Nasjonal transportplan 2018-2029 - uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument



Like dokumenter
Fylkestingets behandling:

Saksutredning (Rødts alternative saksdokument)

Møteinnkalling Samferdselskomiteen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Buskerud fylkeskommune

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: Tid: 10:15 11:15

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Statlige midler Igangsatte prosjekter som videreføres (i millioner kroner): Restbehov per

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

NVF-seminar 7. april 2011

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport

Jernbaneverkets handlingsprogram høringsuttalelse

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Nasjonal transportplan Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

UTTALELSE FRA OSLOREGIONEN TIL PLANGRUNNLAG FOR NASJONAL TRANSPORTPLAN

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet

Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan

Arbeidet med Nasjonal transportplan

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

NTP Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram og forslag til budsjett for 2010.

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Behandling i fylkestinget : Kristoffer A. Lyngvi ble innvilget permisjon ved behandlingen av denne saken.

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Drammen kommune 17. april 2012

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

KVU for kryssing av Oslofjorden

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Strategier for riks- og fylkesveg i Østfold. Roar Midtbø Jensen Statens vegvesen Vegavdeling Østfold

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Møteinnkalling Flerkulturelt råd

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Krafttak for vegvedlikeholdet

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN :

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Nasjonal transportplan

Livssyklus og helhetstenkning fra plan til forvaltning Lars Erik Hauer, Direktør

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad. Moss tirsdag 28. januar 2014

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Regional utviklingsavdeling

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

RV19 og Bypakke i Moss. Fra ord til handling

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

NTP Innspills- og høringsmøte 13. april Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

Mer om siling av konsepter

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Gretha Kant Medlem Fellesliste H og V Erik Mogens Unaas Medlem Fellesliste H og V

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal kl

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Konseptvalgutredning (KVU) for rv. 22/rv. 111 og fv

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

Fra plan til handling

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

KVU IC Intercityutredningen

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Transkript:

Saksnr.: 2015/16808 Løpenr.: 50812/2016 Klassering: N00 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd 31.05.2016 Flerkulturelt råd 01.06.2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.06.2016 Eldrerådet 03.06.2016 Samferdselskomiteen 07.06.2016 Fylkesutvalget 09.06.2016 Fylkestinget 22.06.2016 Nasjonal transportplan 2018-2029 - uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument Vedlegg 1 Osloregionens uttalelse til plangrunnlag NTP 2018-2029 2 Forslag til NTP-uttalelse fra Østlandssamarbeidet 3 GO-samarbeidets uttalelse til Nasjonal transportplan 2018-2029 4 Lenke til vedlegg i saken: Grunnlagsdokument Nasjonal Transportplan 2018 2029 ligger på http://www.ntp.dep.no/ Bakgrunn for saken Transportetatene og Avinor avleverte sitt grunnlag til Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 til Samferdselsdepartementet 29. februar 2016. Regjeringen planlegger å legge fram stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan våren 2017. Plandokumentet er sendt på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som ønsker det. Høringsfristen er satt til 1. juli 2016 Fakta Grunnlagsdokumentet Grunnlagsdokumentet er et faglig grunnlag med vurderinger og anbefalinger til hvordan nasjonale mål for transportpolitikken skal følges opp. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Ut fra det overordnede målet er det avledet tre hovedmål. Disse beskriver transportsystemets primære funksjon (framkommelighet) og hvilke hensyn som skal tas ved utviklingen av transportsystemet (transportsikkerhet og klima og miljø).

Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire økonomiske rammenivåer; lav, basis, middels og høy ramme. Rammene er fordelt på 4 år (2018-2021), 2 år (2022-2023) og 6 år (2024-2029). I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle store prosjekter som i NTP 2014 2023 er forutsatt startet i perioden 2014 2017. I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss som bundne prosjekter, samt porteføljen av vegprosjekter som skal gjennomføres av Nye Veier AS. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, med den fordelingen per år som er fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen. Særlig i de to laveste rammenivåene vil det være svært begrenset aktivitet innenfor programområdene de første seks årene. Klimastrategi Transportsektoren må ta et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene, men legger til grunn at mobiliteten skal opprettholdes. Transportetatene anbefaler: Kraftig satsing på lav- og nullutslippsteknologi Betydelig økning i bruk av bærekraftig biodrivstoff Kollektivtrafikk, sykkel og gåing i byene Gods skal overføres fra veg til sjø og bane, og godstransporten skal skje mer effektivt Reduserte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. Byområdene I planperioden 2018 2029 foreslår transportetatene at det settes av 66,5 mrd. kr til bymiljøavtalene i middels og høy ramme. Staten skal bidra med 50 prosent til nasjonalt viktige fylkeskommunale kollektivtransportløsninger. Transportetatene foreslår å endre rammeverket for bymiljøavtaler slik at deler av midlene i disse avtalene kan brukes til utbygging av både statlige, fylkeskommunale og kommunale kollektivtiltak og gang- og sykkelanlegg. I en overgangsfase anbefaler transportetatene at belønningsmidlene i sin helhet skal gå til drift av kollektivtransport i byområdene som i dag er aktuelle for belønningsavtale og bymiljøavtale, og at dette på sikt skjer gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Etatene anbefaler å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing, minimum i alle byer der det er aktuelt med bypakker. Etatene anbefaler å fullfinansiere utpekte sykkelekspressveger i de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Vegprosjekter som øker kapasiteten for personbilene i byområdene vil kreve mottiltak for å nå nullvekstmålet. Jernbanen må bygges ut for å bidra til både effektiv lokaltogtrafikk og lange kollektivreiser i og mellom byområdene. I KVU Oslonavet foreslås nye togtunneler. ITS Teknologiutvikling innen automatisering og fjernstyring, beregnings- og analysekraft og samvirkende systemer er av stor betydning for transportsektoren, og bidrar til at tilgjengelig 2

infrastruktur kan utnyttes og driftes mer effektivt, fleksibelt, sikkert og miljøriktig. De mest omfattende ITS-tiltakene er etatsspesifikke, men det ligger også store og uutnyttede potensialer i tverretatlige tiltak. Piloter og demonstrasjoner av tekniske løsninger vil være nødvendig for å teste ut løsninger på norske forhold. Transportetatene vil etablere standarder og retningslinjer som sikrer kommunikasjon mellom systemene, gjenbruk av data, datasikkerhet og personvern. En tredje rullebane på Oslo lufthavn, Gardermoen Stortinget har gitt sin tilslutning til at det skal båndlegges arealer, og det foreligger to lokaliseringsalternativer, henholdsvis øst og vest for lufthavnen. Transportetatene anbefaler at Stortinget ved sin behandling av NTP 2018 2029 slutter seg til å igangsette utbygging av tredje rullebane når behovet oppstår, og at østre alternativ velges. Godstransport Transportetatene foreslår økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordninger for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter. Tiltakene for styrking av gods er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Investeringer i jernbane utgjør den største delen av satsingen for overføring. Det er også foreslått midler til en tilskuddsordning for havneutvikling. For jernbanen vil terminalhåndteringen effektiviseres ved å utvikle noen terminaler og oppgradere godsterminalen på Alnabru. Det prioriteres å bygge bedre kryssingsmuligheter i det nasjonale banenettet. Tiltak for å øke sikkerheten i transportsystemet i tråd med nullvisjonen Etatene foreslår et nytt mål innenfor vegsektoren som innebærer at antall drepte eller hardt skadde ikke skal overstige 350 i 2030. Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefri veg, veg med forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister. Aktører innenfor luftfarten og luftfartsmyndighetene styrke samarbeidet. Jernbanen viderefører arbeidet med å sikre eller sanere planoverganger. Kystverket vil styrke sikkerheten for fritidsfartøyer. Vedlikehold og fornying for å fjerne forfall Transportetatene mener drift og vedlikehold må ha prioritet før investeringer. Etatene anbefaler å ta igjen alt forfall på riksveger og jernbane. I Kystverkets anlegg fjernes alt forfall i navigasjonsinnretninger fram til 2023, og vedlikeholdsetterslepet for moloer og kaier fjernes innen 2029. Sterkere prioritering av samfunnssikkerhet, klimatilpasning og beredskap Det er nødvendig å ta høyde for de varslede klimaendringene ved planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. For å forebygge uønskede hendelser vil transportetatene gjennomføre sårbarhetsanalyser og styrke overvåkingen. For å håndtere uønskede hendelser er det nødvendig med en god beredskap, øvelser og styrket kompetanse for raskt å kunne opprette framkommeligheten etter driftsstans. Internasjonale forbindelser for person- og godstransport Regelverk og standarder innen alle transportformer utformes i vesentlig grad i ulike internasjonale fora. Transportetatene vil derfor legge større vekt på det internasjonale arbeidet for å ivareta norske interesser og arbeide for særordninger på områder som er viktig for Norge. Fylkeskommunale transportutfordringer Kostnaden knyttet til utbedring av kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier er så omfattende at transportetatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveger. Statens vegvesen har fått i oppdrag å kartlegge om det er behov for å overføre 3

