NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark



Like dokumenter
Planlegging for sykkeltrafikk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Sykkeltelling på Lysaker

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Sykkelbyen Sandefjord

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører.

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

Ny vegnormal betydning for sykling

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Kommunedelplan for sykkel

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

SKILTING AV SYKKELRUTER

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

Syklister tar ansvar

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Utforming av gater Transport i by Oslo

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Hva skjer i Stavanger?

Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q21 &01 Arkivsaksnr.: 12/4378

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober Nettverkssamling Region øst

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

6-åringer på skolevei

SLF Lillestrøm og omegn inviterer til sykkeltur langs Nebbenrunden

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

Regionalt sykkelbynettverk

Sykkelhåndboka på 1-2-3

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkelregnskapet for Oslo

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Sykkeltellinger parkerte sykler

Sykkeltellinger parkerte sykler

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Trafikkregler for syklister

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Dag 3: Fredag 29.juni Sandvika Levanger 63,2 km.

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Sykkelstrategi for Trondheim

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Trafikkregler for syklister

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Trafikkregler for sykling

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Sykkeltellere 2017 Årsoversikt Region nord

Transkript:

NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim

Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim ønsket jeg å foreta en ekskursjon til Danmark for å studere utformingen av fysiske løsninger for syklister og å oppleve hvordan det er å være bruker av sykkelinfrastrukturen. Studieturen vil komme til nytte i prosjektoppgaven min som har tittelen Tilrettelegging for sykkel på Bryne. I henhold til Nasjonal Sykkelstrategi, som er en del av Norsk Transportplan 2006-2015, skal det bli tryggere og mer attraktivt å sykle. Jeg vil takke Nordisk Vegteknisk Forbund som ga meg stipend til å gjennomføre ekskursjonen. Ingve Lygre Undheim 2

Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Hoveddel... 5 København... 5 Odense... 8 Parkering... 11 Budsjett/Regnskap... 12 Litteraturliste... 13 3

Innledning Hensikten med turen er å lære hvordan danskene har klart å få en så stor andel av befolkningen til å bruke sykkel som fremkomstmiddel. I København bruker 36 % sykkelen til og fra jobb (København kommune). I Danmarks tredje største by Odense, 185 000 innbyggere, bruker 25 % sykkel (Cykelby). Til sammenligning er sykkelandelen i Trondheim på 12 %, noe som er et høyt tall i Norge. Hva må til for å få tilsvarende sykkelandel i Norge? Det er mange tiltak som øker sykkelandelen. Jeg liker å dele tiltakene inn i tre hovedkategorier; fysisk tilrettelegging, kampanjer og virkemiddel som gjør det mindre attraktivt å kjøre bil. Jeg vil i denne rapporten legge mest vekt på den fysiske tilretteleggingen. Som en tankevekker kan jeg nevne at dansk lov hindrer bruk av bompenger/vegprising (Andersen). Det er et av de viktigste virkemidlene som gjør det mindre attraktivt å kjøre bil, når en ser bort ifra parkeringsrestriksjoner. I Norge kan en som kjent bruke bompenger/vegprising, og det blir brukt i mange sammenhenger. 4

Hoveddel København Sykkelstudieturen startet i København, Danmarks hovedstad, med over en million innbyggere. I norsk målestokk er byen meget godt tilrettelagt for syklister. Alle større veger og gater (utenom motorvegene) har egne sykkelfelt/veger/baner som har en bredde på normalt 2 meter slik at to syklister klarer å passere hverandre. Mindre veger og gater med liten trafikk har blandet trafikk. Det er ulovlig å sykle på fortau og i gågater i Danmark. En skal alltid sykle på sykkelvegen på høyre side av vegen, om sykkelvegen ikke er skiltet som tovegssykkelveg. Foto nr.1: Sykkelvegen har et eget nivå som er høyere enn kjørebanen og lavere enn fortauet. Sykkelvegen er en del av kjørebanen slik at fotgjengerfelt også går over sykkelvegen som vist i foto nr.2. Foto nr.2: Fotgjengerfeltet starter ved fortauskanten og går over sykkelvegen. I kryss er sykkelvegen felt ned og er i samme nivå som kjørebanen. Sykkelvegen er malt blå i kryss og er med sykkelsymbol, se foto nr.3. Dette gjør det meget synlig hvor billistene og syklistene skal være. 5

Syklister er kjørende og vanlige trafikkregler gjelder. Det er påbudt med stor venstresving. Dvs. at en ikke kan skal legge seg ut i venstre kjørefelt når en skal svinge til venstre, men hele tiden holde seg på sykkelvegen og krysse først over sidevegen før en krysser over den vegen en kom ifra. Når en først er i krysset gjelder vanlige vikepliktsregler, slik at en kan fullføre den store venstresvingen om det er ledig. Den siste regelen her er det få dansker som vet om. De aller fleste venter til de får grønt lys selv om de er over stopplinja og inne i krysset. Foto nr.3: I kryss er sykkelvegen synliggjort med blåfarge og sykkelsymbol. Flere steder i København var det vegarbeid. På disse stedene var det god skilting og som gjør det enkelt å være syklist og fotgjenger, se foto nr.4. Foto nr.4: Separering av fotgjengere og syklister også når det er vegarbeid i området. God skilting gjør det lett å være trafikkant. 6

