VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 21.04.2015 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. I tillegg vil behandlingen av sakene vil møtet inneholde følgende: - Orientering om Bymiljøpakka v/prosjektleder Jo William Drivdal. - Møte med Næringsforeningen Kjøp i Vennesla. - Befaring av Strandsti rundt Venneslafjorden. SAKSKART Side 19/15 15/00605-2 20/15 15/00734-1 21/15 15/00834-2 22/15 15/00544-2 Saker til behandling Forslag til Regional transportplan Agder 2015-2027, høringsuttalelse fra Vennesla Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov Høring - utkast til planprogram for kommunedelplan "Nye Lindesnes" 2017-2027 Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk 3 7 11 12 1
23/15 15/00615-2 8/15 15/00563-1 Høring - forslag til regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Referatsaker Strekningsvis gjennomgang av Fv 303-405-453 Nodeland-Vennesla-Ryen 16 19 9/15 14/01579-6 Rv. 9 - melding om fastsatt planprogram 19 10/15 15/00756-2 11/15 15/00756-1 Informasjon til kommunene om samordning av statlige innsigelser i Vest-Agder Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer 19 19 Vennesla, 09.04.2015 Torhild Bransdal ordfører 2
Saker til behandling 19/15 Forslag til Regional transportplan Agder 2015-2027, høringsuttalelse fra Vennesla Arkivsak-dok. 15/00605-2 Arkivkode. 13 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 21.04.2015 19/15 SAMMENDRAG: Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt å legge forslag til Regional transportplan Agder 2015-27 ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er satt til 30. april 2015. Der er spilt inn forslag til konkrete justeringer fra Aust- Agder fylkeskommune. Rådmannen anbefaler ikke at man tar disse innspillene til følge. Rådmannen anbefaler at man slutter seg til de anbefalte prioriteringer i dokumentet med presiseringer knyttet til RV 9 og bruk av jernbanen. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune tar forslag til regional transportplan Agder 2015 2027 til orientering med følgende merknader: a) Satsning på RV9 må også innebære en vegutbygging for nedre del av vegstrekket, fra Mosby til Kristiansand sentrum. Økt press på dette delstrekket kan gi kapasitetsproblemer dersom ikke tiltak iverksettes. Fokus må være mer enn «Gul stripe til Hovden» b) Gjennom deler av Agderfylkene går også jernbanen. Det bør også vurderes i hvilken grad bruk av jernbanenettet til lokaltrafikk kan avlaste vegnettet i regionen. Spesielt aktuelt kan dette være mellom Vennesla - Kristiansand Nodeland 2 Vennesla kommune anbefaler ikke at plandokumentet justeres i tråd med forslaget fra Aust Agder fylkeskommune gjeldende Gullknapp. 3 Vennesla kommune vil understreke viktigheten av at kommunene blir tatt med på råd når handlingsplan for gjennomføring og prioritering av tiltak skal utarbeides etter endelig vedtak av plan. Vedlegg: Høringsdokumenter 3
Bakgrunn for saken: Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt å legge forslag til Regional transportplan Agder 2015-27 ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er satt til 30. april 2015. Planforslaget er utarbeidet av fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, og er ment å skulle legge til rette for at Agderfylkenes målsetting om å utvikle et konkurransedyktig og fremtidsrettet transportsystem nås. Tanken er også at RTP skal være et viktig strategisk dokument i landsdelens innspill til neste rullering av Nasjonal transportplan 2018-2027. En legger opp til at planen skal sluttbehandles i fylkestingene i juni 2015. Fylkesutvalgenes vedtak om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn er ikke likelydende. Begge fylkesutvalgene vedtok følgende: 1. Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til Regional transportplan på høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven 8-3 med høringsfrist 30. april 2015. 