Metdisk lærerveiledning til Den hårfagre kngen ved Karmsundet Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette -09
Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmidlingen 4 Praktisk infrmasjn 5 Målgruppe 5 Frmidlingsmetder 5 Antall elever 5 Varighet 5 Frarbeid/etterarbeid 5 Læring g Kunnskapsløftet 6 Opplegget sm bidrag til histrisk kunnskap, bevissthet g identitet 6 Opplegget sm bidrag til histrisk perspektiv 6 Opplegget sm bidrag til å menneskeliggjøre histrien 8 Faktaark g ressursark: Fakta m Avaldsnes 9 En quiz m Avaldsnes 11 Fasit til En quiz m Avaldsnes 12 Hva husker du fra filmen?... 13 Fasit til Hva husker du fra filmen 15 Anbefalte linker 16 2
Krt m pplegget Tittelen på dette pplegget; Den hårfagre kngen ved Karmsundet, henspeiler selvsagt på Harald Hårfagre, den første kngen til å samle Nrge til ett rike, g dermed gjøre Avaldsnes til Nrges eldste kngesete. I kngshallen i senteret møter elevene Harald Hårfagre, i frm av en naturtr dukke, sittende i sitt høysete. Opplegget har til hensikt å være en intrduksjn til Avaldsnes g Nrdvegen Histriesenter, g gi en frståelse av stedets histriske rlle gjennm flere tusen år. Vi bruker Harald Hårfagre sm en knagg g et eksempel på en av mange mektige knger g fyrster sm har levd g regjert her på Avaldsnes. Når vi titter ut vinduene i kngshallen ser vi bare villsau sm beiter på gresslettene g en fredelig bukt nedenfr. Det er vanskelig å frestille seg at her har vært fyrster g knger, kngsgård g et sydende handelsliv nede i havna. Et hvedmål med pplegget er å gi elevene en innsikt i hvrdan det kunne ha seg at de sm satt på Avaldsnes kunne bygge seg pp slik makt. Frmidlingen tar utgangspunkt i vikingtiden med Harald Hårfagre, men peker både fremver mt middelalderen, g langt bak til både brnsealder g steinalder, fr å frklare hvrdan Avaldsnes ble et maktsenter. Tilbudet kan tilpasses til å ha vekt på ulike perider g tema. Harald Hårfagre fulgte eldgamle tradisjner da han gjrde Avaldsnes til sitt hvedsete. I 3000 år satt fyrstene på Avaldsnes g kntrllerte skipstrafikken langs nrskekysten, g de har satt spr etter seg i landskapet- ruvende gravhauger, høye bautasteiner, rike funn. Disse frtidsminnene gir ss et visuelt budskap frå en skriftløs tid. Det er pp til ss å tlke budskapet g trekke lærdm av histrien. Avaldsnes Nrges fødested tusenårsstedet, Marit S. Vea 3
Mine mål fr frmidlingen Innen elevene drar herfra er mitt mål at de skal ha fått med seg flest mulig av disse punktene: Vite at Harald Hårfagre var den første kngen til å samle Nrge til ett rike. Vite at Harald Hårfagre hadde kngsgård på Avaldsnes. Vite at det har vært mektige knger g fyrster på Avaldsnes både før g etter Harald Hårfagre. Vite hva Karmsundet er g at det er en del av Nrdvegen. Vite hva Nrdvegen var; veien mt nrd, g at Nrdvegen ga landet vårt navnet Nreg. Få en frståelse av hvrfr flk bsatte seg på Avaldsnes. Få en frståelse av hvrdan de sm satt på Avaldsnes kunne få så str makt. Vite at flk på Avaldsnes har hatt utenlandske kntakter g selv har reist langt ut i verden. Bli frtrlig med Nrdvegen Histriesenter g vite at dette er et sted hvr de er velkmne til å hente pplevelser g mer kunnskap når de måtte ønske. 4
Praktisk infrmasjn Målgruppe Målgruppen er mellmtrinnet, med vekt på 6.klasse, men innhldet kan tilpasses de fleste trinn. Frmidlingsmetder Opplegget baserer seg på dialg mellm frmidler g elever, med knkretisering i utstillingsdukkene g deres utstyr i Kngshallen g i landskapet utenfr vinduene. Etter denne samtalen får elevene ppleve senterets hvedfilm nede i Det Magiske Teateret. I filmen møter elevene igjen Harald Hårfagre, sm ledsager ss gjennm Avaldsnes histrie g presenterer flere av fyrstene g kngene sm har levd her. Filmen er effektfull, g fantasi g mytlgi smyger seg inn mellm histriske fakta. Opplegget kan stå alene, eller kmbineres med andre pplegg g aktiviteter på senteret. Antall elever