Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Transkript

1 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

2 2 0. Sammendrag Bakgrunn Kunnskapsmessige utfordringer Mål Sentrale FOU-temaer INNOVASJONSPOLITIKK OG VERDISKAPING I EN ÅPEN ØKONOMI KUNNSKAPSUTVIKLINGENS ROLLE FOR INNOVASJON, VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Organisering og strategiske prioriteringer INSTITUSJONSSTRATEGI PROSJEKTENE REKRUTTERING FORMIDLING INTERNASJONAL STRATEGI TIDSPLAN OG FINANSIERING... 9

3 3 0. Sammendrag Forskningsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken (KUNI) viderefører forskningsoppgaver etter programmene Næring, finans og marked og Faktagrunnlaget for nærings- og teknologipolitikken (FAKTA). KUNIs hovedmål er å styrke det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken. Programstyret ønsker å løfte frem to sentrale forskningstemaer: Innovasjonspolitikk og verdiskaping i en åpen økonomi - For å kunne øke verdiskapingen er næringslivets evne til å sette i gang innovasjonsprosesser viktig. Evnen til å utnytte innovasjoner kommersielt er viktig for å øke produktiviteten. Kunnskap om hva som påvirker innovasjonsprosessen og hva som skal til for å kunne utnytte innovasjoner kommersielt er av stor betydning. Det er også viktig å kunne identifisere områder hvor det kan være særlig store forskjeller mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk avkastning ved innovasjoner. Kunnskapsutviklingens rolle for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling - Individuell og organisatorisk læring er vesentlige faktorer for effektiv drift, forbedringer og innovasjon i en utviklet økonomi. Likevel er sammenhengene mellom læring og verdiskaping fortsatt lite forskningsmessig belyst. Programstyret ønsker prosjekter som tar utgangspunkt i konkrete problemer. Dette tilsier empiriske studier, men programmet er også åpent for teoretiske prosjekter. Programmet vil bestå av to typer FOU-prosjekter. Et lite antall større FOUprosjekter, som vil utgjøre kjernen i KUNI og noen mindre FOU-prosjekter.

4 4 1. Bakgrunn Forskningsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken (KUNI) tar utgangspunkt i kunnskapsbehovene som kom frem i forskningsprogrammene Næring, finans og marked og FAKTA og vil videreføre sentrale elementer fra disse programmene. KUNI er en felles satsing mellom Kultur og samfunn (KS) og Industri og energi (IE) der det formelle og operative ansvaret ligger i KS. KUNI vil ha et nært samarbeid med de nye satsningene innen Arbeidslivsforskning og Utdanning og læring i KS, og forskningsprogrammet Marked og samfunn i Bioteknologi og foredling. I IE vil KUNI ha faglige koplinger til det næringsrettete kompetansefeltet Produktivitet, markedsføring og kompetanseledelse og til en viss grad til feltet Mobilisering for FOU-relatert innovasjon. IEs øvrige innovasjonsprogrammer vil samarbeide med KUNI med utgangspunkt i de programspesifikke kunnskapsbehovene. 2. Kunnskapsmessige utfordringer Nærings- og innovasjonspolitikken overordnede mål er å legge til rette for økonomisk verdiskaping i næringslivet. Utfordringen er å utforme rammebetingelser og virkemidler på en slik måte at mulighetene for verdiskaping nå og i framtiden kan realiseres. Det krever igjen kunnskap om økonomiens virkemåte og hvordan ulike politikkområder påvirker verdiskapingen. Innovasjon er et begrep som brukes om nyskaping på de fleste samfunnsområder. Det finnes en rekke forskjellige definisjoner av hva en innovasjon er. Programmet velger å ta utgangspunkt i en vid definisjon av innovasjon: Innovasjon er nyskaping som har samfunnsøkonomisk verdi. Normalt vil bedrifter stå for innovasjonene. Men innovasjoner oppstår ofte i samarbeid med andre bedrifter og andre aktører for eksempel det offentlige. Innovasjonspolitikk blir med utgangspunkt i definisjonen ovenfor, alle offentlige tiltak som har som formål å stimulere til innovasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Norge har et stort antall små og mellomstore bedrifter, ofte med utstrakt regional forankring. En betydelig utfordring er hvordan formulere en politikk og et virkemiddelapparat som tar hensyn til ulike geografiske forutsetninger, absolutte avstandskostnader og ulikheter i nærings- og bedriftsstruktur. Kunnskap om hva som skal til for at nye bedrifter etableres med utgangspunkt i innovasjon, for eksempel i vekstsektorer som marin sektor, og hvilken grad man bør stimulere til nyskapingsprosesser i eksisterende bedrifter og i tilfelle hvordan, vil også være viktig i politikkutformingen. Den globale økonomien og det internasjonale regelverket er i rask utvikling. Økende globalisering påvirker konkurransesituasjonen for næringslivet, ikke bare ved at nye markeder åpnes, men også ved at hittil skjermede deler av næringslivet utsettes for konkurranse. Både tilgjengeligheten og mobiliteten til arbeidskraft og kapital påvirker næringenes og regionenes konkurransesituasjon. Integrasjonen i Europa kan åpne for økt lokalisering på tvers av landegrenser og at næringsaktivitet organiseres på nye måter.

