Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold Veg- og ferjerapport Nr 1-2006 Vegdirektoratet Veg- og trafikkavdelingen Seksjon for veg- og ferjeforvaltning Dato: 2006-08-15
Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold Sammendrag Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold, vinter og sommer, basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering Som resultat av dette arbeidet er det gitt anbefalinger om en heving av vinterstandarden på det høytrafikkerte vegnettet. Videre er det trafikksikkerhetsmessig gunstig å anvende barvegsstrategi hvor dette er mulig. På veger med vanskelige avviklingsforhold, uansett årsak og uansette trafikkvolum, må vinterdriften tilpasses behovet langs hver enkelt vegrute. Utløsende krav til dekkevedlikehold av veger med lav trafikk (under 3000 kjt/døgn) kan senkes noe, forutsatt at de samme vegene ikke har mangelfull bæreevne eller store variasjoner i jevnheten over året. For veger med mer enn 5000 kjt/døgn er kravene til vegdekkene foreslått øket. Etablering av et grunnlag for å sammenligne drift og vedlikehold mot investeringer vil ta tid å fremskaffe. Dette vil nødvendiggjøre kompetanseoppbygging både innen etaten og i det norske/nordiske fagmiljøet. Øvrige nordiske land er i en tilsvarende situasjon. Som en naturlig del av arbeidet er det fanget opp syn på tiltak/virkemidler for å øke effektiviteten innen virksomheten. Anbefalinger i forhold til dette er gitt i siste del av rapporten. Emneord: Drift Vedlikehold Økonomi Kontor: Veg og ferjeforvaltning Saksbehandler: Odd Barstad /oddbar Dato: 31.05.2006
Forord I løpet av de siste årene er det gjennomført to prosjekter som har innvirkning på bestemmelsen av et samfunnstjenelig innsatsnivå innen drift og vedlikehold av veger. I etatsprosjektet Vegkapital har man beregnet gjenanskaffelsesverdien av vegnettet spesifisert på forskjellige vegelementer som tunneler, vegkropp, bruer og vegutstyr. Videre har man i dette prosjektet beregnet det vedlikeholdsmessige etterslep som er opparbeidet, samt hvilke vedlikeholdsinnsats man er best tjent med for å få mest mulig ut av den investerte kapital. I tillegg har Trafikkavdelingen tatt initiativet til å kvantifisere brukerkonsekvenser av forskjellige tilstander på vegnettet. I analysene har vi konsentrert oss om ulykkeskostnader forbundet med både personskader og materielle skader, tidskostnader og kjøretøykostnader. Miljøkostnader er ikke behandlet. Samlet gir disse to prosjektene grunnlag for å analysere konsekvensene av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold. I denne omgang er analysearbeidet konsentrert om vinterdrift og dekkelegging. Målet har i tillegg vært å fremskaffe grunnlag for å kunne foreta avveininger mellom innsatsnivået innen drift og vedlikehold og investeringer innen riksvegnettet. Det grunnlaget er ikke etablert. Gjennom dette prosjektarbeidet har vi heller ikke klart å finne et annet land som har gjennomført en slik analyse. Prosjektet er gjennomført av Seksjon for veg og ferjeforvaltning ved Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI (Veg og trafikkinstituttet i Linköping). I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Kostnader er angitt i 2005-kroner, eksklusive mva. Mai 2006 Vegdirektoratet Vegdirektoratet Side 5 Mai 2006
Vegdirektoratet Side 6 Mai 2006
