Tidlig innsats når det gjelder

Transkript

1 Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring

2 Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. Et overordnet mål for strategiplanen er høy kompetanseoppnåelse for alle elever i Akershus, noe som betyr at: så mange som mulig består videregående opplæring gjennomsnittskarakteren for elever som består er høy flesteparten av elever uten full kompetanse har tatt alternativ opplæring som kvalifiserer dem til videre samfunns- og arbeidsliv I strategiplanen defineres modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO-modellen) som et nøkkeltiltak. Modellen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning på området, og den er utviklet i et tett samarbeid mellom Eifred Markussen og prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Etter at Ny GIV ble initiert av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, ble det et sentralt satsingsområde i Ny GIV-prosjektet i Akershus å videreutvikle IKO-modellen til en felles modell for både ungdomsskoler og videregående skoler. Et hovedansvar for dette arbeidet er lagt til de fem kvalitetsforaene i Akershus som er etablert som en struktur for å oppfylle opplæringslovens 13-3c. Formålet med etableringen av Kvalitetsforum i Akershus er å sikre et best mulig 13-årig opplæringsløp for alle ungdommer i Akershusskolen. I dette arbeidet vil ideheftet både være en inspirasjonskilde og en konkretisering av hvordan IKO-modellen kan være til hjelp for å utvikle et av landets beste utdanningsfylker. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2

3 Innhold FORORD...2 INNLEDNING...4 IKO-MODELLEN I KORTE TREKK...5 ERFARINGER MED IKO-MODELLEN... 6 VOKAL DATAPROGRAM TIL AVLASTNING AV IKO-ARBEIDET... 6 IKO-MODELLEN I PRAKSIS...7 IDENTIFISERING... 7 MIDTVEISVURDERING OG MELDINGSRUTINER... 8 a) Fraværsoppfølging... 8 b) Karakteroppfølging... 9 c) elevens helhetlige skolesituasjon... 9 KARTLEGGING...10 Unngå stigmatisering...11 Ansvarsfordeling og organisering...11 ÅRSHJUL FOR IKO-ARBEIDET...12 OPPFØLGING

4 Innledning Flere ungdomsskoler og alle videregående skoler i Akershus har tatt i bruk IKO-modellen, og vi har etter hvert fått en del erfaring med hva som skal til for å redusere antallet elever som faller fra videregående opplæring. Skoler som har tatt i bruk modellen melder om at arbeidet gir resultater, og det bør derfor være et mål at alle ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus samarbeider om bruk av modellen. Ved årsskiftet 2010/11 initierte Kunnskapsdepartementet overgangsprosjektet i Ny GIV. Satsingen har synliggjort at vi kan snakke om en tredelt elevgruppe i skolen a) elever som klarer seg bra med ordinær, tilpasset opplæring, b) elever med behov for tett oppfølging i perioder og c) elever med behov for spesialundervisning. Dette er en annen forståelse en den tradisjonelle todelingen, der elever som ikke har hatt utbytte av tilpasset opplæring har fått spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning øker fram til 10. trinn, samtidig som forskning avdekker sviktende kvalitet innen deler av spesialundervisningen. Mye tyder på at skolen i mange tilfeller må bli flinkere til å prøve ut andre tilnærmingsmåter enn spesialundervisning når det viser seg at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av normal oppfølging. IKO-modellen er fundamentert med utgangspunkt i en tredelt elevgruppe, og skal være et verktøy for systematisering av elevoppfølgingen. Tradisjonell tilnærming IKO-modellens grunnlag - tredelt elevgruppe Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder) Figur 1. Manglende tilfredsstillende utbytte av opplæringen løses med spesialundervisning. Tilbakeføringen til normal oppfølging (som burde være målet for mange av elevene) skjer for sjelden. Figur 2. Med unntak av der det åpenbart er behov for spesialundervisning, skal tett, periodeavgrenset oppfølging prøves. Målet er å sette eleven i stand til igjen å kunne motta normal opplæring. Der ulike, periodeavgrensete tiltak ikke gir effekt, er spesialundervisning neste skritt. 4

