gi elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Innholdet i en slik opplæring bør rettes mot behov for kompetanse som arbeidslivet har når det gjelder ungdom som ikke har fullt fagbrev. Det er utarbeidet en egen rapport, En ressurs for arbeidslivet (AFK 2007), som beskriver hvilke krav og forventninger som gjelder for ulike bransjer. Akershus fylkeskommune har utviklet rammeplaner for denne elevgruppen innenfor ulike utdanningsprogrammer. Det er målet at disse planene vil lette arbeidet for den enkelte skole når det gjelder å lage gode, kompetansegivende alternative opplæringsløp. Praksisbrevordningen er et alternativ til å lage egne opplæringsmodeller. Dette er en kombinasjonsutdanning der deler av programfagene tas i bedrift mens skole dekker et utvalg fellesfag. 8

IKO-arbeid gjennom hele skoleåret Identifisering Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet tidlig i skoleåret, vil det være en del elever vi ikke får fanget opp. Det er derfor viktig at vi kontinuerlig arbeider med å identifisere elever som kan være i ferd med å velge bort skolen. I dette arbeidet er det flere ting vi ser etter, men det viktigste er selvfølgelig manglende mestring i fagene, stort fravær eller mistrivsel på skolen. En elev er identifisert til å være i risikogruppen med en gang vedkommende har minst et av de følgende kjennetegn: o ligger an til stryk i minst ett fag o har manglende vurderingsgrunnlag, o karaktersnitt lavere enn 2,5 o mønster i fravær, eks. siste timer fredag, første del mandag o fravær, dager eller timer som ikke har noen klar årsak (sykdom, tannlege osv) o melder mistrivsel til kontaktlærer, rådgiver, miljøarbeider el. Systematisering av identifiseringsarbeidet Det er viktig å ta raskt tak i problemer dersom vi skal klare å snu en negativ trend. Dersom vi venter til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær, er det ofte for sent. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system. Vi foreslår en tredeling av dette systemet; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) fraværsoppfølging Fravær kan være en indikator på mistrivsel, og i tillegg kan det gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Vi vil foreslå noen rutiner og grenseverdier (se boks). Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-5 dager (dersom ikke sykdom), foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes 9

b) karakteroppfølging Desto tidligere vi vet hvordan elevene ligger an i de enkelte fag, desto tidligere kan vi agere ved svake resultater. I IKO-modellen skal lærere sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over både karakterutviklingen fra elevene startet (vi har innsøkningskarakterene), elever som ligger an til stryk eller som mangler vurderingsgrunnlag. Det vil være flere måter å arbeide med resultatene i etterkant av at midtveiskarakterene er satt. Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan man får til gode diskusjoner med sikte på at elever i risikogruppa skal kunne forbedre resultatene (og dermed kunne utkvitteres, fra risikogruppa). Oversikt over karakterstatus bør medføre at: Skolens ledelse vurderer behov for å omfordele ressurser Det tas stilling til behov for spesialundervisning for elever i risikogruppa Den enkelte klasses lærere får diskutert hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene Det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres Oversikt over karakterer og karakterutvikling Gruppe Navn Kar.inn u-sk Nor s Nor m Eng Mat Nat Krø Pf1 Pf2 PFT Karsnitt Utvikl 1NBA NN 2,7 2 2 1 2 2 2 3 3 5 2,25-0,45 1NBA NN 4 4 3 4 4 5 3 4 4 4 3,90-0,10 1NBA NN 3 3 3 2 3 4 5 4 5 5 3,70 0,70 1NBA NN 3 3 2 1 2 2 2 3 3 4 2,50-0,50 1NBA NN 3,4 3 3 4 5 4 5 5 5 5 4,24 0,84 1NBA NN 2,8 3 3 3 3 3 4 5 5 5 3,68 0,88 1NBA NN 4 3 3 3 3 5 4 5 5 5 4,00 0,00 1NBA NN 3,4 3 3 3 3 3 3 4 4 4 3,34-0,06 1NBA NN 3,9 3 3 4 3 4 4 5 5 5 3,99 0,09 1NBA NN 3 2 3 2 3 4 4 5 4 5 3,50 0,50 1NBA NN 3,6 3 3 4 2 4 3 3 3 4 3,26-0,34 3,35 2,91 2,82 2,82 3,00 3,64 3,55 4,18 4,18 4,64 3,49 0,14 c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen. For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. 10

Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning, viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. Kartlegging og oppfølging Arbeidet med kartlegging og oppfølging underveis i skoleåret følger de samme prinsippene som arbeidet i forbindelse med skolestart. Innholdet i kartleggingssamtalene vil nå kunne være mer målrettet mot det som er den umiddelbare årsaken til identifiseringen. Det er likevel viktig at det skrives referat fra samtalen, at det bestemmes i hvilken grad det er behov for tiltak og eventuelt ansvarsfordeling og tidsfrister. Det bør også avklares hva som skal til av endring før en elev ikke lenger er i risikogruppa, og med dette endrer status fra tett oppfølging til normal oppfølging. Avslutningsvis kan man oppsummere IKO-arbeidet med følgende modell: Kartlegging og oppfølging: Hva er elevens utfordring? Hva må gjøres? Hvem er ansvarlig? Kontakt med hjemmet? Når skal det evalueres? Krav til dokumentasjon? Kvittere ut Normal oppfølging Tett oppfølging Identifisere Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IG eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner 11

Idéer og verktøy Skjema for identifisering, kartlegging og oppfølging Navn: Klasse: Tema Punkter å spørre om Notater Har eleven satt seg et realistisk mål? Hva har du lyst til å utdanne deg til? Elevens bruk av fritiden: organisert venner Tidligere skoleerfaring Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Har du noe erfaring innen dette yrket fra før? Ønsker du deg mer veiledning i yrkesvalg? Kan du gi eksempler på noen yrker du ville like bedre enn andre? Hva bruker du fritiden din til? Er du med i noen klubber, idrettslag eller annen organisert fritid? Har du venner som du er sammen med på fritiden? Vet du om flere her på skolen som driver med det samme som deg på fritiden? Hvordan likte du deg på den forrige skolen du gikk på? Ca hvor mye tid brukte du på lekser? Ca hvor mye fravær hadde du forrige skoleår Mindre enn10 dager Mer enn 10 dager Mer enn 20 dager

Tema Punkter å spørre om Notater Trives eleven på ny skole? Hvordan syns du det var å begynne på ny skole? Har du fått noen venner i klassen? Er det noe du syns er spesielt bra på skolen? Er det noe du syns er spesielt dårlig på skolen? Har du opplevd, eller vet du om andre som har opplevd å bli mobbet på skolen? Behov for tilrettelegging Er det noe du ønsker at skolen skal ta spesielt hensyn til? (muntlig, skriftlig, fysisk, allergi, tid) Trenger du spesiell tilrettelegging/er det noe du synes er spesielt vanskelig i noen av disse fagene: Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Kroppsøving Hva er det som er vanskelig? 13

Oppsummering Realistisk utdanningsmål Full kompetanse Kompetanse på lavere nivå Behov for tiltak/spes.underv. Ja Nei Beskrivelse av områdene der tiltak er nødvendig Ved behov for tilrettelegging i fellesfag kontaktes faglærer umiddelbart Hvem er kontaktet Hva følges opp Dato Tidsfrist Andre som må kontaktes for videre oppfølging Hvem er kontaktet Hva følges opp Tidsfrist Eventuelle spørsmål eller meldinger til ledelsen/ikokoordinator Ved behov for ytterligere informasjon fra tidligere skoler i forhold til videre oppfølging, må samtykke innhentes fra foresatte. 14

Støttetiltak i forbindelse med IKO-arbeidet - eksempler I tabellen er det satt opp noen tiltak som skoler har funnet hensiktsmessige. Etter hvert som vi får mer erfaring med IKO-arbeidet i Akershus, vil denne tabellen utvides. Tiltak Kontaktlærerperm Samtalerutiner Overføringsskjema Enhetlige fraværsrutiner Ringeliste Sosiale mål Arbeidslivskoordinator Beskrivelse Perm til bruk i kontaktlærerens daglige arbeid med elevene. Inneholder samtaleskjemaer og en oversikt over risikoelever f.o.m. skolestart. Innholdet i permen fungerer som dokumentasjon av hva som er gjort rundt den enkelte elev (for eksempel dersom en elev slutter). Permen kan brukes som utgangspunkt for medarbeidersamtale - for å gjøre IKO-arbeidet til et viktig tema for ledelse. Kontaktlærer avholder minst 4 elevsamtaler årlig for risikoelevene. Informasjon om risikoelevene fylles ut skjematisk og overføres fra avtredende til tiltredende kontaktlærer mellom Vg1 og Vg2, Vg2 og Vg3. Alle elever plikter å melde fra om fravær via melding på læringsplattformen til alle sine lærere. Miljøveilederne ringer og vekker frafallsutsatte elever om morgenen. Miljøveilederne arbeider med sosiale mål i utvalgte klasser med mange elever med problematferd og høyt fravær. En arbeidslivskoordinator finner læringsarenaer i bedrift for skoletrøtte og umotiverte elever med sikte på et forberedende lærekandidatløp.