Foto nr.5: I store kryss med mye sykkeltrafikk er det flere felt og egne trafikklys for syklister. Foto nr.6: Det er lov å sykle mot kjøreretningen i envegskjørte gater. Legg merke til sykkelsymbolet, dobbel linje og vikepliktsymbol før krysset. 7

Odense Fra København til Odense er det 17 mil. Å sykle på landet går fint. Det er sykkelkart som fås kjøpt som viser nummererte nasjonale sykkelruter. Disse er bra skiltet og følger landeveger med lite trafikk der prinsippet er blandet trafikk. Sykkelveger som ligger langs en hovedveg er ikke nummeret og skiltet da dette ikke er nødvendig, se foto nr.7. Disse er merket av på sykkelkartet med egen farge. På motorveger er det forbudt å sykle. Foto nr.7: Sykkelveg langs hovedveg. Jeg hadde motvind (frisk bris/liten kuling) på veg vestover mot Odense. Gjennomsnittsfarten var da 20 km/t. Fra Odense til København hadde jeg samme vinden, bare i ryggen. Gjennomsnittsfarten ble da 30 km/t. I Odense møtte jeg sivilingeniør Troels Andersen i park- og vegavdelingen i kommunen. Han står i spissen for sykkelbyprosjektet i Odense. Jeg vil ikke gå nærmere inn på detaljene rundt dette prosjektet, det finner du på www.cykelby.dk. Andersen presenterte fysiske løsninger, og var åpen for spørsmål jeg hadde. Vi diskuterte spesielt løsninger for sykkel i rundkjøringer. I Danmark har rundkjøringer eget sykkelfelt for syklister ytterst i rundkjøringen, se foto nr.8. I følge Andersen er dette en bra løsning i gamle store rundkjøringer. Sykkelfeltet gjør rundkjøringene mindre, slik at hastigheten på bilene reduseres. Nye rundkjøringer har bedre utforming med større avbøyning, og blandet trafikk vil være den beste løsningen. 8

Foto nr.8: Rundkjøringer har sykkelfelt ytterst. Disse er enten market med blåfarge som på bilde, eller delvis opphøyd. Om sommeren er sykkeltrafikken 20 % høyere og om vinteren 20 % lavere enn normalt. De har strategi bar sykkelveg om vinteren. Spesialtilpasset kjøretøy brøyter og salter sykkelvegene. De har også utstyr til å måle dekkets ujevnheter, slik de får ut en rangeringsliste over de sykkelvegene med dårligst komfort. Denne listen kommer til nytte når en skal prioritere hvilke sykkelveger som skal få nytt dekke. Midt i byen står to sykkeltellere som teller syklister i begge retninger, se foto nr.9. Denne har flere bruksformål. Trafikkplanleggerne får inndata til sine trafikkberegninger og syklistene kan nøye følge med på tallene som er en god motivasjon for syklistene. Siden tellerne ble satt opp har antall syklister økt for hvert år. Foto nr.9: Sykkelteller. Den viser antall syklister i dag (3083), så langt i år og hvor mye det har vært tidligere år (siden 2002). Foto nr 10: Stasjon for å pumpe luft i hjulet. 9

Foto nr.11: Sykkelskilt. Foto nr.12: I Odense er det tillatt å sykle i gågata kl.21-09. 10

Parkering I sentrum av København og Odense er det til dels vanskelig å oppdrive ledig parkeringsplass for sykkelen. Utenfor jernbanestasjonene er det vanskeligst. Her er det mange som parkerer sykkelen sin ulovlig utenfor de fulle sykkelstativene. På mange fasader var det skiltet sykkelparkering forbudt. Sykkelstativene som en ser på foto nr.10 og 11 har samme prinsipp. Disse holder framhjulet fast uansett tykkelse på dekket, og er arealbesparende. Ulempen er at du ikke får låst fast rammen til noe som står fast i bakken, og muligheten for å skade felgen. Personlig likte jeg godt dette prinsippet om å holde fast framhjulet. Foto nr. 10: Sykkelstativ utenfor jernbanestasjonen i Odense. Foto nr.11: En type sykkelstativ som er mye brukt i København. 11

Budsjett/Regnskap Regnskap for sykkelstudietur til Danmark Stipend fra NVF Lørdag 2.september Fly Trondheim - København DanHostel København Købehavn Cykelbørs Tog fra Kastrub Søndag 3. september Hotel Slagelse Mandag 4. september Tog Slagelse - Odense Det lille hotel Tirsdag 5. september Hotel Tog Nyborg - Ringsted Onsdag 6. september Hotel Torsdag 7.september Tog til Kastrup Depositum for leiesykkel Andre utgifter Sykkelkart Oppbevaringsbokser Totalt 5 000 kr -2 185 kr -295 kr -1 125 kr -27 kr -400 kr -153 kr -375 kr -500 kr -143 kr -500 kr -27 kr 500 kr -200 kr -95 kr -525 kr 12

Litteraturliste København kommune, http://www.vejpark.kk.dk/byenstrafik/cyklernesby/cykelregnskab2004/index.htm Besøkt 11.09.06. Cykelby, http://www.cykelby.dk/pressmaj2004.asp Besøkt 11.09.06. Andersen, Troels, Odense kommune, samtale 4.09.06. 13