Utkast november Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis
|
|
- Frøydis Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole
2 Forord IKO-modellen er et av de viktigste tiltakene i Overgangsprosjektet i Ny GIV i Akershus. Ny spenner over hele grunnopplæringen, og hovedmålet er økt gjennomføring på videregående. En suksessfaktor i den forbindelse er en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, slik at de har bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Ny GIV innebærer både koordinering av iverksatte tiltak og igangsetting av nye. De nye aktivitetene er i første rekke knyttet til følgende prosjekter: a) Overgangsprosjektet, med vekt på å gi elever med svake grunnleggende ferdigheter på ungdomstrinnet intensivopplæring i det siste halvåret av grunnskoleløpet b) Statistikkprosjektet, med relevant styringsinformasjon for partnerne og skoleeierne c) Oppfølgingsprosjektet, med vekt på å styrke samarbeidet mellom skolene, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV Avgjørende for at Ny GIV-satsingen skal lykkes er derfor et godt, systematisk og varig samarbeid i overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående. Opplæringsloven 13-3C pålegger fylkeskommunen et særlig ansvar for at slike strukturer etableres: Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Innenfor rammen av Ny GIV har Akershus Fylkeskommune (AFK) utviklet en strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse Planen inneholder en rekke tiltak som direkte eller indirekte skal bidra til at følgende styringsmål nås: Flere elever fullfører og består videregående opplæring Elevene har en positiv karakterutvikling etter ungdomsskolen Elever uten full kompetanse har oppnådd planlagt grunnkompetanse rettet mot et reelt kompetansebehov i arbeidslivet Som et hovedtiltak i denne satsingen har man i Akershusskolen innført en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging; IKO. Modellen er utviklet innenfor fylkeskommunens eget handlingsrom, og støtter opp under den nasjonale Ny GIV-satsingen for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. Et sentralt satsingsområde i Ny GIV overgangsprosjektet er å videreutvikle modellen for kommunene. I den forbindelse utgjør erfaringer som de videregående skolene i fylket har høstet rundt IKO et viktig underlagsmateriale, slik at flest mulig av kommunene tar modellen i bruk. I dette arbeidet vil ideheftet både være en inspirasjonskilde og en konkretisering av hvordan IKOmodellen kan implementeres. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2
3 Innledning Flere ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus har tatt i bruk IKO-modellen, og vi har etter hvert fått en del erfaring med hva som skal til for å redusere antallet elever som faller fra videregående opplæring. Skoler som har tatt i bruk modellen melder tilbake om at arbeidet gir resultater, og det bør derfor være et mål at alle ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus tar i bruk modellen. Ved årsskiftet 2010/11 initierte Kunnskapsdepartementet overgangsprosjektet i Ny GIV. Det nasjonale målet er at 6 % flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom tettere oppfølging særlig av de 10 % svakest presterende elevene som har potensial til å bestå vgo. Ny GIV har synliggjort at vi grovt sett kan snakke om en tredelt elevgruppe i skolen elever med behov for spesialundervisning, elever med behov for tett oppfølging og elever som klarer seg bra med ordinær, tilpasset opplæring. Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Figur 1 De tre hovedgrupper med elever. Piler som symboliserer hvordan en elev kan endre status gjennom skoleåret/skoleløpet. Målet er at det prøves ut tett oppfølging før spesialundervisning iverksettes. Bakgrunnen for IKO-modellen var at NIFU STEP fulgte nærmere elever på Østlandet, og kom fram til en del kjennetegn ved elever som faller fra videregående opplæring. Med utgangspunkt i denne forskningen startet Akershus fylkeskommune et samarbeid med Eifred Markussen (NIFU) via prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Resultatet ble modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatt ungdom (heretter kalt IKO-modell). Et av tiltakene i Ny GIV er å gi elever som presterer i det nedre sjikt en intensiv, periodevis opplæring i grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er et område som ikke har vært omhandlet av den tidligere IKO-modellen. Prosjektledelsen i overgangsprosjektet så derfor raskt at det var et behov for å utvikle IKO-modellen slik at den omfatter flest mulig områder som påvirker elevenes mestring i skolen. En utvidet versjon av IKO-modellen handler i korte trekk om: Identifisering av frafallsutsatte elever på bakgrunn av grenseverdier for karakternivå og fravær. Videre ved mistrivsel, urealistiske studie-/yrkesvalg og kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Kartlegging av elevens utfordringer og behov for videre oppfølging. Her trekkes foresatte inn, og samtykke (underskrift) om at informasjon kan utveksles med mottakende skole innhentes. Vi legger til grunn at det gjennomføres en bred faglig kartlegging i tillegg til den som beskrives videre i dette hefte. Vi vektlegger derfor ikke beskrivelser av faglig kartlegging videre i heftet. Oppfølging. Målrettete tiltak for å gi elevene et bedre grunnlag for på sikt å kunne fullføre videregående opplæring (Ved siden av faglig oppfølging med styrking av grunnleggende ferdigheter, kan det være spesiell yrkes- og studieveiledning, oppretting av mentorordning, utvidet samarbeid med vgs. osv.) 3