5 IKO-modellen i korte trekk IKO-modellen er utviklet som en hjelp til arbeidet med tidlig innsats. I og med at identifisering på bakgrunn av svake karakterer i fag er sentralt i modellen, egner den seg best for elever fra og med åttende trinn. En skal være forsiktig med å sette en merkelapp på grupper av elever, men for å gi en kort forklaring på hva modellen er, kan en si at en «IKOelev» er en elev som er identifisert på bakgrunn av noen fastsatte kriterier. Eleven er videre kartlagt og det er definert et behov for tett oppfølging (jf. fig.2). Hovedtrekkene i modellen kan beskrives med følgende oversikt: IDENTIFISERING av elever med mangelfullt utbytte av normal oppfølging på bakgrunn av: Grenseverdier for karakternivå og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studie-/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. KARTLEGGING av årsaken til elevens utfordringer, og definering av behov for videre oppfølging. Det er laget en egen mal for kartleggingsintervju (ligger i Vokal og på bloggen). Denne malen bør også brukes i forbindelse med oppstartsintervju (ved nytt skoleår) for alle elever, særlig i videregående skole. Ved kartlegging av elever i ungdomsskolen er det naturlig at foresatte trekkes inn, og at det innhentes samtykke om at informasjon kan utveksles med mottakende skole. Etter endt kartlegging skal det foreligge en plan for hva slags oppfølging eleven skal ha. Planen bør inneholde ansvarsfordeling og tidsfrister. OPPFØLGING. Målrettete tiltak for å gi elevene et best mulig utbytte av skolegangen. Oppfølgingens innhold vil variere ut fra elevens utfordringer og sluttmål: Sluttmål fullført og bestått videregående opplæring. Tiltakene iverksettes for at eleven på sikt skal kunne ha fullt utbytte av normal oppfølging. Tiltakene rettes mot elevens utfordringer som kan være høyt fravær, urealistiske yrkesplaner, mistrivsel eller kritiske grunnleggende ferdigheter. Grunnkompetanse. Elever som ikke vil kunne fullføre og bestå fulle løp etter LK06 vil måtte få oppfølging i form av spesialundervisning. Elevens individuelle opplæringsplan bør innrettes slik at en størst mulig grad av samfunnsdeltakelse blir konsekvensen av elevens opplæring. 5

6 Erfaringer med IKO-modellen IKO-modellen er prøvd ut i ulike varianter, med ulik vektlegging. Selv om man har valgt ulike løsninger, er det noen suksesskriterier som ser ut til å være felles: Systematikk i IKO-arbeidet Forankring i ledelse og hos skoleeier Tett oppfølging av elevenes fravær og karakterer, med klar ansvarsfordeling Kreativitet, kunnskap og vilje til å finne egnede tiltak raskt Bruke ulike modeller for utdanningsvalg for å gi elevene et best mulig grunnlag for videre utdanning Kortkurs/intensivopplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter etter Ny GIV-metodikken Vokal dataprogram til avlastning av IKO-arbeidet Skoler med mange elever vil i perioder ha et betydelig antall elever som slår ut på ett eller flere av kriteriene for identifisering (se side 6.). Selv om ikke alle disse elevene vil få en tettere oppfølging som et resultat av kartleggingen, vil det likevel være en betydelig andel elever som skolen må holde oversikt over. For å lette dette arbeidet, har Akershus fylkeskommune sett behovet for å utvikle et datasystem som kan understøtte IKO-arbeidet. I samarbeid med Conexus har fylkeskommunen utviklet en egen IKO-modul i Vokal som er et internettbasert program for tett oppfølging av enkeltelever. I Vokal er det mulig å samle alle kartleggingsprøver den enkelte elev har utført. I tillegg inneholder IKO-modulen følgende funksjoner: Automatisk identifisering av IKO-elever med ett eller flere av kriteriene ved oppstart til et nytt skoleår. Egen vurderingsmodul av grunnleggende ferdigheter som kan brukes fra 8. trinn til og med Vg2. Elever som scorer under kritisk nivå på ett av målene, anslagsvis fra 9. trinn, er identifisert. Ungdomsskolene kan legge inn ulike vurderinger og kartlegginger som følger eleven ved overgangen til videregående skole. Egne kontaktlærer- og skolelederrapporter som viser oversikten over karakterutvikling, antall svake karakterer og IV, elever med høyt fravær, antall elever med behov for tett oppfølging osv. Mal for kartleggingsintervjuer med elever i både ungdomsskolen og videregående skole. IKO-modulen er i stadig endring, så det er ikke hensiktsmessig med en mer detaljert beskrivelse av programmets innhold. Det viktigste er at Akershus fylkeskommune ser for seg å videreutvikle en god dataløsning for systematisering av IKO-arbeidet uavhengig av hvilke framtidige dataleverandører som velges. 6

