Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Nausttofta hytteområde Dønna kommune, planid: 18272013001 07.05.2013
Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Nausttofta hytteområde Nasjonalplanid: 18272013001 Kommune: Dønna kommune Tiltakshaver: Geir Bjørnvik Stedsnavn: Rølvåg Gårds- og bruksnr: Gnr. 10, Bnr.6,27,28,35,36,41,48,49 Utreder: Aker Solutions MMO AS Sandnessjøen Saksbehandler: Lene Carlsen, tlf. 75 42 84 18, lene.carlsen@akersolutions.com Halvor Asper, tlf. 75 42 84 08, halvor.asper@akersolutions.com Oppstartskonferanse: Avholdt den 14.3.2013 Innholdsfortegnelse Del I Innledende del... 2 Formål... 2 Planforslaget... 2 Planstatus og overordnede føringer... 5 Dagens situasjon kjent bakgrunnskunnskap... 6 Tiltakets antatte virkning/effekt... 7 Prosess / Saksgang... 8 Del II Tematisk kartlegging og verdivurdering... 9 Miljø... 9 Naturressurser... 10 Samfunn... 11 Alternativer... 12 Premisser for planen/tiltaket... 12 Forslag bestemmelser... 12 Del III Sluttbehandling... 13 Merknadskommentarer... 13 1
Del I Innledende del Formål Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for etablering av spredt fritidsbebyggelse ved innregulering av områder for fritidsbebyggelse. Det skal i tillegg etableres nødvendig areal til veg, parkeringsplasser, småbåtanlegg, naustområde og grøntområder for opphold og friluftsliv i tilknytning til sjøen. Planforslaget Planområdet er på ca. 78 daa, og ligger langs privat vei i området fra Nausttofta mot Klumpan på nordsiden av Rølvågjen i Dønna kommune. Figur 1. Utsnitt av detaljreguleringsplan for Nausttofta hytteområde Planforslaget omfatter 12 nye felt for fritidsbebyggelse med totalt 20 tomter for fritidsbebyggelse (FF4 og FF13 er eksisterende fradelte eiendommer), 2 områder for 2
naustbebyggelse, område for boligbebyggelse (eksisterende bolig), samt ett område for småbåtanlegg. Adkomstveger og parkeringsplass er også planlagt. De ulike formålene i planen og deres totale areal er fordelt slik som tabellen viser. Reguleringsformål Areal (daa) Boligbebyggelse 1,5 Fritidsbebyggelse 25,9 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 3,1 Uthus/naust/badehus 3,4 Kjøreveg 7,2 Parkeringsplass 0,4 Landbruks-, natur-, og friluftsområder samt reindrift 36,2 Vei og parkering Det er planlagt nye adkomstveger, formålsbredden for disse er satt til 4 og 6 meter. Formålsbredden er gitt romslig slik at maskinentreprenør har mulighet til å detaljplassere veglegemet og grøft best mulig innenfor traseen. Kjørebanen i enfeltsveg skal ikke være bredere enn 3,0 m. Det skal settes av 1,5 parkeringsplass pr. bruksenhet. Det tillates anlagt 1 parkeringsplass på hver hyttetomt, resterende behov skal dekkes av felles parkeringsplass P1. Innenfor området P1er det regulert inn 14 parkeringsplasser, samt satt av plass til søppelboder. Vann og avløp Det er etablert vannledningsnett i nærheten av utbyggingsområdet. Det er planlagt å legge inn vann til hytten, samt avløpsløsning. I bestemmelsene pkt.1.9 Rekkefølgebestemmelser er det satt som krav at løsning for avløpssystem skal være godkjent og bygd før brukstillatelse til fritidsboliger gis. Søppelavfall blir tomteeierne nødt til å ta vare på selv, evt. gå sammen om å betale for renovasjon. Byggegrense mot sjø Byggegrensen er satt til ca. 15 meter fra sjø. Noe nærmere for felt FF14, 10 meter fra sjø. Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter TEK 3-12. Nødvendig parkeringsareal regnes således med i arealet ved beregning av BYA. Fritidsbebyggelse: Tillatt bebygd areal på hver tomt er satt til % BYA = 14 %. Naust: U/N/B1 Maks bebygd areal per naust er 30 m2. U/N/B2 Maks bebygd areal per naust er 60m2. Bolig: Bebygd areal (BYA) skal samlet sett ikke overstige 25 % av tomtens areal. 3
