TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Trosby - Kjøya GNR. 88, BNR. 3 OG 48 Figur 1: Maskinfører Halvor Rogn Stokke i planområdet og Sjakt 1 i forgrunnen. Tatt mot SV.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Gardsnummer: 88 Bruksnummer: 3 og 48 Tiltakshaver: Adresse: Runar Trosby Kjønnøyaveien 88, 3960 Stathelle Navn på sak: Trosby Kjøya Reguleringsplan Saksnummer: 09/243 Registrering utført: 01.11.2010 Ved: Rudi Johan Angell Mikalsen Rapport utført: 03.11.2010 Ved: Rudi Johan Angell Mikalsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 2 Merknader: 1 dagsverk i felt 1 dagsverk på rapport - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 10 STRATEGI OG METODE... 10 UNDERSØKELSEN... 12 deltagere og tidsrom... 12 Automatisk fredete kulturminner... 12 KONKLUSJON... 12 Ingen kulturminner... 12-2 -
Bakgrunn og sammendrag Formålet med tiltaket for eiendommene gnr. 88, bnr. 3 i nordre deler av Trosbyfjorden er å legge forholdene til rette for utvidelse av eksisterende småbåthavn og å endre arealbruk fra trafikkområde havn til spesialområde campingplass. På bruksnummer 48 skal det omregulerte området brukes til utvidelse av båthavna SH6 mot syd. Bruksnummer 3 skal omreguleres til campingplass med små hytter. Telemark fylkeskommune ønsket i den forbindelse å foreta arkeologiske undersøkelser av gnr. 88 bnr. 3. Det ble ikke gjort funn av noen automatisk fredete kulturminner verken i de tre sjaktene som ble gravd med gravemaskin eller ved overflatebefaring i området rundt. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. - 3 -
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. Området Reguleringsplanen ligger i nordre deler av Trosbyfjorden, sør i Bamble kommuen. Planområdet gnr. 88 bnr. 3 ligger like vest om eksisterende campingplass, og består av en slakt skrånende helling mot vest. Både nord og sør for planområdet avgrenses det av høye og bratte berg, mens det i vest krysses av en elv som renner ut i en smal fjordtarm i nordvest- sørøstlig retning. Campingplassen i øst ligger på forholdsvis flat mark og eiendommen skiller seg klart fra planområdet ved at landskapet begynner å falle svakt mot vest så snart man krysser over til nabo eiendommen (gnr. 88 bnr.3). I sørlige deler av området krysser kyststien planområdet i retning øst vest. Denne stien krysser elva i vestdelen av planområdet over en bru og fortsetter ut av området. På berget i nord og berget i sør er det flere fritidshus og en trapp går opp berget i sør fra kyststien til husene på toppen. En liten del av området på vestsiden av elven er også med i reguleringsplanen, men den består av en smal stripe land som avgrenses av bratt berg i vest. - 5 -
Figur 4: Planområdets plassering i Telamrak. - 6 -
Figur 5: Planområdets plassering i Bamble. - 7 -
Figur 6: Planområdet - 8 -
TERRENGET Planområdet er som nevnt en slakt skrånende helling fra øst mot elven i vest. Marken er forholdsvis jevn, men er meget overvokst med høyt gress og tornekratt. I nord og sør reiser forholdsvis bratte berg seg opp av marken, noe som skaper en naturlig avgrensning av området. Rundt elven i vest og like under berget i nord vokser det en del store trær, men ellers er området åpent. Undergrunnen er helt i øst preget av grå skjellsand kun 20-30 cm under dagens mark nivå. Etter kun noen få meter mot vest faller så undergrunnen brått ned til nesten 130 cm og består videre mot vest av rødbrune steinete undergrunn. Dette nye laget flater videre av mot vest og er bare 30 cm dypt helt i vest mot elva. Figur 7: utsikt mot vest, Sjakt 2. Undergrunnen faller brått etter bare noen få meter. Kyststien som krysser området i sør, fra øst mot vest, ser ut som en gammel kjerrevei eller bred sti og skilles hovedsakelig fra marken rundt med å være noe nedkjørt og at vegetasjonen her er kort klippet gress. En annen sti leder videre mot sør fra kystveien, vest for berget i sør, og ut til en brygge i sør. På elvens østkant står fortsatt steinfundamentet etter en sag som har stått her til 1950-tallet (muntlig beskrivelse). Selve sagen skal ha blitt flyttet på 1950-tallet, mens bygget sto til forfall, og raste sammen på 1960-tallet. - 9 -