Ideelt sett max 30 elever, med praktisk mulighet fr flere. Varighet Ca 1 time (minimum 45 min). Frarbeid/etterarbeid Opplegget har ingen krav til frarbeid på sklen fr å fungere. Dialgen med elevene tilpasses kunnskapsnivået. Vedlagt finner du faktaark med hvedpunkter, sm kan brukes etter eget ønske. Har elevene fått nen knagger før de kmmer gir det større rm fr mestringsfølelse ved å kunne svare på spørsmål. Bak i heftet finner du gså en enkel quiz med spørsmål knyttet til pplegget g faktaarket, sm etter ønske kan brukes sm etterarbeid fr elevene. Det er gså vedlagt en quiz med spørsmål knyttet til filmen elevene får se. Den kan brukes i etterkant fr å se hva man husker g friske pp kunnskapen. 5
Læring g Kunnskapsløftet Opplegget sm bidrag til histrisk kunnskap, bevissthet g identitet Avaldsnes er Tusenårsstedet i Rgaland, ne sm gjør det ekstra viktig fr barn i hele reginen å kjenne til stedet. Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir frtrlig med nedarvede væremåter, nrmer g uttrykksfrmer. Opplæringen skal derfr ivareta g utdype elevenes kjennskap til nasjnale g lkale tradisjner - den hjemlige histrie g de særdrag sm er vårt bidrag til den kulturelle variasjn i verden. Kunnskapsløftet, Generell del, Kulturarv g identitet. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: kjenne att histriske spr i sitt eige lkalmiljø g undersøkje lkale samlingar g minnesmerke. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 4.årstrinn. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: bruke mgrepet peride g vise samanhengar mellm frtida g ntida ved å plassere ei rekkje histriske hendingar på ei tidsline. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 7.årstrinn. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: frtelje m hvudtrekk ved samfunnsutviklinga i Nreg frå vikingtida til slutten av dansketida, Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 7.årstrinn. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: frklare samanhengar mellm naturressursar, næringar, busetnad g levevis. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 7.årstrinn. Opplegget sm bidrag til histrisk perspektiv Et viktig mål både fr Nrdvegen Histriesenter g gså fr Kunnskapsløftet er å hjelpe elevene til å sette de histriske peridene i en sammenheng i frhld til hverandre, g mulighet fr å sette nåtiden g seg selv inn i et histrisk perspektiv. Frtidens små g stre landevinninger gir ikke bare respekt fr det mennesker før ss har frambrakt. De viser gså at framtiden er åpen, g at dagens unge kan frme den med sin innsats g sin fantasi. Kunnsakpsløftet, Generell del. 6
Den (pplæringen) skal vise hvrdan vår erkjennelse har grdd fram ved et langt skaperverk, sm spenner ver mange generasjner g har krysset mange grenser. Slik pplæring gir respekt g aktelse fr det mennesker før ss har utrettet, g lar ss plassere ss selv i en histrisk utvikling. Kunnskapsløftet, Generell del. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit m at menneska inngår i ein histrisk samanheng, g at ei lang rekkje histriske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Føremål med faget. Gjennm Avaldsnesprsjektet ønsker vi å få fram at vi alle er ledd i en kjede sm går fra frtid, via nåtid inn i framtida. Det våre frfedre gjrde, har fått knsekvenser fr ss sm lever i dag. Det vi gjør, får knsekvenser fr dem sm kmmer etter ss. Eit vindauge mt Nreg, Marit S. Vea 7
Opplegget sm bidrag til å menneskeliggjøre histrien Ofte kan histrien virke fjern g uvirkelig. Ved å knytte de histriske hendelsene pp til faktiske persner kan det gjøre histrien litt lettere å frstå g relatere til. I pplegget bruker vi den virkelighetsnære utstillingsdukken av Harald Hårfagre g en Harald sm snakker direkte til elevene gjennm film, fr å menneskeliggjøre histrien. I frbindelse med Avaldsnes er det hele tida snakk m knger g aristkrati. Men det var gså nen sm rdde båtene, dyrket jrda, stelte dyra g vevde stffene. Eit vindauge mt Nreg, Marit S. Vea I en presentasjn av ne sm er svært fremmed g ekstisk bør en få fram det kjente g nære ved hjelp av fkus på enkeltindivider g gjenkjennbare følelser, Utstillingene i Nrdvegen Histriesenter Innhldet, 25.10.01, Vea, Sør-Reime, Opedal 8
