Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008
Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial markets since the 1930s (IMF World Economic Outlook, Oktober 2008) 2
Internasjonal bakgrunn - økte mislighold på boliglån i USA - utløsende faktor 3
Internasjonal bakgrunn - økte mislighold på boliglån i USA - utløsende faktor - likheter med tidligere kriser: - utbredt optimisme, billig kreditt, lav prising av risiko - kraftig, lånefinansiert oppgang i formuespriser 4
Internasjonal bakgrunn - økte mislighold på boliglån i USA - utløsende faktor - likheter med tidligere kriser: - utbredt optimisme, billig kreditt, lav prising av risiko - kraftig, lånefinansiert oppgang i formuespriser - nytt i denne krisen: - utbredelsen av verdipapirisering og finansiell innovasjon 5
Internasjonal bakgrunn - økte mislighold på boliglån i USA - utløsende faktor - likheter med tidligere kriser: - utbredt optimisme, billig kreditt, lav prising av risiko - kraftig, lånefinansiert oppgang i formuespriser - nytt i denne krisen: - utbredelsen av verdipapirisering og finansiell innovasjon - svakheter i virksomhets- og risikostyring i finansinstitusjonene - svakheter i reguleringer og tilsyn 6
Subprime: En ganske utrolig historie USA Subprime % av boliglån, beholdning Pantelån til husholdninger med svak økonomi Ofte gitt gjennom agenter, som har fått provisjon etter antall tegnede lån Forenklet kredittvurdering Ofte basert på kundens opplysninger Avdragsfrihet og lave rentebetalinger i startfasen 7
men så kom omslaget i det amerikanske boligmarkedet Case-Shiller indeks. 1.kv. 01-2.kv.08. Vekst fra samme kv. året før. Prosent 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -12-14 -16-18 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 8 Kilde: Reuters EcoWin 8
og misligholdene økte kraftig. USA Mislighold på subprimelån % Fallende boligpriser og økte renter - låntakerne fikk trøbbel Underliggende pant ikke tilstrekkelig til å dekke opp for tapene Jingle mail boligeiere flytter fra boligen og sender nøkkelen til banken Store tap og over 300 banker konkurs June 9
Hva gjorde kreditt så billig og lett tilgjengelig i USA? Ekspansiv pengepolitikk fra Fed etter 11/9 i 2001 - for å holde etterspørsel og økonomisk aktivitet oppe - renten nede i 1 pst. i ett år - renten settes så opp 17 ganger til 5¼ pst., men stor innflyt av kapital til USA - særlig fra asiatiske land - gjør at lange renter likevel forblir lave Har sin bakgrunn bl.a. i Asia-krisen i årene 1997-1999 10
Og det er ikke bare i USA at de steg Oppgangen i boligprisene i uvanlig mange land samtidig Vi kunne tatt med Irland, Spania, Frankrike, Island (!) m.fl. 11
Struktur i det amerikanske markedet for boliglån til kunder med lav kredittverdighet Agenter Låntakere Långiver Spesialforetak Type I Spesialforetak Type II Spesialforetak Type III Sertifikater Pengemarkedsfond Sparere Eierskap og/eller kredittlinjer Banker 12
13 1) Forventet styringsrente er avledet fra Overnight Indexed Swap (OIS) renter Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank
Aksjekursene har falt betydelig Aksjekursutviklingen. Indeks for Verdens børser. Januar 2003=100 Børsfall særlig markert for finansaksjer 230 210 190 Alle aksjer Finansaksjer 230 210 190 170 170 150 150 130 130 110 110 90 90 70 70 50 2003 2004 2005 2006 2007 2008 50 14
Bankene strammer inn kredittpraksis 100 USA. Netto andel banker som har strammet til kredittpraksis. Prosent. 80 60 Store og mellomstore bedrifter Næringseiendom 100 80 60 Euroområdet. Netto andel banker som har strammet til kredittpraksis. Prosent. 60 40 Bedrifter 60 40 40 40 20 20 20 0 20 0 0 Boliglån til husholdninger 0-20 Husholdningers boliglån 2) -20-40 -40 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008-20 2003 2004 2005 2006 2007 2008-20 15 Kilde: Federal Reserve og Den Europeiske sentralbanken
Nye tiltak fra myndighetene siden september 2008 Tilførsel av ekstra likviditet Garantier for nye banklån Utvidelse av sikringsordningene for bankinnskudd Koordinerte rentekutt Egenkapitalinnskudd i bankene Kjøp av problematiske eiendeler fra bankene og fra næringslivet Forbud mot short selling Intensjonserklæringer G7 og G20 Nye diskusjoner i G20 denne uken 16
