Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( )

Transkript

1 Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( ) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt til bevilgning. Å støtte store kliniske studier og bedre infrastrukturen for gjennomføring av slike studier er en prioritert oppgave for programmet. Programstyret har i forbindelse med dette vært delarrangør for det 2. nettverksmøtet for forskningssentrene ved universitetssykehusene (Norwegian Clinical Research Network). Programstyret har arrangert en konferanse om forskning i tannhelsetjenesten. Konferansen involverte deltagere fra både privat og offentlig sektor og fra de odontologiske lærestedene. Et hovedmål for konferansen var å stimulere til økt samhandling mellom tannhelsetjenesten og universitetsmiljøene for igjen å bidra til styrking av pasientnær klinisk forskning. Programmets mål Program for klinisk forskning er viktig for å målrette innsatsen og synliggjøre prioriterte fagfelt og kunnskapsbehov innenfor klinisk forskning. Spesielt har finansieringsordningene for offentlig forskning gjennom store studier vært begrenset. Det er viktig at det forskes på pasientgrupper og problemstillinger som av ulike grunner ikke prioriteres av legemiddelindustrien. Videre kan programmet bidra til å ivareta forskning som i liten grad blir prioritert av de enkelte helseforetak. Hovedmål Programmet skal styrke klinisk forskning ved å støtte store kliniske nasjonale/internasjonale studier, i tillegg til å understøtte nasjonale behov og prioriteringer ved særskilt kompetanseoppbygging. Delmål Større kliniske studier Programmet skal støtte pasientnær klinisk forskning som kan endre klinisk praksis ved å finansiere 1-5 nye store prosjekter av internasjonalt format i løpet av programperioden ( ). Programmet skal styrke minst ett kompetansesenter for klinisk forskning slik at det kan bistå forskere med søknader om finansiering, praktisk gjennomføring og rapportering av store studier i henhold til krav til kliniske studier i EU direktivet (2001/20/EC) Særskilt kompetanseoppbygging Programmet skal støtte forskning som krever samhandling mellom allmenn- og spesialisthelsetjenesten på førstnevntes premisser. Programmet skal bidra til nettverksbygging i tannhelsetjenesten ved å arrangere en konferanse/workshop om forskning i klinisk odontologi med tanke på statusbeskrivelse og behov for fremtidlig styrking.

2 Programmet skal stimulere til god forskning i alternativ behandling ved å støtte prosjekter som bygger forpliktende nettverk og samarbeid med etablerte og spesielt gode forskningsmiljøer. Programmet skal ivareta kompetanse bygget opp gjennom Nasjonalt ryggnettverk ved å finansiere forskning på muskel- og skjelettlidelser. Generelt Programmet skal stimulere til translasjonsperspektivet i klinisk forskning ved å støtte minst ett prosjekt i programperioden, der det er overføring av kunnskaper mellom grunnforskning og klinisk forskning. Programmet skal stimulere til økt rekruttering av forskere til klinisk forskning ved å støtte miljøer som har en planmessig satsing på opplæring av doktorgrads- og postdoktorgradskandidater. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008: 29 millioner Forbruk i 2008: 24 millioner Programmets finansieringskilder i 2008: Helse- og omsorgsdepartementet Antall og type prosjekter i 2008 (FoU-prosjekter med disp. budsjett i 2008): 26 Forskerprosjekt: 23 Postdoktorgradsstipend: 1 Institusjonsstøtte: 2 (kliniske odontologiske kompetansesentre, UiO, UiB) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet startet i 2006 og er i full drift. Programmet har hatt fire utlysninger i programperioden, den siste i juni Tre av utlysningene har dekket hele programplanen, mens én utlysning var forbeholdt særskilt kompetanseoppbygging og områdene alternativ behandling, allmennmedisin og rygg-, andre muskel/skjelettlidelser. Odontologi var ikke inkludert i denne da de kliniske odontologiske kompetansesentrene ved UiO og UiB ble finansiert med 1,5 millioner kroner hver ut To av utlysningene som har omfattet hele programplanen har presisert at særlig ønsket var større randomiserte kontrollerte studier innenfor pasientnær klinisk forskning. Forpliktelsene i programmet er nå så store at det er usikkert om det vil utlyses mer midler knyttet til programplanen for perioden Antall prosjekter innenfor programmets prioriterte tematiske områder er vist i tabellen under. Tabellen inkluderer alle prosjekter som har vært/er helt eller delvis finansiert gjennom programmet. Flere av prosjektene er imidlertid innenfor mer enn et tema, i figuren under er disse plassert i den kategorien hovedfokus er. 2