5 5 Kunnskap blir stadig viktigere både som grunnlag for verdiskaping og som innsatsfaktor i produksjonen av varer og tjenester. Den globale økonomien stiller nye krav til utvikling av den nasjonale kunnskapsproduksjonen og den nasjonale kunnskapsbasen. Hvordan kan Norge utnytte den nasjonale og globale kunnskapsbasen for å øke verdiskapingen og hva er den økonomiske avkastningen av investeringer i forskning og utdanning? Hvilke politikkimplikasjoner har dette? 3. Mål Programmets hovedmål er å styrke det teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken for på den måten å bidra til: en klarere forståelse av rammebetingelser for økt verdiskaping, et bedre beslutningsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken nasjonalt og regionalt, utviklingen av fremtredende forskningsmiljøer som også kan bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen på feltet. 4. Sentrale FOU-temaer Nærings- og innovasjonspolitikken skal legge til rette for økonomisk verdiskaping i næringslivet. Utfordringen er å utforme rammebetingelser og virkemidler på en slik måte at mulighetene for reell verdiskaping nå og i framtiden kan realiseres. Det krever igjen kunnskap om økonomiens virkemåte og hvordan ulike politikkområder påvirker verdiskapingen. Utfra dette og utfordringene ovenfor, ønsker programstyret å løfte frem to sentrale forskningstemaer: Innovasjonspolitikk og verdiskaping i en åpen økonomi. Kunnskapsutviklingens rolle for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling. Programmet ønsker ikke å begrense seg til en type innovasjon. Innovasjon handler ikke bare om produkter, men også om prosesser. Produktinnovasjoner kan deles opp i to typer: nye fysiske produkter og nye tjenester. Prosessinnovasjoner kan også deles opp i to undergrupper: Teknologiske og organisatoriske prosessinnovasjoner. Programstyret ønsker å utfordre forskningsmiljøene til å konkretisere forskningsprosjekter som har utgangspunkt i et eller begge temaene Innovasjonspolitikk og verdiskaping i en åpen økonomi For å kunne øke verdiskapingen er næringslivets evne til å sette i gang innovasjonsprosesser viktig. Evnen til å utnytte innovasjoner kommersielt er viktig for å øke produktiviteten. Kunnskap om hva som påvirker innovasjonsprosessen og hva som skal til for å kunne utnytte innovasjoner kommersielt er av stor betydning. Et forskningstema er å identifisere områder hvor det kan være særlig store forskjeller mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk avkastning ved innovasjoner. Entreprenøren og entreprenørskap trekkes ofte frem som en katalysator for nyskaping og vekst. Men entreprenørskap og nyskaping oppstår ikke i et vakuum. Samhandling med andre, som andre bedrifter og FOU-miljøer, er ikke bare viktig som kilde for innovasjon, men også for selve innovasjonsprosessen. Hvordan oppstår

