Metodisk lærerveiledning til. Runer og Spill. Nordvegen Historiesenter

Transkript

1 Metdisk lærerveiledning til Runer g Spill Nrdvegen Histriesenter

2 Cathrine Glette, Haugalandmuseene Sist ppdatert Innhld Krt m pplegget 3 Mine mål fr frmildingen 3 Praktisk infrmasjn 4 Målgruppe 4 Frmidlingsmetder 4 Antall elever 5 Varighet 5 Frarbeid/etterarbeid 5 Læring g Kunnskapsløftet 6 Opplegget sm bidrag til histrisk perspektiv 6 Opplegget sm bidrag til å menneskeliggjøre histrien 6 Skrifttegn; runer g bkstaver, likheter g ulikheter 7 Histrisk brettspill sm eksempel på fritidssyssel 8 Matematikken i spillsystem g strategi 8 Faktaark g ressursark: Litt m runer g navn i vikingtiden 9 En Quiz m (runer g navn) 11 Fasit 12 Hva er Hnefatafl? 13 Lag Hnefatafl selv! 15 Slik spiller du Hnefatafl 17 Slik spiller du Mølle - Míl 18 2

3 Krt m pplegget Sm det kmmer frem av tittelen er Runer g Spill et pplegg med t ulike tema. Den ene delen handler m ldtidens skrifttegn her i Nrden; runene, g m nrrøne persnnavn. I den andre delen får elevene kjennskap til en ppulær fritidssyssel fra frtiden; brettspillet Hnefatafl. Opplegget er satt til vikingtiden, g temaene har det til felles at de ikke handler m daglig strev g verlevelse eller m kriging g kamp, sm kanskje fte er tema elevene frbinder med denne periden. I Runer g Spill er det vektlagt at elevene skal kunne relatere til temaene g at de skal få ne med seg herfra sm de kan få glede av videre. Å få risse runer er nesten sm å skrive i kde, hvrdan ser navnet mitt ut skrevet med runer? I listen ver nrrøne navn finner kanskje elevene sitt eget navn eller navnet på nen de kjenner, samtidig sm de vil ppdage rare g mrsmme navn de aldri har hørt før. De vil lære spillet Hnefatafl grundig, slik at de kan spille det på sklen eller hjemme med familie g venner. Spillereglene g ideer til hvrdan man kan lage spillbrett g brikker selv følger med heftet her. Selv m pplegget er satt til vikingtiden kan temaene knyttes til arbeid med hele jernalderen pp til middelalderen. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: frtelje m hvudtrekk ved samfunnsutviklinga i Nreg frå vikingtida til slutten av dansketida, g gjere nærare greie fr eit sentralt tema i denne periden. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 7.trinn. Mine mål fr frmidlingen Innen de drar herfra håper jeg at flest mulig av elevene: vet hva runer er g at de har fått prøve å skrive med runer selv. vet at runene gså ble brukt til å spå med, g har fått et innblikk i nen av runenes betydning. har frståelse fr at mange av persnnavnene vi bruker i dag har nrrøn pprinnelse, men gså at det var i bruk mange navn sm ikke brukes nå. har fått innsikt i at persnnavnene har betydninger. får en frståelse fr at det fantes fritid g fritidssysler i vikingtiden gså. lærer spillet Hnefatafl g frstår at de kan lage det selv hjemme. er blitt frtrlig med Nrdvegen Histriesenter g vet at dette er et sted hvr de er velkmne til å hente pplevelser g mer kunnskap når de måtte ønske. 3

4 Praktisk infrmasjn Målgruppe Målgruppen er mellmtrinnet, med vekt på 6.klasse. Opplegget er laget fr å kunne utfylle, g ikke verlappe med læring g aktiviteter på Avaldsnes Histriske Leirskle fr de elevene sm deltar der. Frmidlingsmetder Opplegget varierer mellm flere ulike frmidlingsmetder, med str vekt på egenaktivitet. Det har fin balanse mellm å få bevege seg rundt på egenhånd, g mer knsentrert r, sm når man skal tenke strategisk fr å slå mtspilleren i Hnefatafl. Muntlig frmidling fregår i dialg med elevene, g kun i krte økter, med krt innføring m runer, navn g spill. Elevene blir delt i t rterende grupper. Den ene gruppen er sammen med frmidler g får lære spillet Hnefatafl, g spiller sammen t g t. Etter hvert sm spillereglene sitter, blir det gså mulighet fr små turneringer. Den andre gruppen jbber alene g i små grupper med ulike aktiviteter g ppgaver, sm å spå i runer, bildeskattejakt i utstillingen g ppgaver knyttet til nrrøne navn. Elevene skal velge seg et eget vikingnavn, lære å skrive det i runer g lage et skinnarmbånd med vikingnavnet skrevet på i runer. Elevene får armbåndet med seg hjem. Det er gså mulighet fr en del ekstraaktiviteter i frbindelse med eventuell venting eller fr elever med behv fr andre aktiviteter enn det sm ligger i selve pplegget (enklere spill, byggeklsser, gyngesau, tegnesaker, tøydukker++). 4

