Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november Planen skal gjelde for ti år, og revideres halvveis i perioden, dvs. i I regi av programmet er det gjennomført tre utlysninger. En utlysning av midler til forskerprosjekter med kunnskapsgrunnlaget for planutvalget som grunnlag, en avgrenset utlysning om nettverkssamarbeid med kinesiske forskere, og en utlysning av midler til instituttforankrede prosjekter (ISP) innenfor temaet trygd. Resultatet ble syv nye forskerprosjekter for til sammen 50 millioner kroner innenfor en tidsramme på tre år. Videre fikk seks nettverksprosjekter til sammen 3 millioner kroner og to ISP fikk til sammen 60 millioner kroner for en seks års periode. I november ble det lyst ut 200 millioner kroner til nye forskerprosjekter i VAM. I den forbindelse ble det arrangert en søkerkonferanse for potensielle søkere på programmet. Programmets mål Forskningen på dette feltet har til nå vært fordelt på tre forskningsprogrammer: Velferd, Arbeidsliv og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Sammenslåingen av de tre programmene gir et program med vesentlig faglig og tematisk bredde. Programmet skal gi et grunnlag for en kunnskapsbasert politikkutvikling. Gitt programmets størrelse må det også kunne forventes at programmet vil bidra til at de relevante fagmiljøene styrkes og at det utvikles høy kompetanse innen programmets fagområder. Hovedmål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Forskningen fra programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglighet, teoretisk rammeverk og empiriske metoder. Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ Forskning som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging for politikkutvikling og forvaltning Side 1 av 6

2 Delmål Styrke kvantitativ forskning ved å utvikle empiriske metoder generelt og å videreutvikle bruken av registerdatabaser også på tvers av prosjekter og institusjoner Utvikle forskning som bygger på innsikt fra flere typer data, og hvor kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre Styrke utviklingen av kvalitative metoder og utviklingen av også kvalitative longitudinelle datasett Være en aktør i å forbedre forskningens infrastruktur på dataområdet, ikke minst når det gjelder tilgang til, og standardisering av, register- og andre kvantitative data Sikre nødvendig kompetanseoppbygging innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon gjennom studier av forskningsfeltets grunnlagsproblemer og grunnleggende forutsetninger Bidra til utvikling av teoretiske perspektiver som gir ny innsikt i samfunnsforhold Styrke forståelsen av samfunnets utviklingstrekk gjennom utvikling av relevante modeller og teorier, og relatere dominerende ideer og forståelsesformer til empirisk analyse Bidra til forskning som utvikler reelt internasjonalt forskningssamarbeid, for eksempel i form av internasjonale samarbeidspartnere og prosjektdeltakere, utenlandsopphold og gjesteforskere Øke antallet norske forskere og miljøer på VAM-feltet med finansiering fra EUs rammeprogrammer for forskning og andre internasjonale forskningsfinansiører Legge til rette for flere komparative studier på internasjonalt og nordisk nivå Legge til rette for at forskningen blir diskutert med, formidlet til og brukt av beslutningstakere, politikkutviklere og andre brukere av forskning Konsultere og høre relevante brukere i viktige programstrategiske prosesser Bygge opp en bred kunnskapsallmenning på VAMs temaområder Innrette forskningen slik at den oppleves som relevant og nyttig av brukere, media og allmennhet, herunder å stimulere til økt allmennrettet formidling Utvikle og gjennomføre tiltak som kan styrke læring og kompetanse hos brukerne Legge til rette for synteser og oppsummeringer av eksisterende forskning nasjonalt og internasjonalt Stimulere og legge til rette for økt vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt fra forskningen i programmet Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: kroner Forbruk i 2009: kroner Programmets finansieringskilder i 2009: AID, BLD, HOD, KD, JD, NHO, NHD og Norad Antall og type prosjekter i 2009: - Forskerprosjekter: 78x á 76,3 mill - Personlig doktorgradsstipend: 2x á 0,9 mill - Tidsskrifter: 3x á 0,7 mill - Konferanser, nettverk og seminarer: 19x á 2,26 mill Kommentar: Ved opprettelsen av VAM programmet, inngår prosjektporteføljene til program for Arbeidsliv, Velferd og IMER i VAM. Det forklarer det relativt høye antallet forskerprosjekter i porteføljen så tidlig i VAM programmets periode. Side 2 av 6

