Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( ) Året 2013 Programmet hadde 13. februar utlysning av 60 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Til sammen ble 66 søknader vurdert, og 11 prosjekter fikk bevilgning, hvorav ett var forskning på konsekvenser av 22. juli. Ingen av de tre søknadene om innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (IPO) fikk bevilgning. Programmet hadde totalt 95 prosjekter i porteføljen i 2013, inkludert fem sentre for omsorgsforskning, (re)habiliteringssenteret CHARM, og Resultatevalueringen av Omsorgsplan Det har vært avholdt fire programstyremøter, inkludert søknadsbehandlingsmøtet i mai Programmet har for øvrig vært bidragsyter til: - en konferanse om helseøkonomi i regi av HEB og HERO - finansieringen av en fjerde norsk «Harkness Fellow» i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Commonwealth Fund i USA - arrangert den årlige brukerkonferansen for programmets forskere og forskningsmiljø - arrangert søkerkonferanse i forkant av søknadsfrist Programmets overordnede mål/formål Programmets overordnede mål er å identifisere de mest effektive måtene å organisere, lede, finansiere og levere helse og omsorgstjenester av høy kvalitet på, redusere uønskede hendelser og ulik tilgang til helsetjenester og gi bedre sikkerhet for den enkelte pasient og bruker. Programmet skal særlig bidra til utvikling av gode og effektive helse- og omsorgstjenester på lokalt plan, og gi økt kunnskap om hvordan de kommunale tjenestene kan styrkes i samhandling med familie. Programmets ressurser er i programplanen prioritert til følgende forskningsområder: Pasienter og brukere Programmet skal gi økt kunnskap om tjenestetilbudet til alle brukere, men særlig brukere med store og sammensatte behov, med vekt på personer med sammensatte, kroniske sykdommer, personer med behov for rehabilitering og hjemmetjenestemottakere som har langvarig nedsatt funksjonsevne og eldres helse og levekår. Som en del av dette skal programmet gi kunnskap om brukernes egne erfaringer. Samhandling Programmet skal gi økt kunnskap om hvilke virkemidler som best kan sikre rett behandling til rett tid, på rett sted, og som legger til rette for at pasienten opplever en helhetlig helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet. Styring, ledelse, planlegging, finansiering og prioritering

2 Programmet skal gi økt kunnskap om hvordan organisasjon, ledelse, finansiering og levering av tjenester påvirker kvalitet, pasientsikkerhet, tilgjengelighet til og fordeling av tjenestene, og bidrar til god ressursutnyttelse og positiv innvirkning på befolkningens levekår og helse. Programplanen legger til grunn følgende faglige perspektiver: Demografiske endringer med en aldrende befolkning Endring i sykdomsbildet for befolkningen generelt med økning i kroniske sykdommer Internasjonalisering og migrasjon Endringer i tjenestetilbudet til psykisk syke, rusavhengige, eldre, innvandrere og kronikere Kvinne- og kjønnsperspektivet Sosiale ulikheter Sammenlignende effektstudier Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013:125,5 millioner kroner Forbruk i 2013:84,4 mill kroner Programmets finansieringskilder i 2013:83 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet og 2 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet Antall og type prosjekter i 2013: 79 forskerprosjekter, 6 institusjonsstøtte, 4 personlige stipend, 2 innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, 4 arrangementsstøtte. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet hat hatt tre utlysninger i programperioden, alle med hele programplanens bredde. Totalt er 68 prosjekter innvilget i programperioden. Av disse er 43 forskerprosjekter (inkludert 2 IPO-prosjekter og 3 prosjekter i alders-satsingen), ni arrangementsstøtter og seks institusjonsstøtte. Totalt hadde programmet 95 pågående prosjekter i I regi av administrasjonen ble det i 2013 gjennomført en porteføljeanalyse av programperiodens forskerprosjekter. I utgangspunktet er det vanskelig å skille mellom de tre tematisk prioriterte områdene beskrevet over, men med utgangspunkt i et krav om at prosjektene må ha et eksplisitt fokus på samhandling for å kunne plasserer i denne gruppen, er det rimelig å fordele prosjektene som vist i tabell 1. Tabell 1: Temaer (N og % av prosjekter totalt). Brukere 28 (76) Samhandling 12 (32) Ledelse, styring 9 (24) Tabell 2 under viser hvordan prosjektene fordeler seg på de faglige perspektivene, innenfor hver av de tre temaene over. Tabell 2: Temaer og faglige perspektiver (N og % av prosjekter pr tema). Brukere Samhandling Ledelse, styring Demografiske 12 (43) 6 (50) 1 (11) endringer Endring i sykdomsbilde 19 (68) 7 (58) 2 (22) 2