Innhold SAMMENDRAG...9 1 INNLEDNING...19 1.1 Formål...19 1.2 Grunnlag og oversikt over rapportering...20 1.3 Rammebetingelser for analysene...21 1.4 Innrettingen av analysene...22 1.5 Organisering av prosjektet...23 2 FASTLEGGING OG GJENNOMFØRING AV KVALITETSKRAV...25 2.1 Brukerfokus...25 2.2 Bidrag til å nå nasjonale mål i transportpolitikken...25 2.3 Utfordringer i gjennomføringen av kvalitetskrav...27 3 GRUNNLAG FOR UTFØRTE ANALYSER...29 3.1 Kriterier for innsamling av grunnlagsinformasjon...29 3.2 Hovedgrep for utførte analyser...30 3.2.1 Vinter...30 3.2.2 Vegdekker...30 3.2.3 Bru/tunnel/vegutstyr...31 3.3 Beregningsgrunnlag...32 3.3.1 Vinter...32 3.3.2 Vegdekker...42 4 ANALYSERESULTATER...53 4.1 Vinter...53 4.1.1 Grunnlag for fastlegging av innsatsnivå utførte analyser...53 4.1.2 Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå...58 4.2 Vegdekker...60 4.2.1 Analyser...60 4.2.2 Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå...64 4.3 Alternative innsatsnivåer for tunnel, vegutstyr og bru/kai...66 4.3.1 Innledning...66 4.3.2 Tunneler...66 4.3.3 Vegutstyr...67 4.3.4 Bru/kai...70 5 KONKLUSJONER...73 5.1 Vinter...73 5.2 Vegdekker...74 5.3 Tunnel/vegutstyr/bru...75 5.4 Sammenligning utbygging/drift og vedlikehold...76 5.5 Kompetanse...77 6 IMPLEMENTERING...79 6.1 Grunnlag for standard for drift og vedlikehold...79 6.2 Implementering av standard for drift og vedlikehold...83 6.3 Byggherre - entreprenør...85 6.4 Overordnet myndighet - brukere...85 7 REFERANSER...87 Vegdirektoratet Side 7 Mai 2006
Vegdirektoratet Side 8 Mai 2006
Sammendrag Formål Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold vinter og sommer basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering I tillegg skulle arbeidet fange opp grunnlag for anbefalinger om tiltak/virkemidler innen byggherrefunksjonen og i operativ drift dersom slike naturlig framkom under arbeidet. Det samme gjaldt håndtering av vegkapitalspørsmål samt vedlikeholdsmessig etterslep. I forskjellige Stortingsdokumenter er det uttrykt at Vegdirektoratet vil, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, arbeide med å:.utvikle metoder for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer... I St. prp. nr. 1 (2002-2003), side 63, er det uttalt at det er noe mangelfull kunnskap om kostnader ved å opprettholde vegkapitalen. For å få bedre innsikt i den totale utviklingen av vegkapitalen, har Vegdirektoratet startet et prosjekt som bl.a. skal se på virkninger av forskjellige nivåer på vedlikehold og rehabilitering av eksisterende vegnett og samspillet mellom vedlikehold og investeringer. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i 2005. Arbeidets grunnlag og innretting Analysene er forankret i håndbok 140 Konsekvensanalyser med de føringer dette gir for håndtering av brukernes kostnader og vegholders kostnader. Revidert utgave av håndbok 140, høringsutgaven fra mars 2005, er lagt til grunn for arbeidet. Grunnlagsdata og informasjon for analysene er, i tillegg til egne undersøkelser, hentet fra en rekke andre prosjekter og undersøkelser. Disse prosjektene og undersøkelsene har hatt sine egne spesifikke formål og innrettet sine undersøkelsesbetingelser etter det. Disse undersøkelsene er dermed ikke optimalt tilrettelagt for det foreliggende formålet, og anvendelsen av resultater fra dem kan innebære at tolkinger må trekkes noe utover det egentlige gyldighetsområdet. En hoveddel av grunnlagsinformasjonen er hentet fra fremmede undersøkelser. Selv om det i tillegg er utført en rekke egne målretta delundersøkelser, så har det ikke vært mulig å etablere et komplett og konsistent grunnlag for de analyser man ønsket å gjennomføre. Disse manglene er løst ved å legge til grunn skjønnsmessige antagelser, utført av et faglig kompetent forum for de områdene hvor slike behov oppsto. Hovedinnrettingen for arbeidet er ulik for ulike vegelementer. Basisfunksjonen for brukerne utgjøres av kjørebanen og dens tilstand. Øvrige elementer og objekter, som bruer, tunneler og vegutstyr, er etablert for å gi brukerne et besluttet nivå på framkommelighet og trafikksikkerhet. Kjørebanen kan driftes og vedlikeholdes på flere Vegdirektoratet Side 9 Mai 2006