7 IKO-modellen i praksis Identifisering Skolene bør foreta en grundig gjennomgang av elevmassen på et tidspunkt som kan medføre en tidlig identifisering, og dermed tidlig innsats. En slik gjennomgang bør skje ved oppstart på nytt trinn. Mange ungdomsskoler velger å ta denne gjennomgangen (identifiseringen) allerede etter skoleslutt 8. trinn. På denne måten kan man fortsette med kartlegging høsten 9. trinn før definert oppfølging eventuelt iverksettes. I videregående skole er det naturlig å foreta gjennomgangen ved oppstart på Vg1 (på bakgrunn av karakter- og fraværsdata ved innsøkingen). Der skolene har utdanningsprogram med utfordringer når det gjelder stryk/iv eller sluttere, bør det foretas en tilsvarende gjennomgang ved oppstart Vg2 og ev. Vg3 (særlig påbygg). Selv om det etableres rutiner for en årlig gjennomgang av elevmassen, har erfaringen vist at en del elever får utfordringer underveis i skoleåret. Skolene bør derfor etablere et system som sikrer at disse problemene avdekkes så raskt som mulig. I tabellen under er det satt opp kriterier for det todelte identifiseringsarbeidet. Identifisering ved trinnoppstart Elever med minst ett av kriteriene skal kartlegges for å avdekke årsaker, og for å ev. definere innhold i en videre tett oppfølging: Ungdomsskolen Karaktersnitt 2,5 Karaktersnitt 2,51-3,5 og fravær >10 % Karaktersnitt 3,51-4 og fravær >15 % Karakter 1/IV i enkeltfag Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet Videregående skole Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6 % Karakter 1/IV i enkeltfag Melding om behov for spesialundervisning Under kritisk nivå i grunnleggende: Leseferdighet Skriveferdighet Regneferdighet System for identifisering gjennom skoleåret I videregående skole bør det etableres følgende strukturer for å sikre en rask identifisering: Midtveisvurdering (1. nov, 15. jan, 1.apr) fag/fravær Meldingsrutiner for elever som: Har urealistiske studie-/yrkesvalg Mistrives Mønster i fravær høyt fravær Under kritisk nivå i en eller flere grunnleggende ferdigheter Ungdomsskolene bør vurdere identifisering gjennom skoleåret, særlig i 10. trinn. 7

8 Midtveisvurdering og meldingsrutiner IKO-modellen er i stor grad basert på at manglende mestring og mistrivsel ofte resulterer i lave karakterer og høyt fravær. Dette blir derfor to områder vi bør ha under jevnlig oppsikt for å sikre en tidlig identifisering. I den videregående skolen kan det være for sent å vente til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system med en tredelt tilnærming; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) Fraværsoppfølging Fravær kan være en indikator på mistrivsel, og i hvilken grad eleven varsler sitt fravær kan ha med elevens orden å gjøre. I tillegg kan høyt fravær i videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær (se eksempel i boks). Man bør også forvente at elevene varsler i forkant av sitt fravær, en forventning elevene senere vil møte i arbeidslivet. Det er vanskelig å sette en absolutt grense for hvor mye fravær som skal til før vi sier at en elev er identifisert og at det dermed kreves videre kartlegging. Som en rettesnor er det satt at 3-6 dager eller 9-15 timer på et halvår er i grenseland (markeres gult i Vokal) mens over 7 dager eller 15 timer er mye (markeres rødt i Vokal). Dette må selvfølgelig ses i sammenheng med årsaken til fraværet seks sammenhengende dager grunnet influensa trenger ikke videre kartlegging, mens 3 enkeltdager med ulike forklaringer bør medføre kartlegging. Det bør stilles Eksempel på rutiner for fraværsoppfølging Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-6 dager (dersom ikke sykdom) eller 9-15 enkelttimer, foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. 8