2. Det utarbeides handlingsprogram til planen basert på endelig plan. I høringsbrevet er man i tillegg bedt om å uttale seg til vedtaket i fylkesutvalget i Aust- Agder: a) For å realisere 4-felts vei gjennom Agderfylkene, er det for Aust-Agders del en tydelig forventning om at både E18 Risør Tvedestrand og E18 Arendal Grimstad står ferdig som ny firefeltsvei innen utløpet av Nasjonal Transportplan 2018-27. b) Arendal lufthavn Gullknapp må gis mulighet til å utvikles videre, dersom det er grunnlag for det. Siste avsnitt på s 29 i planen strykes. Hovedprioriteringer Sist i plandokumentet er det summert opp det man anser om Agders hovedprioriteringer. Dette er; 1. Sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er viktig for å øke jernbanens attraktivitet. Denne sammenkoblingen er det viktigste enkeltprosjektet for å styrke jernbanens konkurransekraft for gods og persontransport på Agder. Gjennom NTP 2018-27 må det fattes vedtak om videre planlegging med tanke på oppstart i slutten av planperioden. 2. Skal nasjonale og regionale mål for å begrense veksten i persontransport nås, krever dette omfattende tiltak for å øke kollektivtransportandelen, gange og sykkel. Dette forutsetter langsiktige økte statlige rammeoverføringer til fylkeskommunene. 3. Ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal fullfinansieres og bygges ferdig tidlig i planperioden. Prosjektet er egnet for prosjektfinansiering eller OPS-organisering. 4
For å nå målet om full utbygging av E18 må det tas stilling til når og hvordan gjenværende parseller på E18 skal bygges ut, slik at planarbeidet kan komme i gang. Strekningen Risør Tvedestrand må oppgraderes for å ivareta sikkerheten. Strekningen Arendal Grimstad har stor trafikkmengde og stor trafikkvekst. Det vil bli en utfordring å ivareta kapasiteten og ønsket trafikkavvikling dersom denne strekningen ikke bygges ut. 4. Transportknutepunktet på Gartnerløkka må ferdigstilles i første del av planperioden. Utbyggingen er viktig for å oppnå nasjonale målsetninger for gange, sykkel, kollektivtrafikk, veg, jernbane og havn. Prosjektet har høyeste prioritet i bymiljøavtalearbeidet i Kristiansandsregionen. Kristiansandsregionen har storbyutfordringer og må tas inn under ordningen med bymiljøavtaler. Det jobbes for at prosjektet Gartnerløkka Kolsdalen Meieriet Breimyr kan ferdigstilles/påbegynnes tidlig i planperioden. 5. E18/E39 Ytre ringveg. Planarbeidet må videreføres og prosjektet må gjennomføres i planperioden til NTP. 6. Utbygging av E39 til motorveg må prioriteres i NTP 2018-27. Det må legges til rette for en sammenhengende og effektiv utbygging. De strekningene som har størst samfunnsnytte må bygges ut først. Prosjektet er egnet for prosjektfinansiering eller OPS-organisering. 7. I Arendalsregionen arbeides det med en samordnet plan for areal- og transport som grunnlag for en fremtidsrettet areal- og transportpolitikk. NTP 2018-2027 må utforme virkemidler etter modell av bymiljøavtalene også for de mellomstore byområdene. 8. Kristiansand havn er en stamnetthavn/intermodalt knutepunkt. Havna knytter veg og bane til det europeiske transportnettverket. Havna har en sentral rolle for å forsterke nærskipstrafikken og legge til rette for å overføre gods til bane og sjø. Jernbanetilknytning til kaiområdet er viktig. Statlig finansiering av investeringer i de viktigste havnene er nødvendig for å underbygge strategien om å overføre gods fra veg til sjø og bane. 9. For å styrke og videreutvikle Kristiansand lufthavn Kjevik er det viktig å få fullfinansiert og realisert planlagt ny adkomst. Prosjektet må inn tidlig i NTP 2018-27. 10. Rv 9. Prosjektet Gul midtstripe til Hovden gjennomføres i løpet av 2023. Utbedring av E134 vil forsterke rv 9 som en alternativ vegrute til Vestlandet. På strekningen Hovden Haukeli vil det gjenstå strekninger som må utbedres. NTP 2018-27 må avklare videre utbyggingsbehov på rv 9 i forhold til vegens transportfunksjon. 5
