Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14. Hunden hadde hatt flere anfall og uregelmessig hjerterytme og veterinær hadde gitt diagnosen "Hjerte". Selskapet avslo dekning og viste til at den bakenforliggende årsaken til at hunden ble avlivet, ikke var dokumentert og at hunden skulle vært obdusert, slik at selskapet kunne vurdert om skaden var erstatningsberettiget. Sikrede viste til at dersom han hadde visst at hunden måtte obduseres, hadde han gjort dette og at han fulgte veterinærens anbefalinger. Spørsmålsstillingen i saken er om den bakenforliggende årsaken er tilstrekkelig avklart, samt om selskapet kan kreve at sikrede skulle obdusert hunden. Nemndas flertall kom til at selskapet var ansvarlig for sikredes tap. Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig for dødsfallserstatning for hund. Sikrede krever utbetaling av livsverdierstatning etter at hunden ble avlivet. Selskapet avslår fordi den bakenforliggende årsaken til at hunden måtte avlives ikke er dokumentert og at sikrede da måtte ha obdusert hunden. Det hitsettes fra vilkårene: D.8 Forsikringens omfang A Obduksjon Har hunden mistet livet eller blitt avlivet uten at man har kunnet fastslå den bakenforliggende årsaken, må du la hunden bli obdusert. Obduksjon skal alltid utføres dersom man i løpet av det siste året har tegnet ny forsikring, eller har gjort endringer i den eksisterende forsikringens omfang. Du behøver ikke å få hunden obdusert dersom Agria innvilger unntak. D.9 Livserstatning Du kan få erstatning for tapet ditt hvis hunden blir syk eller skades så kraftig at den dør eller i tråd med uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise og faglitteratur ikke kan leve videre og må avlives i løpet av forsikringstiden. En forutsetning er at hunden i følge uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise og faglitteratur er tilstrekkelig godt utredet med tanke på å identifisere den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse, og at vedtatte behandlingsforsøk har vært gjennomført. Alternativt forutsettes det en tilstrekkelig god utredning med tanke på å fastslå om den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse gjør hundens prognose så dårlig at behandling vil være nytteløs. Hunden Maja ble avlivet 21.10.14. Av sikredes forklaring fremgår at hunden 12.10.14 plutselig kollapset i forbindelse med jakt og fikk pustebesvær med hurtig pust, skjelvinger, skum fra munnen, blå/lilla tunge og var ikke kontaktbar og at dette varte i ca. 20 minutter. Hunden hadde to nye anfall på 2-3 minutter senere. Hunden hadde hatt dette to ganger tidligere, men da med varighet 1-2 minutter. Fra hundens sykehistorikk hitsettes: Side 1 av 6
1. Fra undersøkelsen 15.10.14: Hadde et voldsomt anfall for 3 d siden, helt borte vedd, gikk på siden, kantet overende, siklet, pustet voldsom, tunge ble blålilla, kramper. Kom seg etter hvert, men fortsatt slapp resten av dagen. Har hatt tilsvarende litt mye svakere anfall før 2 ganger før "auskultasjon: hjerte slåt altfor fort; 150 slag i minuttet, overfladisk hjerterytme, nedsatt kapillærfylning". Under diagnose fremgikk det "Hjerte" og under behandling var det angitt at "Avventer utvikling, men eier orientert om at hunden har en alvorlig lidelse". 2. Fra undersøkelsen 21.10.14: Hunden har hatt 2 nye anfall siden den var her sist, det ene varte i 7 minutter, var borte vekk, ble liggende helt stiv og apatisk, hyperventilerte, blir helt slapp etter anfallene; ligger nesten en time helt apatisk etterpå "Auskultasjon av hjerte: uregelmessig, rask, overfladisk". Under diagnose var det angitt "A Hele dyret og enda litt til" og under behandling at "Hunden avlives av dyrevernmessige hensyn". Sikrede innhentet senere ny uttalelse fra veterinær om årsaken til avlivningen. Det fremgikk i uttalelsen at anamnesen og kliniske symptomer 15.10.14 tydet på at hunden hadde takykardi (en alvorlig hjertelidelse). Hunden måtte til EKG-undersøkelse for å stille riktig diagnose, men at de alvorlige symptomene tydet på at tilstanden kunne være for alvorlig til å bli behandlet. Videre hadde hunden 21.10.15 hatt to nye anfall, og at det med anfallenes utvikling i hyppighet og styrke ikke ville vært dyrevernmessig forenlig med videre undersøkelser. Det fremgikk videre følgende: Hunden ble ikke sendt til obduksjon. Kliniske symptomer (150 i puls, overfladisk puls, forsinket kapillærfylling og slapphet) og anamnese (kraftigere og hyppigere anfall, økende slapphet) syntes