Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen i nrske barnefamilier. Vi finner at spesielt i stua er det stre variasjner i innetemperaturen ver døgnet. Hvr str denne variasjnen er, avhenger av hvilket ppvarmingsutstyr hushldningen bruker. Resultatene indikerer at nesten halvparten av hushldningene i perider hlder en lavere temperatur enn det de synes er behagelig, g at dette gjøres fr å spare energi. Den allerede utstrakte bruken av redusert innetemperatur reiser spørsmålet m hvr strt ptensial det er fr ytterligere energibesparelser gjennm å redusere innetemperaturen. Infrmasjn m innetemperatur g hva sm påvirker den, er viktig fr å frstå utviklingen i hushldningenes energifrbruk g hvrdan hushldningene vil respndere på ulike tiltak sm settes i verk fr å påvirke energifrbruket. Fra tidligere frskning vet vi svært lite m innetemperaturen i nrske hjem: I hvilken utstrekning senker hushldningene innetemperaturen fr å spare energi? Hvrdan varierer innetemperaturen ver døgnet, g hvrdan henger denne variasjnen sammen med ppvarmingsutstyr g hldninger til energibruk? Svaret på disse spørsmålene vil kunne gi innsikt i m det er slik at nrske hushldninger enkelt kan spare mer energi ved å redusere innetemperaturen eller m dette allerede gjøres i en slik utstrekning at det er lite sannsynlig at hushldningene ønsker å senke innetemperaturen ytterligere. Vi ønsker gså å se på hvrdan denne typen atferd varierer med ppvarmingsutstyr, siden mange tiltak fr å redusere hushldningenes energifrbruk er knyttet til investeringer i ppvarmingsutstyr. I hvilken grad vil investeringer i nytt g mer energieffektivt ppvarmingsutstyr frsterke eller redusere bruken av redusert innetemperatur sm energisparetiltak? Dette er spørsmål det er mulig å få svar på ved hjelp av data fra frskningskampanjen fr sklene 12, 1 hvr temaet fr aktivitetene var innetemperatur g energifrbruk i hjemmene. Elevene sm deltk i frskningskampanjen fikk utdelt termmetre, g det ble fretatt målinger av innetemperatur i fire rm (stue, de vksnes sverm, barnermmet g på badet) g ute, mrgen Bente Halvrsen er frsker i Gruppe fr miljøøknmi (bente.halvrsen@ssb.n). * Arbeidet med denne artikkelen er finansiert av Nrges frskningsråd under Renergi-prgrammet. Under arbeidet har frfattern vært asssiert med frskningssenteret REE - Osl enter fr Research n Envirnmentally friendly Energy. REE er finansiert av Nrges frskningsråd. 1 Frskningskampanjen fr sklene er en årlig freteelse i regi av Nrges frskningsråd g Nettverk fr miljølære. Frmålet med kampanjen er at sklebarn ver hele landet skal få mulighet til å delta aktivt i faktisk frskningsarbeid. g kveld. I tillegg til disse målingene ble elevene sm deltk i kampanjen bedt m å registrere ulike karakteristika ved hushldningen g bligen, samt intervjue familiemedlemmer m hva de synes m innetemperaturen, hvr fte de endret den, strømsparetiltak g hldninger til ppvarming g strømsparing. I alt deltk 3195 elever fra 188 skler, fra 2. klasse på barnesklen til 3. klasse på videregående skler, i årets frskningskampanje. Elevene kmmer fra skler ver hele landet, fra Blmdalen ungdmsskle i Mandal i sør til Gjesvær skle på Nrdkapp i nrd. I denne artikkelen vil vi gjengi nen av hvedresultatene fra Frskningskampanjen 12, med hvedfkus på bruk av redusert innetemperatur sm energisparetiltak. Fr flere resultater g en mer utdypende diskusjn, se Dalen g Halvrsen (13). Innetemperatur i nrske barnefamilier Figur 1 viser frdelingen av målingene av innetemperaturen i stue/pphldsrm, mrgen g kveld. Vi ser at mange har det kaldere i stua m mrgenen enn m kvelden. De fleste hushldningene hlder en temperatur på rundt 21 m mrgenen, mens kveldstemperaturen er en drøy grad ver. Gjennmsnittstemperaturen på mrgenen er 21,3, mens den er 22,7 på kvelden. 2 Vi finner ikke den samme variasjnen i tempera turen ver døgnet på badet (se figur 2). Gjennmsnittstemperaturen på mrgenen er 23,, mens den er 23,3 på kvelden. Det er gså varmere på badet enn i stua, med en entydig tpp i frdelingen på rundt 23, både mrgen g kveld (se figur 2). Dette tyder på at hushldningene bevisst lar temperaturen variere ver døgnet i stua, men ønsker i større grad å hlde en høyere g mer knstant temperatur på badet. Er vi frnøyde med temperaturen hjemme? Hva synes så hushldningsmedlemmene m temperaturen hjemme? I intervjuene ble det spurt m hva man 2 Se Dalen g Halvrsen (13), vedlegg 1, tabell v1, fr en beskrivelse av dataene. 28 Statistisk sentralbyrå
Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Figur 1. Temperatur stue/pphldsrm mrgen g kveld. º g andeler Andel,25 Figur 4. Hva synes du m temperaturen på badet en kald vintermrgen? Prsent Prsent 1, Mrgentemparturen Kveldstemparturen 8,15 6,1 4,5, 4 6,5 1,5 12,5 14,5 16,5 18,5,5 22,5 24,5 26,5 28,5 Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr Figur 2. Temperatur bad mrgen g kveld. º g andeler Andel,25,,15,1,5, 4 7,5 Mrgentemparturen Kveldstemparturen 9,5 11,5 13,5 15,5 17,5 19,5 21,5 23,5 25,5 27,5 29,5 Figur 3. Hva synes du m temperaturen i stua en kald vintermrgen? Prsent Prsent 6 5 4 3 1 synes m temperaturen i ulike rm en kald vintermrgen. 3 Svaralternativene var; altfr, litt fr, passe, litt fr eller altfr. Figur 3 viser hvr frnøyd de ulike hushldningsmedlemmene var med temperaturen i stua en kald vintermrgen. Figuren viser at nesten halvparten av de sm ble spurt synes det er altfr eller litt fr i stua en kald vintermrgen (47 prsent), men det er relativt få sm synes det er altfr (6 prsent). Det er nesten ingen sm synes de har det fr i stua (2 prsent). På badet ser det imidlertid ut sm at flk velger å ha det passelig (se figur 4). Frdelingen av de sm synes det er fr eller fr er relativt symmetrisk, g de aller fleste synes det er passe på badet. Ulike familiemedlemmer kan ha ne ulike ppfatninger m hva sm er passe, men i all hvedsak er man frnøyd med temperaturen på badet. En slik symmetrisk frdeling er det vi vil frvente å finne dersm det kun er tilfeldigheter g uenighet innad i familien sm gjør at nen synes det er fr eller fr. Vi finner ikke en slik symmetrisk frdeling fr ppfatningen av temperaturen i stua, hvr frdelingen er klart skjev mt at man synes det er kjølig. Denne skjeve frdelingen tyder på at nesten halvparten av familiene i utvalget i perider hlder lavere temperatur i stua enn det de synes er behagelig. Denne reduksjnen i temperaturen gjøres nk hvedsakelig på tider av døgnet hvr hushldningsmedlemmene ikke pphlder seg så mye i stua, men det vil likevel representere en kstnad fr hushldningene i frm av redusert nytte i periden før temperaturen kmmer pp på et behagelig nivå. Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr 3 Vi fkuserer på hvr frnøyde man er med temperaturen en kald vintermrgen, siden det er da man frventningsmessig har størst ubehag frbundet med å redusere innetemperaturen fr å spare energi. Statistisk sentralbyrå 29
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Figur 5. Gjennmsnittstemperatur m mrgenen g nivå på frysing. Stue, sverm g bad. 25 15 1 5 Stue Altfr Litt fr Passelig Litt fr Altfr Sverm Bad Frysing g innetemperatur Det er nærliggende å tenke at man synes det er inne frdi man hlder en lav temperatur, men det kan gså tenkes at hushldningene har det like, men at nen persner fryser lettere enn andre fra naturens side. Hvis det er tilfelle, vil man i en hushldning med flere individer kunne ppleve at nen fryser der andre synes de har det passelig. Det kan gså tenkes at nen fryser ftere enn andre frdi de er tynnere kledd. Fr å se m vi fryser frdi vi har det eller av andre årsaker, ser vi i figur 5 på sammenhengen mellm hvr frnøyd man er med innetemperaturen g gjennmsnittlig innetemperatur m mrgenen i alle de målte rmmene. J mørkere blå, j mer fryser man g j mørkere rød, j varmere synes man det er. Vi ser av figuren at med nen få unntak øker graden av frysing med redusert innetemperatur. Unntakene er at de sm synes det er altfr har det varmere på badet enn dersm de skulle fulgt den generelle trenden, g at de sm synes det er altfr har det kaldere i stua g