11. Fylkesvegene har en viktig funksjon med å binde sammen regionene med det overordnede transportnettet. Vegnettet har et stort investeringsbehov og etterslep i vedlikehold. Det må tilføres ressurser som gjør det mulig for fylkeskommunene å både ta vare på vegkapitalen og videreutvikle vegnettet. Merknader: Planforslaget som er sendt ut på høring gir et overblikk over de samferdselsmessige utfordringer og muligheter som ligger i regionen. Etter rådmannens syn er det tydelig at ikke minst Kristiansandsregionen har en viktig funksjon som kommunikasjonsmessig knutepunkt for hele landsdelen. Dette betinger også et regionalt fokus i forhold til prioriteringer. Når det gjelder vedtaket fra Aust- Agder fylkeskommune i forhold til Gullknapp flyplass så anbefaler ikke rådmannen denne endringen i dokumentet som der er ønsket. Det er viktig å samles rundt en flyplass i regionen Kjevik. Rådmannen vil samtidig påpeke viktigheten av at satsning på RV9 nødvendigvis også må innebære en vegutbygging for nedre del, fra Mosby til Kristiansand sentrum. Økt press på dette vegstrekket kan gi kapasitetsproblemer dersom ikke tiltak iverksettes. Gjennom deler av Agderfylkene går også jernbanen. Det bør også vurderes i hvilken grad bruk av jernbanenettet til lokaltrafikk kan avlaste vegnettet i regionen. Spesielt aktuelt kan dette være mellom Vennesla - Kristiansand Songdalen. Når det gjelder vedtak om at det skal utarbeides handlingsprogram i kjølvannet av vedtatt plan, så vil rådmannen understreke viktigheten av at kommunene blir tatt med i den prosessen. Prioritering og rekkefølge for gjennomføring av tiltakene er av stor betydning for kommunene i begge fylker. Utover dette anbefaler Rådmannen at man tar forslaget til plan til orientering. 6
20/15 Høringsuttalelse - forslag til ny skatteforvaltningslov Arkivsak-dok. 15/00734-1 Arkivkode. 200 Saksbehandler Oddvar Skov-Skov Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 21.04.2015 20/15 2 Kommunestyret 30.04.2015 SAMMENDRAG: Finansdepartementet har lagt forslag til ny skatteforvaltningslov og NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi ut til høring Begge høringsbrev omtaler forhold av betydning for kommunenes eiendomsskatt. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har avgitt høringsuttalelser i begge saker og eiendomsskatteutvalget (ESU) i LVK har i epost av 18. mars 2015 oppfordret kommunene til å levere egne høringsuttalelser, eventuelt slutte seg til LVKs uttalelser. Om ny skatteforvaltningslov: LVK støtter departementets forslag om at skatteforvaltningsloven ikke skal gis anvendelse for kommunenes utskriving av eiendomsskatt. LVK går imidlertid imot departementets forslag om å begrense kommunenes søksmålsadgang for eiendomsskattetaksering av kraftanlegg. Om NOU 2014:13: LVKs høringsuttalelse er i første rekke konsentrert om Scheel-utvalgets redegjørelse for, og uttalelser, om eiendomsskatt. LVKs høringsuttalelse kan sammenfattes i følgende punkter: 1. Eiendomsskatten må beholdes som en kommunal skatteordning, hvor kommunene også har ansvar for verdsettelsen. 2. Utvalgets forslag om økt grunnrenteskatt på vannkraft som kompensasjon for en redusert inntektsskattesats kan ikke aksepteres, da dette vil føre til en reduksjon i kommunenes eiendomsskatteinntekter. 3. LVK støtter utvalgets uttalelser og forslag om avskrivninger for vannkraftanlegg. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret i Vennesla slutter seg til LVKs høringsuttalelser om ny skatteforvaltningslov og NOU 2014:13.. 7
Vedlegg: 1 - Høringsuttalelse fra LVK av 02. mars 2015, ny skatteforvaltningslov 2 Høringsuttalelse fra LVK av 10. mars 2015, NOU 2014:13 8
Bakgrunn for saken: Ny skatteforvaltningslov: Finansdepartementet uttaler at forslaget om å begrense kommunenes søksmålskompetanse ikke skal gjelde for eiendomsskatt, forslaget forutsettes med andre ord bare å gjelde for ligningsmyndighetenes skattefastsettelse. Etter LVKs mening har departementet i forslaget til lovtekst oversett at eiendomsskattegrunnlagene for kraftanlegg fastsettes av ligningsmyndighetene (Sentralskattekontoret for Storbedrifter SFS). Selv om det ikke er tilsiktet rammer forslaget dermed også kommunenes søksmålsadgang mot SFS sin fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene. Departementet har tidligere avvist LVKs anmodning om å gi kommunene formell klagerett på fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag for vannkraftanlegg. Om kommunene ikke gis formell klagerett, er det desto viktigere at søksmålsadgangen for kommunene ikke begrenses. Søksmålsadgangen er da kommunenes eneste mulighet til å få en kontroll av ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk. NOU 2014:13: I utredningen reiser skatteutvalget spørsmål om eiendomsskatten bør gjøres statlig. Utvalget uttaler også at eiendomsskattetakseringen bør følge formuesskattens sjablonregler. LVK er enig i at dette kan være hensiktsmessig for boliger. Fra og med skatteåret 2014 fikk kommunene en mulighet til å velge formuesverdiene ved taksering, jf. Esktl. 