3 Internasjonalisering 3 (11) 0 0 og migrasjon Endring i 18 (64) 8 (67) 2 (22) tjenestetilbudet Kvinne- og 3 (11) 1 (8) 0 kjønnsperspektivet Sosiale ulikheter 2 (7) 0 0 Omstilling 15 (54) 6 (50) 9 (100) Som tabellen viser er perspektivene knyttet til demografiske endringer, endringer i sykdomsbilde og endringer i tjenestetilbudet til prioriterte pasientgrupper meget godt ivaretatt i porteføljen, da det kun er et fåtall prosjekter som ikke eksplisitt fokuserer på ett eller flere av disse perspektivene. Porteføljen har en god balanse av kvalitative og kvantitative metoder, og flere prosjekter skisserer bruk av metodetriangulering. Det er imidlertid få prosjekter som legger opp til koblinger av nasjonale dataregistre. En rekke prosjekter fokuserer på flere enn et tjenestenivå, men et klart flertall (81 %) av prosjektene har et perspektiv som er forankret i omsorgstjenestene. Tabell 7: Sektor (N og % av prosjekter totalt). Spesialisthelsetjeneste 14 (38) Kommunale tjenester 17 (46) Omsorgstjenester 30 (81) Oppsummert - Porteføljen dekker godt problemstillinger knyttet til tjenestetilbudet til de mest ressurskrevende brukergruppene, inkludert boligbaserte omsorgstilbud. - De faglige perspektivene som ligger til grunn for programplanen er vurdert som tilfredsstillende representert i porteføljen. - Det savnes prosjekter som har et mer overordnet perspektiv på samhandling enn på bestemte pasientgruppers erfaringer. - Det er også en mangel på studier som fokuserer på relevante problemstillinger knyttet til styring, ledelse, planlegging, finansiering og prioritering på et mer overordnet nivå; dvs. som bidrar til mer generell og systematisk kunnskap for helse- og omsorgstjenesten som helhet, og ikke kun knyttet til bestemte pasientgrupper. - Det er få studier (ingen) som fokuserer på erfaringer med og effekten av ulik organisering av forebyggende helsetjenester i kommunene, - og få studier som belyser hvordan ulike modeller for organisering, finansiering og levering av tjenester påvirker brukererfaringene og fordeling av helse i befolkningen - Det er ønskelig med prosjekter som belyser relevante helsepolitiske problemstillinger. - Det er få studier med kvinne- og kjønnsperspektiv - Det er ønskelig med studier som studerer tjenester spesielt rettet mot barn Analyse av prosjektporteføljen for 2013 med Health Research Classification System Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å analysere forskningsinnsats på helsefeltet, gjennom å generere innholdsmessige profiler av forskningsporteføljer med hensyn til relevans for helse og sykdom, og type forskning ( Alle prosjektene klassifiseres i to dimensjoner: forskningsaktivitet og helsekategori. Prosjekter med forbruk i 2013 har blitt kategorisert, med unntak av eventuelle bevilgninger til nettverk, sentre og administrative prosjekter. 66 forskningsprosjekter er inkludert i analysen for Helse- og omsorgstjenester, med et samlet forbruk på NOK 66 mill. kroner i