nivåer med ulikt servicenivå overfor brukerne mht framkommelighet og trafikksikkerhet, som alle i utgangspunktet kan være samfunnsmessig akseptable ut fra den målsettingen som ble lagt til grunn ved byggingen av vegen. Bruer, tunneler og vegutstyr er etablert for å fungere på besluttet nivå, det forutsettes at den samfunnsøkonomiske vurderingen er gjort i tilknytningen til investeringsbeslutningen, ut fra en total lønnsomhetsanalyse inkludert drifts- og vedlikeholdskostnader. Alternativer knyttet til stenging eller ikke-bruk anses ikke som aktuelle analyse-alternativ. Dette innebærer at: 1. Vegdekkets overflate og den tilstand med tilhørende effekter for brukerne analyseres i samfunnsmessig sammenheng 2. Bru, tunnel og vegutstyr analyseres i en bedriftsøkonomisk sammenheng (for vegholder), fordi samfunnsmessig nytte basert på relevant drifts- og vedlikeholdskostnad anses fastlagt ved investeringsbeslutningen En slik grenseoppgang mellom kjørebane på den ene siden og bru/tunnel/vegutstyr på den andre er ikke absolutt. Tilsvarende tankegang som for vegdekker kan også legges til grunn for enkelte objekter innen kategorien vegutstyr. Analysene for disse objektene (f. eks. vegoppmerking) tar hensyn til dette. Organisering av prosjektet Prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold er ledet av Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI. I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Prosjektet er gjennomført i samspill med etatsprosjektet Vegkapital og benytter resultater fra dette prosjektet. I tillegg til å engasjere VTI i delundersøkelser har prosjektet gjennomført et omfattende samarbeid med VTI og Vägverket i Sverige for verifisering og kvalitetskontroll av egne resultater. Ved VTI er det i hovedsak personell og resultater fra prosjektene Vintermodell og Vägytans trafikeffekter som har inngått i samarbeidet. Brukerfokus og overordnede mål Analysene i prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold har tatt utgangspunkt i effekter for brukerne (trafikksikkerhet, framkommelighet, mm) og forsøkt å identifisere hva drift og vedlikehold av vegnettet kan bidra med, positivt og negativt, med hensyn til disse. Målet har vært, gjennom aktiv bruk av eksisterende kunnskap om brukereffekter knyttet til tilstand og opplegg for aktiv styring av tilstand gjennom utførelse av tiltak, å avlede samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsats. I neste trinn er målet å kunne presentere denne samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsatsen gjennom en standard for drift og vedlikehold, men også gjennom byggherreaktiviteter og opplegg og tiltak i den operative drifts- og vedlikeholdsinnsatsen. Hovedmålene for virksomheten innen vegsektoren er gitt av Nasjonal transportplan 2006-2015, og omfatter: 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken 2. Mer miljøvennlig bytransport 3. Bedre fremkommelighet i og mellom regioner 4. Et mer effektivt transportsystem Vegdirektoratet Side 10 Mai 2006
Med bakgrunn i at drift- og vedlikeholdsvirksomheten påvirker utfallet av hovedmålene for virksomheten hver dag i hele planperioden på 100 % av vegnettet, er det lagt vekt på at innretningen av drift- og vedlikeholdsinnsatsen er i samsvar med disse målene. Utfordringer Vegmyndighetene står overfor to hovedutfordringer: 1. Å lage tilfredsstillende og forutsigbare kjøreforhold på vegnettet (god framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og ivaretagelse av øvrig servicenivå) 2. Ta vare på vegnettet slik at hovedutfordring 1 kan sikres på lang sikt eller i