Årsrapport 2003 endelig.doc

Transkript

1 1 Årsrapport 2003 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: www. bi.no/nfr/isforg/ Programperiode: Finansieringspartnere 2003: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2003: 10,992 mill kroner Forbruk: 10,409 mill kroner Mål for programmet Programmet skal bygge opp kompetanse og frambringe ny kunnskap om viktige trekk i samfunnsutviklingen som belyser forholdet mellom idrett, samfunn og frivillig organisering. Det overordnede målet er todelt: 1) å utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det norske samfunn, samt å bygge opp forskningsmiljøer med høy akademisk kompetanse på feltet 2) å benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med hensyn til endringer i det sivile samfunn og frivillig organisering i skjæringsfeltet mellom stat og marked, slik som profesjonalisering, kommersialisering, offentlig og privat tjenesteyting. Aktivitetsrapport Programmet har vært i gang seks år. I 2003 ble det vedtatt støtte til tre nye prosjekter. Ett av disse er videreføring av et forprosjekt, og et er et forprosjekt. Dessuten er det gitt støtte til videreføring av et prosjekt. Tre prosjekter er avsluttet i løpet av året. Tema Ant Disp. beløp 1. Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning Det organiserte idrettslivet Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning Idrettsanlegg og idrettsutøvelse Idrettspolitikk Anti-doping Sum Fag Disp. beløp Institusjon Disp. Støtteformer Ant Disp. beløp beløp Sosiologi ISF FoU-prosjekt Tverr/flere/fellesfag samf.fag Høgsk. i Telemark Dr. gradsstipend Økonomi 732 NIH Post doc stipend Sosialpsykologi 354 Telem.forsk.-Bø Informasjon & formid. 200 NIBR 948 Prog. adm. utgifter 757 UiB 711 Sum NOVA 705 BI 681 Høgsk. i Finnmark 520 SNF 380 NTNU 354 Høgsk.i S-Trønd. 352 Sum Årsverk Menn Kvinner Totalt Dr. gradsstipend 4,0 3,0 7,0 Post doc stipend 1,0 1,0 Programmet omfatter seks temaområder, jf ovenfor. Tidlig i programperioden ble det utpekt kjernemiljøer for fire av temaområdene: Norges idrettshøgskole (NIH) for Idrettens omfang,

2 2 uttrykksformer og sosiokulturelle betydning og Det organiserte idrettslivet; Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø for Idrettsanlegg og idrettsutøvelse og Idrettspolitikk. Fortsatt er temaområdene Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning og Antidoping underdekket. Institusjonspolitisk har programmet, gjennom kjernemiljøene, lagt vekt på sikre langsiktighet. Det har vært vesentlig å bygge opp miljøer som kan ta et ansvar for forskningen også ut over programmets varighet. Kjernemiljøene har bl a nettverksfunksjoner i forhold til andre forskermiljøer. Programstyret har, som også opplyst i forrige årsrapport, noe blandete erfaringer med hvordan kjernemiljøfunksjonen har fungert. Fordi kapasiteten ved NIH innen Det organiserte idrettslivet var svekket, reduserte programstyret ambisjonene for kjernemiljørollen for dette temaområdet i Temaområdet Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning er meget bredt, og forskningen ved kjernemiljøet har bare kunnet dekke et mindre felt av dette. Selv om forskningen her holder et høyt nivå, har programstyret kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å opprettholde kjernemiljøfunksjon for dette temaområdet. Programstyret har konsentrert bevilgningene til et relativt lite antall miljøer, og i 2003 har tolv miljøer hatt støtte fra programmet. Fire av miljøene mottar godt over halvparten av støtten. Sosiologi er den dominerende disiplinen, med nær halvparten av bevilgningene, men programmet har prosjekter innenfor flere fagfelt i samfunnsvitenskap og humaniora, også kulturfaglig forskning. Programmet ligger godt an med hensyn til kompetanseoppbygging, som står sentralt i programmet. Elleve doktorgradsstipendiater og en postdoktorgradsstipendiat var i 2003 knyttet til programmet. Fem av stipendiatene er kvinner. Tre doktorgradsstipendiater forsvarte sine avhandlinger i løpet av Programstyret har avholdt forskerseminar i 2003, og valgte å be forskerne ut fra sin forskning om å gi normative synspunkter på utviklingen innen feltene de studerer. Dette førte til interesse og god deltakelse også fra brukersiden. Programstyret vurderer seminaret som vellykket, og tilbakemeldingene fra de i alt ca 80 deltakerne var også positive. Når det gjelder internasjonalisering har programmet gjennom kjernemiljøet ved Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø gitt støtte for å engasjere to utenlandske forskere i IIstillinger. Videre oppmuntrer programstyret stipendiater til å legge inn utenlandsopphold, og gir tilleggsfinansiering til dette. Programstyret finansierer dessuten et større prosjekt der idrettspolitiske problemstillinger i flere land studeres. Programstyret er nyoppnevnt fra sommeren Da programmet går inn i en siste fase, der strategien for resten av programperioden i store trekk er lagt og mesteparten av midlene er disponert, er programstyret redusert fra sju til fem medlemmer, tre forsker- og to brukerrepresentanter. Samtidig er en forskerrepresentant og en brukerepresentant nye. Resultatrapport Vitenskapelig produksjon Antall i hele perioden Vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter (med ISSN) 3 Vitenskapelige artikler i nordiske fagtidsskrifter (med ISSN) 1