4 50% Finansiering fordelt på HRCS hovedkategorier for forskningsaktivitet 0% 50% 0% 0% 0% 0% 0% 1% 21 % 78% Fordeling av finansieringen av prosjektene på Research Activity-dimensjonens hovedkategorier. Summen av det fargede feltet over og under 0 %-linjen langs hver av de åtte loddrette aksene utgjør de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Prosentandelene er også oppgitt nederst i figuren. Diagrammet viser at hovedvekten av forskningsaktiviteten er rettet mot forskning på levering av helse- og sosialtjenester, helsepolicy og forskningsmetodologi (8), og i tillegg en viss andel mot forsking på pasientbehov og håndtering av sykdommer og tilstander (7). 4

5 Finansiering fordelt på HRCS helsekategori Fordeling av finansieringen av prosjektene på helsekategorier, med de respektive kategorienes prosentandel av de bevilgede midlene. Forskning som kan være relevant for mange/alle typer sykdom og helse kategoriseres med "Generic Health Relevance". Det fremgår av figuren over er de fleste av programmets prosjekter innenfor kategoriene Mental Health og Generic Health Relevance. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter: 95, herav 11 nye i 2013 Dr.gradsstipendiater: 24,5 årsverk, 19,2 årsverk kvinner og 5,3 årsverk menn. Postdoktorstipendiater:16,1 årsverk: 8,2 årsverk kvinner og 7,9 årsverk menn. Prosjektledere: 95 prosjektledere, 32 kvinner og 63 menn. Måltall kvinner Kvinne- og kjønnsperspektivet i forskning er prioritert av både Helse- og omsorgsdepartementet og Forskningsrådet, og det er en målsetting om minst 40 prosent kvinner på alle nivåer. Det er et flertall av kvinner blant doktorgradsstipendiatene, mens det er en jevn kjønnsfordeling blant postdoktorstipendiatene. Slik var det også i 2011 og Når det gjelder andelen kvinner blant prosjektlederne i forskningsprosjektene har det skjedd en liten positiv endring fra 2011 til 2013, ved at andelen kvinner steg fra 29 til 33 prosent. 5

6 Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 179 Publisert artikkel i antologi 36 Publiserte monografier 9 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 682 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 84 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 4 Avlagte doktorgrader 3 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter Inngåtte lisensieringskontrakter 22 Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder Det har vært en tredobling av både antall publiserte artikler i antologier og i periodika, og av rapporter og foredrag rettet mot målgruppen i programplanperioden. Oppslag i massemedier har økt fra 17 i 2011 til 84 i Populærvitenskapelige publikasjoner ser ut til å være en mindre relevant publiserings og spredningskanal, der har utviklingen gått fra 19 publikasjoner i 2011 til 22 publikasjoner i Internasjonalt samarbeid 2013 Programstyret har gjennom bruk av virkemidler som løpende gjesteforskerstipend, personlig postdoktorstipend og utenlandsstipend tatt et strategisk ansvar for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid og utveksling. I tillegg er arrangementsstøtte et virkemiddel for internasjonalisering gjennom internasjonal deltakelse er et av vurderingskriteriene. Programmet tildelte i samarbeid med Kunnskapssenteret for helsetjenesten også i 2013 et Harkness-stipend. Dette er femte gang programmet tildeler dette stipendet, som innebærer at stipendiaten tilbys 10 måneder ved et anerkjent helsefagmiljø i USA eller Canada. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Programmet ansatte i 2012 en forskningskoordinator i 20 prosent stilling, med oppstart september Denne kontrakten ble avviklet høsten 2013, etter at Forskningskoordinator i 6