Eiendomsforhold Gårds- og bruksnummer innenfor planområdet er: Gnr. 10/6 Geir Bjørnvik Gnr. 10/27 Jomar Bjørnvik, Åker 8820 Dønna Gnr. 10/28 Anita Sandstrak og Odd Stian Aas, Forshaugen 6, 8800 Sandnessjøen Gnr. 10/35 Geir Bjørnvik Gnr. 10/36 Irene og Olav Lorentzen, Åker 8820 Dønna Gnr. 10/41 Anna M. Kristiansen, Nygata 2, 2010 Strømmen Gnr. 10/48 Hanne C. B. Madsen, Arendalsveien 190, 4878 Grimstad Gnr. 10/49 Kjersti M. B. Madsen, Luksefjellsveien 218, 3721 Skien 4
Planstatus og overordnede føringer Kommunedelplan I kommuneplanens arealdel (KPA) for Dønna, gjeldende i tidsrommet 2006-2013, er området som reguleres angitt til utbyggingsformål; fremtidig fritidsbebyggelse (F24). Formålsområdet overlapper i stor grad med tiltakshavers matrikkelenhet (eiendom) som er Gnr. 10, Bnr. 6. I bestemmelsene for KPA kreves utarbeiding av detaljreguleringsplan før tiltak etter formålet kan settes i verk. Området i kommunedelplanen som ligger rundt utbyggingsområdet har status som LNF-sone 2. I disse områdene er det er tillatt med spredt bolig- og ervervsbebyggelse etter nærmere angivelse i fordelingsbrøk og utforming gitt i bestemmelsenes 3 b). Retningslinjer i KPA er veiledende og førende for fremtidig utforming av reguleringsplaner, slik som: Tomtestørrelse normalt skal begrenses til 1 daa Det skal legges vekt på universell utforming, og folkehelsen skal fremmes, samt etterstrebes trygge og gode oppvekstforhold for barn og unge Vegetasjon i området i størst mulig grad skal bevares i sin opprinnelige form Bebyggelse skal ikke ha skarpe farger eller blanke flater, og det bør unngås dominant plassering av bebyggelsen i landskapet Det skal settes av 1,5 parkeringsplass pr. planlagte bruksenhet Kai- og båtanlegg bør være fellesområde, og tilpasses omgivelsene For å oppnå hensiktsmessig utforming av planområdet, kan det avvikes noe fra KPA, men formål i evt. tilleggsareal skal samsvare med aktuelt formål i arealdelen Føringer for tiltakstypen Planforslag følger opp føringer gitt i kommunedelplan. Plan og bygningsloven 12-4, 5 ledd sier: Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter 21-9 for tiltaket. 5
Figur 2. Utsnitt av KPA for planområdet Rølvåg, med formålsområde F24 for fremtidig fritidsbebyggelse. Omkringliggende areal er angitt som LNF-sone 2 (spredt bolig- og ervervsbebyggelse) Dagens situasjon kjent bakgrunnskunnskap Tiltaket vil i all hovedsak foregå på tiltakshavers matrikkelenhet Gnr. 10, Bnr. 6. Eiendommene Gnr. 10, Bnr. 27, 28, 35, 36, 41, 48 og 49 inngår som berørte, mens tilstøtende eiendommer Gnr. 10, Bnr. 1, 2, 3, 22, 29 og 42 er naboer til planområdet. Planområdets areal er ca.78 daa og ligger hovedsakelig på sørsiden av, og langs privat vei i området fra Nausttofta i retning mot Klumpan på nordsiden av Rølvågjen i Dønna kommune. Ca. 350 meter øst for planområdet skifter veien status og blir Fylkesvei 186, som går videre i retning mot Dønnes. Området har karakter av en del større områder med åpen fastmark med impediment grunn og en del bart fjell. Kommunens arealressursbase (AR5) viser innslag av lavbonitet barskog på grunnlendt mark i de midtre og østre delene av planområdet, og vest i området er et relativt stort bart fjellparti som danner et høydedrag før terrenget skrår ned mot sjøen. Av tidligere etablert bebyggelse innenfor planavgrensningen finnes et opparbeidet boligtun med våningshus og uthus, og et naust med en mindre flytebrygge. Det er fradelt enkelte ubebygde parseller, samt noen nausttomter. 6