så lang tid fornyingstakten på vegnettet tilsier Dette omfatter en rekke enkeltutfordringer som: Vegnettet framviser store variasjoner mht geometrisk standard, trafikk, klima og værforhold. Mål om enhetlig standard for framkommelighet og trafikksikkerhet krever bedret fysisk standard på delstrekninger eller ruter og ved visse vær- og trafikkforhold. Vegnettet framviser et stort vedlikeholdsmessig etterslep. Vegnettet blir i økende grad foreldet står vi overfor et evigvarende vegnett? Lavtrafikkvegnettet forsvarer ikke en akseptabel drifts- og vedlikeholdsinnsats ut fra basis samfunnsøkonomiske analyser hvordan skal minimumsstandarden fastlegges? Grunnleggende undersøkelser Til grunn for prosjektets avsluttende analyser av innsatsnivåer i innen vinterdriften og vegdekkevedlikeholdet ligger en rekke undersøkelser av drift/vedlikehold selv og sammenhengen mellom hhv føreforhold om vinteren og dekketilstand og brukerkostnader. Nedenfor gis en oversikt over de undersøkelser som er gjennomført i forkant av analysene og som primært ligger til grunn for analysene. Vinterdrift Føreforholdsfordelinger på veger vinterstid Trafikksikkerhet og føreforhold Fartstilpasning på vinterføre Virkningen av tiltak (brøyting, strøing, høvling) på vinterveger Framkommelighetsfølsomme veger Lavtrafikkveger fastlegging av standarder Tiltakskostnader i vinterdriften (vegholders kostnader) Vegdekker Tilstandsutvikling for vegdekker (inkludert tungtrafikkens sammensetning) Trafikksikkerhet og dekketilstand Fartstilpasning på vegdekker med ulik dekketilstand Helårsvariasjon av dekketilstand I tillegg er det benyttet data og informasjon fra en rekke tidligere undersøkelser i arbeidet. Miljøkostnader er ikke behandlet i analysene. Vegdirektoratet Side 11 Mai 2006
Vinterdrift analyser og konklusjoner Analysene er primært gjennomført for veger som driftes etter strategi Vinterveg med ÅDT under 7000. Det er gjort beregninger for to typer klima, et kaldt og et mildt og med gruppering av vegene i to hastighetsklasser, med fartsgrense under eller lik 60 km/t og større enn 60 km/t. Det er gjort vurderinger av 3 nivåer på innsatsen i vinterdriften, tilsvarende dagens nivå samt ett høyere og ett lavere innsatsnivå. For veger som driftes etter strategi Bar veg er det ikke analysert alternative standarder. Strategi Bar veg, dvs saltet veg, er derimot analysert som et alternativ til strategi Vinterveg for ÅDT 2000 og 4000 (med standard høyere enn dagens standard). Analysene gir grunnlag for følgende konklusjoner: 1. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det ikke samfunnsmessig lønnsomt å redusere vinterstandard, selv ikke ved lav ÅDT. 2. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve vinterstandarden for høyere ÅDT, dvs større 1500 3000, ÅDT-grensen er avhengig av fartsgrense og klima. 3. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer (med hensyn til klima og trafikk). Dette gir grunnlag for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten gjennom heving av vinterstandarden og innsatsen på veger med høyere trafikkmengder som driftes etter strategi Vinterveg, og ved å gå over til strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer. Kostnadene for vegholder ved å øke innsatsen i vinterdriften, knyttet til strategi Vinterveg, for å oppnå den endrede føreforholdsfordelingen er anslått til omlag 45 mill kroner pr år for vinterveger med ÅDT over 1500 (riksveger), basert på midling av vegholderkostnader over klimatyper og fartsgrenser. Vegholderkostnadene endres ikke vesentlig ved å benytte strategi Bar veg etter dagens standard i stedet for strategi Vinterveg etter forhøyd standard. Dette gjelder normalsituasjon for typiske