VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER

Hensikt med dagens verksted Fortelle om arbeidet med behov og mål Fortelle om dagens situasjon over og under bakken Gi et faglig input om kvalitet, rollefordeling og kapasitet Møte fremtidens kollektivtrafikanter Konseptutvikling i fire trinn effektivisering, små og store tiltak

Samfunnsmålet

Forslag til samfunnsmål Et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv Besluttet av prosjekteierne 26.05.14 Sendt til oppdragsgiverne 28.05.14 Oppdragsgiverne skal godkjenne et samfunnsmål innen 01.08.14

Program 09.15 09.25 Behov og mål, v/ Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse 09.25 09.55 Situasjonsbeskrivelse over og under bakken v/ Tor Homleid, Vista Analyse og Torbjørn Johansen, Geovita 10.10 11.15 Benchmarking, kvalitet, rollefordeling og kapasitet, v/ Axel Kuehn og Bernt Nielsen, uavhengige eksperter 11.15 11.30 Fremtidens kollektivtrafikanter, Elever fra St. Sunniva skole 11.30 12.15 Lunsj 12.15 13.10 Gruppearbeid 1 (trinn 1 og trinn 2) Redusere transportbehov og effektivisere bruk av infrastruktur og materiell 13.10 14.15 Gruppearbeid 2 (trinn 3) Mindre tiltak og forbedringer 14.15 15.30 Gruppearbeid 3 (trinn 4) Store infrastrukturtiltak

Hensikten med neste verksted Innkomne konsepter er sortert og gruppert, og vi sitter igjen med noen få som er representative for (tilnærmet) alle som blir tegnet og beskrevet her i dag. Konseptene skal vurderes opp mot mål og krav for prosjektet, vil det endre konseptenes innhold? Vi beholder gruppene mest mulig uendret.

Videre arbeid med KVU-en Alle konsepter skal vurderes opp mot mål og krav for prosjektet. Vi skal gjennomføre en siling og sitte igjen med noen få konsepter som skal til videre analyse (skjer i månedsskiftet september/oktober) Analysene av de gjenværende konseptene pågår frem til nyttår. Deretter er det arbeid med samfunnsøkonomisk analyser, usikkerhetsanalyser og til slutt anbefaling av konsept. Sluttrapporten foreligger 1.mai 2015.

Prosessledere: Gunnar Ridderstrøm og Marit Synnes Lindseth

Grunnlag for gruppearbeidene Presenter dere for hverandre på gruppene Navn og hvem dere representerer Velg en ordstyrer og en sekretær i gruppa

BEHOV MÅL KONSEPTER KRAV

SUKSESSKRITERIER At vi har lært og forstått noe, og derfor ser nye sider ved problemstillingene = Vi mener kanskje noe annet når prosessen er over enn vi gjør i dag!

PROSESS PÅ VERKSTEDENE POLITIKK INNSPILL LÆRING FAG

PRINSIPPER FOR VERKSTEDENE Alle på gruppa er likeverdige Forsøk å lytte (minst) like mye som du prater Unngå å evaluere eller karakterisere andres innspill eller synspunkter Hold tiden

Hvordan blir tilbakemeldingen? Prosjektgruppas oppsummering presenteres på verksted 2B den 18. juni Det lages en (felles) rapport fra verkstedet i dag og 18. juni KVU Oslo-Navet

Spørsmål/kommentarer til innleggene? Send SMS til 906 306 42

Status for arbeidet med behov og mål Spørsmål/kommentarer til innleggene? Send SMS til 906 306 42

VERKSTED IIA: STATUS BEHOV OG MÅL Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse

Behov mål - effekt Målstruktur hentet fra Knut Samset; verksted 1

Behovsanalyse Normativ: NTB og Oslo-pakke 3: målene og begrunnelsen bak behovet for et transportsystem Klimameldingen stiller krav til transportsystemet Plansamarbeidet og kommuneplaner: hvilke planer, mål og behov skal transportsystemet støtte? Situasjonsbeskrivelse og etterspørsel: Dagens situasjon Befolkningsvekst og forventet etterspørsel i fremtiden Interessentanalyse og innspill fra verksted 1 Dagens situasjon og konsekvenser av å ikke gjøre noe Identifisere positive og negative sidekonsekvenser Kartlegge ulike gruppers behov