fylkesveger som er særlig viktige for næringslivet til staten. Etaten foreslår at 787 km av dagens fylkesvegnett overføres til riksveg. Transportkorridorer Transportetatene har omtalt veg-, kyst,- og jernbaneinvesteringer i åtte transportkorridorer. Det er gjort rangeringer av nye prosjekter per korridor basert på samfunnsøkonomi (netto nytte per budsjettkrone), og deretter på samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/ utbygging samlet. Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: lav, basis, middels og høy ramme. De økonomiske rammene er fordelt på 4+2+6 år Transportkorridor 1 Oslo Svinesund/Kornsjø Bundne prosjekter Jernbaneprosjekter: InterCity-utbygging på Østfoldbanen innebærer bygging av dobbeltspor til Seut/Fredrikstad, og videre til Sarpsborg. Dobbeltsporutbygging på strekningen fra Sandbukta til Såstad, med ny Moss stasjon er planlagt startet i 2018. Strekningen fra Seut til Sarpsborg inngår ikke i lav ramme. Follobanen ferdigstilles i 2021. Bygging av nye Ski stasjon inngår i prosjektet. I forbindelse med InterCity-utbyggingen på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen må det bygges nye hensettingsanlegg for persontogmateriell. Det samlede behovet er tatt med i korridor 1. Vegprosjekter: Det er lagt til grunn statlige midler til å fullfinansiere prosjektet rv 110 Ørebekk Simo som er en del av Bypakke Nedre Glomma fase 1 i Østfold. Prosjektet forutsettes åpnet for trafikk før 2018. Kystprosjekter: Prosjektene Borg havn Røsvikrenna og Innseiling Borg del II inngår fra basisrammen. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi Jernbaneprosjekter: Rutemodell 2027 Østlandet omfatter flere korridorer og foreslås innført etter at utbyggingen av dobbeltspor i det indre InterCity-området og Follobanen er ferdig. Den nye rutemodellen gir en økning i den totale kapasiteten på jernbanenettet i Osloområdet, med mulighet for flere avganger. Tiltak for å realisere Rutemodell 2027 Østlandet inngår fullt ut i alle rammer. I basisrammen er det i tillegg rom for delvis finansiering av jernbanetiltakene som inngår i Oslo-navet. Oslo-navet og godstiltak er fullfinansiert i middels og høy ramme. Godstiltak inkluderer tiltak på Østfoldbanens østre linje. Hensettinganlegg for persontogmateriell fullfinansieres i høy ramme og delfinansieres i middels ramme. Vegprosjekter: I alle rammer er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt på rv 111 mellom Dondern og Hafslund i Østfold. I lav ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Fra basisrammen er det lagt til grunn fullfinansiering av dette prosjektet i planperioden. I høy ramme er det i tillegg lagt til grunn statlige midler til gjennomføring av Manglerudprosjektet på E6 i Oslo. Alle prosjektene forutsetter tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Nye prosjekter prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging Jernbaneprosjekter: For Rutemodell 2027 Østlandet er det i lav ramme satt av 1,3 mrd. kr til tiltak for å kunne ta i bruk nytt togmateriell på lokaltogstrekninger i Oslo-området. Dette innebærer at transportkapasiteten på lokaltogene opprettholdes. I basisrammen inngår 7,1 mrd. kr til dette tiltaket samt tiltak for å kunne innføre ny rutemodell for Østlandet. I middels 4