9 strengere krav til Vg2 elever enn Vg1 elever, og i utviklingen av en IKO-modul for Vg2 i Vokal vurderes det å innføre mer restriktive grenseverdier. b) Karakteroppfølging System for karakteroppfølging går ut på at lærere skal sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over karakterutviklingen, og elever som ligger an til lave karakterer eller mangler vurderingsgrunnlag. Midtveiskarakterer kan føres direkte inn i Vokal. System med midtveisvurdering gjør at skolene kan foreta en grundig gjennomgang av elevmassen tre ganger i løpet av skoleåret. Det er laget en egen rapportfunksjon i Vokal der skoleledere og kontaktlærere enkelt kan ta ut en oversikt over både karakterresultater og fravær på den enkelte klasse/elev. Det anbefales at resultatene av midtveisvurderingen brukes som grunnlag for diskusjoner på systemnivå med sikte på endret tilrettelegging for identifiserte elever. Oversikt over karakterstatus bør medføre at: - Den enkelte klasses lærere diskuterer hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene - Identifiserte elever blir kartlagt, og det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres i etterkant c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen (slår ikke ut på andre kriterier). For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. Det er også andre måter å fange opp elevenes mistrivsel. Hovedpoenget er at den enkelte skole må ha et system for dette, slik at alle vet hvordan det skal varsles og hvem som følger opp på hvilken måte. - Skolens ledelse vurderer behov for omfordeling av ressurser 9

10 Kartlegging Målet med kartleggingen er å avdekke behov for tett oppfølging (jf. fig.2). Videre er det viktig å finne årsaken til elevens utfordringer; er årsaken knyttet til faglig mestring, må elevens læreforutsetninger (og grunnleggende ferdigheter) kartlegges videre. Skyldes identifiseringen fravær eller et annet kriterium, må årsaken til dette kartlegges. I det følgende beskrives kartleggingsarbeidet med vekt på kartlegging ved overganger. Kartlegging etter identifisering underveis i skoleåret blir ofte mye mer målrettet mot kriteriet eleven er identifisert på bakgrunn av og her må en finne egnet metodikk i det enkelte tilfelle. Når identifiseringen skjer ved overgang til nytt trinn, bør kontaktlærer eller rådgiver (mange ungdomsskoler bruker rådgiver til dette) gjennomføre en kartleggingssamtale etter et intervjuskjema. Her kan man bruke malen som er utviklet i Akershus. I starten av IKO-arbeidet (overgang fra 8. til 9. trinn) er det viktig at kartleggingen avdekkes hvilken elevgruppe eleven tilhører: A) Elever som skolen mener kan ha et realistisk mål om full yrkes- eller studiekompetanse, men som i en periode trenger tett/ intensiv oppfølging. B) Elever som skolen mener bør/må gå mot grunnkompetanse. Det skal være et prinsipp at man prøver ulike tiltak med tett/intensiv oppfølging for elever i målgruppe A (jf. fig 2). Når det gjelder elever man er rimelig sikker på bør sikte mot grunnkompetanse, bør en starte planleggingen av dette løpet så tidlig som mulig. Det er viktig at foresatte involveres, og at både mulig sluttkompetanse etter videregående skole og mulige utdanningsløp i videregående skole blir erkjent av både elev og foresatt. Her kan følgende dokumenter være til hjelp, begge tilgjengelige på bloggen: Rapporten En ressurs for arbeidslivet arbeidslivets behov for ungdom med kompetanse på lavere nivå Håndbok for lærekandidatordningen i Akershus 10