6 6 innovasjoner og hva skjer i bedriften og mellom bedriften og andre aktører i innovasjonsprosessen er viktige spørsmål. Hvilken betydning har ulike typer innovasjon som drivkraft for organisatorisk omstilling i bedrifter? Det finnes etter hvert en omfattende forskning når det gjelder næringsklynger. Betydningen av geografisk nærhet, næringsstrukturen, omfanget av den økonomiske virksomheten og karakteristika ved arbeidsmarkedet for klyngenes virkemåte og suksess er også viktig i denne sammenhengen. Klynger er en del av den globale økonomi, men klarer de å utnytte det å være både lokal/regional og en del av en global økonomi? Ved utforming av nærings- og regionalpolitikken er det behov for bedre innsikt i de økonomiske kreftene og prosessene som bidrar til klynger og klyngedannelser. Innovasjonssystemer kan være sektorielle, regionale eller nasjonale. En klynge kan være et innovasjonssystem, men ofte vil bedriftene i en klynge være en del av ett eller flere innovasjonssystemer hvor flere klynger og/eller enkeltaktører utenfor klyngen er med. Å være en del av ett eller flere innovasjonssystemer åpner for ny kunnskap og nye måter å organisere innovasjonsprosesser på. Men klarer bedriftene å utnytte disse mulighetene? Kunnskap om hva som hemmer og fremmer innovasjoner og innovasjonsprosessen er sentralt. Hva som kan gjøres for å legge til rette for å utnytte potensialet som ligger i en aktiv samhandling vil være viktig i politikkutformingen. I forbindelse med både klynger og innovasjonssystemer er det viktig å få klarlagt hvilke virkemidler som er mest effektive for å sikre verdiskaping, lønnsomhet og regional utvikling, herunder valget mellom selektive og mer generelle virkemidler i nærings- og regionalpolitikken. Konkurransepolitikken tar bl.a. sikte på å hindre at tilbydere i Norge utøver markedsmakt. I den grad næringsutvikling basert på innovasjoner medfører eller enda forutsetter, i hvert fall midlertidig markedsmakt, kan det synes å være et motsetningsforhold mellom en aktiv nærings- og innovasjonspolitikk og en aktiv konkurransepolitikk. Det hevdes av og til også at det er nødvendig å utnytte markedsmakt innenlands for å stå sterkere i den internasjonale konkurransen. Det er derfor av interesse å ha kunnskap som gjør det mulig å foreta en samlet analyse av disse forholdene. Sammenhengene mellom eier/eierskap, innovasjon og verdiskaping er et område vi trenger mer kunnskap om. Hva er sammenhengene mellom selskapenes prestasjoner, deres eierskap og hvordan eierskapet utøves Kunnskapsutviklingens rolle for innovasjon, verdiskaping og næringsutvikling Individuell og organisatorisk læring er vesentlige faktorer for effektiv drift, forbedringer og innovasjon i en utviklet økonomi. For en økende andel av offentlige og private virksomheter er kunnskap selve hovedingrediensen i leveransen til brukerne og kundene. Likevel er sammenhengene mellom læring og verdiskaping fortsatt lite forskningsmessig belyst. Det skjer endringer i samspillet mellom ulike aktører hvor kombinasjon av økt spesialisering, utdanning og utbredelsen av IKT er viktige drivkrefter. Vi trenger en begrepsutvikling, -avklaring, metodeutvikling og empiriske analyser som grunnlag for å avdekke verdiskapingspotensialet i ny kunnskap og nye kombinasjoner av