Figur 8: utsikt mot nord, Steinfundamentet til sagen på østsiden av elven. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I området rundt Trosby er det tidligere registret flere steinalderlokaliteter. Ca 350 meter vest for planområdet er det registrert en lokalitet med id 99692 samt en heller med id 80860 like nord for steinalderlokaliteten. Ytterligere en steinalderlokalitet med id 114115 er registrert ca 400 meter nord for planområdet og en ca 400 meter mot nordøst med id 107421. Foruten disse lokalitetene er det gjort funn av flere steinalderlokaliteter, heller og løsfunn i nærområdet til Trosby. Flere gravrøyser er også å finn langs kysten, blant annet på Tjørnøya med id 43641 og på Grosholmen med id 53404. Strategi og metode I forbindelse med planforslaget for gnr. 88 bnr. 3 i Trosby ble det besluttet å foreta arkeologisk sjakting i det aktuelle området. På grunn av den lave høyden over havet var muligheten for å gjøre funn av fornminner hovedsakelig fra jern-, og middelalder. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter - 10 -
huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Det ble til sammen åpnet 3 sjakter fra plangrensen i øst og ned mot elven i vest. Hver sjakt var mellom 32 og 33 meter lang og mellom 2 og 3 meter bred. Jorden ble skrapt av med gravemaskin til undergrunnen var nådd. I vest ble undergrunnen påtruffet ved knappe 20 cm dybde, mens det mot midten måtte graves hele 130 cm før den ble nådd. Helt i vest var undergrunnen igjen å finne ved knappe 30 cm. Figur 9: Planområdet ved Trosby og sjaktenes plassering. Hver sjakt ble registrert ved bruk av gps systemet CPOS og en håndholdt PDA. Ved optimale forhold vil dette systemet gi kartfesting av kulturminner med feilmargin på centimeters nivå. De optimale innmålingssignalene kalt FIX og FLT ble oppnådd ved alle innmålingene. I tilegg ble sjaktene og området som helhet beskrevet og dokumentert med foto. - 11 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM De arkeologiske undersøkelsene ble utført i fint vær 01.11.2010. Sjaktingen ble ledet av arkeolog Rudi Johan Angell Mikalsen og gravemaskinfører var Halvor Rogn Stokke, som er selvstendig næringsdrivende. Etterarbeidet ble utført av Rudi Mikalsen den 03.11.2010. Dette gir til sammen 2 dagsverk på tiltaket, i motsetning til de 3 dagsverkene som var meldt. Grunnen til dette er at den østlige 2/3 delen av planområdet som det ble meldt arkeologisk undersøkelse ble tatt ut av planen. Fundamentet fra en vannsag er synlig på østsiden av elven. Denne ble ifølge Bygdebok for Bamble Bind II oppført i 1908 (Zakariassen 1975 s:652). Ifølge muntlige beskrivelser ble den demontert og flyttet på 1950-tallet. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble ikke gjort funn av noen automatisk fredete kulturminner verken i de tre sjaktene som ble gravd med gravemaskin eller ved overflatebefaring i området rundt disse. INGEN KULTURMINNER Konklusjon Da det ikke ble gjort funn av noen automatisk fredete kulturminner er planen ikke i konflikt. SKIEN 03.11.2010... Feltleder / Saksbehandler - 12 -