5 Antall elever Ideelt sett max 30 elever, med praktisk mulighet fr flere. Varighet: Ca 2 timer Frarbeid/etterarbeid Opplegget har ingen krav til frarbeid på sklen fr å fungere. Vedlagt finner du faktaark knyttet til temaene i pplegget; m runer, nrrøne navn g spillet Hnefatafl. Det er gså laget et quiz-ark til faktaarkene. I tillegg ligger det beskrivelse på hvrdan man kan lage seg brett g brikker til Hnefatafl, samt et ark med reglene til spillet. Spillet Mølle blir ikke gjennmgått i selve pplegget, g er kun med sm en mulig ekstra aktivitet, men m dere vil jbbe mer med spill i klassen finner dere gså vedlagt spilleregler til dette gamle spillet her i heftet. Språk g nivå på faktaark g quiz er laget slik at det kan skrives ut g brukes direkte til elevene hvis man ønsker. Faktaark g quiz kan være fine å bruke sm etterarbeid på sklen, fr å feste hvedpunktene av det de har vært innm i pplegget. 5

6 Læring g Kunnskapsløftet Opplegget sm bidrag til histrisk perspektiv Et viktig mål både fr Nrdvegen Histriesenter g gså fr Kunnskapsløftet er å hjelpe elevene til å sette de histriske peridene i en sammenheng i frhld til hverandre, g mulighet fr å sette nåtiden g seg selv inn i et histrisk perspektiv. Skriftegnene g spillet de møter i pplegget er annerledes enn bkstavene g spillene de bruker selv i dag, men ikke så ulike heller Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit m at menneska inngår i ein histrisk samanheng, g at ei lang rekkje histriske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Føremål med faget. Frtidens små g stre landevinninger gir ikke bare respekt fr det mennesker før ss har frambrakt. De viser gså at framtiden er åpen, g at dagens unge kan frme den med sin innsats g sin fantasi. Kunnsakpsløftet, Generell del. Gjennm Avaldsnesprsjektet ønsker vi å få fram at vi alle er ledd i en kjede sm går fra frtid, via nåtid inn i framtida. Det våre frfedre gjrde, har fått knsekvenser fr ss sm lever i dag. Det vi gjør, får knsekvenser fr dem sm kmmer etter ss. Eit vindauge mt Nreg, Marit S. Vea Opplegget sm bidrag til å menneskeliggjøre histrien Temaene i pplegget kan hjelpe elevene til å trekke histrien litt nærmere seg ved at det er tema de kan relatere til. Persnnavnene de møter har vært i bruk i vikingtiden; nen har rpt Harald her på Avaldsnes fr 1000 år siden Og kanskje har de rpt; Harald! Blir du med g spiller Hnefatafl?. 6