tilstrekkelig for å avgjøre at hunden hadde en alvorlig hjertelidelse. Symptomatisk diagnose: Takykardi. Selskapet har fremlagt en veterinærmedisinsk uttalelse fra LV, som bl.a. anfører at det er "ikke stilt klinisk diagnose i denne saken", som da per definisjon ikke var takykardi. Uttalelsen angir videre hvilke ulike undersøkelser som burde vært gjort for å fastslå den bakenforliggende årsaken. Det ble presisert at det i journal fremgikk at hunden hadde en alvorlig "lidelse" og ikke hjertelidelse. Det ble også vist til at takykardi ikke var ensbetydende med alvorlig hjertelidelse, men et symptom og at det i dette tilfellet var stilt en symptomatisk diagnose og ikke en klinisk diagnose. Flertallet, Wilhelmsen, Lileng, Glæsel, Faye-Schjøll og Lian, mener selskapet er ansvarlig. Ifølge vilkårene er det en forutsetning for livserstatning "at hunden ifølge uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise og faglitteratur er tilstrekkelig godt utredet med tanke på å identifisere den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse, og at vedtatte behandlingsforsøk har vært gjennomført. Alternativt forutsettes det en tilstrekkelig god utredning med tanke på å fastslå om den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse gjør hundens prognose så dårlig at behandling vil være nytteløs." Flertallet mener vilkårene er vanskelig tilgjengelig fordi det ikke fremgår klart om det dreier seg om bevisregler eller materielle regler, og det er heller ikke lett å forstå innholdet i de formuleringer som er benyttet. Kravet i vilkårene er at "den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse" skal være identifisert. Flertallet forstår veterinæruttalelsene slik at "årsaken" til hundens lidelse var hjertesvikt. Selskapet anfører at beskrivelsene ikke gir noen diagnose for avlivningen. Formuleringen "årsak" inneholder imidlertid ikke noe krav om en diagnose, og i hvert fall ikke noe krav om en klinisk diagnose. Videre er det en forutsetning at hunden er utredet av "uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise" og ifølge "faglitteratur". Flertallet mener det er uklart om "uavhengig" innebærer et materielt krav om uttalelse fra en annen veterinær enn den som behandler dyret, og peker på at sikrede må kunne Side 2 av 6
legge til grunn at enhver veterinær følger tilgjengelig faglitteratur. Særlig i situasjoner hvor dyret blir avlivet av dyrevernmessige hensyn blir det helt urimelig å tolke kravet om en uavhengig uttalelse som et absolutt materielt krav. Selskapet har i dette tilfellet fremlagt en uttalelse fra en annen veterinær som er ekspert på hjertelidelser. Denne kan tyde på at behandlende veterinær tok feil og at hunden skulle vært bedre utredet. Men hvis meningen med vilkårene er at sikrede i alle tilfelle må få en uavhengig utredning i tillegg til utredning fra behandlende veterinær for at selskapet skal godta dekningen, må dette fremgå langt tydeligere. Det samme gjelder hvis meningen er at selskapet skal godkjenne en evt. avliving. I motsatt fall vil vilkårene lett fremstå som en felle for sikrede, som normalt ikke har forutsetninger for å overprøve behandlende veterinærs uttalelser om årsak og behandlingsopplegg. Flertallet mener derfor forutsetningene i vilkårene er tilfredsstilt i dette tilfellet. Mindretallet, Okkenhaug, har under noe tvil kommet til at selskapet må gis medhold. Mindretallet er enig med selskapet i at det ikke foreligger en utredning fra "uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise" med tanke på å identifisere den bakenforliggende årsaken. Begrepet "uavhengig" betyr, slik mindretallet ser det, nettopp at behandlende veterinær ikke er tilstrekkelig, da det i begrepet "uavhengig" ligger at det ikke skal foreligge noen binding i form av et behandlingsforhold. Tilsvarende benyttes begrepet "uavhengig medisinsk ekspertise" i andre sammenhenger om leger som ikke står i et behandlingsforhold til pasienten. Selskapet kunne med fordel ha forklart dette i vilkårene, slik at dette blir mer forståelig for kunden. I og med at den bakenforliggende årsaken ikke er identifisert av en uavhengig veterinær, er det et obduksjonskrav etter vilkårene, hvilket sikrede ikke har oppfylt. Konklusjon: Sikrede gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Line Merete Lileng, Elisabet Okkenhaug, Anne Glæsel, Valentina Beqiri Faye-Schjøll og Marita Lian. Saken gjelder Agria Dyreforsikrings standpunkt om at sikrede ikke har krav på utbetaling av