på svermmet enn m de hadde fulgt den generelle trenden. Dette indikerer at vi strt sett fryser frdi vi har det, men at det gså er en del uenighet internt i familiene. Det kan se ut til at på badet er det de sm fryser mest sm bestemmer litt mer, g i de kalde rmmene bestemmer de sm synes det er. Det innebærer at sammenhengen mellm innetemperatur g graden av frysing både påvirkes av innetemperaturen g av bilgiske frskjeller i hvr lett vi fryser, men at det fr stre deler av denne frdelingen er innetemperaturen sm påvirker i hvr str grad vi fryser. Den egenskapen at sammenhengen mellm graden av frysing g innetemperatur er sterkere på badet enn på svermmet g i stua, tyder på at frskjeller i påkledning gså er en årsak til at nen fryser mer enn andre. Figur 6. Hender det at du skrur pp temperaturen på panelvner, varmepumper,.l.? Prsent Prsent 8 7 6 5 4 3 1 Aldri Av g til Figur 7. Hender det at du skrur ned temperaturen på panelvner, varmepumper,.l.? Prsent Prsent 8 7 6 5 4 3 1 Aldri Av g til Ofte Ofte Gjør vi ne med at vi fryser? Fra svarene ver er det ingen tvil m at nrske barnefamilier fte har det kaldere inne enn de synes er behagelig, men er det et bevisst valg fr å spare energi eller skyldes det andre årsaker? I intervjuene med de ulike familiemedlemmene spurte vi m det hendte at de skrudde pp eller ned temperaturen. Figur 6 viser prsentandelen av de sm ble intervjuet sm skrudde pp temperaturen. Svaralternativene de kunne velge mellm var m de aldri, av g til eller fte skrudde pp temperaturen. Vi ser av figuren at det er ganske mange sm rapprterer at de skrur pp temperaturen. Men hvrfr fryser vi da? Vi spurte gså m det hendte at de skrudde ned temperaturen, g vi ser at det er nesten like mange sm skrur temperaturen ned sm skrur den pp (se figur 7). Vi finner den samme atferden hs grupper sm fryser 3 Statistisk sentralbyrå
Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi ftere sm fr gjennmsnittet. Det er med andre rd ikke entydig slik at de sm fryser mest skrur pp varmen mens de sm er varme skrur den ned. Det tyder på at hushldningene hlder en lavere temperatur enn de synes er behagelig på kalde vintermrgener sm følge av et bevisst valg. Hvrdan påvirker strømsparing innetemperaturen? Fra resultatene ver ser vi at en str andel rapprterer at de synes det er, g at de ikke gjør ne fr å unngå å fryse i den frstand at de skrur ned temperaturen like fte sm de skrur den pp. En årsak til dette kan være at hushldningene i perider har det kaldere enn de synes er behagelig ut fra et ønske m å spare: De er villige til å ta et nyttetap g fryse litt fr ikke å bruke så mye strøm, energi g/eller penger. Vi har derfr sett på m det er slik at de sm sparer strøm faktisk har det kaldere inne enn andre hushldninger. Det har vi gjrt ved å se på sammenhengen mellm gjennmsnittlig Figur 8. Sammenheng mellm gjennmsnittlig stuetemperatur m mrgenen g m deler av bligen står kald. 23 22 21 19 Det meste av bligen er ppvarmet Minst et pphldsrm står Over 1/3 av bligen står Figur 9. Gjennmsnittstemperatur i stua på mrgenen g bruk av nattsenkning. 23 22 21 innetemperatur g t strømspareaktiviteter; la deler av bligen stå kald m vinteren g bruke nattsenkning. I figur 8 ser vi på gjennmsnittlig innetemperatur relativt til m hushldningen lar deler av bligen stå kald m vinteren. Her ser vi en klar sammenheng mellm gjennmsnittlig innetemperatur i stua m mrgenen g hvr str del av bligen sm står kald m vinteren. Denne reduksjnen i temperaturen kan enten være en knsekvens av at deler av bligen står kald (dårlig islering mellm rm g etasjer) eller at hushldninger sm er pptatt av å spare energi både har større sannsynlighet fr å hlde en lavere innetemperatur i stua g la deler av bligen stå kald sammenlignet med andre hushldninger. Dette resultatet er trlig en kmbinasjn av disse effektene. I figur 9 ser vi sammenhengen mellm gjennmsnittlig stuetemperatur m mrgenen g bruk av nattsenkning. De sm benytter nattsenking har det gjennmsnittlig kaldere i stua m mrgenen enn hushldninger sm ikke