vegstrekninger uten spesielle problemer og hele sesongen sett under ett. I tillegg er det nødvendig å rette spesiell innsats mot framkommelighets- og trafikksikkerhetsfølsomme veger og mot spesielle hendelser som første snøfall om høsten eller etter lengre oppholdsperioder. For å kunne oppnå disse endringene er det ikke tilstrekkelig med endringer i utformingen av standarden for vinterdrift. Tiltak innenfor byggherrefunksjonen og overfor entreprenører i operativ fase må også utnyttes. Vedlikehold av vegdekker analyser og konklusjoner Analysene er utført for gjeldende vedlikeholdsstandard for vegdekker og for to alternative standarder, en høyere (S+1) og en lavere (S-1) enn dagens standard (S0). De alternative standardene er i prinsippet lik dagens standard, men med andre tallverdier (hhv 20 % bedre og dårligere med hensyn på spor, og hhv. 10 % bedre og dårligere for IRI). Vegdirektoratet Side 12 Mai 2006
For veger med lav ÅDT (200 og 1000) er det i tillegg analysert to spesielt lave standarder. Det gjenstår fremdeles betydelig arbeid før det kan etableres en entydig og konsistent oversikt over effekten av dekketilstanden på brukerkostnader i samband med aktuelle strategier for dekkevedlikehold slik at et samfunnsøkonomisk optimalt dekkevedlikehold kan beskrives. Dette skyldes blant annet en usikkerhet med hensyn til hvordan samvirke mellom de forskjellige tilstandsparametre som spor, jevnhet og tverrfall innvirker på brukereffektene en usikkerhet med hensyn til hvor godt de typiske vegstrekninger med gjennomsnittlige tilstandsutviklinger for spor og jevnhet er dekkende for et vegnett med store variasjoner i tilstandsutvikling en usikkerhet med hensyn til hvor godt tilstandsparametrene spor og jevnhet gir en fullstendig beskrivelse av dekketilstandens betydning for brukerkostnadene. De analyser som er utført, antyder at standarden for dekketilstand kan, ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering, reduseres for veger med ÅDT under 3000 med tilhørende besparelse for vegholder på 142 mill kr pr år og økes for veger med ÅDT over 5000 med tilhørende kostnadsøkning for vegholder på 95 mill kr pr år. For veger med omlag ÅDT 4000 synes dagens standard å gi de laveste samfunnskostnader. For veger med ÅDT under 1000 kan standarden for jevnhet reduseres ytterligere, ned mot IRI 8 eller 9 uten at dette gir samfunnsøkonomisk tap. Det presiseres at denne anbefalingen er forankret i det beregningsgrunnlaget som det er redegjort for. Videre er de omtalte besparelser og tilleggskostnader ved endring i standard, angitt i forhold til dagens kvalitetskrav (eksisterende krav i Hb-111). Det bør også presiseres at analysene er basert på noen relativt grove antagelser mht. sesongvariasjoner i IRI, og analysene fanger ikke opp spesielle behov på veger med kort levetid /strekninger med dårlig bæreevne og/eller mangelfull drenering. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytning av vegkropp og vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstilstand er ikke behandlet eksplisitt i de analyser som er rapportert her, men er implisitt inkludert ved at den benyttede tilstandsutvikling er harmonisert med registrert tilstandsutvikling for spor og jevnhet på vegnettet som helhet. Effektene av drenstiltak må derfor vurderes særskilt i forbindelse med vedlikehold av vegdekkene. Ut fra de analyser som det er referert til ovenfor, vil det være en god investering for vegholder å sikre at det alle steder hvor det er behov for det, er etablert lukket drenering eller tilstrekkelig dype sidegrøfter, som vedlikeholdes. Dette er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme tiltak. Gevinsten av bedre drenering, inkl. bedre grøfterensk, vil først og fremst være en gunstigere tilstandsutvikling for vegdekkene og dermed totalt sett gi lavere vegholderkostnader på sikt. Tunnel, vegutstyr og bru analyser og konklusjoner Tunnel Tilstandsutviklingen i tunnelene påvirkes av flere faktorer. Det generelle miljøet i tunneler preges av at utslipp og dekkeslitasjeprodukter har minimale spredningsmuligheter og forblir i tunnelen. Installasjonene inne i tunnelen nedsmusses og korroderer raskere enn tilsvarende i dagen. Vegdirektoratet Side 13 Mai 2006