og høy ramme fullfinansieres tiltaket og planskilt avgreining til Østfoldbanens østre linje gjennomføres. I basis og middels ramme er det satt av midler til jernbaneprosjekter i Oslonavet. I disse rammene kan tiltakene startes, men med senere ferdigstillelse enn med høy ramme. I høy ramme er det satt av 22,3 mrd. kr til Oslo-navet. Dette dekker behovet i planperioden for at tiltakene skal kunne ferdigstilles innen 2033. Til hensettingsanlegg for persontogmateriell ut over InterCity-utbyggingen er det satt av midler fra middels ramme. Det samme gjelder for godstiltak på Østfoldbanen. InterCity-utbygging fra Sarpsborg til Halden inngår ikke i noen av rammenivåene. Vegprosjekter: Fra basisrammen er det lagt til grunn statlige midler til bygging av kollektivfelt langs rv 111 mellom Dondern og Hafslund i Sarpsborg i Østfold. Prosjektet inngår i det lokale forslaget til Bypakke Nedre Glomma og forutsettes derfor delfinansiert med bompenger fra kommende utbyggingsfaser. Videre er det lagt til grunn statlige midler til bygging av ny bru på rv 22 over Glomma i Akershus. Begge prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. For begge prosjektene er utbyggingen betinget av at det blir tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering. Av vegprosjekter i NTP 2014 2023 inngår ikke E6 Manglerudprosjektet i noen av rammenivåene. Kystprosjekter: I høy ramme inngår prosjektet Innseiling Moss. Tiltaket vil blant annet medføre bedre tilrettelegging for ferjesambandet Moss Horten. Rv 19 Moss - Transportkorridor 3 Prosjektet omfatter omlegging av rv 19 fra E6 til ferjekaia i Moss i Østfold. En stor del av ny veg legges i tunnel. Prosjektet sees i sammenheng med utbygging av jernbanen gjennom Moss. Transportkorridor 2: Oslo Ørje/Magnor Det som er mest relevant for Østfold i denne korridoren er: Bundne prosjekter Det er lagt til grunn statlige midler til refusjon av forskutterte midler til prosjektene E18 Riksgrensen Ørje og E18 Knapstad Retvet i Østfold og Akershus. Begge prosjektene forutsettes åpnet for trafikk før 2018. Prosjektportefølje ut fra samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard og utbygging: I høy ramme er det også lagt til grunn statlige midler til å starte utbyggingen av E18 på strekningen Retvet Vinterbro i Akershus. Gjennomføring av dette prosjektet vil føre til at det blir god standard på E18 mellom Riksgrensen og Vinterbro. Innspill til høringsuttalelsen Østfold fylkeskommune inviterte kommunene i fylket, regionrådene og andre interesseorganisasjoner til å komme med innspill til fylkeskommunens uttalelse. Oppsummering av de mottatte innspillene: Ønsker InterCity frem til Halden med fremdrift som i gjeldende Nasjonal transportplan innen 2030. Støtter transportetatenes anbefaling om at etterslepet av vedlikehold på vei, jernbane og kystanlegg må fjernes innen 2030, slik det gis rom for i høy ramme. Støtte til forslaget om å utarbeide et eget program for fornyelse av fylkesveier. E18 Vinterbro Retvedt (16 km) må ferdigstilles. "Høy ramme" med oppstart i perioden 2024-2029 kan ikke oppfattes som akseptabelt. Planfri påkobling av Østfoldbanens Østre Linje til Follobanen sør for Ski stasjon må prioriteres høyt. 5