Planområdet ligger sør-østvendt til, og er relativt godt beskyttet mot kraftig vind og vær. Figur 3 under viser planens avgrensning og omkringliggende areal lagt oppå et flyfoto for området. Figur 3. Planområdet med planens avgrensning som stiplet sort linje Tiltakets antatte virkning/effekt Tiltaket vil sikre utbygging av et nytt område for fritidsboliger i området på Nord-Dønna, dette i henhold til overordnet regulering. Samtidig vil områdets egenart bevares, og allmenhetens tilgjengelighet til strandsonen videreføres. Muligheten for å opprettholde, og å skape god tilgjengelighet til sjøen sikres ved etablering av et småbåtanlegg. Økonomiske eller administrative virkninger Tiltaket har en positiv økonomisk virkning for tiltakshaver, og området vil på sikt kunne bli et attraktivt alternativ for kjøpere med ønske om å investere i fritidseiendom i nærhet til sjø. Kommunen vil kunne oppleve økt aktivitet i en etableringsfase, men også vedvarende aktivitet når området er ferdig utbygd. Vurdering av tiltaket i forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltak som vil hjemles i forslag til ny detaljreguleringsplan er fritidsbebyggelse, veg, parkeringsplasser, mindre småbåtanlegg, samt naustområde. Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Vurdering av tiltaket opp mot 2; Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: Reguleringsplanen med ønsket tiltak som er tilrettelegging av areal for etablering av 7
fritidsboliger, er i samsvar med overordnet kommuneplan og faller dermed ikke inn under forskriftens 2. Vurdering opp mot 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4: Det planlagte tiltaket ble vurdert mot vedlegg II, med tanke på 3, bokstav b. Ingen av de opplistede tiltak og oppfangingskriterier i vedlegg II er aktuelle for planarbeidet. I KPA gjeldende for tidsrommet 2006-2013 er planområdet regulert til fritidsbebyggelse (felt F24) med krav om reguleringsplan. Offentlige kunnskapsdatabaser over kulturminner og biologiske forekomster viser ingen forekomster innenfor omsøkt planavgrensning. Kommunen kan ikke se at det foreligger forhold som vil utløse krav om konsekvensutredning av planforslaget. Kjente/antatte problemstillinger Risiko- og sårbarhetsanalysen som er utarbeidet i planprosessen er vedlagt planbeskrivelsen. I denne utredes hvorvidt naturgitte, virksomhetsbaserte forhold rundt infrastruktur og strategiske/sårbare objekter innenfor og i nærheten av planområdet kan påvirke arealdisposisjonene som er gjort i planen, og i hvilken grad disse påvirker planen. Fritidsbebyggelsen er foreslått innenfor 100-metersbeltet for strandsonen. Prosess / Saksgang Sakshistorikk Oppstartsmøte med Dønna kommune, 14.mars 2013 Varsel om oppstart av planarbeid, 8.april 2013 Frist for innspill til varsel om planoppstart 10.mai 2013 1.gangs behandling av planutvalget dd.mm 2013 Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn dd.mm 2013 Frist for innspill til offentlig ettersyn dd.mm 2013 2. gangs behandling; endelig plan vedtatt dd.mm 2013 Tidsplan Ferdig utarbeidet og vedtatt detaljreguleringsplan sommer/høst 2013, og første inngrep forventes utført høsten 2013. Dette forutsetter en ideell planprosess hvor høringsfrister overholdes. Planforslag sendes kommunen for 1.gangs behandling juni 2013. Medvirkning Planprosessen følger plan- og bygningslovens krav om medvirkning. Aktuelle private og offentlige parter ihht. parts- og naboliste mottatt fra Dønna kommune er tilskrevet pr. post/ elektronisk, og gitt mulighet til uttalelse i forbindelse med planprosessen. Til høyre er kopi av kunngjøringsannonse om planoppstart i Helgelands Blad den 10.4.2013. 8