Hvordan påvirkes Norge? Virkning via børsene Virkning via bankene Virkning via lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris Virkninger i realøkonomien Virkninger på Statens pensjonsfond 17
Også vi merker børsnedgangen Hovedindeksen ved Oslo Børs Gjennomsnittlige månedstall Ned nær 50 pst. siden nyttår, men en svak oppgang den siste måneden 600 500 400 300 600 500 400 300 200 200 100 100 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 18
og den anstrengte situasjonen i pengemarkedet Norske banker har ikke hatt tap på subprimelån, men de berøres av uroen Innlånskostnadene har økt, og det er vanskeligere tilgang på langsiktig finansiering Men: Norske banker har høy innskuddsdekning, de har i flere år hatt god inntjening og de har hatt små tap 2,5 1,5 1 0,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og styringsrenten. Prosentpoeng 2 2,5 2 1,5 1 0,5 0 jan. 07 apr. 07 jul. 07 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 okt. 08 0 19
Det norske pengemarkedet Før Nå 20
11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Dyrere finansiering Finansieringskostnad for norske banker (5-årig bankobligasjon) Prosentenheter. 2. jan. 2002 8. okt. 2008 Kredittpåslag bank (5-årig obligasjon) NIBOR (3 mnd effektiv) Styringsrenten jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 21 Kilder: DnB NOR Markets og Norges Bank
..men vår finansmarkedsregulering er god og bedre enn i mange andre land Vår finansmarkedsregulering er helhetlig: Omfatter alle typer finansinstitusjoner Like forhold skal reguleres mest mulig likt uansett type finansinstitusjon Ett tilsyn for hele finansmarkedet - Kredittilsynet Gir bedre helhetsforståelse og bedre oppfølging av risikomomenter som kan true det finansielle systemet Tilsynets budsjett er økt fra 142 mill. i 2004 til 247 mill. i 2009 Kapitalkrav for alle Kapitalkrav og likviditetskrav gjelder for alle typer finansinstitusjoner Ikke mulig å slippe unna kapitalkrav ved å verdipapirisere utlån Et lovfestet system for å håndtere eventuelle kriser i finanssektoren En innskuddsikring som gjelder opp til to mill. kroner per innskyter per bank 22
Tiltak her hjemme 16., 23. og 30. september: Valutaswap-auksjoner, tilførsel av USD 24. september: F-lån over årsskiftet (med virkning fra 1., 16., og 30. oktober) Oppretter kredittavtale med Fed (5 mrd. USD) 29. september: Utvider kredittavtalen med Fed (til 15 mrd. USD) 6. oktober: Utvidede sikkerheter for lån i Norges Bank 8., 15. og 29. oktober: Valutaswap-auksjon, tilførsel av kronelikviditet mot EUR 10. oktober: F-lån med 6 mnd løpetid rettet mot småbanker (virkning fra 20.okt.) 12. oktober: Pakke av tiltak for å bedre bankenes likviditet og finansiering (mer på neste plansje) 14. oktober: Lån i USD med 1 ukes løpetid (med virkning fra 16. oktober) 16. oktober: Gjennomført en EU-forordning fra 13.10 som gir begrenset adgang til å omklassifisere finansielle instrumenter slik at det ikke er nødvendig umiddelbart å nedskrive til markedsverdi 29. oktober: Ytterligere utvidelser av sikkerheter for lån i Norges Bank 4. og 5. november: Valutaswap-auksjoner i USD med lengde på opptil 3 måneder 23
Tiltak her hjemme 16., 23. og 30. september: Valutaswap-auksjoner, tilførsel av USD 24. september: F-lån over årsskiftet (med virkning fra 1., 16., og 30. oktober) Oppretter kredittavtale med Fed (5 mrd. USD) 29. september: Utvider kredittavtalen med Fed (til 15 mrd. USD) 6. oktober: Utvidede sikkerheter for lån i Norges Bank 8., 15. og 29. okt., 5. nov.: Valutaswap-auksjoner, tilførsel av kronelikviditet mot EUR 10. oktober: F-lån med 6 mnd. løpetid rettet mot småbanker (virkning fra 20.okt.) 12. oktober: Pakke av tiltak for å bedre bankenes likviditet og finansiering (mer på neste plansje) 14. oktober: Lån i USD med 1 ukes løpetid (med virkning fra 16. oktober) 16. oktober: Gjennomført en EU-forordning fra 13.10 som gir begrenset adgang til å omklassifisere finansielle instrumenter slik at det ikke er nødvendig umiddelbart å nedskrive til markedsverdi 29. oktober: Ytterligere utvidelser av sikkerheter for lån i Norges Bank. 4. november: Tilførsel av dollarlikviditet mot sikkerhet i verdipapirer (84 dagers løpetid) 5. november: Tilførsel av kronelikviditet mot USD ved valutabytteavtale (3 mnd.) 24