Fakta m Avaldsnes Det har bdd mennesker på Avaldsnes i ver 10.000 år. Det var isen langs Rgalandskysten sm smeltet først etter istiden. Derfr kunne flk bsette seg her lenge før det gikk an å b i resten av landet. Når flk begynte å dyrke jrden var det fint å b på Avaldsnes på grunn av den næringsrike jrden. I tillegg var det tilgang på mye fisk g annen sjømat. Det har vært mektige g rike fyrster g knger på Avaldsnes i ver 3000 år. Sjøen var den viktigste hvedveien; det var sjøveien sm var beste måte å reise på, spesielt hvis man skulle ha med seg mange flk eller varer. Flk reiste langt av sted, lenge før vikingtiden. Allerede i brnsealderen hadde de skip sm kunne reise langt ut i Eurpa. Og det km gså flk langveisfra til Avaldsnes. Det gikk mange skip med flk på reise g handel pp g ned langs hele den nrske kysten. Denne sjøveien ble kalt Nrdvegen, sm betyr veien mt nrd. Frdi Nrdvegen var en sm en hvedveg, har den nå fått kallenavnet Riksvei 1. Landet vårt har fått navnet sitt etter denne hvedvegen; Nreg kmmer av Nrdvegen. Den avlange øya Karmøy g fastlandet danner et langt, smalt sund mellm seg; Karmsundet. Karmsundet er den sørlige prten til Nrdvegen, g båtene sm reiste pp eller ned Nrdvegen seilte gjennm Karmsundet. Mange av dem km fra andre land. Grunnen til at alle valgte å seile gjennm Karmsundet, g ikke på utsiden av Karmøy, er at det er mye skjær, strømmer g vind på vestsiden av øya. Så det var tryggest å dra gjennm sundet. Akkurat ved Avaldsnes er det nen øyer g halvøyer sm gjør at dette er det smaleste punktet i Karmsundet. Det gjrde det lett å kntrllere g stppe båter sm ville frbi her. Det er den viktigste årsaken til at de sm hadde makten ver Avaldsneset kunne bygge seg pp makt g rikdm; de kntrllerte all skipstrafikken sm km frbi, g krevde skatter av dem. Det betyr at de sm ville frbi, g kanskje legge båtene sine i den trygge havna her en stund, måtte betale med penger eller handelsvarer. Avaldsnes har gså vært et hellig sted i flere tusen år fr de sm bdde her. Nå står det en middelalderkirke her, men det har vært hellige mnumenter her før kristendmmen gså. Bak kirken står en str bautastein. Det er den siste av en str ring av fem slike steiner, sm sikkert har vært et hellig mnument fr de sm levde her da steinene ble satt pp. Det har gså vært mange stre gravhauger i Avaldsnesmrådet, fra brnsealderen g helt frem til vikingtiden, nen er her ennå. 9
Disse gravhaugene g bautasteinene har nk gså vært viktige symbler på makt fr kngene g fyrstene her. Når flk km seilende gjennm Karmsundet g så disse stre mnumentene, så skjønte de nk at her bdde det mektige flk. Harald Hårfagre levde i den tiden vi nå kaller vikingtiden. Han kjempet mange slag, g klarte til slutt å vinne makten ver hele Nrge, det var det ingen før ham sm hadde klart. Før Harald samlet Nrge til ett rike var det mange småknger sm styrte ver hvert sitt mråde. Harald Hårfagre fikk det spesielle navnet sitt frdi han sa han verken skulle klippe eller kjemme håret eller skjegget sitt før han hadde klart å vinne makten ver hele Nrge! Etter at Harald hadde vunnet det siste avgjørende slaget dr han til kngsgården på Avaldsnes. Derfr er Avaldsnes Nrges eldste kngesete, den første kngsgården hvr en knge ver hele Nrge hldt til. Harald Hårfagre hadde flere kngsgårder langs kysten, g reiste mye rundt fr å hlde på makten sin. Det var kngsgård på Avaldsnes i flere hundre år etter Harald Hårfagre sin tid. 10