7 I frbindelse med Avaldsnes er det hele tida snakk m knger g aristkrati. Men det var gså nen sm rdde båtene, dyrket jrda, stelte dyra g vevde stffene. Eit vindauge mt Nreg, Marit S. Vea I en presentasjn av ne sm er svært fremmed g ekstisk bør en få fram det kjente g nære ved hjelp av fkus på enkeltindivider g gjenkjennbare følelser, Utstillingene i Nrdvegen Histriesenter Innhldet, , Vea, Sør-Reime, Opedal Skrifttegn; runer g bkstaver, likheter g ulikheter Nrskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellm det histriske g det samtidige, det nasjnale g det glbale. Å se nrsk språk g kultur i et histrisk g nasjnalt perspektiv kan gi elevene innsikt i g frståelse fr det samfunnet de er en del av. Kunnskapsløftet, Læreplan i Nrsk, Frmål med faget. Bkstaver g papir er en dagligdags g selvfølgelig del av elevenes sklehverdag. Innsikt i runenes bruk g betydning er en viktig del av skrifttegnenes histrie her i Nrden, g ne elevene kan relatere til g sammenligne med bkstavene de kjenner så gdt. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig frståelse av nrsk språk g litteratur g innsikt i hvrdan språk g tekst har endret seg ver tid g frtsatt er i endring. I tillegg frhlder de seg til tradisjner i nrsk teksthistrie i et sammenlignende perspektiv mellm nåtid g frtid g i frhld til impulser utenfra. Kunnskapsløftet, Læreplan i Nrsk, Hvedmråder i faget. Det kan være interessant fr eleven å ppdage at mange av runene ligner våre egne bkstaver, at de stammer fra samme alfabet g at de ikke bare var nen streker vikingene her ppe på berget hadde funnet på selv. Mål fr pplæringa er at eleven skal kunne: undersøkje greske g rmerske samfunn i antikken g finne døme på krleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur. Kunnskapsløftet, Læreplan i Samfunnsfag, Kmpetansemål etter 7.trinn. 7

8 Histrisk brettspill sm eksempel på fritidssyssel Vikingtiden var en peride i vår histrie hvr flk generelt hadde det gdt. Mange var rike, g det var en str middelklasse. Jrdbruk, fiske g handel var gdt utviklet g flk flest hadde til både salt g smør i grøten. Mange gjenstandsfunn viser verskudd av tid g ressurser, g brettspillene er et mrsmt eksempel på at gså vikingene hadde fritidssyssler. Teknlgi g den frskning g utvikling sm ligger bak den, er både siviliserende g inspirerende. Den er siviliserende frdi den gjør det mulig å leve med mindre slit g sykdm, g frdi den frigjør tid fra livspphld g matstrev til verskudd g kultur. Kunnskapsløftet, Generell del. Matematikken i spillsystem g strategi Spillet Hnefatafl har sm sjakk mange muligheter fr ulike trekk, g vanskelighetsgraden i spillet avhenger av spillernes evne til å tenke strategisk flere trekk frem i spillet. Når man har lært seg reglene i Hnefatafl, kan man fint delta i spillet selv m man bare tenker trekk-fr-trekk, men etter hvert sm man spiller gjør man ppdagelser m systemet g hva sm er smarte trekk g mttrekk. Matematikk ligg til grunn fr viktige delar av kulturhistria vår g fr utviklinga av lgisk tenking. Kunnskapsløftet, Læreplan i Matematikk, Føremål med faget. 8

9 Litt m runer g navn i vikingtiden Runer De sm kunne skrive i vikingtiden skrev ikke med bkstaver, men med runer. Runene var ldtidens skrifttegn her i Nrden. Runene har sine røtter i det latinske alfabetet, derfr ligner mange av runene på våre bkstaver. Men nen av dem ser helt annerledes ut. Og nen av dem lurer ss litt, fr de ser akkurat ut sm en av våre bkstaver, men så betyr den ne helt annet. Fr eksempel ser runen sm betyr g akkurat ut sm en X, g runen sm betyr e ligner en M. Vi kaller j bkstavrekken vår fr alfabetet, mens rekken med runer kaller vi futhark. Det er et litt rart rd, men det er rett g slett bare det rdet vi får hvis vi leser de første runene i rekken. Alle runene står fr en lyd på samme måte sm bkstavene våre, sånn at man kan sette flere runer sammen til rd. Men hver rune betydde en helt egen ting gså, f.eks så kunne runen fr e bety hest g runen fr b betydde bjørk. Futhark hadde 24 runer, men utver vikingtiden g fremver brukte de bare 16 runer fr å sette sammen rdene de skrev! Men når det nærmet seg middelalderen begynte de å bruke flere runer igjen, det ble nk vanskelig å skrive g lese når en rune skulle stå fr flere bkstaver eller lyder. Da kunne det nk lett bli misfrståelser I vikingtiden fantes det ikke papir her i Nrden, så runene ble risset inn i tre, leire eller på skinn, eller hgget inn i stein. Derfr var det nk praktisk at de var laget av rette streker g ikke hadde så mye svinger g kruseduller sm våre bkstaver har. Vi pleier å si at man risser runer, ikke at man skriver runer. Det var ingen sm bestemte hvrdan ting skulle staves på den tiden, det var ingen rdbøker eller skler. Derfr skrev flk med runene på ulike måter. Menneskene i vikingtiden mente at de hadde fått kunsten å risse runer fra guden Odin, g at runene var magiske g hadde magisk kraft. Så runene ble brukt til å spå m fremtiden. Hver rune hadde sin betydning g spådm knyttet til seg. 9