3 14 12 Antall prosjekter Store kliniske studier Odontologi Alternativ behandling Rygg, muskel-skjelett Allmennmedisin Annet 0 Tematiske områder Programmets mål om å finansiere 1-5 store kliniske studier av internasjonalt format i løpet av programperioden synes ivaretatt. Det er bevilget midler både til store multisenterstudier og til kliniske studier av mindre omfang. Ved tildeling av midler til de mindre kliniske studiene har det vært lagt vekt på studier som ikke kan forventes å få finansiering gjennom legemiddelindustrien. De kliniske studier finansiert av programmet er hovedsakelig innenfor hjerte/kar og diabetes, men det er også studier relatert til kreft, odontologi, muskelskjelettlidelser, demens og annet i prosjektporteføljen. Programstyret har gått bort i fra delmålet om å styrke minst ett kompetansesenter for klinisk forskning slik at det kan bistå forskere med søknader om finansiering, praktisk gjennomføring og rapportering av store studier i henhold til krav til kliniske studier i EU direktivet (2001/20/EC). I stedet for har programstyret valgt å stimulere til nettverksbygging og stimulere til samarbeid mellom de kliniske kompetansesentrene. Programmet har støttet odontologisk forskning hovedsakelig gjennom rammebevilgninger til de kliniske odontologiske kompetansesentrene ved UiO og UiB. I tillegg ga programmet i 2008 direkte prosjektstøtte til et odontologisk prosjekt som kan få stor betydning for klinisk praksis. For å bidra til nettverksbygging i tannhelsetjenesten, arrangerte programmet konferansen Forskning i tannhelsetjenesten Nå er det din tur i Konferansen samlet over 100 deltagere fra både privat og offentlig sektor og fra de odontologiske lærestedene. I programperioden så langt, har programmet bare støttet ett prosjekt innenfor allmennmedisin. Programmet har således ikke lyktes med å stimulere til flere søknader innenfor dette feltet. En forklaring kan være at de allmennmedisinske forskningsenhetene, som er etablert i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, er under oppbygging. Det kan synes som at programmets mål om å understøtte allmennmedisinsk pasientnær forskning er prematurt med tanke på den nylige opprettelsen av de allmennmedisinske enhetene. For å gi en ekstra stimulans til feltet jobbes det nå mot en konferanse, tilsvarende den som ble arrangert for tannhelsetjenesten, i Søknadstilfanget av prosjekter innenfor alternativ behandling har vært lite. Av de 4 prosjektene i porteføljen som er kategorisert under alternativ behandling, er bare ett (en arrangementstøtte) innvilget innenfor programmet, de andre er prosjekter som ble innvilget i det foregående programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin. Alternativ behandling også ivaretatt i Folkehelseprogrammet og Program for helse og omsorgstjenester. 3

4 Målene om å ivareta kompetanse bygget opp gjennom Nasjonalt ryggnettverk og å stimulere til translasjonsforskning er fulgt opp gjennom programmet. Prosjektene med translasjonsperspektiv er inkludert i kategorien Annet i figuren. Her finner en også flere prosjekter som ble startet i det foregående programmet Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin. Flere av prosjektene i prosjektporteføljen er relevante for kvinnehelse. I 2008 inkluderte prosjektporteføljen blant annet et prosjekt relatert til brystkreft og et prosjekt om behandling av hetetokter hos kvinner i overgangsalderen samt at et nytt prosjekt om behandling av bekkenbunnsproblemer hos kvinner etter fødsel ble innvilget. Også kjønnsperspektivet er ivaretatt i flere av prosjektene i programmets prosjektportefølje. Selv om flere av de prioriterte områdene er inkludert i prosjektporteføljen, er det en utfordring at programplanen er ambisiøs og favner over mange områder. Som før rapportert er det vanskelig å få tilstrekkelig mange og gode nok søknader innenfor noen av de prioriterte feltene. Særlig er dette aktuelt innenfor områder omfattet av særskilt kompetanseoppbygging. Programstyret kan bare fordele midler innenfor de prioriterte områdene, forutsatt tilstrekkelig kvalitet på søknadene. En annen særlig utfordring er at større kliniske kontrollerte studier går over mange år og med prosjektperioder som går ut over programperioden i stor grad. Rundt 20 % av prosjektlederne er kvinner, imidlertid er det en overvekt av kvinnelige doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater knyttet til prosjektene. Nøkkeltall, 2008 Antall prosjekter: 27 totalt, herav 3 nye i 2008 Dr.gradsstipendiater: 13, herav 7 kvinner, (9,9 årsverk) Postdoktorstipendiater: 3 alle kvinner (2,7 årsverk) Utenlandsstipend: 1 (kvinne) Deltakende institusjoner som prosjektansvarlig: NTNU: 3 UiB: 3 UiO: 5 UiT: 2 Rikshospitalet HF: 3 Ullevål universitetssykehus: 2 Akershus universitetssykehus: 2 Aker universitetssykehus: 1 St. Olavs hospital: 1 Sykehuset Innlandet: 1 Innovest: 1 UNIFOB: 1 Høgskolen i Oslo: 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt: 1 4