For å ha et grunnlag til å kunne beregne konsekvensen av alternative innsatsnivåer er det nødvendig å kjenne hvilke faktorer som har størst påvirkning på tilstandsutviklingen, og ut fra dette prioritere de tiltak som best bevarer tunnelkapitalen. Det er i dag mangel på systematiserte historiske drifts- og vedlikeholdsdata. Grunnlaget for å vurdere alternative innsatsnivåer er derfor ikke tilstede. På kort sikt (5-10 år) er det viktig å få bedre kunnskap om tilstandsutviklingen av de mange elementer eller objekter som inngår i en tunnel. Et ledd i dette er å ta i bruk et system for Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV) kombinert med mer utstrakt bruk av levetidskostnadsanalyser ved vurdering av tiltak. Vegutstyr I analysen er alternative vedlikeholdsstrategier for å overholde en gitt standard vurdert for et utvalg av vegutstyrsobjekter der dette er relevant. For hvert objekt er analysene gjort for en eller flere utvalgte kategorier som vist nedenfor: Rekkverk W-formet stålskinnerekkverk med stolpe av tre, stål eller plast Skilt runde, trekantede og firkantede skilt på stolpe, vegvisningsskilt på søyle/mast Mur Betong, plasstøpt Støyskjerm - tre Signalanlegg i vegkryss Belysningsanlegg - ensidig Vegoppmerking langsgående, kantlinje (hvit) og midtlinje (gul) For vegoppmerking og delvis skilt er også alternative vedlikeholdstandarder vurdert, fordi det for disse objektene finnes aktuelle standardnivåer som har ulik effekt for brukerne. I arbeidet med de utvalgte vegutstyrsobjektene er det utarbeidet levetidskostnadskostnadsmodeller hvor man har vurdert aktuelle funksjons- og tilstandsparametre, vurdert påvirkningsparametre på tilstandsutviklingen, sett på levetider på objekter/delobjekter samt hendelser som utløser tiltak, tiltakstyper og kostnader, som grunnlag for å beregne konsekvenser av aktuelle vedlikeholdsstrategier for vegholder. Resultatene fra analysene viser at det er viktig og nødvendig med en systematisk tilstandsoppfølging og registrering av vegutstyr, samt å videreutvikle og supplere utviklingen av levetidsmodeller for vegutstyr Bru I Vegkapitalprosjektets er bruers/brukomponenters tilstandsutvikling forsøkt utredet ut fra et sett med mulige nedbrytningsmekanismer. Dette var et viktig ledd i vurderingen av alternative innsatsnivåer for bruvedlikeholdet. I ettertid har vi konstatert at vi har så mange skadetyper og så mange skadeårsaker at dette ikke er en metode som gir relevante data om ei brus skadeutvikling og levetid. Vi klarer med andre ord ikke å modellere ei brus utvikling da vi har alt for mange viktige tilstandsog nedbrytningsparametre. Vi har imidlertid en god oversikt over bruers tilstand i bruforvaltningssystemet Brutus. Ved hjelp av inspeksjoner finnes det en komplett oversikt over alle bruskader på alle riks- og fylkesvegvegbruer i Norge. Mange av disse skadene er også kostnads- Vegdirektoratet Side 14 Mai 2006