3 3 Populærvitenskapelige artikler i tidsskrifter som ikke er fagtidsskrifter (med ISSN) 1 Rapporter m.m. i egen trykkserie, konferanserapporter 9 Kapitler eller artikler i vitenskapelige bøker, lærebøker, leksikon m.m. 2 Doktorgrader Menn Kvinner Totalt Avlagte doktorgrader Samlet vurdering av programmet Resultatmessig er programmet i rute med hensyn til vitenskapelig publisering. Målet for kompetanseoppbygging er at minst ti stipendiater skal forsvare doktorgrad i løpet av programperioden. I alt fire stipendiater har til nå gjennomført, og flere er like før avslutning. Selv om det erfaringsmessig ikke kan forventes at alle doktorgradsstipendiatene fullfører, er programstyret trygg på at målet om kompetanseoppbygging vil bli nådd. Programstyret har fordelt en betydelig del av de midler som forventes å være tilgjengelig fra Kultur- og kirkedepartementet i programperioden. Programstyret ønsker derfor å gi programmet en større bredde ved å invitere til forskning der idrett og andre felter analyseres komparativt. I fjorårets rapport varslet programstyret at det ville avklare hvordan disponible midler skulle prioriteres innenfor følgende aktuelle satsingsområder: 1. Offentlig politikk overfor frivillige aktiviteter 2. Bredde- vs prestasjonsorientert idrett 3. Idretten som helseforebyggende virkemiddel 4. Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning 5. Anti-doping Programmet har invitert aktuelle miljøer til å utforme søknader innenfor tema 2 og 4, og drevet en aktiv dialog med forskningsmiljøene for å få i gang prosjekter. I og med at det har vært begrenset med midler til fordeling, og forholdsvis få miljøer som har vært potensielle søkere, har programstyret ikke foretatt revisjon av programplanen slik det ble varslet i fjorårets rapport, men valgt å gi føringer for temaene gjennom de utlysninger og invitasjoner som er gått direkte til forskningsmiljøene. Programstyret har gitt støtte til ett prosjekt innenfor område 2 ovenfor, og er i sluttfasen med forhandlinger om ytterligere ett prosjekt. Dessuten er det gitt støtte til et forprosjekt innen område 4. Når det gjelder områdene 1 og 5 avventer programstyret innspill fra departementsinterne utvalg som forventes i løpet av første halvdel av Programmet har bidratt til oppbygging av forskningsmiljø gjennom satsingen på kjernemiljø i Telemark. Fagmiljøet ved Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking-Bø oppnådde i 2003 støtte fra Norges forskningsråd til et større strategisk høgskoleprosjekt om idrett og kultur, en støtte som i følge miljøet selv ikke ville vært mulig uten støtte fra Idrettsprogrammet. Programstyret vil i løpet av året klarlegge mulighetene for å styrke finansieringsgrunnlaget for programmet, som til nå utelukkende har vært finansiert utelukkende via spillemiddeloverskuddet. Muligheten for å initiere forskning der idrett og andre felter analyseres komparativt håper programstyret skal gi grunnlag for at forskningen i større grad kan belyse