8 C-1. Det er LVKs oppfatning at det vil kunne by på større utfordringer enn fordeler å benytte formuesverdier som eiendomsskattegrunnlag for øvrige eiendommer. Næringseiendom, herunder verk og bruk, er en lite homogen gruppe, hvor det vil være behov for større grad av «skreddersøm» i takseringen. Slike eiendommer er i dag stort sett ikke underlagt formuesverdsettelse, og det finnes følgelig ikke verdsettelsesregler egnet for eiendomsskattetaksering. Det er derfor LVKs syn at takseringen av verk og bruk fortsatt bør skje i regi av nemnder som kommunene oppnevner. Forslaget om å øke grunnrenteskatten for å kompensere et skattebortfall for staten, vil imidlertid ha som følge at kommunenes eiendomsskatteinntekter på vannkraft reduseres. Dette har sammenheng med at grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget, jf. sktl. 18-5 tredje ledd. Økt grunnrenteskatt gir med andre ord redusert eiendomsskattegrunnlag for kommunene. Kraftanleggenes formuesverdi blir lavere ved økt grunnrenteskatt, selv om eiendommens verdi og lønnsomhet er uendret. LVK kan ikke se at utvalget har tatt i betraktning denne konsekvens av forslaget. En dekning av statens skattebortfall på kommunenes bekostning er selvsagt ikke akseptabelt for kommunen. En slik konsekvens vil heller ikke være i tråd med Regjeringens uttalte målsetting om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag. Utvalget forslår i NOU 2014:13 å beholde de særskilte avskrivningsreglene for vannkraftanlegg uendret. Avskrivningsreglene for vannkraftanlegg inngår som en del av 9
beregningen av kommunenes eiendomsskattegrunnlag, jf. sktl. 18-5. LVK er enig i utvalgets vurderinger om at dagens avskrivningsregler for vannkraftanlegg gir et godt bilde av faktisk verdifall. Forslaget er også i overenstemmelse med forarbeidene til kraftskattereformen i 1999. Merknader: Høringsfristen i forbindelse med ny skatteforvaltningslov var 2. mars 2015, men LVK anmoder likevel kommunene om å avgi uttalelse. Høringsfristen for NOU 2014:13 er 5. april 2015. Kommunestyret kan tidligst behandle saken i møte 30. april 2015, og med forbehold om kommunestyrets tilslutning bør uttalelse derfor sendes senest 1. april 2015. 10
21/15 Høring - utkast til planprogram for kommunedelplan "Nye Lindesnes" 2017-2027 Arkivsak-dok. 15/00834-2 Arkivkode. 140 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 21.04.2015 21/15 SAMMENDRAG: Kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal har sendt ut planprogram for kommunedelplan "Nye Lindesnes" 2017-2027 på høring jf. plan- og bygningslovens 11-14. Da Marnardal er nabokommune til Vennesla legges saken fram til orientering. Høringsfrist for innspill til planprogrammet er satt til 12. mai 2015. Rådmannens forslag til vedtak: Planprogram for «Nye Lindesnes» tas til orientering Vedlegg: Planprogram for «Nye Lindesnes 2017-2027» 11
22/15 Eierskap i Agder Energi AS - Ny viljeserklæring og utbyttepolitikk Arkivsak-dok. 15/00544-2 Arkivkode. 024 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 21.04.2015 22/15 2 Kommunestyret 30.04.2015 SAMMENDRAG: Agderkommunene som til sammen eier ca. 54,5 % av aksjene i Agder Energi AS har i eiermøte 20.02.15 drøftet arbeidsutvalgets anbefaling om tre års forlengelse av viljeserklæring om fortsatt eierskap i selskapet. I tillegg anbefales det en justering av utbyttemodellen i selskapet. Denne går ut på at en skal ha et «gulv» for utbytte på 400 mill. kr. Overskudd utover dette «gulvet» skal gi et utbytte på 60%. Rådmannen anbefaler Vennesla kommunestyre å slutte seg til de anbefalinger som foreligger fra eierkommunenes arbeidsutvalg. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommunestyre gir ordføreren fullmakt til å signere ny viljeserklæring om eierskap i Agder Energi AS fram til 01.07.2018 i tråpd med anbefaling fra eiernes arbeidsutvalg. 2. Vennesla kommunestyre slutter seg til anbefalt utbyttemodell for Agder Energi AS slik den fremkommer i referat fra eiermøte 20.02.2015. Vedlegg: - Referat fra eiermøte, 20.02.15. - Forslag til avtale mellom Agderkommunene vedrørende3 partenes salg av aksjer i Agder Energi AS (Viljeserklæringen). 12
