Årsrapport 2009 Folkehelse

Transkript

1 Årsrapport 2009 Folkehelse Året har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial ulikhet i helse og Hvordan skaffer vi kunnskap for å kunne gi råd til forvaltningen. Begge seminarene hadde god oppslutning. Programmet har dessuten arrangert en stipendiat- og forskersamling med presentasjoner fra prosjektene. Dette var en todagers samling som også omfattet foredrag og gruppearbeid knyttet til veiledning både av stipendiater og veiledere. Stimulering til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid var også en del av seminaret. Det har dessuten vært arbeidet med et temanummer som særtrykk til et vitenskapelig tidsskrift, temanummeret vil inneholde artikler fra prosjektporteføljen til programmet. Programmets mål Det overordnede perspektivet for programmet er sosial- og helsepolitiske prioriterte områder som fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet. Programmets overordnede mål, se nedenfor, søkes oppnådd gjennom å fremme forskning av høy kvalitet med fokus på individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige årsaker til helse og hvordan det med grunnlag i dette kan utvikles effektive virkemidler. Hovedmål Det overordnede målet for programmet er å øke kunnskapsgrunnlaget for utvikling og implementering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Delmål Delmål for programmet er inndelt i to hovedbolker; 1. Vilkår- og virkemiddelforskning Forskning på årsaker og effektive virkemidler innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid foregår på ulike nivå og arenaer. Det er særlig behov for økt forskning på sosiale, kulturelle, strukturelle og samfunnsmessige forhold i relasjon til programmets prioriterte områder. I løpet av programperioden er målet å: bidra til å bygge opp minst ett sterkt forskningsmiljø innen virkemiddelforskning etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen virkemiddelforskning styrke formidlingen av forskning omkring virkemidler i folkehelsearbeidet gjennom årlige konferanser 2. Sosial- og helsepolitiske prioriterte temaområder I forhold til de store folkesykdommene er både fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse og sosial ulikhet høyt prioriterte områder. Innenfor alle disse områdene er det stort behov for forskning for å identifisere årsaker til initiering og opprettholdelse av sunne vaner, samt for studier av virkemidler. For å redusere sosial ulikhet i helse knyttet til kjønn, sosioøkonomisk status og etnisitet, er det et behov for å forstå mekanismene bak og å identifisere effektive tiltak. I løpet av programperioden er målet å: fremme forskning om regelmessig fysisk aktivitet fremme forskning om sunne kostvaner fremme forskning med betydning for primærforebygging, samt tiltaksforskning

2 innen psykisk helse fremme god og langsiktig forskning omkring sosial ulikhet og helse etablere et tverrfaglig nettverk av forskere innen helse- og sosial ulikhetsforskning Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 24,6 mill kroner Forbruk i 2009: 26,4 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2009: HOD og KD Antall og type prosjekter i 2009: 30 totalt 1 doktorgradsprosjekt (hele perioden i utlandet) 4 postdoktorprosjekter 25 forskerprosjekter (inkluderer mange rekrutteringsstillinger) Pengespill, tema på tvers av programmene Folkehelse og Psykisk helse: Disponibelt budsjett for temaet i 2009: 3,6 millioner kroner. Totalt 12 millioner kroner over fem år Forbruk i 2009: 3,6 millioner kroner Satsingens finansieringskilde: KUD Antall og type prosjekter i 2009: 3 Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer I løpet av programperioden er et av målene å bidra til å bygge opp minst et sterkt forskningsmiljø innenfor virkemiddelforskning. Det har vært begrensede budsjettrammer og programmet har mottatt mange gode enkeltsøknader om prosjekter og i en samlet vurdering har programstyret ikke funnet å kunne bygge opp et slikt forskningsmiljø. Dette delmålet vil således ikke kunne nås i programperioden. Et av programmets øvrige delmål er å etablere tverrfaglig nettverk av forskere innen helse- og sosial ulikhetsfeltet. Dette har slik programstyret ser det ikke vært mulig å nå innenfor budsjettrammene. I den reviderte programplanen er det en dreining mot et sterkere fokus på utjevningen av sosiale helseforskjeller, og med et økt budsjett vil det være mulig å etablere et slikt nettverk i den nye programperioden dersom dette tas inn som et delmål. Det var ingen utlysning i programmet i 2009 og prosjektporteføljen er således ikke endret fra sist år hvor det ble rapportert om at det var god fordeling av prosjekter på de fire hovedtemaene i programmet. Den geografiske spredningen på prosjektene er god og det er også en fordeling av prosjektene på de ulike institusjonstypene. Av de 30 løpende prosjektene i 2009 er det prosjekter ved alle universitetene bortsett fra Universitetet i Stavanger, totalt 19 prosjekter ved universitetene, 1 ved høyskolene, 1 i utlandet og 9 i instituttsektoren. Programmet finansierer mange stipendiater gjennom forskerprosjektene, imidlertid viser det seg vanskeligere å rekruttere kandidater til postdoktorstillinger på feltet, noe som er påfallende med en så vidt stor underskog av stipendiater. 2