Det må ikke bygges en tredje rullebane på Gardermoen før kapasiteten på Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord Lufthavn Torp er utnyttet Tverrforbindelsen Rv22/Rv111 må oppgraderes. Omklassifiseringen av Fv120 fra Mosseporten til Elvestad til riksveg støttes ikke med mindre vegstrekningen sikres økonomisk prioritering minimum på linje med det som nå ligger inne i Østfold fylkeskommunes planer og vedtak. Samordning av veiprosjekter og jernbaneutbyggingen. Positive til satsingen på kollektivtransport i planen Det er positivt at bymiljøavtaler prioriteres sterkt, og det er positivt på forslaget om at midlene skal kunne brukes til satsing på sykkel på både kommunal, fylkeskommunal og statlig veg. Havneveiene må prioriteres For lite fokus på omdisponering av dyrka mark og at dette står i sterk kontrast til hva en samla næringskomité avga som innstilling til Stortinget 19. november 2015: Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge for at målet nås gradvis innen 2020. Østlandssamarbeidets og Osloregionens uttalelser Østlandssamarbeidets førsteprioritet er InterCity-utbyggingen med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss. Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet behandlet 26.04.2016 forslag til felles momenter som alle fylkeskommunene bør ta inn i sine uttalelser til NTP 2018-2029. Utvalget var enig om seks felles momenter som alle bør ha med. Østlandssamarbeidets endelige høringsuttalelse behandles av kontaktutvalget 10. juni 2016. Styret i samarbeidsalliansen Osloregionen vedtok en uttalelse til transportetatenes grunnlagsdokument den 3. mai 2016. Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold er medlemmer av Osloregionen. Uttalelsene foreslås derfor å legges ved fylkeskommunens uttalelse. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er bra med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Prioritering på grunnlag av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er positivt, men også ikke-prissatte virkninger bør vurderes. Østfold fylkeskommune har ambisiøse klimamål og det er positivt at grunnlagsdokumentet inneholder en klimastrategi. Veitrafikken står for 34 % av Østfolds klimagassutslipp og tiltak i transportsektoren er avgjørende for å nå de regionale, nasjonale og internasjonale utslippsmålene. Mye av strategien avhenger av fremtidig teknologiutvikling og alternative drivstoff, og bør følges opp med insentiver, piloter og forskningsprogram for å bidra til rask utvikling. Fylkesrådmannen støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de 6

ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift av kollektiv finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Statlige midler til drift av kollektiv i byområdene vil frigjøre midler til å opprettholde kollektivtilbudet i resten av fylket. Fylkesrådmannen forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra 2018. Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold. Det er ønskelig å få til sømløse billettog transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Fylkesrådmannen er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Fylkesrådmannen er positiv til påpekning av nødvendigheten av mottiltak til veiprosjekter som øker kapasiteten for biltrafikken. Fylkesrådmannen ser positivt på ITS fokuset i grunnlagsdokumentet og potensiale i teknologiutviklingen for å få bedre kapasitet og økt trafikksikkerhet på det eksisterende vegnettet. Både med økt informasjon til trafikantene med valgmuligheter, trafikkstyring (miljøavgift/rushtid) og automatiserte kjøretøy. Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. KVU-metodikken kunne med fordel vært benyttet i utredningen av fremtidig flyplasstruktur på Østlandet for å tydeliggjøre konsekvensene av de ulike konseptene. En ytterligere ensidig utvidelse av kapasiteten på OSL vil forsterke flaskehalsproblemene gjennom Oslo. Stimulering av økt motstrømstrafikk er svaret på trinn 2 i KVU-metoden. I dette tilfellet ved å utnyttet ledig kapasitet ved Torp og Rygge, eventuelt supplert med mindre, nødvendige investeringer som må til for at flytoget skal kunne betjene trafikken mellom de tre flyplassene. Et spørsmål er imidlertid om svaret på det framtidig økende transportbehovet er økt flykapasitet. Vi tenker her særlig på raskere togforbindelse som alternativ til byer som Bergen, Trondheim, Gøteborg og Stockholm. Dette blir et viktig valg for framtidig infrastrukturprioritering i et klimaperspektiv. Fylkesrådmannen ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Dette haster på grunn av kapasitetsutfordringene på E6. Fylkesrådmannen støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP 2014-2023. Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. 7