Bakgrunn for saken: Vennesla kommune har 2 % eierandel i Agder Energi AS. Sammen med de øvrige kommunene på Agder er vi majoritetseiere i selskapet med til sammen ca. 54,5 % av aksjene. De resterende ca. 45,5 % eies av Statkraft Holdning AS. Den andelen Statkraft har ble solgt fra kommunene i 2001. Helt siden dette tidspunkt har kommunene gjennom ulike viljeserklæringer forpliktet seg til fortsatt å være eiere i selskapet. Gjeldende viljeserklæring om eierskap gjelder fram til 01.07.2015. I eiermøte for Agdereierne 20. februar 2015 ble spørsmålet om forlengelse av viljeserklæring om eierskap samt framtidig utbyttemodell behandlet. Resultatet av dette er nå sendt eierkommunene for behandling innen nytt eiermøte som er berammet til 11. mai d.å. Fornyelse av viljeserklæring: Opprinnelig «fredningstid» for salg av aksjer i selskapet utløp 1. juli 2005. Våren 2005 inngikk Agder-kommunene en viljeserklæring som sa at ingen kommuner vil selge sine aksjer dersom dette fører til at Agdereierne samlet mister posisjonen som majoritetseier i selskapet. Denne første viljeserklæringen varte fram til juli 2008 og ble deretter forlenget i nye fem år til 2013. I 2013 ble viljeserklæringen forlenget med 1 + 1 år på grunn av de sonderingssamtaler som da pågikk med eierne i Skagerak Energi AS. I pkt. 1.1. i Viljeserklæringen står det følgende: «Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50% eller mindre.» Eventuelt salg i strid med Viljeserklæringen skal søkes løst ved Aksjonæravtalens bestemmelser om bruk av forkjøpsrett eller samlet salg av partenes aksjer i selskapet, jfr. Viljeserklæringen punkt 1.2. Arbeidsutvalget for Agdereierne anbefaler at det inngås en ny viljeserklæring med tre års tidshorisont (fra juni 2015 juni 2018). Etter arbeidsutvalgets syn foreligger det ikke særskilte situasjoner som tilsier behov for kortere tidshorisont enn dette. Hvis det skulle oppstå ekstraordinære situasjoner kan eierskapet tas opp til vurdering også innenfor en periode med gjeldende viljeserklæring. Utbyttepolitikk: Gjeldende modell for utbytte innebærer et «gulv» på 500 millioner kroner pluss 60% av overskuddet utover dette. I aksjonæravtalen som er inngått mellom Agderkommunene og Statkraft står det følgende om utbytte: Minimum 50% av overskudd. Forsvarlig ift. Investeringsplaner og kapitalisering. 13
Bestemmes av styremedlemmene utpekt av Agder-aksjonærene. I forbindelse med vurdering av framtidig utbyttemodell har Agdereierne foretatt en grundig vurdering av både markedet og forhold internt i selskapet. Det er anført følgende grunner for at Agder Energi fortsatt kan ha høyere utbytter enn andre energiselskaper: - Markedsendringer: o Reduserte strømpriser, men: Høyere eurokurs. Redusert rente. - Bedriftsspesifikke positive forhold: o Installasjon av ny produksjonskapasitet. o Opphør av gamle industriavtaler. o Reduserte driftskostnader. o Avhendelse av tapsvirksomheter. o Resultatforbedringer i LOS og Venture. o God inngående balanse (fyllingsgrad i magasinene). Det er imidlertid en del forhold som tilsier at nivået på utbytte bør justeres noe ned. I den forbindelse nevnes: - Generelt lave kraftinvesteringer siste 30 år. - Lovpålagte ekstra investeringer. - Gode sikringskontrakter opphører. - Økt gjeldsnivå i selskapet. - Svært usikre prisbaner fremover. - Finansmarkedet etterspør mer «eierstøtte». - Generelt fall i avkastning på aktiva. - Selskapet er mindre verdt nå enn før. På bakgrunn av disse forholdene anbefaler Arbeidsutvalget at det settes et «gulv» for utbytte på 400 millioner kroner. Av overskudd utover dette anbefales et utbytte på 60%. Det foreslås videre at utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat. Dette vil skape mer forutsigbarhet både for selskapet og for eierne. Det