4 Fravær er en viktig indikator for å identifisere eleven i målgruppen. Vi vet at manglende faglig mestring reduserer motivasjonen for skolearbeid og på sikt reduserer dette tilstedeværelsen. For andre elever kan stort fravær av andre grunner medføre skolefaglige vansker. Uansett hva som er årsak og hva som er virkning, er fraværet i kombinasjon med faglige prestasjoner en viktig indikator for å identifisere elevene. Ved å ha gode rutiner og tett fraværsoppfølging gjennom hele skoleløpet, har skolen et godt verktøy for å fange opp elever som av ulike årsaker står i fare for ikke å fullføre videregående opplæring. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig. Ved bruk av IKO-modellen vil det kunne settes i gang tiltak fortløpende som gir den enkelte mulighet til raskt mulig «å komme på riktig spor igjen». Tidlig innsats er som kjent svært viktig. I Ny-GIV sammenheng fokuseres det på elever på 10. trinnet. Dette kaller statsråden en redningsaksjon. Ved å ta IKO-modellen i bruk for alle elever i ungdomsskolen og på slutten av barnetrinnet, vil skolene ha et godt verktøy for å fange opp elever så tidlig som mulig. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Det kan være utfordrende å arbeide med ungdom som har ulikt ståsted, lærer i ulikt tempo og har ulike mål. IKO-modellen er utviklet med utgangspunkt i at alle elever bør oppleve sosial og faglig læring i et inkluderende miljø, og at det er skolens oppgave å tilrettelegge for dette. Dersom en elev ikke lykkes, bør det være en bekymring for alle lærerne som har eleven, og for skolens ledelse. Skolen må tilpasse undervisningen slik at elevene utfordres og motiveres til selv å engasjere seg i egen læring. Utfordringene må være slik at eleven har mulighet for å mestre oppgaven. Det gir motivasjon for videre arbeid. Et annet viktig poeng er at elevene opplever seg selv som en ressurs, og ikke som et problem. Det er viktig å samle dokumentasjon som også kan være grunnlag for informasjonsutveksling med videregående skole. Målet er at videregående skole skal bruke dokumentasjonen som grunnlag for videre oppfølging av den enkelte elev. 4
5 IKO-modellen i praksis IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Forankring i ledelse og hos skoleeier Tett oppfølging av elevenes fravær, med klar ansvarsfordeling God kartleggingskompetanse både faglig og sosialt Kreativitet, kunnskap og vilje til å finne egnede tiltak Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Systematisere informasjonsoverføring fra ungdomsskolen til videregående Kortkurs/intensivopplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter IKO-modellen består av to deler; a) IKO med identifisering i forbindelse med halvårsoppgjør og b) IKO med rutiner for identifisering gjennom hele skoleåret. Det anbefales at skolene tar i bruk begge deler, men i alle fall den første (a). A. IKO med identifisering i forbindelse med halvårsoppgjør Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Innhente elevdata Definere elever i risikogruppe Se side 6 for beskrivelse av elever i risikogruppen Kartlegging Intervju med identifiserte elever Kartlegge i enkeltfag Klasselærermøte Bruke intervjuguide for å sikre at de viktigste områdene blir kartlagt. Kartlegge eventuelt behov for spesialundervisning. Definere behov for tiltak, bli enige om ansvarsfordeling og frister. Juni ev. januar Fortl. Oppfølging Dele elevgruppa i to: o Full kompetanse o Reduserte mål Spesialundervisning for elever med red. mål Tett oppf. av elever mot full kompetanse Viktig å dokumentere og evaluere tiltak. Tiltak rettet mot å bestå alle fag. Definere langsiktig mål/yrke. Krever samtykke, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Avhengig av utfordring. Kan være fraværstiltak, kurs i gr. ferdigheter osv. Fortl. B. Gjennom hele skoleåret. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Karakteroppfølging Fraværsoppfølging Bekymringsmelding fra lærere eller rådgiver Lærere setter midtterminkarakter. Fravær følges nøye. Felles rutiner , 15.01, Fravær og mistrivsel fortl. Når en elev er identifisert til å være i risikogruppe, gjennomføres deretter en kartlegging med påfølgende relevante tiltak (oppfølging). 5