3 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer VAM representerer et stort løft for norsk samfunnsforskning og dekker et svært bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. En grunnleggende utfordring i årene framover er det norske velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft. Økt globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv bidrar til større sosial og kulturell heterogenitet. Store demografiske, sosiale og kulturelle endringer og en oljeinfluert økonomi er andre viktige påvirkningsfaktorer. Dette er samfunnsutfordringer som forskningen innenfor VAM-programmet skal belyse. Programmet er i en oppstartsfase og det viktigste resultatet for 2009 er programplanen. Med den er det utarbeidet en faglig strategi for VAM i perioden Forskningsrådet har ved å initiere dette programmet klart å integrere adskilte forskningsområder ved å utlede nye perspektiver for forskningen som tidligere var organisert i tre forskjellige programmer. Det har lykkes å gjøre programplanen helhetlig og den ser utover disiplingrenser i klart høyere grad enn tidligere planer på dette fagfeltet. Dette grepet har vært viktig for å bidra til at forskningen skal bli relevant og handlingsrettet. Innretningen av planen er dermed åpen og inviterende, snarere enn snever og avgrenset. Programmet skal gi et grunnlag for en kunnskapsbasert politikkutvikling. Forskningen innenfor VAM-programmet vil kunne bidra til å belyse utfordringene som vårt samfunn står overfor. Programmet har noen overordnede perspektiver som inngang til programmets tematiske områder. Analyser av gruppers og individers inklusjon og eksklusjon på samfunnets ulike arenaer og på ulike nivåer og relasjoner mellom majoritet og minoritet skal være hovedperspektiver for forskningen. Kjønnsperspektiver vil være sentrale i mange studier på individ- og gruppenivå, så vel som i analyser av tilstand, utviklingstrekk og bakenforliggende mekanismer for fenomener på samfunnsnivå. Forskningen på programmets brede temaområder skal dekke tilstanden på området som analyseres, utviklingstrekkene og mekanismer som driver utviklingen på områdene. Blant temaene som løftes fram som sentrale for forskning framover er: Aldring og yrkesdeltakelse; aldring og demografi; rikdommens paradoks: velstandsutviklingens sosiale, kulturelle og økonomiske konsekvenser i et langsiktig perspektiv; velferdssamfunnets organisering og styringsbetingelser; internasjonal migrasjon; familie og samfunn; verdiskapning og arbeidslivets organisering; og velferdssamfunnets oppslutning og bærekraft. De konkrete forskningstemaene er ikke gjensidig utelukkende og det er et ønske at forskningen skal kunne se dem i sammenheng og på tvers i analysene. Programplanen skal vise at det er mange innganger til å belyse et tema og hvordan flere forhold kan henge sammen. Dette var også bakgrunnen for å samordne opprinnelig tre programmer til ett, da temaene har store og viktige grenseflater. Gitt programmets størrelse må det også kunne forventes at programmet vil bidra til at de relevante fagmiljøene styrkes og at det utvikles høy kompetanse innenfor programmets fagområder. Det er også viktig å gi rom for utforsking problemstillinger som ikke står høyt på den aktuelle dagsordenen. En viktig utfordring til forskere er å stille gode og nye spørsmål, for slik å bidra til nyorientering i forskningen. Programmet vil oppmuntre til flere tverr- og flerfaglige studier som kan bidra til å se sammenhenger og belyse temaer og problemstillinger på nye måter. Side 3 av 6

4 Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 80, hvorav 8 nye i 2009 Dr.gradsstipendiater: 33,8 årsverk, totalt 57 stipendiater hvorav 41 kvinner og 16 menn Postdoktorstipendiater: 2,1 årsverk, totalt 4 stipendiater hvorav 2 kvinner og 2 menn Prosjektledere: 164 prosjektledere, hvorav 83 kvinner og 81 menn Kommmentar: Prosjektene som fikk midler i 2009, er et resultat av den første utlysningen i regi av VAM. De øvrige 80 prosjektene, er et resultat av bevilgninger vedtatt av programstyrene for Velferds-, Arbeidslivs- og IMER-programmene. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 9, hvorav 5 kvinner Vitenskapelige artikler med referee: 103 Vitenskapelige artikler uten referee: 65 Annen publisering/kommunikasjon: Bøker (mongr., mv red.): 40 Brukerrettede formidlingstiltak: 207 Allmennrettede formidlingstiltak: 40 Publ. foredrag fra int.møter: 34 Andre rapporter, foredrag mv: 326 Oppslag i massemedia: 267 Kommmentar: Tallene er et resultat fra forskning i regi av program for Velferds-, Arbeidslivs- og IMER programmene. Det ble publisert mindre i 2009 enn i Forklaringen kan være at en del prosjekter ble avsluttet i I 2009 er prosjektporteføljen noe mindre enn året før. Viktigste aktiviteter i 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar 2009 for fire år. Arbeidet med programplanen har vært den viktigste aktiviteten i Programplanen for programmet ble vedtatt på divisjonsstyremøte i november Planen skal gjelde for ti år, og revideres halvveis i perioden, dvs. i For å komme i gang med forskningsaktiviteter fra 2009, og før arbeidet med programplanen var avsluttet gjennomførte programmet tre utlysninger. En utlysning av midler til forskerprosjekter med kunnskapsgrunnlaget for planutvalget som basis, en avgrenset utlysning om nettverkssamarbeid med kinesiske forskere, og en utlysning av midler til instituttforankrede prosjekter (ISP) innenfor temaet trygd. Resultatet ble syv nye forskerprosjekter for til sammen 50 millioner kroner innenfor en tidsramme på tre år. Videre fikk seks nettverksprosjekter til sammen 3 millioner kroner og to ISP fikk til sammen 60 millioner kroner for en seks års periode. I september 2009 ble programplanen sendt på høring og det kom inn 38 høringsuttalelser. Uttalelsene varierte fra generelle betraktninger og innspill på overordnet nivå om hovedperspektiver, innretning, profil og mål, til synspunkter på temaområdene, delvis også Side 4 av 6