bruker nattsenkning. Her er det trlig en sterkere sammenheng mellm energisparetiltaket g den målte innetemperaturen, men gså her kan vi ha en effekt av at hushldninger sm bruker nattsenkning gså vil ha en tendens til å hlde en lavere innetemperatur sammenlignet med andre hushldninger. Innetemperatur g ppvarmingsutstyr Vi så av figur 1 at spesielt temperaturen i stua varierer ver døgnet. Vi har grunn til å tr at denne variasjnen i temperaturen ver døgnet avhenger av hva slags ppvarmingsutstyr sm er tilgjengelig i bligen. Dette kan bl.a. skyldes tekniske frhld, sm fr eksempel at det er vanskelig fr hushldninger sm bruker mye ved å ha det m mrgenen før de får fyrt pp. Disse hushldningene kan imidlertid hlde temperaturen ppe m natten ved hjelp av elektriske panelvner dersm de ønsker det. Derfr vil mye av denne variasjnen i temperaturen ver døgnet være et resultat av bevisste valg. Variasjnene ver døgnet kan gså ha øknmiske årsaker, fr å hlde fyringskstnader lave. Hvr viktig dette kstnadselementet er, avhenger både av hushldningens inntekt g av prisen på de energigdene sm brukes (prisinsentiver). Disse prisinsentivene vil kunne variere betraktelig mellm ulike typer ppvarmingsutstyr. Figur 1 viser gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen frdelt etter ppvarmingsutstyr. Legg merke til at hushldningene kan ha mer enn én type ppvarmingsutstyr, g kan derfr tilhøre flere grupper. Vi har fkusert på gjennmsnittstemperaturen i stua m mrgenen, siden det er her vi frventer størst variasjn i temperaturen sm følge av frskjeller i ppvarmingsutstyr. 19 Bruker ikke nattsenkning Bruker nattsenkning Vi ser fra figuren at det er hushldninger med pelletsvn sm har det kaldest i stua m mrgenen, med en gjennmsnittstemperatur på,4 º. Det er imidlertid svært få hushldninger i dette uvalget sm har Statistisk sentralbyrå 31
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Figur 1. Gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen fr hushldninger med ulike typer ppvarmingsutstyr. º Varmepumpe Vedvn eller peis Pelletsvn Egen sentralfyr i bligen Felles sentralfyr Fjernvarme Parafinvner Gass 19 21 22 23 pelletsvn (kun 26 hushldninger, ca én prsent av utvalget), ne sm gjør dette resultatet svært usikkert. Hushldninger sm fyrer med gass, parafin g fjernvarme har det gså relativt i stua m mrgenen, etterfulgt av hushldninger med mulighet fr å bruke ved. Fr flere av disse ppvarmingskildene er det m.a.. ikke vanlig å fyre gjennm natten, men først m mrgenen. Det kanskje mest slående resultatet fra denne figuren er at hushldninger sm har felles sentralfyr med andre hushldninger har det mye varmere i stua m mrgenen, med et gjennmsnitt på nesten 23. Dette er nesten 1,5 grad varmere enn den gruppen sm har det nest varmest, sm er hushldninger med varmepumper. Dette kan tyde på at hushldninger sm ikke har nen øknmisk grunn til å spare energi, frdi de ikke betaler etter hvr mye de bruker (felles sentralfyr), 4 g hushldninger sm har en lavere ppvarmingskstnad (varmepumper), velger å hlde en høyere innetemperatur g fryse mindre sammenlignet med andre hushldninger. En hushldning kan ha flere ppvarmingskilder, hvr nen typer trekker ned gjennmsnittstemperaturen mens andre trekker den pp. Dette gjelder spesielt det mest vanlige ppvarmingsutstyret, sm vedvn g varmepumpe. Det er derfr interessant å sjekke disse gruppene, fr å se m det er frskjeller på gjennmsnittstemperaturen fr hushldninger med ulike kmbinasjner av ppvarmingsutstyr. Gjennmsnittlig innetemperatur fr hushldninger med ulike kmbinasjner av vedvn g varmepumper er vist i figur 11. I figuren er hushldningene delt inn i fire grupper; hushldninger med mulighet fr ved men ikke Figur 11. Sammenheng mellm tilgang til ulike ppvarmingskilder g gjennmsnittstemperatur i stua m mrgenen. º 23 22 21 19 Vedvn eller peis Varmepumpe Varmepumpe g vedmulighet Annet varmepumpe, hushldninger med mulighet fr varmepumpe men ikke ved, hushldninger med mulighet fr både varmepumpe g ved, samt hushldninger sm fyrer med annet