Fylkesrådmannen støtter de ambisiøse trafikksikkerhetsmålene i grunnlagsdokumentet. Antallet alvorlige ulykker på fylkesvegene er høyt, og det er nødvendig med tiltak på fylkesveg for å nå trafikksikkerhetsmålet. I denne sammenhengen er det viktig å opprettholde arbeidet med vedlikehold, fornying og fjerne forfall på fylkesvegene. Østfold prioriterer trafikksikkerhet med fokus på skolevei og ulykkespunkter på fylkesveg. Det ambisiøse målet bør følges opp med økte midler til trafikksikkerhetsarbeidet og drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesrådmannen er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Fylkesrådmannen ser positivt på økt fokus på å forhindre forfall og ta igjen etterslep, og at man tar høyde for de varslede klimaendringene i dette arbeidet. Fylkesrådmannen støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. Jernbane Fylkesrådmannen mener det er viktig at full utbygging av InterCity-triangelet gis prioritet og fullføres til Halden, Lillehammer og Skien som planlagt innen 2030. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør utarbeides en KVU for strekningen Oslo Gøteborg. Påkoblingen mellom Follobanen og Østre linje ligger kun inne i middels og høy ramme, og fylkesrådmann mener det er behov for høy ramme for å tilrettelegge for god fremkommelighet og kapasitet mellom Indre Østfold og Oslo. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Godstogene kjører i dag på Vestre linje, og godstog som ikke betjener terminaler på strekningen kunne kjørt Østre linje. Standarden på sporet på Østre linje er imidlertid dårlig slik at godstogenes hastighet og aksellast begrenses. Mangel på lange krysningsspor begrenser også mulighetene. Dersom godstog skal på Østre linje bør dette utredes bedre. 8

Ny togtunnel mellom Oslo S og Lysaker er viktig for fremkommeligheten og kapasitetsutviklingen på Østlandet generelt og for at InterCity skal fungere tilfredsstillende og unngå at Oslotunnelen blir flaskehals i transportsystemet. Dette er avgjørende for å få Rutemodell 2027 på plass. Vegprosjekter Moss kommune, Rygge kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket inngikk i mars 2014 en 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Hovedmålet for samarbeidet under denne avtalen er å bidra til å utvikle Mosseregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Fylkesrådmann mener det er viktig å samordne utbygging av vei og jernbane gjennom Østfold. Dette gjelder spesielt rv.19 i Moss, rv. 110 og bru over Sarpefossen. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Rv111/22 er omtalt i det faglige grunnlaget for motorvegplan hvor det er vurdert kostnader og nytte for å utvikle firefeltsvei med 110km/t mellom Østfold og Akershus utenfor Oslo sentrum i samme korridor som dagens rv. 111/22, fra Sarpsborg til Kringenkrysset i Fet kommune. Fylkesrådmann mener det er viktig at en eventuell motorveg på strekningen ikke forverrer kommunikasjonen mellom byer i Østfold og tettsteder på strekningen. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme. Med bakgrunn i gitt konsesjon for fergesambandet Moss-Horten med forestående utvikling av ferjeleiet i Moss, Rv 19 betydning som havnevei til Moss havn som stamnetthavn samt behovet for koordinering med jernbanen, er det av avgjørende betydning at planleggingen og utbyggingen av Rv 19 sikres statlig medfinansiering også i basisrammen/middels ramme. Fylkesrådmannen mener at nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres gjennomføring i perioden. Kystprosjekter Fylkesrådmannen mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Fylkesrådmannen mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet. Farleden inn til Halden er trang og grunn mellom Norge og Sverige ute i Ringdalsfjorden, og tre terskler ytterst i fjorden skaper særlige vanskeligheter for skipstrafikken. Man har hittil ikke lykkes å komme i gang med utbedringer på grunn av frykt på svensk side for at forurenset bunnslam inne i fjorden skal spre seg ut og nedover langs svenskekysten. Fylkesrådmannen etterspør støtte og hjelp til å få igangsatt og prioritert gjennomføring og finansiering av den miljøkonsekvensanalyse, som et omforent beslutningsgrunnlag både med hensyn til miljøproblematikken og kost/nytte. 9