5 med konkrete endringsforslag i teksten. Generelt må man kunne si at planen er relativt godt forankret i forskningsmiljøene og blant brukere og andre interessenter. Det ble tatt hensyn til mange av høringsuttalelsene, blant annet påpekningen av at forskningen om arbeidslivet må utvides til også å gjelde arbeidslivets organisering i virksomheter og organisasjoner. Forskning om folk med nedsatt funksjonsevne og utsatte barn, f. eks. enslige mindreårige asylsøkere og en bredere betoning av kjønnsperspektiver er også fulgt opp. I november 2009 ble det lyst ut 200 mill. kroner til nye forskningsprosjekter innenfor VAM med søknadsfrist 17. februar I den forbindelse ble det arrangert en søkerkonferanse i november med i overkant hundre deltakere. Forskningsfaglige: Program for Velferdsforskning fikk sin avslutning med konferansen Velferdsforskningen hva nå på litteraturhuset 28. januar. Det markerte starten på det nye VAM programmet. Sammenslåingen av de tre programmene gir et program med vesentlig faglig og tematisk bredde. Programmet dekker et svært bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. VAM. Den første utlysningen i regi av programmet, hadde en begrenset økonomisk ramme på 50 millioner kroner for inntil tre år. Forskningsmiljøene fikk invitasjon til å sende inn søknader om forsker- og individuelle postdoktorprosjekt. Det kom inn 78 søknader for til sammen 541 millioner kroner. Det ble søkt om ti personlige postdoktorprosjekter for til sammen 32 millioner kroner og 68 forskerprosjekt for 509 millioner kroner. Av disse 78 søknadene ble en avvist fordi den falt utenfor den tematiske avgrensningen for utlysningen, og en søknad ble overført til programstyret for Kulturell verdsetting (KULVER) for vurdering. Etter søknadsbehandlingen ble syv søknader innvilget støtte. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det viktigste formidlingstiltaket i 2009 var avslutningskonferansen for program for Velferdsforskning og søkerkonferansen i forbindelse med den største utlysningen for VAM programmet. I tillegg er foregår det kontinuerlig formidling av forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter i regi av programmet på VAMs nettside. VAM-programmet finansierer seks nettverksprosjekter der samarbeid med kinesiske forskere inngår. Forskningsrådet arrangerte et 16. oktober et seminar der forskningsmiljøer i Norge presenterte pågående forskningssamarbeid og med kinesiske partnere. Målet var å identifisere noen aktuelle forskningsområder innenfor velferdspolitikken framover. Seminaret var nyttig som innspill til en planlagt utlysing av forskningsmidler og relevant til forberedelsene som gjøres i forbindelse med EXPO 2010 i Shanghai i september Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret for VAM har hatt 7 programstyremøter i Side 5 av 6

6 Høydepunkter og funn Programmet er i en oppstartsfase og det viktigste resultatet for 2009 er programplanen. Med den er det utarbeidet en faglig strategi for VAM i perioden Forskningsrådet har ved å initiere dette programmet klart å integrere adskilte forskningsområder ved å utlede nye perspektiver for forskningen som tidligere var organisert i tre forskjellige programmer. Det har lykkes å gjøre programplanen helhetlig og den ser utover disiplingrenser i klart høyere grad enn tidligere planer på dette fagfeltet. Dette grepet har vært viktig for å bidra til at forskningen skal bli relevant og handlingsrettet. Innretningen av planen er dermed åpen og inviterende, snarere enn snever og avgrenset. Side 6 av 6