15 Sosialdepartementet

Transkript

1 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå den omfattende sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle omforming som foregår i vestlige moderne samfunn. Internasjonale avtaler, globalisering og ny teknologi skaper nye muligheter og påvirker i stadig større grad utviklingen i Norge. Samtidig skaper dette et press på og endrer grensene for nasjonal handlefrihet. Utfordringene er mange, og en forutsetning for å takle endringer og modernisering er et solid kunnskapsgrunnlag. Oppslutningen i befolkningen om velferdsstaten og offentlige velferdsordninger er fortsatt stor, men presset på fellesskapsordningene blir stadig sterkere - både politisk, ideologisk og økonomisk. Dette innebærer for eksempel behov for effektivisering, rasjonalisering og ny oppgavefordeling mellom offentlige og private løsninger. Demografiske endringer, økt etterspørsel etter velferdstjenester, nye organiseringsformer, finansiering av kontantytelser og pensjoner samt behovet for nye tjenester, generer nye spørsmål og problemstillinger. Debatten etter at Pensjonskommisjonens innstilling ble framlagt, kan være et eksempel på at endringer i folks oppfatninger bør studeres av forskningen, bl.a. for å belyse det gjensidige samspillet mellom politiske beslutninger og endringer i oppfatninger blant ulike grupper i samfunnet. Velferdssektoren er en meget stor sektor i samfunnet, og sammenlignet med en rekke europeiske land er den offentlige finansieringen av velferdspolitikken i Norge høy. Nye tall fra Eurostat/NOSOKO viser at Norge ligger omtrent i midten av europeiske land ved at sosiale utgifter utgjør ca. 25% av BNP. Av de totale utgiftene til helse og velferd i Norge i 2002 utgjorde Trygd og sosialhjelp 57%, sosial- og omsorgstjenester 26% og Helsetjenester 17%. Dette viser at Sosialdepartementet har et betydelig ansvarsområde i velferdspolitikken, noe som i seg selv tilsier behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Helse- og sosialsektoren har i perioden hatt en betydelig vekst i antall syssselsatte fra ca til ca , noe som er større enn primærnærings- og industrisektorene til sammen. Tall fra SSB for 2002 viser at helse- og sosialtjenester utgjør 1/5 av antall sysselsatte i Norge. De politiske og kunnskapsmessige utfordringene for velferdspolitikken involverer flere sektorer og fagdisipliner. Kunnskap og kompetanse er viktige faktorer for å møte utfordringene - og forskning er et viktig verktøy for å utvikle et godt beslutningsgrunnlag. Velferdsforskningen har sin styrke i god tilknytning til praksis. I årene som kommer er det behov for å styrke og fornye utvekslingen mellom det praksisnære og det teoretiske og metodiske grunnlaget for forskningen. Velferdsforskningen må ha større teoretiske ambisjoner og bli mer internasjonal og komparativ. Forskningen må også i større grad foregå på tvers av forvaltningssektorer og analysere ulike sektorrettede reformer i sammenheng. Et større innslag av tverrfaglig og sektorovergripende forskning vil stimulere til nye perspektiver, begreper og gi bredere grunnlag for handling. Noen sentrale problemstillinger på overordnet nivå vil være: Budsjettforslag Sosialdepartementet 219

2 Hva er det som driver endringene i den norske velferdsstaten, dvs. mer langsiktige og overordnede prosesser? I hvilken grad og hvordan påvirkes velferdsstaten av internasjonale strømninger og krefter? Hvordan endres samspillet og arbeidsdelingen mellom de fire brede samfunnsinstitusjonene som påvirker befolkningens velferd stat, marked, familie og frivillig sektor? Hva fremmer slike endringer i velferdssamfunnet? Slike perspektiver reiser spørsmål om tverrgående problemstillinger og gråsoner mellom kunnskapsfelter og forvaltningssektorer, og behovet for god koordinering mellom felter og sektorer. Sosial kapital kan