3 Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 30 prosjekter - ingen nye i 2009 Dr.gradsstipendiater: 18,9 årsverk, totalt 32 stipendiater, herav 24 kvinner Postdoktorstipendiater: 3,1 årsverk, totalt 6 stipendiater, herav 4 kvinner Prosjektledere: 30 prosjektledere 13 kvinner og 17 menn Kommentarer til tallene: Forskningsfeltet har mange kvinnelige forskere. Dette illustreres gjennom programmets portefølje, av 32 doktorgradsstipendiater er det 24 kvinner (75 %) og 43 % av prosjektlederne er kvinner. Antallet postdoktorstipendiater holder seg lavt totalt 6 stipendiater, to av disse er personlige postdoktorstipend, mens de øvrige er en del av forskerprosjekter. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: 5 Vitenskapelige artikler med referee: 31 Vitenskapelige artikler uten referee: 0 Annen publisering/kommunikasjon: - Oppslag i massemedia: 86 - Allmennrettede formidlingstiltak: 3 - Brukerrettede formidlingstiltak: 17 - Bøker/monografier: 6 - Andre rapporter og foredrag: 56 - Publiserte foredrag fra internasjonale møter 25 Kommentarer til tallene: Det er avlagt fem doktorgrader, tre av stipendiatene var kvinner, to menn. Prosjektene og resultatene i Folkehelseprogrammet er interessante for mange og det er derfor lett å formidle fra folkehelsefeltet gjennom for eksempel dags- og ukepresse. Antall oppslag i massemedia viser mer enn en fordobling fra Mens det i 2008 var en gledelig økning i antall vitenskapelige artikler med referee, er antallet her halvert fra 2008 til Publikasjoner Artikler i tidsskrifter med referee Oppslag i massemedia Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige Det var ingen utlysninger i programmet i 2009 siden det ikke var mer midler igjen i programmet. I det tematiske programmet Health under EU s 7. rammeprogram er det en bolk Optimizing the delivery of health care to European Citizen som har fokus på folkehelse- og helsetjeneste- 3