7 samarbeid med administrasjon og programstyret hadde gjennomført en analyse av prosjektporteføljen. Analysen er et godt verktøy for programstyret i forkant av de siste utlysningene i programperioden. I februar 2013 lyse programmet ut 60 mill. kroner. Programstyret behandlet 66 søknader, hvorav tre IPO-søknader. Samlet søkt beløp var i underkant av 500 mill. kroner. De fem regionale sentrene for omsorgsforskning får årlig driftsstøtte gjennom programmet. For å sikre en langsiktig oppbygging av omsorgsforskningsmiljøene er etableringsstøtten til sentrene videreført ut programplanperioden ( ). Omsorgssentrene er lagt til høgskoler som utdanner helse- og sosialpersonell. Deres mandat er å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommune og utdanningssektor og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Omsorgsforskningssentrene fikk i 2013 en økning i sine årlige tilskudd, knyttet opp mot Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Med denne tilleggsbevilgningen fikk sentrene i oppgave å fungere som dokumentasjonssenter for innovasjonsarbeidet på omsorgsfeltet. For mer informasjon om omsorgssentrene, se Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmet har en egen nettside: I 2013 ble det publisert 16 saker på nettsiden; 3 artikler om resultater fra forskningsprosjekter, 10 informasjonssaker (om utlysninger, HelseOmsorg21, søknadsfrister- og resultater, andre relaterte aktiviteter) og 3 omtaler av seminarer og workshop. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt fire programstyremøter, inkludert ett søknadsbehandlingsmøte i mai Både sentrene for Omsorgsforsknings, (re)habiliteringssenteret CHARM og Resultatevalueringen av Omsorgsplan 2015 inviteres årlig til dialogmøte med programstyret. Programmet behandlet høsten framdriftsrapporter. I løpet av 2013 mottok programmet totalt 14 sluttrapporter. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen: - Programstyret behandlet totalt 66 søknader - 28 av søknadene hadde karakteren 3 eller lavere - 4 av programstyremedlemmene var inhabile for total 18 av søknadene, men deltok i behandlingen av de andre søknadene søknader ble av programstyret flyttet opp i prioritert gruppe - For 5 av disse søknadene var et av programstyremedlemmene inhabil og deltok ikke på behandlingen av disse Høydepunkter, resultater og funn Hvordan forske på effekt av helse- og omsorgstiltak? Hva er den beste metoden for å forske på helse- og omsorgstjenesten? Det er viktig å sammenlikne effekter av forskjellige tiltak, men svaret er ikke nødvendigvis randomiserte, kontrollerte studier (RCT), i følge deltakerne på seminaret Forskning for et bedre helsevesen, som ble arrangert av Helse- og omsorgstjenesteprogrammet 5. juni. Blant deltakerne var Hilde Lurås, forskningssjef ved Akershus universitetssykehus. Hun mener RCT ikke nødvendigvis er et gjennomførbart design for helsetjenesteforskningsprosjekter, fordi de ofte er veldig omfattende og sammensatte. 7

8 Terje P. Hagen, professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, påpekte også utfordringene ved RCT-er. Samtidig slo han et slag for sammenlignende effektstudier, som også omfatter andre metoder enn RCT, ofte basert på registerdata. Overlege og professor Olav Sletvold avsluttet seminaret med en gladhistorie om en RCT på behandling av hoftebrudd hos eldre ved St. Olavs Hospital. For mer se: helseomsorg Overdreven tro på helsereformer? De store helsereformene Norge har vært igjennom de siste årene har ikke nødvendigvis gjort helsevesenet mer effektivt, sier forsker Hilmar Rommetvedt fra IRIS/UiS. I prosjektet Hvordan har vi det i dag da? kommer det frem at det alltid er praktiske problemer som ikke kan løses ved omorganiseringer. I prosjektet sammenlikner man Norge og Danmark. - Danmark og Norge har noen av de samme utfordringene, blant annet med en aldrende befolkning med sammensatte lidelser, og store kostnader forbundet med helsevesenet. - De to landene har imidlertid valgt ulike løsninger for å organisere helsevesenet, noe som gjør de egnet til studier for å lære av hverandres erfaringer, sier Hilmar Rommetvedt. For mer se: helseomsorg 8