4 4 generelle trekk ved samfunnsutviklingen, jf også ovenfor, og at dette også kan gi grunnlag for at flere enn Kultur- og kirkedepartementet vil bidra til finansieringen av programmet. Programstyret vil dessuten vektlegge arbeidet med å utvikle strategi for formidling av resultater fra forskningen i programmet. Eksempler fra forskningen Et prosjekt sammenlikner frivillige idrettslag og kommersielle treningssentre. Disse framstilles gjerne som svært forskjellige når det gjelder grunnene til at man velger å bruke dem. Idrettslaget kobles gjerne til forestillinger om fellesskap, og treningssenteret til individualisme. Prosjektet viser et mer sammensatt bilde. Grensene mellom organisert mosjonsidrett og treningssentrene er blitt mer uklare. På den ene siden henvender idretten seg nå mer direkte til individer, og har dessuten opplegg som tillater mer fleksible relasjoner mellom individ og organisasjon. På den annen side har treningskjedene fra 1990-tallet trukket på den frivillige idrettens tradisjoner i sin markedsføring, særlig vektlegging av medlemskapet, og på folkelighet og friluftsliv. For det andre viser en nærstudie av en turnforening og et treningssenter at det finnes store variasjoner internt i disse organisasjonene når det gjelder innholdet i medlemskapet og de typene fellesskap som utvikles. Innenfor treningssenteret finner man mer avgrensede grupper, for eksempel for godt voksne, der følelsen av fellesskap er en viktig del av deltakelsen. Denne typen fellesskap har et mer individuelt utgangspunkt enn det man tradisjonelt forbinder med treningsfellesskap: mindre forpliktende og mer sentrert rundt bekreftelse av egen tilhørighet. Innenfor turnforeningen finner man denne nye typen fellesskap sammen med sterkere, og mer tradisjonelle fellesskapsformer. (Kontakt Kari Steen-Johnsen, Norges idrettshøgskole for mer informasjon: Kari.Steen- Johnsen@nih.no ) I et doktorgradsprosjekt er kroppsøvingsfaget analysert i perioden 1889 til Prosjektet viser hvordan kunnskap om kroppen oppstår og formidles mellom ulike institusjoner. I den første perioden er det begreper og praksiser fra soldatopplæringen som innpodes. Lydighet og kroppskontroll, disiplin og dannelse, skulle innprentes gjennom marsjering, oppstilling, skyting og entringsøvelser. Men etter hvert importeres også kunnskap fra den medisinske sfæren. Kroppen ble nå avkledd sin moralske betydning, samtidig som den ble gjenstand for et omfattende helseprosjekt. Kroppsøvingsfaget ble et laboratorium for å måle normalitet og vekst, og inngikk i en strategi for å forbedre den enkelte elevs og hele nasjonens helse. Kroppsøvingsfaget skulle bidra til at elevene fikk et handlingsmønster som var harmonisert med deres fysiologiske og psykologiske behov. (Kontakt Pål Augestad, Høgskolen i Telemark for mer informasjon: Pal.Augestad@hit.no ) Forskning har påvist at det er en positiv sammenheng mellom det å være aktiv i idrett og fysisk helse og subjektivt velvære. I tillegg antas det også ofte at det å delta i frivillig organisert idrett bidrar til en form for sosial integrasjon, men det finnes lite forskning om dette. Gjennom et prosjekt som har forsøkt å gi en bedre forståelse av temaet, er fire sett av problemstillinger analysert. For det første undersøkes det hvilke begrunnelser folk har for å være aktive i idrettslag, og det fokuseres særlig på det sosiale som en av flere slike begrunnelser. For det andre ses det nærmere på hva slags sosiale fellesskap som faktisk etableres i tilknytning til aktiviteten i idrettslagene: hvor tett er den sosiale interaksjonen og hvor forpliktende oppleves de sosiale relasjonene til de andre i laget å være. Idretten har sitt

5 5 eget verdigrunnlag, og det er rimelig å anta at verdier i seg selv er et uttrykk for en form for sosial integrasjon. Den tredje problemstilling som belyses er nettopp idrettens verdier: deres utbredelse og potensielle sosiale virkninger. Den fjerde innfallsvinkelen til spørsmålet om idrett og sosial integrasjon tar utgangspunkt i et sosialpsykologisk perspektiv basert på en distinksjon mellom sosiale relasjoner og forholdet til aktiviteten i organisasjonen. Analysene er basert på data fra et tilfeldig utvalg av norske idrettslag og medlemmer i disse lagene. (Kontakt Ørnulf Seippel, Institutt for samfunnsforskning for mer informasjon: ornulf.seippel@samfunnsforskning.no )