4 forskning. For å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og særlig til deltakelse i forskningsprosjekter rettet mot EU, legges det årlig ut en påminnelse på Folkehelseprogrammets nettsider om EU-utlysningen med tips om aktuelle prosjekter. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet arrangerte i løpet av 2009 to miniseminarer for forvaltningen. Dette var to timers seminarer med innlagt lunch, med presentasjon av noen få prosjekter, samt diskusjon rundt et tema. Det første miniseminaret med tema sosial ulikhet i helse ble avholdt i februar og det andre med tema Hvordan skaffer vi oss kunnskap for å kunne gi råd til befolkningen? ble avholdt i september. Begge seminarene hadde god oppslutning både fra departementer og direktorater som var målgruppen for seminarene. Programstyret anbefaler at det avholdes flere slike korte tematiske seminarer også i neste programperiode. I oktober 2009 arrangerte programmet en stipendiat- og forskersamling over to dager i Trondheim. I tillegg til presentasjon av prosjektene med finansiering fra programmet, var det avsatt en bolk til fagskriving og veiledning. En del av denne sesjonen besto av gruppediskusjoner hvor deltakerne delte sine erfaringer med å være stipendiat og veileder med hverandre. Seminaret inneholdt også en bolk med presentasjon av det tematiske programmet Health i EU s 7. rammeprogram, for å stimulere til deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Sammen med flere av de andre helsefaglige programmene har Folkehelseprogrammet engasjert en journalist som skriver fra prosjektene i programmet, samt fra seminarer og konferanser og annet aktuelt hvor programmet deltar. Disse nyhetene publiseres på programsiden, og flere av dem blir også tatt inn på forskning.no og i dagspressen. Programmet ved forskningslederne har arbeidet med et temanummer med artikler fra Folkehelseprogrammets portefølje. Det foregår forhandlinger med et vitensskapelig tidsskrift for å få dette temaheftet til å være et særtrykk til tidsskriftet. Særtrykket vil være ferdig høsten 2010 i tilknytning til avslutningskonferansen. Under Forskningsdagene var det i 2009 et vitenskapsteater; XL - en flott pjäs om fett. Teaterstykket var et samarbeid mellom en forsker og professor ved Karolinska Institutet med fedme som spesialfelt og en skuespiller. Sammen tok de publikum med på kalorienes vei gjennom kroppen gjennom dans, rap og sketsjer. Et blikk på skjønnhetsidealer før og nå var også en del av teateret teateret var delfinansiert av programmet. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt tre programstyremøter i løpet av Forskningslederne har vært trukket inn i arbeidet med stipendiat- og forskerseminaret og hatt ansvaret for å lage et temanummer fra Folkehelseprogrammet som supplement til et vitenskapelig tidsskrift. Høydepunkter og funn Kortnyhet a) Programmet har avholdt to miniseminarer rettet mot departementer og direktorater, korte seminarer med innlagt lunch og presentasjon av to prosjekter, samt diskusjon rundt et tema, det første seminaret hadde temaet sosial ulikhet, det andre hvordan skaffer vi kunnskap for å kunne gi råd til forvaltningen. Det var god oppslutning fra målgruppen på begge seminarene. b) Glimt fra forskningen Bedre helse med internett kan helseinformasjon på internett styrke troen på å mestre egen sykdom? 4

5 Nasjonalt senter for telemedisin, UNN HF og psykologisk fakultet, UiB Samfunnet har ikke nok ressurser til å ta seg av alle utfordringene gjennom det tradisjonelle helsevesenet, og det er et enormt behov for nye løsninger. IKT kan brukes til å nå mange for en lavere kostnad enn mange alternativer. Teknologien gir også nye muligheter til både skreddersydde tiltak og sosial støtte. Dette prosjektet var knyttet til diabetespasienter Etter å ha svart på et spørreskjema, fikk diabetespasientene individuelt skreddersydd diabetesinformasjon via Internett, basert på hvor stor tiltro de hadde til egen mestring. På nettsiden fikk de tilgang på informasjon, kunnskapstester og videoer med andre personer med diabetes og fagfolk. De fikk også en fast øvelse de skulle krysse av for hver dag. Funnene viser at alle pasientene bedret helseatferden sin, uavhengig av om de fikk hjelp til noe de hadde høy eller lav tiltro til å mestre. Dette er interessant, siden det kan bety at man ikke nødvendigvis skal gå løs på det området man har mest problemer med først, men at det derimot kan få positive ringvirkninger å fokusere på noe en føler seg tryggere på å mestre. I tråd med dette fant prosjektet også at de som allerede hadde høy tro på å mestre eget kosthold, fysisk aktivitet og blodsukkermålinger, hadde enda bedre effekt av programmet. Resultatene fra doktoravhandlingen knyttet til dette prosjektet har blant annet bidratt til at det internettbaserte programmet for røykeslutt blir videreutviklet og forsket på. Resultatene brukes også som bakgrunn for utvikling av programmer blant aktører i næringslivet og det offentlige. 5