er foreslått at dette skal gjelde for de neste tre årene. Hovedargumentene når en har vurdert framtidig utbytte har vært følgende: - Kommunene vil være langsiktige, men krevende eiere. - Agder Energi er i en situasjon som muliggjør fortsatt høye utbytter. - Høy utbytteandel sikrer fortsatt fokus på effektivisering og gode investeringsbeslutninger. - Selskapets kapitalsituasjon skal til enhver tid overvåkes og være underkontroll. - Ekstraordinære hendelser, engangsvirkninger, gevinster eller egenkapitalføringer kan påvirke de årlige vurderingene. - Justeringen i «utbyttegulvet» signaliserer ansvarlighet i forhold til markedsendringer og ekstraordinært høye investeringer de kommende årene. 14
- Høye investeringer gir økt inntjening i fremtiden. Konsekvenser av ny utbyttemodell for Vennesla kommune økonomiplan: I vedtatt økonomiplan for 2015-2018 er det lagt til grunn et resultat i selskapet på 700 mill. kr. i 2014 og 800 mill. kr. i 2015-2017. Med dagens utbyttemodell ville dette gitt følgende utbytte til kommunen: 2015: Kr. 12.400.000,-. 2016: Kr. 13.600.000,- 2017: Kr. 13.600.000,- 2018: Kr. 13.600.000,- Resulatet i 2014 er på 834 mill. kr. Dette gir et høyere utbytte enn forventet for 2015. Fra 2016 vil den nye modellen gjelde. Justert for disse forhold vil en kunne forvente følgende utbytte i årene framover forutsatt et resultat i selskapet på 800 mill. kr. i årene 2015 og 2016. 2015: Kr. 14.010.000,- 2016: Kr. 13.210.000,- 2017: Kr. 12.800.000,- 2018: Kr. 12.800.000,- Forutsatt samme resultater som vi har lagt til grunn i økonomiplanen vil altså den nye Utbyttemodellen gi kommunen kr. 800.000,- mindre i utbytte de siste årene i perioden. Rådmannen merknader: Som eier av et stort industrikonsern er det viktig å være aktive og krevende eiere. De siste årene har Agdereierne etter min mening vist aktivt eierskap gjennom kontinuerlige prosesser der en har satt fokus på dette. Når det gjelder forslaget om forlengelse av viljeserklæringen støtter rådmannen dette. I en tid med mye diskusjon om kommunestruktur er det svært viktig at kommunene samlet signaliserer vilje til fremtidig eierskap. En viktig forutsetning for kommunalt eierskap er stabilt og høyt utbytte fra selskapet. I så måte må en kunne si at selskapet har «levert varen» gjennom flere år. Når det nå foreslås å redusere noe på kravene til fremtidig utbytte synes dette fornuftig utfra den begrunnelsen som er gjengitt ovenfor. Rådmannen vil imidlertid minne om at det ikke er mer enn et par år siden konsernets ledelse stilte i utsikt et overskudd i selskapet på 1,5 milliarder kroner. Det er mange grunner til at et slikt resultat ikke lar seg realisere. Likevel er det viktig at eierne er klare og tydelige i forhold til de forventninger en har til hvilke resultater selskapet skal skape. 15
23/15 Høring - forslag til regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Arkivsak-dok. 15/00615-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 21.04.2015 23/15 SAMMENDRAG: Fylkesutvalgene i Aust Agder og Vest Agder vedtok 10. mars å legge forslag til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) ut på høring og offentlig ettersyn. Forslag til revidert reiselivsstrategi, «Besøk Agder» og revidert forslag til FOU strategi. «Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder 2015 2030» er også sendt ut til høring i samme prosessen. Høringsfristen er 30.april 2015. Plan og økonomiutvalget har tidligere gitt uttale til planprogrammet for VINN planen. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune slutter seg til høringsforslag for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030 og har følgende kommentarer: Planutkastet sammenfaller og støtter opp om mål og satsinger i Vennesla kommune. Det vises spesielt til nylig vedtatt felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen og utkast til ny samfunnsdel til kommuneplanen som er ute til høring. En kan ikke se konfliktområder eller motsetninger. Vennesla kommune gir sin tilslutning til forslag til konklusjonen i pkt. 3.4.1 Restrukturering av reisemålselskap i Agder. Vedlegg: Vedlegg 1 Høringsbrev Vinn plan Vedlegg 2 Regionalplan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Vedlegg 3 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder Vedlegg 4 Besøksstrategi for Agder 2015 2030 Vedlegg 5 Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene Vedlegg 6 Innspillsnotater fra temagruppene 16