6 Identifisering Identifiseringen kan skje i forbindelse med karaktersetting ved halvårsvurdering eller ved midtterminvurdering for skoler som også velger dette. Det er ulik erfaring med når man bør starte dette arbeidet. Noen mener at man skal starte i 8. trinn, mens andre velger 9. trinn. Dette må den enkelte kommune vurdere, men prinsippet om tidlig innsats bør legges til grunn. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva kriterier for identifisering Elever som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: a) Karaktersnitt lavere eller lik 2,5. b) Karakteren 1 i ett eller flere fag, samt manglende vurderingsgrunnlag c) Karaktersnitt på 2,51-3,5 og fravær høyere enn 10 % d) Karaktersnitt på 3,51-4,0 og fravær høyere enn 15 % e) Høyt fravær isolert f) Mønster i fravær (samme dager, timer gjentar seg) eller annet tegn på mistrivsel Disse grenseverdiene må ses i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Når - identifisering i forbindelse med halvårsvurdering Her er det naturlig å bruke kriterium a), c) og d) som utgangspunkt for identifiseringen. Gjøres i forbindelse med halvårsvurdering til jul eller i juni enten i 8. trinn eller 9. trinn. Når - fortløpende identifisering Her er det naturlig å bruke kriterium b), e) og f) som kriterium for identifiseringen. Se side 11 for beskrivelse av metode for midtterminvurdering. Hvem gjør det Det er viktig at arbeidet koordineres, at det er en tydelig ansvarsfordeling med definerte tidsfrister for fraværsføring og karaktersetting (midttermin) og at informasjon om hvem som tilfredsstiller kriteriene samles på ett sted. Videre må det sikres at informasjonen formidles de som skal være ansvarlig for kartleggingsarbeidet. I de fleste tilfeller vil det være mest naturlig at rådgiver er ansvarlig. Uansett hvem som er ansvarlig, er det viktig å sikre et tett samarbeid med skolens ledelse. 6
7 Kartlegging Målene med kartleggingen er å iverksette relevante tiltak. En viktig faktor er å finne årsaken til elevens utfordringer, enten det gjelder faglig mestring eller fraværet. Er årsaken knyttet til faglig mestring, må elevens læreforutsetninger kartlegges videre. Skyldes identifiseringen fravær eller annet, må årsaken til dette kartlegges. Dersom identifiseringen skjer ved halvårsvurdering, bør rådgiver og/eller kontaktlærer gjennomføre en kartleggingssamtale etter et eget utviklet intervjuskjema. Her kan man bruke malen som er utviklet i Akershus, eller skolen/kommunen kan utvikle en egen. Et viktig mål med kartleggingen er å vurdere hvilken elevgruppe eleven tilhører; A) Elever som skolen mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse. B) Elever som skolen mener bør/må gå mot grunnkompetanse. Denne todelingen gjør vi fordi ulike mål om sluttkompetanse i vgs. medfører behov for ulik oppfølging og ulike tiltak. Selv om elevgruppa deles i to, betyr ikke det at elever må forbli i en gruppe. Tvert imot. Det må være målet at elevene skal strekke seg mest mulig. Elever som starter med planlagt grunnkompetanse vil for eksempel kunne ende opp med full kompetanse etter hvert som de mestrer skolen. Mye handler om skolens tilrettelegging og elevens opplevelse av mestring. Den enkelte elev må ha et eierskap til videre utdanning, og vi må unngå å gjøre eleven til objekt under IKO-prosessen. Dette oppnås best ved å lytte til det den enkelte elev har å si om hva som skal til for at han/hun lykkes. Samtidig er det viktig at eleven og elevens foresatte erkjenner at god læring krever samarbeid og engasjement. Følgende områder gjelder for arbeidet: Hva finne svar på spørsmålene Har eleven realistiske planer for utdanning etter ungdomsskolen? o Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? o Har eleven kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for? Hvordan trives eleven med skole og skolearbeid? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i de ulike fagene (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Hva er elevens mestringsnivå innen grunnleggende ferdigheter? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkeseller studieveiledning, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter osv.). Når - identifisering i forbindelse med halvårsvurdering Kartlegging starter med et elevintervju med utgangspunkt i eget skjema etter identifisering. Dette bør skje så fort som mulig etter at eleven er identifisert. Det er viktig at kartleggingen også følges opp med en faglig kartlegging i enkeltfag og eventuelt av de grunnleggende ferdigheter. Når fortløpende identifisering Dersom en elev identifiseres i løpet av skoleåret, følges dette direkte opp med en kartleggingssamtale. Identifisering gjennom året skjer ofte på bakgrunn av en spesifikk utfordring, og kartleggingen blir derfor ofte enklere. 7
8 Hvem (ansvarlig): Det vil være forskjellig fra skole til skole hvem som bør gjennomføre kartleggingssamtalen. I noen tilfeller er det naturlig at rådgiver er ansvarlig, mens det i andre tilfeller vil være naturlig at kontaktlærer har ansvaret. Det viktigste er at man sikrer en sammenheng mellom identifiseringen, kartleggingen og oppfølgingen/tiltakene. Hvordan Grunnen til at vi ønsker å kartlegge elever vi tror kan falle fra når de kommer på videregående skole, er å sikre en målrettet oppfølging videre i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Dette arbeidet må ikke medføre en stigmatisering av elevene, men skal tvert imot oppfattes positivt av elevene (og deres foresatte) det gjelder. Kartleggingen bør være av en slik art at det man kommer fram til kan brukes som utgangspunkt for undervisningsplanlegging og for planlegging av