Fylkesrådmannens anbefaling Overordnede betraktninger Det er positivt med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Målene for transportpolitikken, klimastrategien og fokuset på teknologi støttes, og må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. Østfold fylkeskommune er enig i at planleggingstiden er for lang og bør reduseres. Eventuelle endringer i Plan- og bygningsloven må opprettholde lokaldemokratiet. Det er bra med sterk prioritering av bundne prosjekter, drift og vedlikehold og etterslep, samtidig tydeliggjør det behov for minimum høy ramme for å få gjennomført nødvendige investeringer i perioden. Jernbane InterCity er det viktigste samferdselsprosjektet for Østlandet og full utbygging av hele IC til Halden har høyeste prioritet for Østfold fylkeskommune og må gjennomføres som planlagt innen 2030. I tillegg er det avgjørende for full utnyttelse av IC at Oslo-navet gjennomføres og ikke blir flaskehals på transportnettet. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling, dette gjelder rv. 19, 110 og bro over sarpefossen. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør gjennomføres en KVU på strekningen Oslo - Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Standarden på sporet og mangel på krysningsspor på Østre linje begrenser mulighetene for godstrafikk på linjen. Dersom godstog skal gå på Østre linje bør dette utredes bedre. Vei Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres sammenhengende standard. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme og må sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. 10

Bymiljøavtale/byområder Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. I Østfold er dette aktuelt for Mosseregionen. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Østfold fylkeskommune forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra 2018. Østfold fylkeskommune er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold og behov for å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Internasjonale forbindelser Østfold fylkeskommune er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). Godstransport Østfold fylkeskommune ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Østfold fylkeskommune støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP 2014-2023. Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Østfold fylkeskommune mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet og arbeidet med miljøkonsekvensanalyse må følges opp i samarbeid med svenske myndigheter. 11

Flyplass Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. Sarpsborg, 11. mai 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling Overordnede betraktninger Det er positivt med tydeligere skille mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer i grunnlagsdokumentet, og felles økonomisk ramme for transportetatene. Målene for transportpolitikken, klimastrategien og fokuset på teknologi støttes, og må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. Østfold fylkeskommune er enig i at planleggingstiden er for lang og bør reduseres. Eventuelle endringer i Plan- og bygningsloven må opprettholde lokaldemokratiet. Det er bra med sterk prioritering av bundne prosjekter, drift og vedlikehold og etterslep, samtidig tydeliggjør det behov for minimum høy ramme for å få gjennomført nødvendige investeringer i perioden. Jernbane InterCity er det viktigste samferdselsprosjektet for Østlandet og full utbygging av hele IC til Halden har høyeste prioritet for Østfold fylkeskommune og må gjennomføres som planlagt innen 2030. I tillegg er det avgjørende for full utnyttelse av IC at Oslo-navet gjennomføres og ikke blir flaskehals på transportnettet. Fremdrift må samordnes med veiprosjekter og koordineres med bypakkene for å tilrettelegge for fremtidig byutvikling, dette gjelder rv. 19, 110 og bro over sarpefossen. Østfoldbanen er viktig for person- og godstrafikken i Østfold og over landegrensene til Sverige. Utbygging av dobbeltspor til Halden og videre mellom Halden og Øxnered vil gi grunnlag for å redusere reisetiden betraktelig, øke frekvensen og togtilbudet og mangedoble kapasiteten på godstransporten. Det er viktig å samarbeide med svenske myndigheter for å sikre god fremkommelighet og kapasitet på strekningen Kornsjø Øxnered, og derigjennom bidra til å nå statlige målsettinger om å overføre gods fra vei til bane. Det bør gjennomføres en KVU på strekningen Oslo - Gøteborg i samarbeid med svenske myndigheter. Det å tilrettelegge Østre linje for godstog for å avlaste vestre linje ligger inne som langsiktig prioritering i Regional Transportplan for Østfold. Standarden på sporet og mangel på krysningsspor på Østre linje begrenser mulighetene for godstrafikk på linjen. Dersom godstog skal gå på Østre linje bør dette utredes bedre. 12