Del II Tematisk kartlegging og verdivurdering Miljø Kulturminner og kulturmiljø Det er i nasjonale kunnskapsdatabaser over kulturminneregistreringer ikke dokumentert registreringer av kulturminner på land eller i vann innenfor, eller i umiddelbar nærhet av planområdets avgrensning. Nærmeste registrerte kulturminne er et arkeologisk gravminne som ligger langs fylkesveien like ved Nordheim, ca. 1,2 km øst for planområdet. Dette er en tradisjonslokalitet med usikker datoangivelse og vernestatus. Samiske kulturminner Har ingen informasjon om dette. Nyere tids kulturminner Har ingen informasjon om dette. Krigsminner Har ingen informasjon om dette. Naturverdi og biologisk mangfold All aktivitet i forbindelse med tiltaket skal utføres i henhold til tillatelse gitt av offentlig myndighet, og tiltaket skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Området mellom Rølvågjen, Nebbsundet og Skarpneset inneholder ihht. nasjonal naturbase ingen viktige naturtyper eller forekomster av biologisk mangfold ut over lokalt viktig og middels variert kalkrike enger i området Nebbsundet- Nesvika-Risøya. Kalkenger er relativt sjeldne i kommunen, og lokalitetene er et eksempel på landhevingskyst. Figur 4. Planområdets beliggenhet i forhold til kalkrike enger i området Nebbsundet (ID: BN00014159) Naturbase viser at det er registrert 3 sjøfuglarter som står på den Nasjonale rødlista i nærheten av planområdet. Artene er fiskemåke (Larus canus) og tyvjo (Stercorarius parasiticus) som begge er oppført som nært truede i Norge (NT). Makrellterne (Sterna hirundo) er også registrert i området, og er i Nasjonal rødliste oppført som sårbar (VU). Disse artene er alle tilknyttet saltvanns- og kysttilknyttede fastmarksystemer, og bestandene er i tilbakegang i sine utbredelsesområder i langs Norskekysten. En kan anta at fugleartene til tider har sitt tilholdssted i nærheten av, og kan hekke i områder ved planavgrensningen. 9
Strandsonen Byggegrensen er satt ca. 15 meter fra strandsonen. Det er åpent for ferdsel i strandsonen, men den kan oppleves som privatisert i deler av planområdet. Forurensing Det er ikke registrert noen form for forurensning fra ytre kilder i området, og det legges opp til at det i byggesaksbehandling for de enkelte fritidsboligene skal foreligge, og godkjennes plan for vanninntak, eventuelt utløp og kloakk. Tiltaket skal i utgangspunktet ikke føre til ytterligere forurensning av miljøet, og det vises til ROS-analysen for videre beskrivelse av temaet. Støy En utbygging av tiltaket i området vil generere noe støy i anleggsfasen. For øvrig legges det ikke opp til etablering av tiltak som genererer støy av mengde som vil være plagsomt for, og til hinder for omgivelsene. I reguleringsbestemmelsene vises det til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Luftkvalitet/støv Forflytting og utlegging av masser i byggeområdene kan under enkelte forhold generere noe støv, men dette vil pågå i et relativt begrenset tidsrom, slik at det ikke vil påvirke luftkvaliteten i området. Etter ferdigstillelse av fritidsboligene vil det ikke oppleves problematikk rundt dårlig luftkvalitet og støvplager. Forurenset grunn/sedimenter Databasen Grunnforurensning som er et offentlig register og driftes av Klima og forurensningsdirektoratet (www.klif.no/grunn), viser ingen registreringer av forurensning innenfor planområdet. Databasen gir en oversikt over nyere lokaliteter der det er forurensning i grunnen i Norge. Basen er knyttet opp mot Matrikkelen, slik at man i saksbehandling på et tidlig tidspunkt får oversikt over eiendommer hvor det er registrert grunnforurensning. Kommunen er ansvarlig myndighet for å føre forurenset grunn som en heftelse på eiendommer. Naturressurser Jord- og skogbruk Dyrka mark Planområdet omfatter ikke dyrka mark. Beiteområder Planområdet omfatter ikke beiteområder Produktiv skog/kulturskog Område er grunnlendt, og enkelte steder står skogen på jorddekt mark, men det er registrert barskog av lav bonitet i noen mindre avgrensede bestander. Ingen kulturskog er kjent i området. 10