7 7 kunnskap. Hvordan bruker bedriftene ny kunnskap i sine læringspraksiser, og for å øke verdiskapingen? Kan nærings- og innovasjonspolitikken bidra til en mer effektiv samhandlingen på bedrifts-/organisasjonsnivå og på aktørnivå for på den måten å bidra til økt verdiskaping? Kunnskapsøkonomien og informasjonsteknologi gir nye utfordringer og muligheter knyttet til organiseringen av produksjon av for eksempel virtuelle nettverksorganisasjoner, elektronisk samhandling og fjernarbeid. Innenfor både privat og offentlig sektor har man de senere år prøvd nye organisatoriske grep og teknologiske verktøy for systematisk kunnskapsutvikling. Vi mangler en systematisk gjennomgang av erfaringene fra disse forsøkene og hvilke lærdommer som kan trekkes i politikksammenheng. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien handler om mer enn effektiv drift. Teknologien gir også utfordringer knyttet til kunnskapsutvikling og utveksling ved at tradisjonelle barrierer som fysisk avstand reduseres og nye samhandlingsarenaer åpnes. Nye arenaer som kan stimulere til økt innovasjon og verdiskaping. Men hvilken kunnskap trengs for å identifisere og utnytte disse nye arenaene, har bedriftene og regionene denne kunnskapen? Kan nærings- og innovasjonspolitikken bidra? I forlengelsen av dette temaet ligger også spørsmålet om hvilken rolle kulturelle og institusjonelle forhold spiller i forhold til entreprenørskap. Kan man gjennom nærings- og innovasjonspolitikken bidra til å endre på slike forhold for å øke graden av entreprenørskap i Norge. 5. Organisering og strategiske prioriteringer 5.1. Institusjonsstrategi Programstyret vil gjennomføre en strategi som bidrar til kvalitet gjennom konsentrasjon og langsiktighet i forskningen. Programstyret ønsker å utvikle etablerte og nye samarbeidskonstellasjoner mellom forskningsinstitusjoner. Det vil bli lagt stor vekt på at søker (prosjektansvarlig institusjon) kan dokumentere bred og lang forskningserfaring, blant annet med hensyn til publiseringer i anerkjente internasjonale vitenskapelige journaler og internasjonalt prosjektsamarbeid. Det vil også bli lagt vekt på at søker har et bredt internasjonalt nettverk Prosjektene Programstyret ønsker å utfordre forskningsmiljøene til å konkretisere forskningsprosjekter som har utgangspunkt i et eller begge temaene som er beskrevet i programplanen. Styret ønsker prosjekter som tar utgangspunkt i konkrete problemer. Dette tilsier empiriske studier, men programmet er også åpent for teoretiske prosjekter. Programmet vil bestå av to typer FOU-prosjekter. Et lite antall større FOU-prosjekter og noen mindre FOU-prosjekter. De større prosjektene vil utgjøre kjernen i KUNI. Det vil i vurderingen av kjerneprosjektene, ut over faglig kvalitet, bli lagt vekt på at: prosjektsøknaden har et bredt faglig perspektiv,