bl.a. utdanningsvalg eller et utvidet samarbeid med videregående skole. Kartleggingen må dokumenteres, og det kan være en fordel at man prøver å finne et innhold som er akseptabelt å kunne videreformidle til den videregående skolen (dog etter at foresatte/elev har samtykket). Kartleggingsintervjuet skal være en del av en helhetsvurdering uavhengig om elevene er identifisert etter de tallmessige kriteriene. En slik vurdering vil i noen tilfeller medføre at identifiserte elever gjennom kartleggingsprosessen utkvitteres. Det motsatte kan være tilfellet med elever som tas inn til kartleggingsintervju uten at de på forhånd er identifisert. I det følgende har vi klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen om hva som bør vurderes uavhengig av tallkriteriene: «Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariabler har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende.» 8
9 Oppfølging Det er mange ulike tiltak som kan iverksettes, og dette vil variere fra elev til elev og fra skole til skole. Målet for tiltakene skal være å gi elever som sikter mot full kompetanse i videregående skole best mulige faglige forutsetninger. For elever som bør sikte mot grunnkompetanse, må målet være at de kan starte best mulig forberedt, og med karakterer i flest mulig fag. En viktig del av oppfølgingsarbeidet uansett elevgruppe, er samarbeid med hjemmet. Elevgruppe a) Full kompetanse Tiltakene vil variere ut fra hva som er grunnen til at eleven er identifisert (høyt fravær, svake karakterer, tegn på mistrivsel osv.). Tiltak i forbindelse med valg av videre utdanning vil stort sett dekkes av utdanningsvalg kombinert med veiledning fra kontaktlærer eller skolens rådgiver. Når det gjelder karakterer i fag kan individuelle og konkrete periodeplaner være en mulighet. En annen mulighet kan være yrkesretting av fagene. Et eksempel kan være en elev som sliter i matematikk og som ønsker å gå videre på byggfag. Matematikkoppgaver som rettes mot oppgaver en tømrer må løse kan være en god motivasjonsfaktor, eller å fortelle på engelsk om hva en tømrer gjør i yrket. I slike tilfeller kan det være nyttig med et tett samarbeid mellom videregående skole (mottagende) og ungdomsskolen. Et tiltak som i større grad enn tidligere bør vurderes for denne elevgruppen er intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter, særlig lesing, skriving og regning. Dette er tiltak i Ny GIV-prosjektet som har gitt meget god effekt. Elevgruppe b) Planlagt grunnkompetanse Alle elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får kompetansebevis. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. De fleste elever vil trolig kunne fullføre og bestå med en god tilrettelegging, og riktig bruk av IKO-modellen vil minimalisere andelen elever som stryker eller slutter. Det vil likevel være en del av elevene som i første omgang ikke har mulighet til å få full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ som gir elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Planlagt grunnkompetanse/lærekandidatordningen er et underutnyttet tilbud i videregående opplæring. Det er utarbeidet en egen rapport som viser at det er behov for arbeidskraft med denne kompetansen. Rapporten, En ressurs for arbeidslivet, viser også hva slags kompetanse det er behov for, og kan lastes ned fra En slik kompetanse kan oppnås på ulik måte, en av dem er lærekandidatordningen. Opplæringen innen denne ordningen struktureres normalt med to år i vgs, og to år som lærekandidat i bedrift. For å sikre et best mulig opplæringsløp, bør man starte planleggingen så tidlig som mulig. I denne sammenheng henvises det til Akershus fylkeskommunes Håndbok for lærekandidatordningen. Se nettside: 9
10 Dokumentasjon og overføring av informasjon Det arbeides for tiden med et system for dokumentasjon og overføring av informasjon. Når dette arbeidet har kommet lengre, vil rutiner og eksempler tas inn i denne brosjyren. 10
11 IKO-modellen som «vaktbikkje» i skolehverdagen Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet i forbindelse med halvårsvurdering, enten i 8. eller 9. trinn, vil det være en del elever som ikke fanges opp. Det er derfor viktig med et kontinuerlig arbeid med å identifisere elever som av ulike årsaker sliter med skolehverdagen. Med utgangspunkt i den tredelte elevgruppa, kan vi si at IKO-modellen er utviklet for å fange opp elever som ikke lenger har tilfredsstillende utbytte av den normale opplæringen (tilpasset opplæring). I dagens skole har svaret kanskje for ofte vært spesialundervisning. Tanken med IKO-modellen er at man først skal gå kritisk til verks og vurdere om eleven i første omgang trenger tett oppfølging med mål om igjen å kunne inngå i læringsfellesskapet på ordinært vis. I enkelte tilfeller vil tett, intensiv oppfølging ikke være nok, og spesialundervisning må utredes. IKO-modellen er i stor grad basert på at manglende mestring og mistrivsel ofte resulterer i lave karakterer og høyt fravær. Dette blir derfor to områder vi bør ha under jevnlig oppsikt. Det er viktig å ta raskt tak i problemer dersom vi skal klare å snu en negativ trend. Dersom vi venter til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær, er det ofte for sent. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system. I videregående skole har en god erfaring med en tredelt tilnærming; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) fraværsoppfølging Fravær kan blant annet være en indikator på mistrivsel. I tillegg kan høyt fravær i videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær (se forslag i boks). Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-5 dager (dersom ikke sykdom), foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes 11