Prosjektutløsende behov Kapasitetsutfordringer i sentrale deler av Oslo generelt, og for t-banen og jernbanens tunneler spesielt Sammenheng mellom kapasitet i tunnelsystemene i sentrale deler av byen og kapasiteten i korridorene/grenbanene utenfor Forventet befolkningsvekst

Samfunnsmål (forslag per dato) Et bærekraftig transportsystem i hovedstadsområdet som tilfredsstiller behovet for person- og næringstransport i et langsiktig perspektiv Effektmål (ikke endelig fastsatt): Mobilitet Fremkommelighet

Effektmålene vil handle om Mobilitet Fremkommelighet

Krav Betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring Krav som utledes av samfunns- og effektmålene Ikke-prosjektspesifikke samfunnsmål (begrenset til de som er relevante for undersøkelse av mulighetsrommet) Kravene skal fokusere på effekter og funksjoner

Situasjonsbeskrivelse Spørsmål/kommentarer til innleggene? Send SMS til 906 306 42

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS

Transportmarkedet Transporttilbud: Etterspørsel: Infrastruktur Rammebetingelser Arbeidsplasser Befolkning Transporttilbud Reisevaner

Utvikling fra 2006 til 2012 Bosatte i Oslo Gang Sykkel Kollektiv Bil Bosatte i Akershus Gang Sykkel Kollektiv Bil 35 % (-5 %) 18 %(-) 4 % (+1%) 29 % (-1 %) 30 % (+7%) 4 % (-1%) Kilde: Ruter(MISA) 61 % (-5%) 16 % (+5%) Kilde: Ruter(MISA) Høyere kollektivandel og gangandel i Oslo Høyere bilandel i Akershus Økt kollektivandel og redusert bilandel i begge fylker Uendret gang- og sykkelandel

Hvorfor øker kollektivtrafikken? 1. Bedre kollektivtilbud 2. Økte satser i bomringen, reduserte billettpriser (20 % reduksjon månedsbilletter, ny sonestruktur) 3. Bedre infrastruktur 4. Befolkningsvekst og nye arbeidsplasser i områder med godt kollektivtilbud 5. Endringer i reisevaner?

Utviklingstrekk (bygrensen) Motstrømstrafikk øker mer enn medstrømstrafikk i rushtid Trafikken utenom rush øker mer enn trafikken i rush Kollektivandelen øker mest utenom rush og motstrøms i rushtid. Biltrafikken i rushtid vokser fortsatt fra nord, men er stabil i sør og vest.

Veitrafikkindeks: Biltrafikken stagnerer 125 120 115 Indeks, 2002 = 100 110 105 100 95 90 85 Hele landet Akershus Oslo 80 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde:Statens vegvesen Biltrafikken øker ikke i Oslo Akershus har mindre vekst enn landsgjennomsnittet

Indeks, 2006 = 100 Målt pr. bosatt går biltrafikken ned 115 110 105 100 95 90 85 80 Akershus Oslo Hele landet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 15 % reduksjon i Oslo fra 2002 til 2013 Akershus uendret fra 2002 til 2013 Fortsatt økning i andre fylker Kilder: Statistisk Sentralbyrå og Statens vegvesen

Hastighet km/t Redusert reisehastighet på hovedveiene 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alle ruter Vest Nord Sør Ring 2 og 3 Kilde: PROSAM Rapport 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Størst reduksjon 2003 2007 Størst reduksjon i Nord Minst reduksjon i Vest og Sør

Rollefordeling i kollektivtrafikken Flest reiser (2013) med bybuss og T-bane 55 % på skinner (opp fra 52 % i 2008) Størst samlet reiselengde med tog fulgt av regionbuss og T-bane

Tog: 1/3 fra vest, 2/3 fra nord og sør Tyngden av trafikken på Østfoldbanen og nye dobbeltspor i vest (Askerbanen) og nord (Romeriksporten) Høy utnyttelse av sporkapasitet på Gjøvikbanen og Østfoldbanen Mulig å kjøre flere tog på øvrige baner, særlig Drammenbanen og Hovedbanen