8 8 prosjektsøknaden er problemorientert og bidrar til å tydeliggjøre politikkvalg, prosjektsøknaden viser hvordan man vil ivareta behovet for brukerforankring og formidling/rapportering til målgruppene også underveis i prosjektperioden, prosjektsøknaden viser hvordan man ønsker å samarbeide med andre forskningsmiljøer inkl. internasjonale forskningsmiljøer. De mindre prosjektene kan ha en noe annen karakter enn de større prosjektene. Men også i de mindre prosjektene vil momentene ovenfor bli vektlagt. Formålet med de mindre prosjektene er: å dekke kunnskapsbehov som ikke blir dekket av de større kjerneprosjektene, å fange opp nye kunnskapsbehov som oppstår i programperioden, å bidra til å delfinansiere norsk deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter/ samarbeid som er av særlig interesse for programmet. Kjerneprosjektene oppfordres til å etablere en referansegruppe med bla. brukerrepresentanter i de tilfeller hvor det er naturlig. Referansegruppen vil kunne bidra til å sikre brukermedvirkning og dialog med brukergruppene. Programstyret ønsker å bruke internasjonale fageksperter i den vitenskapelige vurderingen av prosjektsøknadene. Søknaden og alle vedlegg skal derfor foreligge på engelsk. I tillegg til vedleggene som er nevnt i forskningsrådets søknadsskjema ber programstyret om å få vedlagt en institutt-cv med en redegjørelse for instituttets kompetanse og interesse for feltet, og hvor relevant forskningserfaring og relevante publikasjoner innen det aktuelle feltet fremgår (til sammen maks. 4 sider). Om flere institusjoner står bak en søknad, ber programstyret om at det legges ved en institutt- CV for den prosjektansvarlige institusjonen (maks. 4 sider) samt en oversikt over søkergruppens samlede erfaring/kompetanse og publikasjoner innen feltet (maks. 4 sider) Rekruttering Programmet skal bidra til en planmessig rekruttering og langsiktig styrking av forskningsinnsatsen innenfor de sentrale FOU-temaene. KUNI har som mål at om lag 15% av totalt budsjett skal brukes til doktor- og postdoktorstipend. 50% av stipendiatene skal være kvinner. Programstyret ønsker spesielt å bidra til rekrutteringen av kvinner til toppstillinger gjennom postdoktorstipend. Programstyret ønsker at doktorgrads-/postdoktorstipend skal være innarbeidet i prosjektene, med andre ord vil individuelle doktor- eller postdoktorstipend ikke bli prioritert. Om et mindre prosjekt inneholder et doktorgrads- eller postdoktorstipend, vil det bli satt som krav at prosjektet knytter seg opp mot et av de større prosjektene og/eller mot et anerkjent nasjonalt eller internasjonalt forskningsmiljø innen temaet Formidling Programmet vil legge betydelig vekt på dialog og resultatformidling underveis. Dette vil skje gjennom seminarer, konferanser, internett og nyhetsbrev og i aktivt samarbeid med institutter og prosjekter. Referansegruppene vil også brukes i denne sammenheng. Programstyret vil legge vekt på en effektiv og variert formidling fra prosjektene gjennom populærvitenskapelig og brukerorientert formidling i massemediene,

9 9 fagtidsskrifter og lignende og gjennom seminarer og konferanser. Det vil bli lagt særlig vekt på publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter med referee. Programmet har som mål at prosjektene skal publisere minst 30 artikler eller i gjennomsnitt to artikler pr prosjekt, i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee. Det forventes at de større prosjektene har en aktiv holdning i forhold til formidling. I forbindelse med prosjektstart skal prosjektene utarbeide konkrete publiserings- og formidlingsplaner som skal godkjennes av programstyret. Det vil bli lagt særlig vekt på at prosjektenes resultater presenteres løpende gjennom prosjektperioden, og ikke bare ved prosjektavslutning. Prosjektenes formidlingsplaner vil inngå som en del av programmets formidlingsplan. Programstyret ser det også som en fordel om prosjektene etablerer egne hjemmesider hvor prosjektene også presenteres i populærvitenskapelig form og hvor ulike publikasjoner gjøres tilgjengelige Internasjonal strategi Programstyret ønsker å stimulere til internasjonalt samarbeid og åpner derfor for at utenlandske forskningsmiljøer kan inngå som aktive deltakere i prosjektene. Programmet vil også oppfordre til internasjonalt samarbeid gjennom for eksempel at utenlandsopphold inngår som en del av doktorgrads- og postdoktorstipendene. Gjesteforskerstipend kan også inngå som en del av prosjektene. Det finnes en rekke lignende satsninger i andre land og på europeisk nivå. Programmet har allerede knyttet kontakter med for eksempel satsningen til VINNOVA i Sverige og vil aktivt søke kontakt med andre satsninger. Programmet ønsker å stimulere prosjektene til internasjonal nettverksbygging gjennom EUs 6 rammeprogram og COST Tidsplan og finansiering Programmet vil være operativt i årene , med prosjektstart i I 2002 ønsker programstyret å lyse ut de større FOU-prosjektene. I første omgang prioriteres 3-årige kjerneprosjekter (start , avsluttes ) med mulighet for forlengelse. Utlysning av de mindre FOU-prosjektene vil bli gjort i 2003 og/eller i Programmet samlede budsjettramme er anslått til ca 75 millioner over 5 år.