10 Navn Mange av navnene vi bruker i dag var gså i bruk i vikingtiden, bare at nen av dem ble uttalt litt annerledes. Mange av navnene hadde en r på slutten sm ikke er der nå lenger, f.eks het det Haraldr i stedet fr Harald g Eirikr i stedet fr Eirik. Det var gså mange navn i vikingtiden sm ikke brukes nå lenger, g nen sm bare brukes veldig sjeldent. Nå er det mange sm har t frnavn, det var det ingen sm hadde i vikingtiden. (Det begynte de faktisk bare så vidt med helt i slutten av middelalderen, g det ble ikke vanlig før på 1800-tallet.) Det var kanskje flere sm hadde samme navn i samme bygd. Derfr var det ganske vanlig at flk fikk et kallenavn etter navnet sitt. Disse kallenavnene kunne ha ne å gjøre med hvrdan de så ut, hvrdan de pleide å være eller ne de kunne gdt. Harald Hårfagre fikk j kallenavnet sitt etter hårsveisen Vikingene hadde ikke etternavn på samme måte sm ss heller. I stedet hadde de frnavnet til en av freldrene sine, vanligvis faren, g så med rdet sn (sønn) eller dttir (datter) til slutt. Hvis f.eks en mann sm het Harald hadde en sønn g en datter; Olav g Åse, så ville barna hete Olav Haraldssn g Åse Haraldsdttir. 10

11 En quiz m.. 1: Hva kaller vi skrifttegnene vikingene brukte? 2: Hvilket gammelt alfabet har vikingenes skrifttegn røtter i? 3: Hva kaller vi hele rekken med skrifttegn fra vikingtiden? 4: Hvr mange skrifttegn var det i den eldste rekken? Og hvr mange krympet det til etter hvert? 5: Vi sier at vi skriver bkstaver når vi lager våre skrifttegn på papir. Men hva sier vi at vikingene gjrde når de lagde sine skrifttegn, g kan du nevne t materialer de lagde disse tegnene på? 6: Hvem bestemte hvrdan rdene skulle staves i vikingtiden? 7: Menneskene i vikingtiden mente de hadde fått kunsten å skrive fra en av gudene sine. Hvilken gud var det? 8: Disse skrifttegnene ble brukt til ne annet enn å skrive med gså. Hva var det? 9: Finnes det frnavn i dag sm gså fantes fr 1000 år siden? 10: Fantes det navn i vikingtiden sm ikke brukes nå? 11: Hvr mange frnavn var det vanlig å ha i vikingtiden? 12: Kjenner du nen kallenavn sm knger her på Avaldsnes har hatt i tillegg til navnet sitt? 13: Hvrdan fikk en persn i vikingtiden etternavnet sitt? 11

12 Fasit: 1: Runer 2: Det latinske alfabetet, sm vårt eget alfabet kmmer fra. 3: Futhark, etter de første runene i rekken. 4: Det var 24 runer i den eldste runerekken, men utver vikingtiden km det ned i 16 runer. 5: Vi sier at vikingene risset runer. De kunne være risset i stein, tre, leire, eller på skinn. 6: Ingen, det var ingen skler eller rdbøker heller. 7: Odin. 8: Til å spå m fremtiden med. 9: Ja, mange! 10: Ja, vi vet m mange frnavnnavn fra vikingtiden sm ingen bruker nå. 11: De hadde alltid bare ett frnavn. 12: Hårfagre (Harald), den Hellige (Olav), Bldøks (Eirik), den Gde (Håkn)++ 13: Etternavnet ble satt sammen av frnavnet til faren pluss rdet sn eller dttir til slutt, alt etter m det er en gutt eller jente. 12