5 Kommentarer til tallene: I opptellingen av antall prosjekter er det her tatt med alle prosjekter som hadde oppfølging og prosjektperiode i 2008 og ikke bare de som hadde disponibelt budsjett i Antall doktorgradsstipendiater har økt fra 4 i 2007 til 13 i Dette kan være en effekt av at programmet gjennom hele perioden har presisert at det er positivt at rekrutteringsstillinger inkluderes i forskerprosjektene samt at en søker å gi få og store prosjektbevilgninger fremfor en rekke små. Totalt antall årsverk er lavere enn antall stipendiater på grunn av stipendiater som kombinerer stipendiatstillingen med klinisk arbeid og på grunn av avslutning/start av stipendiatperiode midt i året. Resultatindikatorer, 2008 Avlagte doktorgrader: 2 Vitenskapelige artikler med referee: 75 Vitenskapelige artikler uten referee: 6 Annen publisering/kommunikasjon: 114 Antall patenter: 3 Antall nye bedrifter: 2 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 7 Kommentarer til tallene: Resultatindikatorene viser at det er en god vitenskapelig produksjon i programmet. Antall vitenskapelige artikler med referee viser en fin økning siden Annen publisering/kommunikasjon omfatter publiserte foredrag fra internasjonale møter, oppslag i massemedia, brukerrettede formidlingstiltak, allmennrettede formidlingstiltak og andre rapporter og foredrag. Her er nivået sammenlignbart med Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige: Gjennom hele perioden har programstyret vært særlig opptatt av å ha en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom programmet og helseforetakene, universiteter og høyskoler. De regionale helseforetakene, universiteter og høyskoler har i første rekke ansvar for å finansiere mindre forskningsprosjekter utført av egne ansatte, mens finansieringen av nasjonale multisenterstudier og studier på ulike pasientgrupper og problemstillinger som av ulike grunner ikke prioriteres av legemiddelindustrien hovedsakelig bør sikres gjennom finansiering fra Norges forskningsråd. Som i utlysningsteksten for 2007, ble det for 2008 presisert at søknader om større kliniske studier som omfattet flere helseforetak og pasientgrupper var spesielt velkomne. Programstyret behandlet 16 søknader i Av disse var 14 søknader om forskerprosjekt og to om personlig postdoktorstipend. Det ble bevilget støtte til totalt tre søknader, alle forskerprosjekter. To av forskerprosjektene hadde rekrutteringselementer inkludert. De innvilgede prosjektene var en stor randomisert studie om bekkenbunnsproblemer, en randomisert studie om kirurgisk prosedyrer ved innsettelse av leddproteser og en klinisk studie relatert til ernæring hos premature barn. 5

6 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I samarbeid med de andre helseprogrammene i Vitenskap finansierer programmet en journalist som har ansvar for formidling fra programmene. Dette har ført til flere nyhetsoppslag både på programmets nettsider og på forskning.no. Av konferanser/seminarer har programstyret arrangert en konferanse om forskning i tannhelsetjenesten og vært delarrangør for et nettverksmøte for forskningssentrene ved universitetssykehusene (Norwegian Clinical Research Network). Det sistnevnte nettverksmøtet er ment å gå på rundgang mellom forskningstøtteenhetene ved universitetssykehusene. I 2008 var kompetansesentret for klinisk forskning ved Haukeland universitetssykehus vertskap. Driftsrelaterte aktiviteter: Programmet har avholdt to ordinære programstyremøter og ett telefonmøte i På alle møtene har handlingsplanen og mulig revidering av denne vært en sak. I tillegg til sakene på de ordinære programstyremøtene har programstyret hatt sirkulasjonssaker pr e-post. Deler av programstyret har også deltatt på konferansene nevnt over. 6

7 Høydepunkter og funn Eksemplene under er tatt fra prosjekter som ble avsluttet i Kan akupunktur hjelpe mot hetetokter hos kvinner som har passert overgangsalderen? Resultater fra et forskerprosjekt ledet fra Universitetet i Tromsø tyder på at akupunkturbehandling i tillegg til egenomsorg kan gi en klinisk relevant reduksjon i forekomst og intensitet av hetetokter hos postmenopausale kvinner som er større enn det som oppnås med egenomsorg alene. Sammenlignet med kun egenomsorg kan tillegg av akupunkturbehandling også øke helserelatert livskvalitet hos de postmenopausale kvinnene. Disse resultatene forventes å ha betydning for kvinner som leter etter alternativer til østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen. Prosjektet er støttet av program for klinisk forskning. Se også under nyhetsarkiv for artikkel om denne studien eller forskning.no Trombolytisk behandling av hjerneslag: Behov for mer forskning Trombolytisk behandling er bare godkjent for behandling av selekterte slagpasienter, og behandlingen blir i dag tilbudt kun en liten andel av pasientene med hjerneslag. Det trengs derfor flere studier av effektene av trombolytisk behandling, for å avgjøre hvem som bør, og hvem som ikke bør tilbys slik behandling. Dette er temaet for IST-3, en stor, internasjonel randomisert studie med deltagere fra Storbritannia, Italia, Polen, Belgia, Sverige og Norge. I den norske delen av studien, som er ledet fra Ullevål universitetssykehus, undersøker man også hvordan trombolytisk behandling i fremtiden kan bli implementert, og hvordan pasienter ser på de potensielle fordelene og ulempene ved slik behandling. Resultatene av studien vil kunne få stor betydning for hvordan man informerer og innhenter samtykke fra pasienter, og for den fremtidige bruk av trombolytisk behandling ved akutt hjerneslag i Norge. Prosjektet er støttet av program for klinisk forskning. Se også for artikkel om denne studien eller forskning.no 7