beregnet. Når alle skadene er kostnadsberegnet er det en enkel jobb å beregne vedlikeholdsetterslepet årlig, for på den måten å se hvilken effekt årets bruvedlikeholdsbevilgning har gitt. Grunnlag for å avveie drifts- og vedlikeholdstiltak mot investeringstiltak Gjennom dette arbeidet har vi til nå ikke kommet i mål med å gi tilfredsstillende grunnlag for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer. Det kreves mer arbeid og utvidet kompetanse knyttet til brukereffekter av drift og vedlikehold før dette kan videreføres i arbeid med å fastlegge metode for slike sammenligninger. Det kreves i tillegg inkludering av bredere økonomisk fagkompetanse. En fullstendig metode for slik sammenligning er heller ikke utviklet i andre land, så langt vi kjenner det. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved nytten av å bruke ressurser på å utvikle en slik fullstendig metode i forhold til andre angrepsvinkler. Men det er etablert et grunnlag for at kompetente miljøer kan gjøre visse vurderinger og sammenligninger med investeringssiden, i alle fall innenfor noen områder. Videre arbeid med å etablere metoder for sammenligning av avkastningen av drift og vedlikehold med utbygging må ta hensyn til ulikheter i disse aktivitetenes natur. Utbygging dreier seg om et enkeltprosjekt med tilknytning til et delvegnett mens drift og vedlikehold omfatter og foregår på hele veg- og trafikksystemet. Utbyggingsprosjekter er avgrenset i tid, både totalt og under utførelsen (arbeid pågår under bestemte tider av døgnet og på bestemte ukedager), mens drift og vedlikehold er kontinuerlige aktiviteter som pågår 24 timer 7 dager i uken. Utbygging foregår på avgrenset og avsperret område med begrenset grenseflate mot naboer, men drift og vedlikehold foregår på vegnett som trafikkeres. Utbyggingsprosjektet utføres etter relativt faste spesifikasjoner, mens drift og vedlikehold står overfor variasjoner i vegforhold, trafikk og værforhold som gjør det umulig å beskrive oppgavene fullt ut. Kompetansebehov Arbeidet som er utført har vist at det er behov for å videreutvikle kunnskapen på flere felter for å kunne gjennomføre komplette og konsistente analyser av brukereffekter knyttet til drift og vedlikehold og sikre mer presise og troverdige resultater. Dette omfatter i første rekke områder som omtalt nedenfor. Tilstandsutvikling Kunnskap om tilstandsutvikling samt faktorene som påvirker denne Spesielt for vegdekker: Grunnlagsdata for trafikkbelastning Effekten av drifts- og vedlikeholdstiltak på tilstand og tilstandsutvikling Vinterdrift (brøyting, strøing) Vegkropp/vegdekke (drenering, forsterkning) Bruvedlikehold Tunnelvedlikehold Sammenheng mellom tilstand og brukereffekter Trafikksikkerhet og føreforhold om vinter inkludert friksjonsforhold (samt verifisering av optimist/pessimist-modell) Trafikksikkerhet og vegens overflate gjennom hele året (kjøretøykostnader og tidskostnader ikke prioritert) Vegdirektoratet Side 15 Mai 2006
Disse områdene representerer kjernekunnskap som må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig i et balansert samspill med tilgrensende områder. Det er videre viktig at arbeidet utføres i et tverrfaglig miljø for å sikre kvalitet på hypoteser, undersøkelser og slutninger. Implementering av standard for drift og vedlikehold I nåværende regime, dvs gjeldende organisering for Statens vegvesen samt konkurranseutsatt og kontraktsstyrt drift og vedlikehold, kan utviklingen av en driftsog vedlikeholdsstrategi, i hovedsak dokumentert gjennom en drifts- og vedlikeholdsstandard, baseres på en tretrinns vurdering, knyttet til organisatorisk og geografisk nivå, som vist nedenfor. Nivå Metode Dokument 1 Nasjonalt nivå for Samfunnsøkonomiske analyser Nasjonal standard Normalsituasjoner kombinert med eventuelle (Statens vegvesen håndbok 111) Vegnett overordnede politiske og administrative føringer 2 Regionalt nivå for Normalsituasjoner Vegnett 3 Distriktsnivå for: Vegstrekninger/ruter Lokale