13 Hva er Hnefatafl? Vikingene var glade i knkurranser, gså av det fredelige slaget, g Hnefatafl var vikingenes brettspill. Spillet handler m en knge eller høvding sm blir angrepet i brgen sin, men hirden hans (sldatene hans) prøver å beskytte han i flukten mt en annen trygg brg. Hnefatafl betyr Kngens brd, g gså Harald Hårfagre sm hadde kngsgård her på Avaldsnes har spilt Hnefatafl. Kanskje han lærte det når han var liten lenge før han skulle ut i ekte vikingslag? I Haraldskvadet står det: Rikelig de lønnes de raske krigere sm i Haralds tun med brikker leke Kanskje kvadet frteller m at Harald sine krigere kser seg med Hnefatafl i tunet her på kngsgården, g at de sm vinner får fine premier? Mn tr m nen turde slå Kng Harald, eller m de lt han vinne Kanskje var han ingen dårlig taper, han trengte kanskje ikke ta det ille pp m han tapte i Hnefatafl, han kunne j trøste seg med at han hadde vunnet makten ver hele Nrge! Når vikingene døde ble de (i hvert fall de rikeste ) begravd med alle mulige slags ting sm de kunne trenge i dødsriket, både redskaper, dyr, treller g mat. De passet gså på å ha med ne å sysle med på fritiden, fr vi finner Hnefatafl-spillbrikker i mange graver. Spillbrikkene var fte laget av glass eller ben, spesielt glassbrikkene har hldt seg like fine helt frem til våre dager. Spillbrettet var gjerne laget i tre, g er derfr fte råtnet brt fr lengst. Et stykke nrd fr Avaldsnes er det en str gravhaug fra ca år 700 sm kalles Strhaug. I haugen var en rik fyrste begravd i et strt skip. Han hadde fått mange ting med i graven på vei til dødsriket, blant annet våpen, en vakker armring i gull g en hest! I graven fant arkelgene gså t sett med spillbrikker; ett i rav g ett i farget glass. Nede i utstillingen på Nrdvegen Histriesenter kan du se Strhaugfyrsten liggende i gravkammeret med spillbrikker g annet utstyr. Visste du at- Rav er kvae fra trær sm er blitt frsteinet. Rav finnes i mange fine gylne fargetner g ble fte brukt sm smykkeperler. 13 Her ser du de fine, runde spillbrikkene laget av rav sm ble funnet i Strhaug.

14 Selv m vi kan finne spillbrikkene g nen ganger brettene i arkelgiske utgravninger, sier funnene ingenting m spillereglene. I middelalderen km sjakkspillet, g de fleste begynte å spille det heller. Men nen få steder var det flk sm spilte Hnefatafl i flere hundre år etter at sjakk km. På 1700-tallet var det en svensk frsker; Carl vn Linné, sm var i samiske mråder fr å studere planter g dyr. Han traff på nen samer sm spilte et brettspill han aldri hadde sett (det var selvsagt Hnefatafl), g han skrev ned spillereglene. Dermed kan vi i vår tid lære ss spillet! Og det var jammen flaks at han fikk skrevet reglene ned, fr etter den gang var det ingen sm så nen spille dette gamle spillet. Her ser du de artige glassbrikkene fra Strhaug. Fra siden ser de nesten ut sm trekanter. Ne sm er ganske spesielt med Hnefatafl er at spillerne ikke har like mange brikker, g attpåtil er det de med flest brikker; angriperne, sm får begynne spillet. Vi sier derfr at spillet er asymmetrisk. Bildet er fra en svensk runestein g viser vikinger sm spiller Hnefatafl g drikker fra hrn. Her kan du spille Hnefatafl gratis på internett*: *Med frebehld m endringer, eksterne nettsider. 14

15 Lag Hnefatafl selv! Syntes du det var gøy å spille Hnefatafl? Hvis du vil spille Hnefatafl på sklen eller på fritiden, så kan du lage spillbrett g spillbrikker selv. Det er mange måter å gjøre det på, g det trenger ikke være vanskelig. Her har du nen tips til hvrdan du kan gjøre det. Spillbrettet: Spillbrettet har 9x9 ruter, altså 81 ruter til sammen. Hvis du vil gjøre spillet litt vanskeligere kan du gså bruke brett sm har 11x11 ruter (vet du hvr mange ruter det blir til sammen?...). Brettet skal være kvadratisk. Du kan risse et spillbrett i sanden, eller tegne det på asfalten med kritt. Du kan tegne brettet på et strt ark. Du kan lage et brett av papp (f.eks innsiden av en pizzaeske). Du kan lage et brett på et stykke stff eller skinn. Du kan lage et spillbrett av tre. Når du har funnet ut hva du skal bruke til spillbrett lager du et kvadrat så strt du ønsker å ha det. Så måler du lengden på en av sidene, g deler på 9 (eller 11 hvis du vil ha 11x11 ruter). Da får du størrelsen på hver rute. Merk pp rutelengden langs alle sidene g bruk en linjal eller en list til å merke pp rutene på brettet. Du bestemmer hva du vil merke pp brettet med. På et ark er det fint å tegne, men på papp eller tre kan du male brettet gså. På stff eller skinn kan du gså male, g på skinn g tre går det an å merke pp rutene med en svipenn gså, men da er det fint å få hjelp av en vksen. Så må du ha en egen farge eller et mønster på ruten i midten g hjørnerutene, altså kngens ruter. Hvis du vil kan du merke de rutene hvr de andre brikkene skal stå gså med en egen farge eller mønster. 15