«Tunnelene er fulle av tog, men togene er ikke fulle» Kapasitetsproblemer i enkeltavganger: «Bundling» av ruter som kommer til / kjører fra fellesstrekninger med ulikt trafikkgrunnlag Skjevfordeling mellom avganger i samme linje pga manglende områdedekning i Oslo for noen av avgangene Ulik kapasitet i avganger i samme linjebunt (ikke mulig å kjøre doble togsett på alle strekninger) Vendekapasitet ved Oslo S + sporkapasitet i Oslotunnelen er flaskehalsen i jernbanenettet Begrenser muligheten til å øke antall avganger på linjer med ledig kapasitet i nord (og sør når Follobanen er bygget). Tog som vender på Oslo S gjør det nødvendig med overgang; linjer som pendler gjennom sentrum gir et bedre tilbud.

T-bane: Mest trafikk på østlige linjer Sognsvann 8 % Ringen 18 % Vestli 20 % Frognerseteren 5 % Østerås 9 % Avløs 5 % Ellingsrud 16 % Bergkrystallen 9 % Mortensrud Kilde: Ruter 10 % 50 % trafikkvekst fra 2003 2013, sterkest vekst i ettermiddagsrush T-baneringen, frekvensøkning (Vestli, Ellingsrudåsen, Østerås), nytt materiell Sporkapasitet i sentrumstunnelen (Majorstuen Tøyen) tilnærmet fullt utnyttet, ledig kapasitet på Ringen.

Trikk: Tunge linjer i Indre by Rikshospitalet- Holbergs plass 28 % Kjelsås-Nybrua 33 % Holbergsplass- Slottsparken 6 % Frogner- Vikatorget 7 % Jar-Slottsparken 8 % Munkegata- Ljabru 11 % Heimdalsgata - Grefsen 7 % 1/3 av påstigningene i sentrum, 2/3 fordeles som vist i figuren. Linjene over Grunerløkka til Kjelsås og over Bislett til Rikshospitalet har 60 % av påstigningene utenfor sentrum (like mange påstigninger som de tyngste T-banelinjene i øst). Sterk trafikkvekst (rullende fortau, redusert pris på månedsbilletter)

Trikk: utfordringer Lav rutehastighet, likevel mye forsinkelser i rush Trengsel i vognene gir for lange opphold på holdeplassene Forsinkede avgang innhentes av etterfølgende avgang (reell frekvens lavere enn rutesatt frekvens) Gjennom sentrum (Storgata Jernbanetorget Nationaltheatret) er andre trikker og busser viktig årsak til lav hastighet og forsinkelser. Blandet trafikk (biler, fotgjengere og syklister) gir forstyrrelser også utenfor indre by Mange stopp med korte avstander Knapphet på trikkemateriell fører til at avganger kjøres med buss Trikkeparken skal fornyes

Buss Bussen har ulike funksjoner i det samlede kollektivtilbudet Linjer som supplerer det sentrumsrettede banetilbudet (bybusser og regionale busslinjer) Tverrgående linjer Linjer som dekker reisebehov til / fra tettsteder utenom Oslo inkludert mating til baner. Flere bybusslinjer med like mange reiser som tunge T-bane og trikkelinjer 31 Snarøya-Grorud (6 mill. pass. pr. år) 37 Nydalen Helsfyr 20 Skøyen Galgeberg Andre linjer med mer enn 2 mill. passasjerer pr. år 21 Aker brygge - Helsfyr 30 Nydalen - Bygdøy 54 Kjelsås Aker brygge 401 Oslo-Strømsveien-Lillestrøm-Kjeller 79 Grorud-Furuset-Bøler-Holmlia 23 Lysaker Smestad Ryen - Simensbråten 34 Tåsen Jernbanetorget - Ekeberg Utfordringer: Kollektivkapasitet i Oslo sentrum (felles med trikk) Forsinkelser på strekninger uten bussfelt Begrenset kapasitet i hver avgang skaper problemer når det er stor etterspørsel