Pakken som ble lagt frem 12. oktober Bytteordning for verdipapirer boligobligasjoner byttes mot statsobligasjoner omfang opptil 350 mrd. kroner varighet opptil 3 år vil bedre bankenes mulighet for langsiktig og stabil finansiering F lån i Norges Bank med 2 års løpetid maks. størrelse på 1 mrd. kroner pr. bank særlig innrettet mot mindre banker 25
Bytteordningen for verdipapirer Staten OMF Statspapirer Markedet Statspapirer OMF Boliglån til OMF Boliglån Annet Bank A Innskudd Langsiktige lån Egenkapital Kredittforetaket til Bank A Boliglån til OMF OMF 26
Bankenes eiendeler og finansiering. Milliarder kroner. 31. august 2008 3 500 3 000 2 500 Andre aktiva Innskudd fra kunder 27 2 000 1 500 1 000 500 0 Aktiva Andre lån til norske husholdninger Lån til norske foretak Boliglån som kan verdipapiriseres Passiva Markedsfinansiering fra utlandet Markedsfinansiering fra Norge Annen gjeld Egenkapital
Er dette bankkrisen på -90-tallet på nytt? Mens Oslo var sentrum for stormen forrige gang, er det Wall Street i USA som er sentrum i dag Det er ikke en soliditetskrise i norske banker i dag, slik det var sist Det bygget seg opp store ubalanser i økonomien sist etter liberaliseringen av kredittmarkedene. Kredittveksten og gjeldsbelastningen høy også denne gang, men rentebelastningen betydelig mindre. Rammeverket for stabiliseringspolitikken endret - pengepolitikken en klarere rolle i å stabilisere økonomien - offentlige finanser er klart sterkere i dag 28
Er dette 1929 om igjen? Også den gang en kredittfinansiert oppgang i formuespriser - nå i boligmarkedet, på 1920-tallet aksjemarkedet Men vesentlige forskjeller: Den gang overlot man til markedet å ordne opp, nå har myndighetene vært raskt ute Den gang tapte mange husholdninger alle sine sparepenger, nå er de i stor grad garantert Det offentlige sikkerhetsnettet for de som faller ut av arbeidsmarkedet er svært mye bedre enn det var på 1930-tallet Svært liten risiko for et internasjonalt tilbakeslag av tilsvarende styrke som på 1930-tallet 29
Virkninger på etterspørsel og oljepris Consensus Forecast om 2009: Kraftige nedjusteringer Nullvekst i USA og UK ½% BNP-vekst i euroområdet Oljeprisen kraftig ned over 700 NOK pr fat i juli 420 NOK pr fat 28. okt. BNP-vekst for Fastlands- Norge i 2009: FIN: 1,9% SSB: 1,1% Norges Bank: 0,25% 30
Oljefondet: Kvartalsvis nominell avkastning 1998-2007 Statens pensjonsfond - Utland. Valutakurv 10 Prosent 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 31
Utvikling i aksje- og obligasjonsmarkedet et hundreårsperspektiv 10000 1000 Samlet realavkastning siden 1900 Aksjer Obligasjoner Aksjekrakk 1987 Finanskrisen 2008 10000 1000 100 10 1. verdenskrig 2. verdenskrig Oljekrise "IT boble" og 11/9 100 10 1 "Børskrakk" 1929 1 0 1899 1909 1919 1929 1939 1949 1959 1969 1979 1989 1999 2008 0 Kilde: Finansdepartementet/Dimson, Marsh and Staunton 32
Lærdommer av det som har skjedd Man trenger tid for å oppsummere lærdommene av det som har skjedd. Det trengs en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverk både nasjonalt og internasjonalt. Noen foreløpige hovedkonklusjoner kan være: Regelverk og tilsyn: Likviditetsrisiko var generelt undervurdert. Forbedringer i reguleringen bør vurderes Egenkapitalen i mange finansinstitusjoner var for svak Det bør vurderes om særlig de internasjonalt utviklede reglene om ansvarlig kapital kan tilpasses slik at de gir incentiver til bankene til å opptre mindre medsyklisk For svak regulering av finansinstitusjonene i mange land, bl.a. knyttet til SIV-er For dårlig tilsyn, særlig i USA Innskuddsgarantiordningene var for dårlige i mange land, men nå har man kanskje gått for langt i motsatt retning Bedre regulering og større transparens i finansielle instrumenter 33
Konsekvenser for realøkonomien Kraftig oppbremsing i bygg og anlegg Stor usikkerhet om framtiden og om anslagene for økonomisk utvikling nasjonalt og internasjonalt Lavere rente jobb nr. 1 Regjeringens budsjett for 2009 er etterspørselsstimulerende Regjeringen vurderer situasjonen fortløpende og vil om nødvendig iverksette tiltak som møter utviklingen 34