En quiz m Avaldsnes.. 1: Ca hvr mange tusen år har det bdd mennesker på Avaldsnes? 2: Ca hvr mange tusen år var Avaldsnes et maktsenter med fyrster g knger? 3: Hva var den vanligste reisemåten fr flk sm levde her fr tusen år siden g bakver? 4: Hva var det sm ble kalt Nrdvegen? 5: Hva betyr rdet Nrdvegen? 6: Hva har landet vårt fått navnet sitt fra? 7: Hva kalles sundet mellm Karmøy g fastlandet? 8: Hvr er det smaleste punktet på dette sundet? 9: Hvrfr ville alle seile gjennm sundet i stedet fr på utsiden av Karmøy? 10: Hva var den viktigste årsaken til at fyrstene g kngene på Avaldsnes hadde klart å bli rike g mektige? 11: En kirke er et hellig mnument. Kan du nevne et annet hellig mnument sm vi ennå kan se på Avaldsnes? 12: I hvilken peride levde Harald Hårfagre? 13: Hva er Harald Hårfagre mest kjent fr g hvrdan fikk han det spesielle navnet sitt? 11
Fasit 1: Ca 10.000 år. 2: Ca 3000 år. 3: Det vanligste var å reise sjøveien med båt. 4: Den viktige sjøveien langs kysten ble kalt Nrdvegen. 5: Nrdvegen betyr veien mt nrd. 6: Landet vårt er kalt pp etter Nrdvegen, rdet Nreg kmmer av rdet Nrdvegen. 7: Karmsundet. 8: Det smaleste punktet i Karmsundet ligger ved Avaldsnes. 9: På vestsiden av øya er det dårlige seilefrhld med mye vind, strømmer, skjær g bølger. 10: Frdi sundet var så smalt ved Avaldsnes kunne de sm satt her kntrllere all trafikken gjennm sundet, g kreve skatter i frm av penger eller handelsvarer. 11: Bautastein. Gravhaug. 12: Harald Hårfagre levde i vikingtiden. 13: Han er mest kjent fr å ha samlet Nrge til ett rike, g han sa at han ikke skulle klippe eller kjemme håret g skjegget sitt før han greide det. 12
Hva husker du fra filmen?... 1: Hva heter kngen sm er frtelleren i filmen? Svar.. 2: I brnsealderen begynte flk å dyrke den fruktbare jrda på Avaldsnes. Hvilke livgivende guddmmer ba flk til på denne tiden? Svar.. 3: Hva frer den unge prestinna fra brnsealderen fr å hjelpe det syke barnet? 4: Hva fret Odin fr å få klkskap? 5: Hva har krigerfyrsten (sm nå kalles Flagghaugfyrsten ) rundt halsen sm symbl på makt? 6: Hva heter den blinde nrrøne guden sm ble lurt til å skyte Balder med pil g bue? 7: Hva heter den sleipe nrrøne guden sm lurte han til å skyte slik at Balder ble drept? Svar.. 8: Hva heter den nrrøne gudinnen sm regjerer i dødsriket? 9: Hva måtte til fr at Balder skulle kunne vende hjem fra dødsriket? 13
10: Hvrfr blir fyrsten vi nå kaller Strhaugfyrsten sitt skip dratt på land etter at han døde? 11: Hva het kngsdattera fra Hrdaland sm Harald Hårfagre fridde til? 12: Hva skulle til før hun ville si ja til frieriet? 13: I hvilken tidsperide var Olav Tryggvasn knge? 14: Hva gjrde Olav Tryggvasn med seidmennene sm km hit fr å drepe han? (seidmenn var en slags presten fr den nrrøne tren). 14
Fasit 1: Harald Hårfagre. 2: Sla g jrda. 3: T vakre brnseringer. 4: Det ene øyet sitt. 5: En tung gullring i ekte gull. 6: Hd. 7: Lke. 8: Hel. 9: Alle levende g alle døde måtte gråte fr Balder, men Lke nektet å gråte. Derfr fant Hel fast plass til Balder i dødsriket. 10: Fr å gravlegge han i det. 11: Gyda. 12: Harald Hårfagre måtte bli strknge, altså vinne makten ver hele Nrge. 13: I vikingtiden, han ble knge i år 995. 14: Han bandt dem på armer g føtter g satte dem på Skrattaskjær slik at de druknet når det ble fl (I vikingtiden st sjøen ca 1,5 meter høyere enn i dag). 15
Anbefalte linker http://www.raa.se/vikingaresan Et nettbasert spill m vikingtiden g vikingenes gegrafiske utstrekning med mer. Målgruppe mellmtrinnet, men mye å hente fr de fleste alderstrinn. www.avaldsnes.inf Et nettsted med masse histrisk infrmasjn knyttet til Avaldsnes. 16
Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette, Frmidler e-pst: histriefrmidler@karmy.net Tlf: 52812402 Avaldsnes er en del av vår felles nasjnale kulturarv sm hele Nrges beflkning har rett til å kjenne til. Avaldsnes tilhører ss alle, g har vært i statlig eie helt siden Harald Hårfagres tid. Bevaring g frmidling av stedets histrie bør derfr være en nasjnal ppgave. Avaldsnes Nrges fødested tusenårsstedet, Marit S. Vea 17