Sykkel; lav sykkelandel og dårlig tilrettelegging Sykkelandeler ved arbeidsreiser: Amsterdam: 38 % København: 36 % Oslo: 8 % (av alle reiser, RVU 2013) I Oslo er syklisten en «sterk og uredd» mann som bruker sykkelen til/fra arbeid. Kilde: Sykkelstrategi 2015-2025, Oslo kommune

Arealbruk i Oslo: Vekst i indre by og Groruddalen

Akershus, to alternativer: Konsentrert utvikling av byer: Jessheim/Gardermoen Lillestrøm Ski Ås Fornebu/Lysaker Sandvika Asker Fortetting i mange knutepunkter: Vestby Drøbak Kolbotn Lørenskog Frogner Kløfta Også i Akershus legges det opp til en arealbruk som (i ulik grad) vil kunne gi økt kollektivtrafikk

Store variasjoner i kollektivandel 100 % 90 % 80 % Kollektivandel 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I dag Gir ulike utfordringer i forhold til å ta trafikkveksten kollektivt

50 % vekst i samlet trafikk, all vekst med kollektive transportmidler 100 % 90 % 80 % Kollektivandel 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % I dag All vekst med kollektive transportmidler Utfordringen er størst i markeder hvor andelen i dag er lav.

Nødvendig trafikkvekst Kollektivandel Størst trafikkvekst der kollektivandelen er lav i dag 500 % 100 % 450 % 400 % 350 % 90 % 80 % 70 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kollektiv trafikkvekst I dag All vekst med kollektive transportmidler Samlet kollektivtrafikk dobles, men nødvendig trafikkvekst varierer fra 60 % til 450 %. Kapasitetsproblemer på steder vi ikke forutser i dag? 0 %

Tunneler i Oslo sentrum - Utfordringer Løsmassemektigheter, dyprenner Angrepspunkter, påhugg Eksisterende tunnelanlegg, konflikter Stasjoner, oppganger Variasjoner i grunnforhold, bløt leire - berg Omgivelser, trafikk, setninger, miljø

Kapasitet på ulike driftsarter Hvordan kvaliteten kan heves Spørsmål/kommentarer til innleggene? Send SMS til 906 306 42

St. Sunniva skole

Lunsj 45 minutter

Instrukser til gruppearbeidene

HVEM REPRESENTERER DU? Deg selv (selvfølgelig) Din organisasjon/forening/etat.. Fellesskapet (oss alle)

Instruksjoner gruppearbeidene: 1. Bruk 3-4 minutter for deg selv og formuler dine innspill 2. Del dine innspill med de andre i gruppa 3. Når alle har presentert sine synspunkter diskuterer gruppa seg frem til et forslag. Husk at dere kan ha varianter av forslag 4. Husk! Kun det som er tegnet og skrevet (på en slik måte at det kan leses etterpå) blir med videre. Gode diskusjoner er fint for gruppa men uten verdi for prosjektgruppa som skal bearbeide materialet. 5. Ordstyrer sørger for at gruppa holder tiden og blir ferdige med alle trinnene

Gruppeoppgave 1 Hva kan gjøres for å minimalisere transportbehovet og effektivisere bruken av eksisterende infrastruktur og kjøretøy? (30 minutter)

Gruppeoppgave 2 Hva kan gjøres for å optimalisere dagens transportsystem? Del 1: Start med å samle alle idéer dere kan komme på i gruppa

Gruppeoppgave 2 Del 2: Prioriter tiltak med utgangspunkt i at dere har 5 milliarder til disposisjon (se utlevert ark for kostnader og tidsbruk) og at alt skal gjennomføres i løpet av 5 år

Gruppeoppgave 3 Hvilke større prosjekter kan/bør gjennomføres for å forbedre transportsystemet?

Prosjektgruppa skal utrede: A. Konsept uten nye T-bane- og jernbanetunneler B. Konsept med ny jernbanetunnel C. Konsept med ny T-banetunnel D. Konsept med både ny T-bane- og jernbanetunnel E. Konsept med ny T-bane- og jernbanetunnel og andre tunnelløsninger i Oslo-området F. Aktuelle konsepter som utvikles i KVUprosessen

Oppsummering og avslutning

Takk for innsatsen! Neste verksted: 18 juni (samme tid og sted)