Refleksive læreprosesser

Like dokumenter
LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Disposisjon for faget

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Den systemteoretiske analysemodellen

Bygging av mestringstillit

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

Plan for arbeidsøkten:

Voksnes læring motivasjon og motstand

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Hume Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Undring provoserer ikke til vold

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

din kunnskapspartner

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

Eksempel på en relasjon. Med fokus på relasjoner og kommunikasjon. Modul 1 for PPT. Onsdag Erik Nordgreen Læringsmiljøsenteret

Om muntlig eksamen i historie

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Innføring i MI 21.okt 2014

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 2016

En coachende samtale

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Plasserte barn som gaver til omgivelsene

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mot til å møte Det gode møtet

Gode intensjoner er ikke nok

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

Verdier. fra ord til handling

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Tromsø. Oktober 2014

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Filosofering med barn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

MU-samtaler med mening en vitalisering

Makt og avmakt Dilemmaer i samarbeid om følsomme tema. Kathrin Pabst

Ungdomstrinn- satsing

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Dialogens helbredende krefter

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Forkynnelse for små og store (FoSS)

Transkript:

Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004

Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning Reflektere: Kaste tilbake, gjenspeile, stråle tilbake, tenke over, overveie, spekulere på Reflektiv tenking: Tenking som man betjener seg av i situasjoner hvor man ikke umiddelbart kan nå et ønsket mål. (Ped.psyk.ordbok Kunnskapsforlaget) Lillegården kompetansesenter

Dewey: Learning by doing, kontinuitet i erfaringen (en refleksjonsprosess) Uten kunnskap ingen handling, uten handling ingen kunnskap. Refleksjon kjennetegnes av erkjennelsesmessig tvil. Schön: Handlingsrefleksjon og metarefleksjon. Enkeltkrets- og dobbeltkretslæring, som må omfatte de styrende verdiene. Habermas: Refleksjon er et instrument for selvbestemmelse som bidrar til en bevisstgjøring om seg selv og den kontekst en befinner seg i. Hellesnes: Når det skjer et sammenbrudd i den umiddelbare kommunikasjonen, og når vi prøver å klare opp i hva partene egentlig mener, da driver vi praktisk hermeneutikk. + Dale, Løvlie --

Persepsjon og perspektivtaking Sanseinntrykk fortolkes i meningsfylte helheter Figur og grunn Fokusering på helhet og/eller deler Deler tolkes i lys av våre konstruerte helheter Helheten tolkes i lys av vår oppfattelse av delene Tolkningene baseres på forhåndsforståing, som er summen av vår kulturelle og individuelle kunnskap og erfaring Vår forhåndsforståing er vår fortolkningshorisont Virkelighetsoppfatning er konstruerte helheter - foranderlige Den fysiske verden forklarer vi, mennesker og relasjoner forstår vi. Andres smerte og ubehag kan vi bare fornemme.

Forhåndsforståelse Fortolkningshorisont A?!? B

O b j e k t i v i t e t Empirisk deduktiv metode (årsak - virkning, lineær) Hva vi vet Hva vi vet at vi ikke vet Sosiokulturell/konstruktivistisk metode (sirkulær) Hva vi ikke vet at vi vet Hva vi ikke vet at vi ikke vet S u b j e k t i v i t e t

Refleksjon som individuell aktivitet: indre dialog, resonnere, sortere, knytte problem til erfaring og kunnskap, søke etter nye tanker og forestillinger. En undrende innstilling. Jeg bringer selv inn nye tanker og har kontroll. Å resonnere er å overbevise det kritiske selv. C.S. Pierce i Bråten 1987)

Refleksjon som felles aktivitet Indre og ytre dialoger Alle deltakerne har hver sin indre dialog, hvor de 1) fortolker meningsinnholdet i det som blir sagt høyt 2) vurderer hvordan den ytre samtalen forløper. Den ytre samtalen er en utveksling mellom to eller flere og foregår parallelt med de indre samtalene. Jeg er interessert i hva andre tenker om mine tanker. Jeg tror de kan hjelpe meg å forstå noe på nye måter, og jeg tror mine tanker kan hjelpe andre til å se noe nytt ved deres egne utfordringer.