Vei Dersom noen fylkesveier i Østfold skal vurderes omklassifisert fra fylkesvei til riksvei ut fra hensyn til næringstransport bør dette være fylkesvei 120 fra E6 ved Mosseporten til E18 og fv. 110 fra Fredrikstad til E6 ved Solbergtårnet. Omklassifisering må innebære statlig prioritering av strekningene i minimum samme grad som av fylkeskommunene. For å sikre god tilknytning mellom havnene i Østfold og europaveiene, samt knytte indre og ytre deler av fylket bedre sammen, er det nødvendig med en standardheving på tverrforbindelsen Rv111/22 og Rv19/120 gjennom Østfold og videre inn i Akershus. Nå som E18 gjennom Østfold er ferdigutbygd er det viktig å få gjennomført strekningen videre inn i Akershus og sikres sammenhengende standard. Fylkesrådmann er positiv til at kollektivfelt på Rv.111 Dondern - Hafslund ligger inne fra basisrammen i begge porteføljene. Rv19 i Moss ligger inne kun i høy ramme og må sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om et nasjonalt program for vedlikeholdsetterslep, og ser det som positivt at etatene setter fokus på underfinansiering og etterslep i drift og vedlikehold av fylkesveg. Fylkesvegene er en viktig del av vegnettet og i Østfold er det stort behov for omfattende vedlikeholdsarbeider for å opprettholde deres bæreevne og funksjon i årene fremover. Bymiljøavtale/byområder Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å utvide nullvekstmålet til å gjelde alle byområder der miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at persontransportveksten bør tas med kollektivtransport, sykling og gåing. I Østfold er dette aktuelt for Mosseregionen. Det forutsettes at dette følges opp med midler. Skal de ni aktuelle byområdene nå nullvekstmålet må fremtidens tilskuddsbehov til drift finansieres. Hvis nullvekstmålet skal utvides til ytterligere byområder, vil det kreve en ytterligere styrking av rammetilskuddene til kollektivtrafikk. Østfold fylkeskommune forutsetter en inngåelse av bymiljøavtale for Nedre Glomma fra 2018. Østfold fylkeskommune er positiv til sykkelekspressveger som er med på å skape sammenhengende sykkelvegnett av høy kvalitet. Bypakke Nedre Glomma arbeider med ny plan for hovedsykkelveier i Nedre Glomma og den foreslåtte strekningen mellom Grålum og Kalnes ligger ikke inne i planen med eget anlegg for sykkel. Denne strekningen alene binder ikke sammen de arbeidsplassintensive områdene (Grålum og Kalnes) med kollektivknutepunkter. For å fungere som sykkelekspressvei må strekningen forlenges til Sarpsborg jernbanestasjon. Det er i fortsatt lav kollektiv og sykkelandel i Østfold og behov for å få til sømløse billett- og transportløsninger hvor også toget blir en integrert del av kollektivnettverket i Østfold. Buss og tog bør sees i sammenheng og ikke konkurrere mot hverandre på samme strekninger. Internasjonale forbindelser Østfold fylkeskommune er positiv til økt vektlegging av internasjonale forbindelser i grunnlagsdokumentet, og fremming av norske interesser i internasjonale fora. Østfold fylke er innfallsporten til Sverige og Europa, og de gjennomgående hovedtransportårene E6, E18 og Østfoldbanen er svært viktige for person og godstransport til og fra Norge. Transportkorridoren Oslo-Göteborg-København utgjør en del av EUs prioriterte godskorridor (Scandinavian-Mediterranean Rail Freight Corridor). 13

Godstransport Østfold fylkeskommune ser positivt på økt satsing på godstransport, og overføring fra vei til sjø og bane. 70% av den landbaserte grensekryssende godstrafikken går gjennom Østfold på vei, og i sammenheng med målet for overføring er det behov for å prioritere dobbeltspor til Halden og videre over grensa til Sverige/Øxnered. Østfold fylkeskommune støtter opprusting av Alnabru, men vil samtidig understreke behovet for et nav-satellitt-konsept for godsterminaler, slik Osloregionen spilte inn til NTP 2014-2023. Forslaget om en større utredning av fremtidig nettverksstruktur for godstransport på jernbane som en videreføring av KVU godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og NTP Godsanalyse støttes. Østfold fylkeskommune mener det er bra at Borg havn og innseiling prioriteres som bundne prosjekter, men at også Moss havn bør sikres gjennomføring i perioden. Østfold fylkeskommune mener det er viktig å se havneforbindelsene til E6 og E18 i sammenheng med utbedring av havnene. Halden havn er ikke nevnt i Grunnlagsdokumentet og arbeidet med miljøkonsekvensanalyse må følges opp i samarbeid med svenske myndigheter. Flyplass Behovet for en tredje rullebane på OSL må sees i sammenheng med Torp og Rygge lufthavner. Den samlede kapasiteten på de tre lufthavnene bør utredes. Sarpsborg, 24. mai 2016 Ole Haabeth fylkesordfører 14