16 Spillbrikkene: Du trenger: 1 Knge 8 hirdmenn 16 angripere Du kan enten lage brikkene selv eller bruke ne du har fra før. Her er nen eksempler: Bruke mynter. Bruke bruskrker (bruke ulike typer krker, eller mal nen av dem). Steiner (finn steiner sm du ser frskjell på, f.eks lyse g mørke, du kan gså male den sm skal være kngen). Klippe ut i papp (mal eller tegn på dem). Tre (sag greiner pp i skiver g mal eller svimerk dem). Lage brikker i leire eller FIMO/Cernit-leire. Ks deg med spillet! 16

17 Slik spiller du Hnefatafl En spiller styrer den blå Kngen g de 8 røde sldatene hans. Kngen skal kmme seg til et av de trygge hjørnefeltene. Den andre spilleren styrer de 16 brune angriperne sm er kmmet fr å ta makten fra kngen Kngens lag vinner hvis kngebrikken når frem til et av hjørnene. Angriperne vinner hvis de tar kngen. Brikkene kan flytte på tvers g på langs, ikke på skrått. Brikkene kan flytte så langt man vil, men ikke hppe ver andre brikker. Angriperne begynner spillet. Deretter flytter man annenhver gang. Midtfeltet g hjørnefeltene er kun fr kngen, men de andre brikkene har lv å passere gjennm midtfeltet. En brikke er tatt når den får en mtstanderbrikke på hver side. Men hvis man selv flytter inn mellm t mtstanderbrikker så skjer det ingenting. Hvis en brikke står inntil et hjørnefelt skal det bare en mtstanderbrikke til fr å ta den. Hvis kngen står i midtfeltet skal det fire brikker til fr å ta ham. Men hvis han er ute på brettet kan han tas på samme måte sm de andre. Hvis kngen står ved siden av midtfeltet skal det bare tre brikker til fr å ta ham. 17

18 Slik spiller du Mølle - Míl T spillere med 9 brikker hver knkurrerer m å få «Mølle»; tre brikker på rad, da får man fjerne en av mtstanderens brikker. Når mtstanderen bare har t brikker igjen har man vunnet! Man gjør hele tiden ett trekk hver, annenhver gang. Brettet har 24 punkter sm brikkene kan stå på; alle hjørnene g der hvr linjer møtes. En mølle må stå på en linje, ikke på skrått på tvers av linjene. Man starter ved at spillerne legger en g en brikke på brettets punkter, til alle brikkene er lagt. Får man en mølle mens brikkene legges ut, får man fjerne en av mtstanderens brikker. Brikker sm står i en mølle kan ikke fjernes, unntatt hvis alle står i mølle. Når alle brikkene er lagt, flytter man brikkene til ett ledig punkt langs en linje. Man kan ikke flytte frbi et punkt. Om man står fast g ikke kan flytte, går turen til mtstanderen. Man kan ikke stå ver sin tur hvis det er mulig å flytte. Når man kun har tre brikker igjen, kan man flytte fritt på brettet uten å følge linjene; springe. Lure triks: Hvis du har fått en mølle kan du flytte en brikke inn g ut av møllen (ett trekk m gangen), slik at du får mølle flere ganger. Skyvemølle: Hvis du plasserer fire av brikkene dine i hver sin ende av t linjer sm ligger parallelt ved siden av hverandre, kan du la en femte brikke veksle mellm å stille seg på punktet i midten på de t linjene slik at du får mølle på hvert trekk! 18

19 Nrdvegen Histriesenter Cathrine Glette, Frmidler e-pst: Tlf: Bumerker risset i kleberstein på Olavskirken, Avaldsnes 19