11 En må forutsette at elever som søkes inn på ordinære Vg1-kurs uten melding om behov for spesialundervisning befinner seg i målgruppe A. Det samme gjelder nok også mange elever med meldt behov for spesialundervisning. I begge tilfeller er uansett prinsippene i fig. 2 viktige å fastholde. Elever som identifiseres ved overgang til nytt trinn har som nevnt behov for en mer omfattende kartlegging enn elever som identifiseres underveis i skoleåret. Det er særlig viktig å få kartlagt: Har eleven realistiske planer for videre utdanning? Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? Har eleven kunnskaper om (og erfaringer med) mulige yrker utdanningen gir grunnlag for? Har eleven et godt nok faglig nivå for å kunne velge denne utdanningen? Hvordan trives eleven med skole og skolearbeid? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens mestringsnivå innen grunnleggende ferdigheter? Kartleggingen skal munne ut i en vurdering av behovet for konkrete tiltak (individuelle planer for å øke prestasjonene i enkeltfag, spesiell yrkes- eller studieveiledning, intensivkurs i grunnleggende ferdigheter, spesialundervisning osv.). Unngå stigmatisering Når vi arbeider målrettet med å identifisere en gruppe elever på bakgrunn av noen faste kriterier, er det fort gjort at vi lager en ny gruppe elever; «IKO-elevene». Identifiserte elever som gjennom kartlegging har vist at de trenger konkrete tiltak for å lykkes i skolen, er like forskjellige seg imellom som hele elevgruppa sett under ett. I stedet for å snakke om IKO-elevene, bør vi fokusere på at vi har noen elever som trenger intensiv oppfølging av grunnleggende ferdigheter andre elever som har mye fravær og derfor har ekstra oppfølging når det gjelder dette eller elever som har urealistiske mål om videre utdanning og yrkesvalg og derfor får oppfølging av dette osv. Et annet moment som er særlig viktig å ha med seg, er at IKO-arbeidet ikke må bli en teknisk øvelse der utslag på et kriterium automatisk utløser et tiltak. Man må alltid vurdere helheten rundt elevens situasjon før eventuelle tiltak iverksettes. Noen elever kan ha svært dårlige karakterer, men i kartleggingsintervjuet kommer det fram at de arbeider mye med skolearbeidet hjemme, de møter alltid på skolen og deltar på organiserte aktiviteter på fritiden. Dette er områder som Markussen (Bortvalg og kompetanse) har funnet virker positivt inn på om elevene klarer seg i videregående opplæring. Malen for kartleggingssamtaler inneholder spørsmål som til sammen skal avdekke elevens helhetlige situasjon, og det anbefales at denne brukes. Ansvarsfordeling og organisering I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. Dersom ledelsen ikke har god innsikt i skolens IKO-arbeid, vil arbeidet fort bli tilfeldig og resultatet dårligere. En annen negativ konsekvens vil være at man mister muligheten til organisasjonslæring med utgangspunkt i det man erfarer av IKOarbeidet (som representerer noe av det mest utfordrende arbeidet i skolen, og dermed et felt som definitivt krever systematisk organisasjonslæring). 11