livsverdierstatning etter at hunden ble avlivet, fordi den bakenforliggende årsaken til at hunden måtte avlives ikke er dokumentert og at sikrede da måtte ha obdusert hunden. Det hitsettes fra vilkårene: D.8 Forsikringens omfang A Obduksjon Har hunden mistet livet eller blitt avlivet uten at man har kunnet fastslå den bakenforliggende årsaken, må du la hunden bli obdusert. Obduksjon skal alltid utføres dersom man i løpet av det siste året har tegnet ny forsikring, eller har gjort endringer i den eksisterende forsikringens omfang. Du behøver ikke å få hunden obdusert dersom Agria innvilger unntak. D.9 Livserstatning Du kan få erstatning for tapet ditt hvis hunden blir syk eller skades så kraftig at den dør eller i tråd med uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise og faglitteratur ikke kan leve videre og må avlives i løpet av forsikringstiden. En forutsetning er at hunden i følge uavhengig veterinærmedisinsk ekspertise og faglitteratur er tilstrekkelig godt utredet med tanke på å identifisere den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse, og at vedtatte behandlingsforsøk har vært gjennomført. Alternativt forutsettes det en tilstrekkelig god utredning med tanke på å fastslå om den bakenforliggende årsaken til hundens lidelse gjør hundens prognose så dårlig at behandling vil være nytteløs. Side 3 av 6
Hunden Maja ble avlivet 21.10.14, og sikrede meldte 24.10.14 inn skademelding til selskapet, hvor det fremgikk at hunden ble syk 12.10.14. Sikrede forklarte at hunden plutselig kollapset i forbindelse med jakt og fikk pustebesvær, manglende evne til å stå på beina, falt om, hurtig pust, skjelvinger, skum fra munnen, blå/lilla tunge og var ikke kontaktbar og at dette varte i ca. 20 minutter. Hunden hadde også to nye anfall på 2-3 minutter senere. Hunden hadde videre hatt dette to ganger tidligere, men da med varighet 1-2 minutter. Fra hundens sykehistorikk hitsettes: 1. Fra undersøkelsen 15.10.14: Hadde et voldsomt anfall for 3 d siden, helt borte vedd, gikk på siden, kantet overende, siklet, pustet voldsom, tunge ble blålilla, kramper. Kom seg etter hvert, men fortsatt slapp resten av dagen. Har hatt tilsvarende litt mye svakere anfall før 2 ganger før "auskultasjon: hjerte slåt altfor fort; 150 slag i minuttet, overfladisk hjerterytme, nedsatt kapillærfylning". Under diagnose fremgikk det "Hjerte" og under behandling var det angitt at "Avventer utvikling, men eier orientert om at hunden har en alvorlig lidelse". 2. Fra undersøkelsen 21.10.14: Hunden har hatt 2 nye anfall siden den var her sist, det ene varte i 7 minutter, var borte vekk, ble liggende helt stiv og apatisk, hyperventilerte, blir helt slapp etter anfallene; ligger nesten en time helt apatisk etterpå "Auskultasjon av hjerte: uregelmessig, rask, overfladisk". Under diagnose var det angitt "A Hele dyret og enda litt til" og under behandling at "Hunden avlives av dyrevernmessige hensyn". Sikrede viste på spørsmål fra selskapet om obduksjonsrapport til at dette ikke fantes, da det ifølge veterinær ikke var grunn til obduksjon. Selskapet avslo utbetaling av erstatning og viste til at den bakenforliggende årsaken til at hunden måtte avlives ikke var dokumentert. Selskapet viste til at det ikke var stilt noen diagnose og at veterinæren ikke kunne si noe om hva som var galt med hjertet, samt at det ikke forelå obduksjonsrapport. Sikrede viste til at dersom han hadde visst at hunden måtte obduseres, hadde han gjort dette. Sikrede viste til at hunden ble avlivet av dyrevernmessige årsaker pga. hjertesvikt. Selskapet opprettholdt sitt standpunkt i saken og viste til at sikrede selv sto ansvarlig for å sette seg inn i vilkår og retningslinjer. Sikrede klagde deretter saken inn til sekretariatet for Finansklagenemnda og viste til at hunden var forsikret med livsforsikring uansett dødsårsak. Selskapet viste til at det ikke stilte seg tvilende til veterinærens beslutning om å avlive hunden av dyrevernmessige årsaker, men at vilkårene måtte være oppfylte, dersom erstatning skulle utbetales. Sikrede innhentet ny uttalelse fra veterinær om årsaken til avlivningen. Det fremgikk i uttalelsen at anamnesen og kliniske symptomer 15.10.14 tydet på at hunden hadde takykardi (en alvorlig hjertelidelse). Hunden måtte til EKG-undersøkelse for å stille riktig diagnose, men at de alvorlige symptomene tydet på at tilstanden kunne være for alvorlig til å bli behandlet. Videre hadde hunden 21.10.15 hatt to nye anfall, og at det med anfallenes utvikling i hyppighet og styrke ikke ville vært dyrevernmessig forenlig med videre undersøkelser. Det fremgikk videre følgende: Side 4 av 6