defineres som nettverk, normer, verdier og tillit som gjør det lettere å samarbeide innenfor og mellom grupper og institusjoner. Begrepet er av nyere dato, og det kan ses i sammenheng med at viktige endringstrekk i samfunnet er preget av overganger fra hierarkiske til horisontale strukturer innenfor ulike deler av samfunnet. Dette aktualiserer problemstillinger hvor tillit og nettverk er sentrale. Strategier basert på sosial kapital inngår nå i ulike politikkområder i flere land. Relevansen for norsk forskning knytter seg for eksempel til utforming og gjennomføring av politikk, og samspillet mellom forvaltning og viktige målgrupper (også i form av ulike frivillige organisasjoner) for politikken. Innenfor Sosialdepartementets ansvarsområde vil sosial kapital-perspektivet eksempelvis være anvendelig i studier av sosial integrasjon av svake grupper (ekslusjon/inkludering), samhandling mellom hjelpeapparatet og brukergruppene, og oppslutningen i befolkningen om velferdsstatens ordninger. En aktuell illustrasjon er debatten om Pensjonskommisjonens forslag og tilliten til Folketrygden. Forskningsrådet vil i samarbeid med en rekke departementer vurdere en ny satsing på sosial kapital, enten som en egen satsing eller som et tverrgående perspektiv i utvalgte programmer. Gjennom de siste årenes positive dialog med Sosialdepartementet, er det nylig framkommet at departementet ønsker å konsentrere sine kunnskaps- og forskningsinteresser om de mest sentrale ansvarsområdene. Dette tilsier utviklingen av en god balanse og godt samspill mellom anvendt forskning knyttet til trygd, sosialhjelp og fattigdom, funksjonshemmede og aldring/eldreomsorg på den ene siden, og både tverrgående problemstillinger mellom disse forvaltningsområdene og overordnede perspektiver som knytter departementets oppgaver sammen med andre departementers, for eksempel HD, BFD og AAD, på den andre. Arbeidets betydning for helse, velferd, materiell velstand, trivsel og identitet er sentrale forskningstemaer. Norge har relativt høy sysselsetting og et mer inkluderende arbeidsliv enn de fleste andre land. Likevel faller mange utenfor på grunn av ekskluderende mekanismer knyttet til kjønn, alder, psykisk og fysisk helse og funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. Utfordringen er å legge til rette for større deltakelse og mangfold. Arbeidslivet gjennomgår store endringer i forhold til organisering, funksjonsmåte og krav, noe som krever ny innsikt og forståelse. Satsingene innenfor Arbeidsliv og Arbeid og helse omfatter tverrfaglig forskning om arbeidsmiljø, arbeidskrav, helsefremmende forhold og arbeidsfaktorer som bidrar til å bestemme funksjonsevne eller medvirke til utstøting fra arbeidslivet. Styrking av forebyggende rusmiddelforskning er et prioritert område. Videre forskning tar sikte på å vektlegge studier av rusmiddelkultur og rusmiddelbruk og tiltak mot røyking i ulike grupper. Man vil også prioritere studier av sosial ulikhet knyttet til helse og sykdom, hvor ikke minst kunnskap mangler om situasjonen for innvandrere og flyktninger som grunnlag for forebyggende tiltak. 220 Budsjettforslag Sosialdepartementet

3 Forskningsrådet har stor oppmerksomhet på samspill og koordinering mellom ulike satsinger som velferds-, innvandrings- og arbeidslivsforskningen og den helsefaglige forskningen. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget på tvers av departementene og sektorene. Gode forskningsmiljøer og rekruttering Solide forskningsmiljøer, langsiktige, gode rammevilkår og tilstrekkelig rekruttering er sentrale forutsetninger for å få fram forskning av høy kvalitet og relevans. Samarbeidet mellom universiteter og høyskoler må videreutvikles for å sikre forskningskvalitet bl.a. i tilknytning til profesjonsutdanningene. I tillegg er det stadig viktigere at forskningsmiljøene stimuleres til fornyelse av forskningens perspektiver og metoder gjennom sektorovergripende temaer. Internasjonalt samarbeid Forskningsrådet vektlegger internasjonalt samarbeid. For nærmere omtale vises det til del I Internasjonal satsing. Finansieringsstruktur Finansieringen av forskning er i dag oppsplittet, bl.a. utfra inndelingene etter sektoransvaret. Den er ofte knyttet til konkrete kunnskapsbehov og spesifikke tiltak under de enkelte forvaltningssektorene. Det bør være et mål at departementet videreutvikler et helhetlig sektoransvar slik at det kan skapes en bedre balanse mellom løpende kunnskapsbehov knyttet til en sektorisert forvaltning og politikk på den ene siden - og langsiktige og overordnede perspektiver på den andre. Forskningsrådet er innstilt på at dialogen om dette videreføres, også i forbindelse med departementets arbeid med sin FoU-strategi Budsjettforslag 2005 Tabell 15.1: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post og/eller programmer, aktiviteter. Revidert budsjett 2003, budsjett 2004 og budsjettforslag kroner. Revidert budsjett Budsjett Forslag Sosialdep. (SOS) Kap. 620, post 50 Helsetjenester og helseøkonomi Kap. 620, post 50 Helse og samfunn Kap. 620, post 50 Mental helse 750 Kap. 620, post 50 Arbeid og helse Kap. 620, post 50 Velferdsprogrammet/Aldersforskning 1) Kap. 620, post 50 Velferdsprogrammet Kap 620, post 50 Arbeidslivsforskning Kap. 620, post 50 IT-FUNK Totalt ) Budsjett 2004 er fordelt med 4 til VIT og 6 til SATS/Velferdsprogrammet Velferdsprogrammet ( ) er i 2004 inne i sitt sjette og siste år i den opprinnelige perioden, og mange prosjekter er i avslutningsfasen. Det er laget en strategi for formidling av resultater fra prosjektene og sammenstilling av ny kunnskap på utvalgte tematiske områder. Planleggingen av videre velferdsforskning er i gang. Det er viktig at det skapes kontinuitet innenfor de ulike satsningene under programmet og at de ulike temaområdene sees i forhold til hverandre, samtidig som målet er å identifisere kunnskapsbehov og mulige rammer for å Budsjettforslag Sosialdepartementet 221

4 styrke og fornye norsk velferdsforskning. Dette arbeidet vil foregå i dialog med Sosialdepartementet, andre aktuelle departementer og sentrale forskningsmiljøer. På oppdrag fra Sosialdepartementet forberedes igangsetting av en ny femårig satsing på forskning om funksjonshemmede, og grunnlaget for satsingen vil bli forelagt departementet. Sterkere konsentrasjon og bedre koordinering av feltet, både faglig og miljømessig, gjennom etablering av noen tyngre og stabile forskningsmiljøer og styrket rekruttering, er nødvendig. Utlysing av forskningsmidler vil skje i 2004, slik at ny forskning kan starte i Det bli etablert gode kontakter til sentrale brukermiljøer. Samarbeidet mellom Velferdsprogrammet og IT-FUNK vil bli videreutviklet. I samarbeid med Sosialdepartementet ble det i 2003 igangsatt to nye satsinger på områdene Sosialhjelp og fattigdom og Aldersforskning (se nedenfor) med sikte på faglig fornyelse og tverrfaglig forskning. Satsingen Sosialhjelp og fattigdom er knyttet til regjeringens handlingsplan om fattigdom. Det er etablert en egen kontaktgruppe hvor bl.a. departementet deltar. De involverte forskningsmiljøene har allerede vist seg som en viktig ressurs, bl.a. i forbindelse med den internasjonale konferansen om fattigdom og marginalisering som Sosialdepartementet arrangerer i februar Programmet foreslås ved vekst finansiert av SOS (40 mill. kroner), UFD (6+1 mill. kroner), AAD (1 mill. kroner), BFD (26 mill. kroner) og JD (3 mill. kroner). Dette betyr et vekstforslag for 2005 på samlet 77 mill. kroner. Aldersforskning ( ) er en satsing med en tematisk og faglig bredde som omfatter både samfunnsvitenskapelig og helsefaglig forskning, hvor utvikling av nye og tverrfaglige perspektiver og problemstillinger, miljøbygging