ppvarmingsutstyr. Alle disse hushldningene kan ha annet ppvarmingsutstyr i tillegg, sm fr eksempel elektriske panelvner g elektriske varmekabler, men det har vi ikke sett spesielt på her. Fra denne figuren er det tydelig at det å eie en varmepumpe trekker pp gjennmsnittstemperaturen, mens hushldninger med vedfyring hlder en lavere innetemperatur. Knklusjn Det mest slående resultatet fra denne analysen er at veldig mange barnefamilier i perider hlder en lavere innetemperatur i stua enn de synes er behagelig. Resultatene tyder gså på at de sm fryser ftest har det kaldere inne enn de sm ikke fryser. Vi finner gså klare sammenhenger mellm innetemperaturen g hva slags ppvarmingsutstyr hushldningene har. Hushldninger med varmepumper g felles sentralfyr hlder en høyere innetemperatur i gjennmsnitt sammenlignet med andre hushldninger. Av de mest vanlige utstyrsgruppene, er det spesielt hushldninger sm bruker mye ved sm bidrar til å senke gjennmsnittlig innetemperatur, spesielt i stua m mrgenen. Vi finner mange indikasjner på at en str andel av hushldningene er villige til å fryse litt, g dermed ta et nyttetap i frm av ubehag i perider, fr å spare energi. Det ser vi bl.a. av at graden av frysing i all hvedsak øker med hvr vi har det inne, at vi hlder det varmere på badet (hvr vi synes temperaturen er passe), g at hushldninger sm ikke har så kraftige prisinsentiver hlder nesten like høy temperatur i stua m mrgenen sm på badet. 4 Det er viktig å påpeke at gruppen sm har felles sentralfyr med andre hushldninger er ganske liten (kun 42 bservasjner), men de er relativt hmgene sammenlignet med andre grupper. Det at en høy andel av hushldningene hlder en lavere temperatur i stua i perider av døgnet enn det de synes 32 Statistisk sentralbyrå
Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi er behagelig, kan medføre at det kan være vanskelig å få hushldningene til å senke temperaturen hjemme ytterligere. Det er liten grunn til å tr at en str andel av hushldningene vil være villig til å hlde en mye lavere temperatur enn det de ppfatter sm behagelig i perider hvr de faktisk pphlder seg i et rm. Det at hushldningene allerede gjør mye fr å spare energi kan dermed vanskeliggjøre ytterligere energibesparelser via tiltak fr å redusere innetemperaturen. Vi vet fra litteraturen at reduserte fyringsutgifter sm følge av energieffektiviseringstiltak vil kunne underminere deler av energispareptensialet av investeringer i nytt g mer energieffektivt utstyr, både på grunn av pris- g inntektseffekter (se Bøeng m.fl. 11 g 13). Disse atferdseffektene av energieffektivisertingstiltak kalles rebund-effekter i litteraturen. Det at mange hushldninger hlder en lavere innetemperatur enn det sm ppfattes sm behagelig, kan bidra til å frklare hvrfr disse rebund-effektene blir så kraftige. Fr eksempel finner vi at hushldninger sm skaffer seg varmepumpe velger å ta ut tilnærmet hele energispareptensialet i varmepumpa i økt kmfrt; ved å øke innetemperaturen, redusere sparetiltak g redusere bruken av ved g fyringsljer (Halvrsen g Larsen, 13a g b). Den utstrakte bruken av redusert innetemperatur sm energisparetiltak i nrske hushldninger vil dermed gså kunne gjøre energieffektivisering til et mindre effektivt virkemiddel fr å redusere hushldningenes energifrbruk ytterligere. Referanser Bøeng, A.-., B. Halvrsen g B.M. Larsen (11): Vil subsidiering av energieffektivt utstyr løse miljøprblemene?, Øknmiske Analyser 5/11, Statistisk sentralbyrå. Bøeng, A.-., B. Halvrsen g B.M. Larsen (13): Fører effektiviseringstiltak til uønskede adferdsendringer?, RØST nr 1/13. Dalen H.M. g B. Halvrsen (13): Ta hjemmetempen: Rapprt fra Frskningskampanjen 12, Rapprter 19/13, Statistisk sentralbyrå. Halvrsen, B. and B.M. Larsen (13a): Hw d investments in heat pumps affect husehld energy cnsumptin?, Discussin Papers 737, 13, Statistisk sentralbyrå Halvrsen, B. and B.M. Larsen (13b): Hvem eier varmepumpe g hva gjør det med strømfrbruket?, Øknmiske Analyser 2/13, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 33