Hunden ble ikke sendt til obduksjon. Kliniske symptomer (150 i puls, overfladisk puls, forsinket kapillærfylling og slapphet) og anamnese (kraftigere og hyppigere anfall, økende slapphet) syntes tilstrekkelig for å avgjøre at hunden hadde en alvorlig hjertelidelse. Symptomatisk diagnose: Takykardi. Sekretariatet forstod det slik at hunden, i henhold til veterinæruttalelsen, ble avlivet pga. en alvorlig hjertelidelse og ba selskapet revurdere sitt standpunkt. Selskapet opprettholdt sitt standpunkt og viste til veterinærmedisinsk uttalelse fra LV, som hadde etterutdannelse og spesialisering innen fagområdet kardiologi, og viste til at hennes uttalelse støttet at det ikke forelå noen diagnose og at den bakenforliggende årsaken ikke var fastslått. Selskapet påpekte at det var lite sannsynlig at anfallene som beskrevet kom som følge av hjertesykdom, og at en rekke andre tilstander kunne være årsaken til hundens symptomer, samt at det ikke var stilt noen klinisk diagnose. Selskapet viste videre til at definisjonen på "tacykardi" var et generelt begrep som betød hjertefrekvens og at dette, hos hund, ble brukt i tilfeller der hjertefrekvensen oversteg 160 slag per minutt, og at hunden i den aktuelle saken hadde 150 slag i minuttet, som da per definisjon ikke var takykardi. Det fremgikk i uttalelsen hvilke ulike undersøkelser som burde vært gjort for å fastslå den bakenforliggende årsaken. Det ble presisert at det i journal fremgikk at hunden hadde en alvorlig "lidelse" og ikke hjertelidelse. Det ble også vist til at takykardi ikke var ensbetydende med alvorlig hjertelidelse, men et symptom og at det i dette tilfellet var stilt en symptomatisk diagnose og ikke en klinisk diagnose. Sekretariatet bemerket at de aktuelle vilkår ikke fremstod som lett tilgjengelige ovenfor sikrede og stilte spørsmål ved om vilkårene skulle forstås som materielle krav, eller var mer å anse som en bevissikringsregel. Sekretariatet mente det var noe uklart hva som skulle til for at den bakenforliggende årsaken var identifisert og om dette innebar at det måtte foreligge en klinisk diagnose, samt om man ikke i de fleste tilfeller måtte vektlegge behandlende veterinærs vurderinger. Sekretariatet stilte også spørsmål ved betydningen av uklarheten rundt den kliniske diagnosen, dersom det ikke forelå et aktuelt unntak, og om ikke selskapet uansett ville utbetalt erstatning, da hunden var så syk at den måtte avlives. Sekretariatet stilte subsidiært spørsmål ved om ikke det aktuelle vilkåret fremstod som noe uklart/noe urimelig. Selskapet viste til at årsaken til at behandlende veterinær skulle redegjøre for den bakenforliggende årsaken var todelt. For det første var det en bevissikringsside, og at det kunne dokumenteres og bevises at det var foretatt en utredning og gjennomført behandlingsforsøk. For det andre var årsaken at dette satte krav til behandling ved at hunden faktisk var blitt undersøkt og eventuelle forsøk på behandling var utført. Selskapet poengterte at behandlende veterinærs beslutning ble vektlagt høyt, men at man også kunne og burde innhente sekundære uttalelser ved uklarheter og mangelfulle diagnoser. Selskapet opprettholdt at det i det foreliggende tilfelle ikke var redegjort for den bakenforliggende årsaken. Det viste til at det ikke var satt en klinisk diagnose og at "Hjerte" var en kroppsdel og ikke en diagnose, samt at "takykardi" var et symptom og ikke en sykdom og at det ikke forelå en veterinærmedisinsk årsak fra behandlende veterinær. Selskapet viste til uttalelse fra LV og at symptomene kunne samsvare med epilepsi eller en annen sykdom og at dette hadde betydning, da det kunne vært forsøkt behandlet, og at det var et vilkår at forsøk på behandling skulle ha vært forsøkt eller gjennomført. Selskapet var videre uenig i at det aktuelle vilkåret var noe urimelig og mente det måtte kunne settes krav til erstatningsutbetaling for tapt liv. Selskapet påpekte at vilkåret hadde til formål i Side 5 av 6
hindre det ble utbetalt erstatning i de tilfellene hvor det ikke ble gjort tilstrekkelige utredninger og behandlinger, og hvor kanskje andre hensikter lå til grunn for avlivning, f.eks. økonomi eller andre årsaker. Finansklagenemnda Skade bes tas stilling til om tapet er dekningsmessig under dyreforsikringen. Ingen tidligere uttalelser av konkret interesse. Side 6 av 6