Bakgrunn for saken: VINN Agder skal være Agders verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv. FoU institusjoner og offentlig sektor. Planen skal være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. VINN Agder har et langsiktig perspektiv (2015 2030) og inneholder følgende fem plantemaer: Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Forskning og utvikling Reiseliv Landbruk og marine næringer Innovasjon i offentlig sektor En rekke temagrupper, innspillsgrupper, prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegrupper har bidradd til å utarbeide planutkastet. Det er kun Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030 (VINN Agder) som skal ha status som Regional plan etter plan- og bygningsloven. Planen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. FoU strategi og besøksstrategi skal ikke ha status som regional plan etter plan og bygningsloven. Det ønskes spesielt synspunkter på: Mål og satsinger i høringsdokumentene, både generelt og om de samsvarer eller står i konflikt med mål og satsinger i egen organisasjon. Med utgangspunkt i dokumentet «Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene» bes det om innspill på tiltak en mener bidrar best til å nå målene i VINN planen, inkludert forslag på hvem som bør ha ansvar for gjennomføring av tiltak og nødvendige samarbeidspartnere. Når det gjelder utkast til besøksstrategi, ønskes spesielt synspunkter på punkt 3.4.1 restrukturering av reiselivsmålselskapet i Agder. Merknader: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping med til hørende strategiplaner for FoU og strategi for besøksstrategi med tilhørende vedlegg utgjør til sammen en omfattende dokumentsamling. Med bakgrunn i høringsbrevet vil en omtale de tre kulepunktene som fylkeskommunene spesielt ønsker synspunkter på. 17
Mål og satsinger. En kan ikke se at VINN planen eller strategiplanene kommer i konflikt med mål og satsinger i egen organisasjon. Knutepunktkommunene har nylig vedtatt felles strategisk næringsplan med 6 hovedsatsingsområder: Kompetanse Innovasjon Internasjonal konkurranseevne Attraktiv storbyregion Transport og infrastruktur Næringsarealer Vinnplanen sammenfaller og støtter opp om disse hovedsatsingene. Vennesla kommunes samfunnsdel til kommuneplanen er ute til høring nå. En kan ikke se at det er konfliktområder eller motsetninger. Innspill på prioritering av tiltak og ansvar for gjennomføring. Som vedlegg til VINN planen følger sammendrag av tiltak forslått av temagruppene. Totalt foreligger det 157 forslag til tiltak. Ingen er prioritert eller finansiert og bare noen få har fått angitt hvem som bør ha ansvar for videre oppfølging. Tiltakene er beskrevet kun på en linje. Her er mange gode nye og gamle ideer som med nærmere konkretisering sikkert kan bidra til utvikling. Det er imidlertid vanskelig og lite ønskelig å ta stilling til og prioritere ut fra foreliggende opplisting. Besøksstrategi Det ønskes spesielt synspunkter på pkt.3.4.1 Omstrukturering av reisemålsselskap i Agder. I forbindelse med nedlegging av Visit Kristiansand og overføring av oppgavene til Visit Sørlandet AS har Kristiansandsregionen langt på vei sluttet seg til hovedtrekkene i arbeidet med restrukturering av reisemålselskap i Agder. Strategien er i hovedtrekk å etablere et nytt landsdelselskap som skalv ære et kompetansenav for reiselivsnæringen basert på arbeidsmetodikken i Arena Usus (bedriftsnettverk). Det nye selskapet skal videreføre det felles eierskapet som er etablert for Visit Sørlandet AS. 18
Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 8/15 15/00563-1 Strekningsvis gjennomgang av Fv 303-405-453 Nodeland-Vennesla-Ryen 9/15 14/01579-6 Rv. 9 - melding om fastsatt planprogram 10/15 15/00756-2 Informasjon til kommunene om samordning av statlige innsigelser i Vest-Agder 11/15 15/00756-1 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer 19