og rekruttering inngår. I løpet av 2003 ble det klart at satsingen på aldersforskning har gitt grunnlag for norsk deltakelse i ERAnet Ageing, som igangsettes fra Forskningsrådet vil være representert i styringsgruppen, og det er viktig med en god dialog med departementet under gjennomføringen. For 2004 har departementet bevilget 10 mill. kroner til satsingen, og det foreslås at nivået videreføres i Arbeidslivsforskning ( ) er en langsiktig strategisk satsing som skal bidra med ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på det inkluderende og utviklende arbeidslivet med forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Programmets tyngdepunkt i de nærmeste årene er lagt på analyser av 1) arbeidsmarkedets virkemåte, 2) arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring, 3) arbeidslivsrelasjoner og 4) avtaler og reguleringer, og hvordan disse faktorene hver for seg eller i samspill virker inn på inkludering og utvikling i arbeidslivet. Programmet er i gang med et utviklingsarbeid i form av trendanalyser og kunnskapsoversikter for å få fram nye prioriteringer fra Programmet foreslås i vekstforslaget for 2005 finansiert med midler fra AAD (17 mill. kroner) fra NHD (0,7 mill. kroner), fra SOS (3 mill. kroner) og fra UFD (1,5 mill. kroner). Samlet vekstforslag for 2005 vil bli på 22,2 mill. kroner. Helse og samfunn ( ). Programmet avslutter nåværende periode i 2005 og har innledet et utredningsarbeid for planlegging av strategien på aktuelle temaområder etter Det tas sikte på at dette arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med finansierende departementer. Feltet er preget av små og sårbare miljøer, med liten aktivitet i universitetssektoren. Det er behov for stabilitet og kompetanseoppbygging, bl.a. gjennom bruk av større rammebevilgninger. Styrking av forebyggende rusmiddelforskning og virkemiddelforskning er et prioritert område, med igangsetting av tiltak for økt virksomhet i universitetssektoren. I 2005 vil programmet vektlegge formidling. Bevilgninger som gis for 2005 vil være retningsgivende for det videre 222 Budsjettforslag Sosialdepartementet

5 arbeidet innenfor programmets satsinger som bl.a. har vektlagt studier av rusmiddelkultur og rusmiddelbruk og tiltak mot røyking i ulike grupper. Programmet vil også prioritere studier av sosial ulikhet knyttet til helse og sykdom, hvor ikke minst kunnskap mangler om situasjonen for innvandrere og flyktninger som grunnlag for forebyggende tiltak. Programmet foreslås ved vekst finansiert av HD (17,6 mill kroner), SOS (8 mill kroner), UFD (1,2 mill kroner) og BFD (2 mill. kroner) tilsammen 28,8 mill. kroner. Informasjonsteknologi for funksjonshemmede (IT FUNK) ( ) har som mål å bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får økt tilgang til IKT og derigjennom til samfunnet. Hovedfokus er universell utforming av IKT-baserte produkter og tjenester, slik at det som utvikles for det allmenne markedet kan brukes av de fleste og behovet for spesialløsninger reduseres. IT FUNK er inne i sin andre fireårsperiode ( ), der det legges spesiell vekt på å bygge ned IKT-relaterte barrierer som reduserer tilgjengeligheten til utdanning/- opplæring og arbeid. IT FUNK er en tverrgående aktivitet i forhold til IKT-relaterte programmer og tiltak i Forskningsrådet, SND og andre deler av offentlig forvaltning, som også av regjeringen er forpliktet til å fremme tilgjengelighet og hindre eksklusjon av enkelte brukergrupper. IT FUNK finansieres i hovedsak av SOS, supplert av NHD. Bevilgningen fra SOS har stor strategisk betydning og bidrar til å få utløst aktiviteter på bred basis i Forskningsrådet og øvrige institusjoner, og i forhold til EU og andre internasjonale FoU-aktiviteter. Programmet foreslås ved vekst finansiert av SOS med 5 mill. kroner. Budsjettforslag Sosialdepartementet 223