Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012
VRI Nordland Leverandørindustri O&G Oppdrag: Å belyse hva som menes med industrielle klynger fra et teoretisk ståsted, samt sette dette i et Nordlandsperspektiv. Rapportens innhold er basert på sekundærdata (vitenskapelige artikler, media, rapporter, etc.) og intervjudata
Klynger hva er de? Utgangspunktet: Alfred Marshall s fokus på at samlokalisering (agglommeration) medfører reduksjon i transaksjonskostnader (Principles of Economics, 1890) Silicon Valley (IT og high-tech), London (finans), Chile (vinproduksjon), Hollywood (medieproduksjon) [ ] geografiske konsentrasjoner av relaterte bedrifter og institusjoner i en bestemt sektor (Porter, 1998) [ ] en gruppe aktører lokalisert i nær geografisk avstand til hverandre som enten deler felles behov for innsatsfaktorer, eller avhenger av hverandre som leverandører og kunder (Gibbs & Bernat, 2001) Tvetydige definisjoner: Geografi? Spesialisering? Sammensetning/antall? Innovasjonsgrad?
Finnes det egentlig industriklynger i Nordland? Glomfjord (før REC-konkursen)? Mo Industripark? Sammensatt og dynamisk. Hva kan etableringen av Wasco generere? Forsyningsbasen i Alstahaug? En kritisk, selvforsterkende masse er nå etablert.
2012 nok et rekordår! 57 selskaper på Helgeland leverte tjenester til O&G-næringen, til en samlet verdi av 1.30 mrd. Utvalgskriterium: bedriftene i undersøkelsen måtte levere varer/tjenester for minst 0.5 mill. Kilde: Levert! (2012)
Kjennetegn ved klynger Tilgang til informasjon og kunnskap (spesielt taus kunnskap) Tilgang til ressurser og teknologi Tilgang til kunder og leverandører Stor grad av nyetableringer (nye markedsmuligheter åpnes) Sterk entreprenørskapsånd og høy innovasjonsgrad Høy effektivitet og produktive prosesser Sterk konkurranse men også høy grad av samarbeid Resulterer ofte i kontinuerlig jag etter forbedringer og innovasjon Tilgang til arbeidskraft Code of conduct alle kjenner alle og et kollektivt ønske om utvikling Men; å være lokalisert i en klynge er ikke ensbetydende med bedriftens suksess og utvikling. Aktivitet og samhandling vil fortsatt baseres på tillit og relasjoner.
Forutsetninger for klyngedannelse (?) 1. Et visst antall eksisterende aktører 2. Offentlige etater 3. Finansinstitusjoner 4. FoU-miljø 5. Utviklingsaktører Er det andre forutsetninger i perifere regioner? Inntreden av operatører i store prosjekter (BP-Skarv) Etablering av sterke aktører som genererer aktivitet Reduserer potensielle hindre som følge av geografisk avstand til sentrale miljøer Tilgang til kunder/partnere (nettverk) En basis av eksisterende bedrifter Godt utbygd infrastruktur (intermodale transportfunksjoner, data) Tilgang til kapital (regional, nasjonal og internasjonal) Naturgitte forhold (naturressurser, energi, etc.) Synlighet Sammensetningen av aktører bør ha en viss ulikhet. For like bedrifter kan ende opp med å ikke tenke nytt
Hvorfor og hvordan oppstår de? Endringer i nærmiljøet som følge av eksterne hendelser (BP-Skarv) Nyetableringer fokusert rundt en større/dominerende aktør Relasjoner til eksterne miljø som tilfører kompetanse Sterke FoU-institusjoner som kommersialiserer sine produkter og tjenester Evnen til å omstrukturere/omstille eksisterende kunnskap og kapasitet til nye markedsområder Utstrakt samarbeid mellom aktører (også konkurrenter). Større bedriftsgrupperinger har evnen til å utføre større og mer komplekse oppgaver som følge av kunnskapsdeling og større kollektiv kapasitet. Det finnes ingen fasit! Klyngedannelse er basert på individuelle, stedsspesifikke faktorer.
Petroklynge i Nordland? Utfordringer: Det er fortsatt relativt få aktører som satser inn mot O&G-næringen Mange av aktørene mangler fortsatt inngående kompetanse innen kritiske områder Aktørene er for spredt for at klyngedynamikk og stordriftsfordeler kan oppnås Få kan tilby produkter/tjenester som skiller seg ut fra hva som allerede eksisterer (med noen gode unntak) De fleste aktører befinner seg dermed lavt i verdikjeden
Verdensledende industrimiljøer Norsk Industri, 2009
Takk for oppmerksomheten