situasjoner Budsjettbehandling og budsjettbegrensninger. Input og føringer fra andre samfunnssektorer, bruk av samferdsel som virkemiddel i regionpolitikk Analyse av drift og vedlikehold ift lokale betingelser og behov Nasjonal transportplan Handlingsprogram Statsbudsjettet Lokale styringsdokumenter Entreprisekontrakt for drift og vedlikehold På nasjonalt nivå, gjeldende for typiske vegstrekninger og normalsituasjoner mht veg/trafikk/vær på hele vegnett, inkludert spesielle objekter og systemer på dette vegnettet, nyttes grove samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for å fastlegge optimal standard for drift og vedlikehold. Eventuelt suppleres dette med spesielle politiske føringer eller administrative beslutninger, f. eks. i form av fastlegging av en minimumsstandard. Resultatet dokumenteres i en nasjonal standard for drift og vedlikehold (håndbok 111). Dette vil gi grunnlag for en enhetlig fysisk standard for hele vegnettet, differensiert kun på hovedparametre som ÅDT og vegkategori. På regionalt nivå nyttes input og føringer fra andre samfunnssektorer om behov knyttet til samferdsel som grunnlag for justering av standarden, basert på formelle politiske vedtak. Dette kan dreie seg om å hindre negativ utvikling i et område eller bidra til positiv utvikling, støtte til igangværende satsninger, o.l.. På dette nivået kan sårbarhetsanalyser være et verktøy i arbeidet. Videre må nivå på midler til vegformål, budsjettføringer, tas inn i vurderingene. Disse forholdene formaliseres og dokumenteres i Nasjonal transportplan, handlingsprogrammet og årlige budsjetter. Flere av disse forholdene fastlegges i organer utenfor Statens vegvesen, og det blir Statens vegvesen sitt ansvar å operasjonalisere denne input for bruk i vegforvaltningen. På distriktsnivå, gjeldende for vegstrekninger utsatt for konkrete lokalt betingede utfordringer mht veg/trafikk/vær ift målet om at trafikken skal fram, nyttes spesielle vurderinger for den enkelte strekning for å identifisere behov og aktuelle tilpasninger i standarden og for øvrig identifisere andre aktuelle tiltak. Tilsvarende kan gjelde for lokale objekter eller systemer. Behovene på dette nivået oppstår i stor grad på grunn av vegnettets funksjonelle etterslep, det vil si fordi vegnettets utforming og kapasitet ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til eksisterende trafikk. Dette betyr at aktuelle Vegdirektoratet Side 16 Mai 2006
tiltak kan omfatte områder utover drift og vedlikehold, som utbyggingstiltak, tiltak innen trafikant- og kjøretøy-siden, informasjon, mm. Resultatene dokumenteres i og implementeres gjennom lokale styringsdokumenter og entreprisekontrakter for drift og vedlikehold. Utførelse av drift og vedlikehold gjøres i et samspill mellom byggherre og entreprenør. Erfaring viser at fastlegging av en standard og utvikling av et kontraktsgrunnlag basert på denne standarden ikke er tilstrekkelig til å oppnå forhold på vegen som er optimale samfunnsøkonomisk sett. Det er nødvendig å benytte flere virkemidler og de virkemidlene som man rår over i samarbeidssnittet byggherre/entreprenør er spesielt viktige. Avklaring av roller, byggherrens styringsmetode, spesifikasjonsform, kontroll av levert kvalitet, oppgjørsform, mm spiller en viktig rolle for å nå målene. Spesielt viktig er tydelighet i kravene og kravenes relevans i forhold til brukerbehov, samtidig som kravene må være realistiske i forhold til de ressurser som Statens vegvesen stiller til rådighet. I tillegg må entreprenørens forståelse av hva som virkelig etterspørres, sikres. Dette innebærer en aktivitet som dreier fokus fra kontraktens bokstav til kontraktens intensjon. Vegdirektoratet Side 17 Mai 2006