12 Årshjul for IKO-arbeidet Det er mange måter å sikre en tydelig ansvarsfordeling og systematikk i IKO-arbeidet. I tabellen under er det tatt inn et eksempel fra en videregående skole for å vise hvordan et årshjul kan se ut. Rutiner og oppgaver Tid Ansvarlig Analysere data i Vokal (ev. søknadspapirer) og sette opp en liste over elever som skal prioriteres ved intervju. Heterogene elevgrupper settes sammen på bakgrunn av karakterer, fravær, melding om behov for spesialundervisning og informasjon fra grunnskolene. Informasjon gis til kontaktlærer og faglærere om hvilke elever som er kommer inn under kriteriene i IKO- modellen. Vokal brukes i dialogen med lærerne. Sende ut informasjon om elevintervju til elever/foresatte Intervjuene skal være gjennomført med elever som er identifisert ved skolestart (egen kolonne i Vokal). Intervjuene skal være gjennomført med alle elever. Fellesfaglærere skal ha innhentet informasjon om tilretteleggingsbehov i faget for de elevene som er identifisert etter kriteriene og de elever som er blitt meldt av kontaktlærer i tillegg. Klasselærermøte gjennomføres Foreldremøte gjennomføres Tiltak er ferdig utarbeidet og innstilling om iverksetting av tiltak legges fram for ledelsen Midterminvurdering for alle elever Etterarbeid og refleksjon resultater på midtveis-vurdering. Behov for tiltak på individ eller gruppenivå. Områder til forbedring/behov for kompetanseheving? Før skolestart Før skolestart Planleggingsdag før skolestart Første uke etter skolestart Senest tre uker etter oppstart Senest fire uker etter oppstart Innen fire uker etter oppstart Innen fem uker etter oppstart Følger skoleruta eller avtales ved behov Innen høstferien November/april November/april Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Kontaktlærer Kontaktlærer Faglærere Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer/ faglærer Lærere Ledelsen/ alle lærere For elever som underveis i utdanningsforløpet ser ut til å trenge ekstra oppfølging, legger medarbeider fram innstilling for ledelsen. 12

13 Oppfølging Det er verken mulig eller ønskelig å lage en oversikt over alle tiltak som kan iverksettes for elever med behov for tett/intensiv oppfølging i perioder. Den enkelte skole må ut fra sitt pedagogiske ståsted definere hvordan den enkelte elevs utfordringer løses på en best mulig måte. Fylkesdirektøren i Akershus har utarbeidet et veiledningshefte som gir føringer for hvordan klasseromsundervisningen i Akershus bør se ut (Ny GIV-metodikken). Kjernen i tenkningen handler om å endre skoletapere til skolemestrere. Dersom mange nok lærere tar til seg denne didaktiske og pedagogiske forståelsen, vil vi i framtiden få færre elever som identifiseres etter IKO-modellen. En brosjyre er et statisk medium. Vi har derfor valgt en todelt tilnærming for å synliggjøre ulike måter å gjennomføre tett/intensiv oppfølging på. I det følgende har vi satt opp en enkel tabell med noen føringer for hovedtilnærming relatert til kriteriene for identifisering. Når det gjelder konkrete eksempler på vellykkete tiltak, vil disse bli lagt ut på bloggen. Eksemplene vil oppdateres etter hvert som den enkelte skole og kommune kommer med gode innspill som kan deles med andre. HOVEDFAKTORER Fravær (ulike kategorier) Tilnærming: Tydelige forventninger til eleven. Klare rammer og konsekvenser samtidig som eleven skal ha støtte. Rask involvering av foresatte. Tiltak: Se gode eksempler fra skolene/kommunene på bloggen. 1 eller IV Tilnærming: Avklare elevens mål med faget og behov for endret tilrettelegging (må eleven engasjere seg mer eller trenger eleven mer hjelp?). Se fagets relevans i lys av elevens yrkesplaner. Kartlegge grunnleggende ferdigheter. Tiltak: Intensivopplæring eller gode eksempler fra skolene/kommunene. Se bloggen. Grunnleggende ferdigheter Tilnærming: Bruke relevant kartleggingsmetodikk for å finne ut hva eleven kan og hva eleven må lære for å få utbytte i fagene. Tiltak: Intensivopplæring. Ny GIV-metodikken særlig egnet. Se bloggen. Urealistiske yrkesplaner Tilnærming: Realitetsorientering. Tiltak: Karriereveiledning innrettet mot Y-faktoren (hvilke talenter kan eleven bygge videre på for å realisere sine drømmer og ambisjoner?). Hospitering i bedrift, ev. skole på høyere trinn. Se bloggen. Mistrivsel Tilnærming: Dialog for å avklare hvor utfordringene ligger er de relasjonelle, psykiske årsaker, mobbing osv. Tiltak: Jevnlig dialog med eleven eller kople til eksterne parter (f.eks. NAV og PPT) 13

14 14

15 15

16 Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Ny GIV-blogg: 16