vite vite sanse handle sanse handle vite vite sanse handle sanse handle vite vite sanse handle sanse handle

Refleksive læreprosesser: Skolepolitikk Nasjonale mål Egen skolekultur Identitetsutvikling sosialisering Fagkunnskap metoder Kunnskap om: Refleksjon Praksis Anvendelse av kunnskap og erfaring Analyse Undervisningslære fagdidaktikk Elevene klassen Basisteori: teorier om læring Anvendt forskning Ferdighets- Hypoteser: Prøver ut teori i praksis Spisskompetanse

Utfordringen med å se problemer i nye perspektiv er avhengig av emosjonelt og kognitivt engasjement. En må erkjenne at en har et problem, og en må innstille seg på at en ønsker å forandre noe. Emosjonell opplevelse av problemets omfang og alvorsgrad vil påvirke innstillingen til å la seg bli fortalt noe nytt. Emosjonelt engasjement gir stort potensiale for å ønske endring. Men - jo mer en selv er berørt av problemet, jo vanskeligere er det å innstille seg på å selv være aktør i endringen. Stort emosjonelt engasjement kan hindre kognitivt engasjement.

Roller og relasjoner Forandringsagenten - vil forandre mennesker enten de vil eller ikke. En normativ tilnærming. Jeg har svaret og vet hva som er best for deg! (subjekt - objekt-relasjon) Reflekterende samarbeidspartner. Vi blir berørt av partnernes historier - og snakker om hvordan vi blir berørt. (subjekt - subjekt-relasjon) Etikkens filosofi: å finne en måte å være sammen uten at noen blir krenket. Torunn Tinnesand

Det oppstår et problem for en lærer i relasjon til elever i bestemte situasjoner Læreren er undrende og søker erfaring -- som bygger på hans tidligere erfaring -- Kan det tenkes at lærerens undringsfokus ikke er eleven? Er lærerens undringsfokus mer rettet mot sin egen rolle (hvordan skal jeg få undervist?) eller mot kollegaer (hvordan skal jeg leve opp til kulturens forventninger?) eller mot skolesystemet (hvordan kan jeg få mer ressurser og hjelp til å håndtere disse problemene?) Hva vil det innebære å ha eleven som undringens fokus?

Reflekterende innstilling (med inspirasjon fra Tom Andersen, psykiater, familieterapeut) Grunnleggende rett til å ytre seg. Atferd er ytring. Uttrykk og uttrykkenes gjensvar. Være opptatt av å forstå meningen i den andres uttrykk, være reflektert sin egen mening i gjensvaret, og hvilken mening gjensvaret kan gi den andre. Våre grunnantagelser om mennesket får stor betydning for vår relasjon og samhandling med andre. Torunn Tinnesand

Språket har en forheksende virkning på oss. (Hellesnes 1988, Andersen 1999). Vi er forhekset av vårt eget språk, som reguleres og formes gjennom de språkfellesskap vi deltar i. Vi må reflektere over og bli bevisst hvilket språk vi forhekses av, og på hvilken måte vi forhekses. Eks.: Om vi sier mange nok ganger om en elev at han er aggressiv og voldelig, vil vi bli forhekset til å tro at slik aggresjon eller vold finnes som et stabilt trekk eller en struktur inne i eleven. Om vi sier at han ble sint da han ble utsatt for det eller det, vil vi bli forhekset til å tenke at mennesker blir sinte fordi de reagere på noe som er knyttet til visse sammenhenger på visse tidspunkt.

Hva er kritiske faktorer for å få til en god refleksjonsprosess i gruppene? Hva hemmer? Frykt for uenighet Makt Utrygghet Skjulte strukturer/sannheter Dårlige rammebetingelser Lite tid Lite forpliktelse Hva fremmer? Åpenhet Innsikt i og erfaring med å bruke refleksjon Gode kommunikasjonsferdigheter Metakommunikasjon Er god refleksjon relativt for hvor man befinner seg i utgangspunktet?