12 b) karakteroppfølging Desto tidligere vi vet hvordan elevene ligger an i de enkelte fag, desto tidligere kan vi agere ved svake resultater. I IKO-modellen skal lærere sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over karakterutviklingen, og elever som ligger an til lave karakterer eller mangler vurderingsgrunnlag. Det vil være flere måter å arbeide med resultatene i etterkant av at midtveiskarakterene er satt. Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan man får til gode diskusjoner med sikte på at elever i risikogruppa skal kunne forbedre resultatene (og dermed kunne utkvitteres, fra risikogruppa). Oversikt over karakterstatus bør medføre at: Skolens ledelse vurderer behov for omfordeling av ressurser Det tas stilling til behov for utredning av spesialundervisning for elever i risikogruppa Den enkelte klasses lærere får diskutert hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene Det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen. For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning, viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. 12
13 Idéer og verktøy Denne delen av brosjyren skal bygges ut etter at vi har hatt erfaringskonferansen, og etter hvert får inn innspill til gode tiltak som har fungert godt. Dine idéer til endringer: Disse delene av brosjyren bør endres (er uklare, feil, passer ikke osv.) Hva savner du i brosjyren forslag til nytt innhold 13
14 14
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente
DetaljerHøy kompetanseoppnåelse
Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har
DetaljerTidlig innsats når det gjelder
Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune
DetaljerKontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving
Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerOverføring av elevinformasjon med VOKAL
Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune
DetaljerPlan for styrking 2014-2016
UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen
DetaljerMestring og kompetanse
Mestring og kompetanse fra ord til handling Hvordan kan ungdomsskolen medvirke til å redusere bortvalget i videregående opplæring? Idéhefte for ungdomsskolen Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer
DetaljerNy GIV - Overgangsprosjektet
Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE
DetaljerIKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune
IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerRedusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling
Redusert bortvalg fra ord til handling Hvordan få ungdom til å fullføre videregående opplæring med høyest mulig kompetanse? Idéhefte for videregående skole Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer
DetaljerIKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i. Den gode akershusskolen
IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl Fra
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK
Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For
DetaljerOvergangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10
Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerI K O. identifisering kartlegging oppfølging
I K O identifisering kartlegging oppfølging En modell for å systematisere innsatsen ovenfor elever som står i fare for å ikke bestå eller avbryte videregående opplæring Hovedmålet med IKO-arbeidet er
DetaljerNy GIV overgangsprosjektet
Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerNy Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder
Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring
DetaljerHandlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland
Handlingsplan for IKO-arbeid i ungdomsskolene på Hadeland Utarbeidet for skoleåret 2017/2018 IKO-MODELLEN I KORTE TREKK IKO-modellen er en metode som sikrer tidlig innsats rettet mot elever som strever
DetaljerGrunnkompetanse Fagsamling OFK
Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerFrafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014
Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 1 FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerFra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i Akershus
KS-samling, 21. april 2014: Hans-Olav Gammelsrud, seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Fra legalitet til legitimitet Kvalitetsforum som varig samarbeidsstruktur i
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerLærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune
Lærekandidatordningen i Buskerud fylkeskommune 2018 Forord Videregående opplæring gir adgang til tre ulike sluttkompetanser: Studiekompetanse, yrkeskompetanse og grunnkompetanse. Lærekandidatordningen
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerFor mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv
TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre
DetaljerNy Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring
Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerRutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole
Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...
DetaljerÅrshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2018/2019
Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2018/2019 Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående skole
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tokerud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerNY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø
NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter
DetaljerTil lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
DetaljerNy GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)
Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen
DetaljerFleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel
Fleire fullfører med Ny GIV Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Ny Giv, 3 prosjekter 2 i fylket Overgang 10% svakest presterende elever i 10 kl Følges tett siste halvår i 10 kl og over i vgo Tilbys
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOvergangsprosjektet. Skoleringssamling, Trondheim 07.02.11. Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder
Overgangsprosjektet Skoleringssamling, Trondheim 07.02.11 Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder Regjeringens Ny Giv satsing 3 komponenter: - Statistikkprosjektet; mest mulig oppdatert på gjennomføringsdata
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Skøyenåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKontaktlærerveiledning. Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold
Kontaktlærerveiledning Veiledning for kontaktlærere ved de videregående skolene i Østfold Revidert 2018 Forord Kontaktlærerveiledningen ble utarbeidet etter vedtak i OKH-komiteen i 2011. Hensikten med
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,
DetaljerÅrshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018.
Årshjul for tett oppfølging av alle elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse ved Strømmen videregående skole. Skoleåret 2017/2018 Str Identifisering Kartlegging Oppfølging Strømmen videregående
DetaljerNy GIV - overgangsprosjektet
Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital
DetaljerGjennomføring høst 2013
Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skullerud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Skullerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerAlternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013
Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerNasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe
Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING
RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011
Offentlig versjon Saksnr: 201005976-21 Saksbehandler: KJWE Delarkiv: SARK-223 NyGIV overgangsprosjektet Rapport fra pilotprosjekt våren 2011 1 INNLEDNING Om Ny GIV Gjennom partnerskapet Ny GIV har regjeringen
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerHvorfor velger ungdom bort videregående?
Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2017-2018 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Øraker Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og utforske
DetaljerFrafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Holmlia skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerSpredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112
Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerFORELDRESAMARBEID I GRUNNSKOLEN
FORELDRESAMARBEID I GRUNNSKOLEN Forskrift til opplæringsloven, Kapittel 20 Retningslinjer for skolene i Nedre Eiker Revidert 2017 Nedre Eiker kommune OPPVEKST & KULTUR Retningslinjer for skolene i Nedre
DetaljerUtarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007
Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Skøyenåsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerJessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole
Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerSamarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV
Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV Helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark Rådgiversamling 7. desember 2016 Forankring i overordnede strategier og planer i NAV og Hedmark
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
Detaljer09.01.2012 2011/19749-18. Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012
Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.01.2012 2011/19749-18 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 13.03.2012 Ny GIV overgangsprosjektet - statusrapport Innstilling Hovedutvalget for
DetaljerBeskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
Detaljer