Infrastruktur Det etableres adkomstveger fra felles privat hovedveg gjennom området til den nye fritidsbebyggelsen. Det reguleres inn parkeringsplasser dimensjonert i henhold til føringer fra overordnet plan (KPA), og en adkomstvei ned til småbåtanlegget ved sjøen. Fiskeri og akvakultur Det er en låssettingsplass for aktivt sildefiske lokalisert til Rølvågjen/Valland. Det er ikke kjent at tiltaket berører andre fiskeri- og akvakulturinteresser. Nærmeste anlegg for akvakultur ligger ca. 6 km sør-vest for planområdet, og er et kveiteoppdrett på Slapøya N. Samisk utmarksnæring / Reindrift Tiltaket ligger i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og er registret som vinterbeiteområde. Ut over dette berører ikke planområdet annen samisk utmarksnæring, flyttleier for rein, eller aktive reindriftsområder. Mineralske ressurser Ingen kjente mineralforekomster er registrert i området. Nærmeste forekomst er en nedlagt jernmalmforekomst på Risøya nord vest for planområdet. Samfunn Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er utarbeidet for området, og dokumentet inngår som del av reguleringsplanen. Rekreasjon Det er ikke registrert spesielle interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv i området jfr. DN`s naturdatabase. Området som er regulert til LNFR område mellom fritidsbebyggelsen er ment brukt til rekreasjon og friluftsliv. Tilstøtende områder utenfor planens avgrensning skal ikke berøres av tiltaket, og forutsettes fortsatt benyttet til allmen ferdsel, ferdsel i fjæra, sjø og utmark. Trafikksikkerhet Området skal ha veger som har maks vegbredde (kjørebane) 3,0 meter. Kjørebanen vil dermed ikke invitere til kantparkering og høy fart. Frisiktsoner skal etableres i kryss for å hindre oppføring av sikthemmende objekter over 0,5 meters høyde. Barn og unge Områdets utforming skal ikke være til hinder for barn og unges opphold, lek og fritidsaktivitet. Tiltaket har ingen spesiell påvirkning på temaet. Tilgjengelighet/Universell utforming Tiltaket skal tilstrebe å tilrettelegge for økt tilgjengelighet for aller grupper av befolkningen ved universell utforming. Bosetting Da tiltaket består i tilrettelegging og oppføring av fritidsbebyggelse og et mindre småbåtanlegg, fører dette til økt aktivitet i kommunen. 11
By- og tettsted Tiltaket har ingen spesiell påvirkning på tettsted i nærheten. Klima, energi og vann Tiltaket skal ikke ha innvirkninger på klima, energi eller vann. Helse Planforslaget har ingen påvirkning på helse. Alternativer Ingen annen plassering er aktuell for tiltakshaver, ettersom utvikling av området allerede er forankret i overordnet plan (KPA). Premisser for planen/tiltaket Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale er ikke aktuelt. Forslag bestemmelser Planbestemmelser er vedlagt. 12
Del III Sluttbehandling Merknadskommentarer Kopi av brev fra høringsinstanser og berørte parter er vedlagt sammen med merknadsbehandlingen. Vedlegg: 1. Plankart, datert 29.5.2013 2. Forslag bestemmelser, datert 29.5.2013 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse 4. Merknadsbehandling og høringsuttalelser 13